Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok

De siste ukene har spørsmålet om fastleger skal få lov til å nekte å henvise kvinner som ønsker det til selvbestemt abort blusset opp igjen. I går møtte jeg KrFs helsepolitiske talsmann Olaug Bollestad til debatt på Radio Norge, og dagen før forklarte jeg til VG hva jeg tenker om helseministerens nye forslag for henvisningsnektende fastleger.

Kort oppsummert synes jeg det er fint at også Bent Høie ser vanviddet i at fastleger skal få lov til å nekte kvinnelige pasienter et av de tryggeste, hormonfrie prevensjonsmidlene som finnes. Før valget var Bent Høie også klar og tydelig på hvor han sto i spørsmålet om henvisning til abort:

 «Lovgiverne, Stortinget, har bestemt er at det er kvinnen — i blant: jenta — som selv har den fulle rett til å avgjøre om hun ønsker å avbryte et svangerskap slik eller ikke. Ikke fordi at lovgiverne mener at barnet er uten verdi før 12. uke, eller at dette er uproblematisk. Men fordi av alle alternativer, er det etter flertallets syn best at kvinnen selv til slutt avveier dette verdivalget.

Da er det en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker dette, å gi henvisningen videre i helsetjenesten. Fastlegen er første møte kvinnen har med helsevesenet. Hun skal da få medisinsk veiledning, ikke bli møtt med en enkelt leges egne moralske oppfatninger. «

Nå vil Høie altså åpne for å la noen fastleger få reservere seg. Men i forsøket på å tekkes KrF uten å støte fra seg absolutt alle som stemte på ham, tar han en klar og tydelig regel og bytter den ut med et komplisert byråkrati, som slett ikke gagner pasientene.

Fram til nå har vi hatt én regel som har vært den samme for alle: Leger som jobber på sykehus kan reservere seg mot å utføre abortinngrep eller assistere ved et slikt inngrep, men de har ikke mulighet til å reservere seg mot å hjelpe pasienten før og etter inngrepet, skrive journal osv. Fastleger har ikke lov til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort eller gi prevensjon. Punktum. For de som trenger å få det inn med teskje sendte Helsedepartementet ut et rundskriv i 2011, der de presiserer: 

«Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Listeansvaret omfatter også ”henvisning til andre helsetjenester etter behov. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Videre er det i fastlegeforskriften § 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. «

Den nye regelen blir en langt større jungel å orientere seg i. Hør bare her:

  • Fremover blir det opp til hver enkelt kommune å bestemme om fastlegene skal få reservere seg. Som vi fryktet da vi dro i gang kampanjen #minkropp i høst blir det altså slik at hjelpen du kan forvente å få fra fastlegen din blir avhengig av hvor du bor i landet. Med tanke på Aftenpostens avsløringer de siste dagene, om hvordan enkelte småkommuner har valgt å se gjennom fingrene med fastleger som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort, er det ikke særlig betryggende. IPå enkelte plasser er det til og med kommuneoverlegen selv som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort

  • Legene som reserverer seg skal opplyse pasientene om det, f.eks på MinFastlege. Men dette er å skyve ansvaret over på pasientene. For er det rimelig å forvente at 16-åringer eller 19-åringer for den saks skyld på forhånd setter seg inn i hva slags moralske kvaler fastlegen deres har eller ikke har? Det er da ingen av oss som planlegger å bli uønsket gravid? Et annet problem dukker opp for innvandrerkvinner og andre som er dårlige i norsk. Skal ikke alle, uavhengig av nasjonalitet, språkferdigheter og leseferdigheter kunne forvente å få samme hjelp hos fastlegen sin? 
  • Høie påpeker at jentene ikke «trenger» å møte fastlegen sin, men kan dra rett til sykehuset. Det funker sikkert bra for noen, men jo vanskeligere helsespørsmål vi grubler på, jo mer relevant er det å ha en grundig prat med en fastlege du kjenner og stoler på. Jentene som blir avvist av legen, skal så få en time hos en annen lege senest dagen etter. For oss som bor i Oslo eller andre store byer er kanskje ikke det noe stort problem, men på små steder kan det bety betydelig reisevei å komme til neste legekontor (og igjen blir det opp til hver kommune å avgjøre hvor lang reisevei som er «betydelig ulempe» for den gravide pasienten.) For ungjenter blir det dermed lett snakk om to dagers fravær fra skole fremfor én. I tillegg er det et vesentlig poeng at det vanligvis tar to uker å få en legetime, og den ikke-reserverende fastlegens akutt-timer da må brukes fordi den reserverende fastlegen ikke selv vil gi pasienten sin den hjelpen hun trenger.

Aftenposten melder i dag at lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet, Venstre, SV pluss noen fra Senterpartiet og sannsynligvis også regjeringspartiet Høyre selv (flertallet her er jo egentlig mot reservasjonsretten , og lokalpolitikerne er ikke bunnet av regjeringspartienes avtale med Krf) nå vil jobbe aktivt for å få sine kommunestyrer til å si nei til å åpne for henvisningsnekt hos fastleger. Høie bekrefter til Aftenposten at det blir opp til hver enkelt kommune om de skal si ja eller nei til reservasjon, noe som altså vil gjøre at det fremover også blir viktig å sjekke hva  akkurat kommunen din (eller kommunen du vurderer å flytte til) mener om aborthenvisninger. Var det noen som sa «mindre byråkrati»?

Synes du Bent Høies forslag høres lurt ut?

No Comments
  • Solfrid Dyrøy

    22/01/2014 at 11:03 Svar

    Her lukter det ansvarsfraskrivelse på høyt hold! Det er ytterst beklagelig at Høyre febrilsk prøver å komme unna hestehandelen med Krf ved å sende den endelige beslutningen over til kommunene! Dette handler om langt mer enn «bare» henvisning til abort, dette handler om en offentlig helsetjeneste hvor man forventer at legen forholder seg til de rettigheter pasienten har i henhold til norsk lov!

  • Pernille Nylehn

    22/01/2014 at 23:59 Svar

    Høie sier han prøver å lage et ryddigere system, for under forrige regjering var reglene uklare og legene gjorde som de ville. For det første er det bare tull. For det andre vil ikekd enne ordningen fungere bedre, av de grunner du nevner.

    Og hva med de andre stridspunktene: Tror han virkelig at de legene som i dag nekter å sette inn spiral eller skrive ut p-piller kommer til å begynne med det når den nye forskriften evt. trer i kraft? Det tror ikke jeg. Dette er enøyde moralister som synes deres egen moral trumfer kvinners rettigheter, Norges lover og fastlegenes soleklare plikter. De kommer til å fortsette med samme praksis, med mindre Høie truer med reelle sanksjoner, som å miste fastlegehjemmelen.

    Det er for øvrig en viss komikk i at han vil la legene følge sin moralske overbevisning, mens hans egne stortingsrepresentanter blir tvunget til å stemme mot sin. Det er nemlig – i tilfelle noen har glemt det – ikke flertall i Høyre for reservasjonsrett. Eller som Høie kaller det, /reservasjonsmulighet/.

  • Ellen Hageman

    23/01/2014 at 11:08 Svar

    Jeg synes Høies forslag er et godt kompromiss. Men vi må utvide debatten til å gjelde NIPD (blodprøver for å avdekke sykdom/hendikap på foster) og prevensjonsmidler.

    Også motstandere av reservasjonsretten gjør klokt i å innrømme at dette ikke bare handler om pasientrettigheter. Abort er å ta liv, og derfor må vi alle, uansett standpunkt, forholde oss til dette som en moralsk utfordring. Hvordan vi som samfunn skal balansere ulike hensyn opp mot hverandre, kan vi så være uenige om.

    • Pernille Nylehn

      23/01/2014 at 21:38 Svar

      Ellen Hageman, du må gjerne mene at dette er et greit kompromiss. Jeg er uenig, det er greit nok. Og innlegget ditt i Klassekampen i dag – hvor du ber fastleger som vil reservere seg vise ansikt – var godt. Jeg synes, som du, de er feige. Hvis de mener dette så sterkt, får de komme seg opp på barrikadene og slåss for sitt syn. Å drive en lovstridig praksis i det skjulte er verken moralsk eller redelig.

      Du sier vi må utvide debatten til å gjelde gentesting av fostre, men hvorfor skal vi stoppe der? Hva med gentesting av voksne, f eks for å finne ut om de har arvelig sykdom? Hva med etiske dilemmaer i eldreomsorgen, skal man behandle Anna på 90 for sin lungebetennelse, eller skal man la henne sovne inn? Og i den andre enden av livet, skal man prøve å berge et barn født i uke 24, eller skal man ta konsekvensen av kunnskapen om at mange av disse barna får massive problemer når/hvis de overlever og vokser opp, og ikke behandle? Hva med assistert befruktning? kan vi nekte å henvise av etiske grunner, eller kan vi kanskje bare nekte å henvise folk som er blitt sterile fordi de har levd utsvevende og fått klamydia? eller bare nekte å henvise lesbiske?

      Hva med andre dilemmaer, som ikke nødvendigvis handler om liv og død: Mange har et ambivalent forhold til fedmeoperasjoner, kan vi reservere oss mot å henvise til det? Hva med å henvise narkomane til LAR og følge dem opp videre med utdeling av Metadon/Subutex?

      Det jeg prøver å si er at en leges hverdag er smekkfull av etiske dilemmaer, av ulik alvorlighetsgrad. Vi jobber med liv og død, alle avgjørelser vi tar i løpet av en dag kan diskuteres, og jo alvorligere temaet er jo vanskeligere blir diskusjonene. OG følelsene våre vil farge det vi mener, enten vi vil eller ei. Da må vi forholde oss til det vi plikter å gjøre, og balansere medisinsk kunnskap og hensynet til pasient og pårørende så godt vi kan. Noen avgjørelser er ganske greie, andre gir oss vond smak i munnen. Det må vi leve med!!

      Hvorfor skal det å ta imot en /begjæring/ om abort (takk, Susanne!) stå i en særklasse? Hvorfor kan jeg ikke få reservere meg mot å behandle kreftpasienter med cellegift hvis jeg tror de vil ha mer skade enn nytte av det? Kan jeg ikke få be dem gå til en annen lege? Hvorfor kan jeg ikke slippe å forholde meg til narkomane, for jeg er imot å behandle narkotikaavhenighet med narkotika og dessuten synes jeg de har seg sjøl å takke for at de ble narkomane?

      I ytterste konsekvens: Hvis man ikke kan leve med alle de dilemmaene som et legeliv fører med seg, da er man kanskje ikke skikket til yrket. Brutalt, men man kan faktisk ikke melde seg ut av virkeligheten og bare ta de oppgavene man er bekvem med. Eller jo, man kan åpne en helprivat praksis, og bare ta imot de pasientene man ønsker, med kun de problemstillingene man ønsker å jobbe med. Det synes jeg disse reservasjonsfastlegene bør gjøre, for de er ikke villige til å gjøre oppgaven sin, nemlig å behandle hele pasienten, i alle livsfaser, også når det er sabla vanskelig. Begrepet KOPF – kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende – er et hedersord blant allmennlegene. Det er det de skal drive med. Og kontrakten de har inngått med samfunnet, og med NAV, forplikter. Det er derfor de får driftstilskudd på mange hundre tusen per. år, som igjen fører til at pasientene må betale en såpass lav pris for tjenestene at alle har råd til å gå til lege.
      Hvis en lege ikke er villig til å utføre den helhetlige og forpliktende jobben han helt frivillig har gått inn i, bryter han kontrakten. Da er han ikke en fungerende fastlege. Så enkelt er det.

      • Ellen Hageman

        24/01/2014 at 00:17 Svar

        Så fint du likte innlegget mitt i Klassekampen! Jeg er klar over at det kanskje gir mine meningsmotstandere gode argumente og at det kan slå bena under en del av argumentasjonen til reservasjonsrettsforkjemperne, men det får så være. En ulykkelig gravid 14-åring på et legekontor er uansett mer sårbar enn en voksen godt betalt fastlege. Dersom deres samvittighet bare tåler lysstoffrørene på legekontoret og ikke offentlighetens søkelys – da kan de ikke forvente overdreven respekt for sin samvittighet. Dessuten er det skapt et skremmebilde av disse legene som de bare kan være med på å bryte ned ved å vise ansikt.

        Til din argumentasjon må jeg si følgende: Jeg synes du gjør det for lett for deg. Det du sier er at enten må det gis rett til reservasjon for ALLE etiske dilemmaer en lege møter i hverdagen eller INGEN, men nei, så enkelt er det ikke. At det er vanskelig å sette en grense, betyr ikke at det ikke kan settes en grense i det hele tatt. Jeg mener Norges kristne legeforening har gode grunner til å argumentere slik de gjør i forhold til hva som bør tas med i reservasjonsretten.

        • Ellen Hageman

          24/01/2014 at 11:54 Svar

          Innlegget i Klassekampen «Reservasjonslegene må stå fram», ligger nå på verdidebatt.no. Trykk på navnet mitt for å lese, om noen er interessert! 🙂

        • Pernille Nylehn

          24/01/2014 at 22:01 Svar

          Hei Ellen Hageman!

          Nei, jeg sier ikke at man må få reservasjonsrett til alle eller ingen dilemmaer. Jeg sier at vi må leve med at jobben vår inneholder hundrevis av dilemmaer, og at vi ikke kan velge bort noen. I høyden kan vi velge oss en jobb hvor vi ikke møter for mange av dem.
          Jeg skjønner heller ikke hvorfor abortbegjæringer skulle stille i særklasse. Det ER ikek i særklasse. Det er ett av mange, og jeg kan ramse om mange som er atskillig verre.

          For å bruke et annet eksempel: Hvis det blir snakk om å tillate aktiv dødshjelp, vil jeg ikke «reservere» meg, og i hvert fall ikke skysse pasienten videre til en annen lege. Jeg vil kjempe med nebb og klør mot en slik lov. Hvis det blir vedtatt vil jeg nekte å utføre det, og jeg kommer i hvert fall ikke til å praktisere hemmelig reservasjon. Hvis de likevel prøver å tvinge meg, vil jeg praktisere sivil ulydighet. Hvis det ikke vinner fram, sier jeg opp jobben.

          Hvis man mener noe, får man mene det ordentlig.

        • Pernille Nylehn

          25/01/2014 at 17:21 Svar

          Jeg får forresten ikke svart på mailen du sendte meg, får feilmelding på mailadressen din. Derfor må jeg si takk her. Takk. 🙂

  • Siv G

    23/01/2014 at 12:45 Svar

    Jeg har en oppfordring. Jeg synes vi skal slutte å snakke om ”henvisning til abort” og heller si ”begjæring om abort”. Språk er makt, og her ligger etter mitt syn en avgjørende forskjell. Det er kvinnen selv som fremsetter en begjæring, ikke legen som henviser. Et spørsmål om henvisning vil i de fleste tilfeller innebære at legens medisinske skjønn legges til grunn – altså om en behandling er nødvendig og riktig for pasienten. Abort er derimot kvinnens avgjørelse. Hun trenger ikke begrunne sitt valg overfor legen om hun ikke vil, og loven krever ikke at legen skal ta stilling til om dette er riktig eller galt for kvinnen. Forhåpentligvis har legen en god samtale med kvinnen om hennes muligheter. Dersom hun ønsker abort, skal legen bekrefte at kvinnen er gravid, at hun har fått relevant informasjon, og deretter bistå med å sende inn begjæringen.

    Jeg mener det er helt sentralt at legen respekterer at det i dette spørsmålet faktisk er kvinnen som har det siste ordet. Det er hennes begjæring han sender inn, ikke sin egen. Legens rolle ved en begjæring om abort er slik sett vesensforskjellig fra hans rolle ved sykemelding eller henvisning til spesialist. Det er ”begjæring” som brukes både i loven og på det mye omtalte skjemaet. Jeg synes vi bør bruke dette begrepet for å plassere beslutningen der den etter loven, og etter mitt syn, hører hjemme.

    Jeg kan forstå at en lege også kan finne en slik videreformidlingsrolle etisk problematisk. Det jeg ikke helt forstår er hvordan en plikt til å skaffe kvinnen en ny time hos en annen lege dagen etter reelt sett gjør legens rolle som videreformidler mindre, eller løser hans moralske dilemma som deltaker i prosessen. Alle fastleger vil ha en plikt til å bidra til at kvinner som ønsker det får fremsatt en begjæring om abort også med helseministerens nye forslag. Forskjellen blir at for noen vil denne plikten begrense seg til å skaffe en ny time hos en annen lege. Konsekvensen blir at andre fastleger må ta et større ansvar, og at noen kvinner får en lengre, og vanskeligere, vei. Jeg har respekt for de som er mot dagens abortlov (eller abort generelt), men jeg mener at den kampen ikke hører hjemme på det enkelte legekontor i møtet med den enkelte kvinnen.

  • Pernille Nylehn

    02/02/2014 at 14:32 Svar

    Test

  • Pernille Nylehn

    03/02/2014 at 10:31 Svar

    Hei Susanne!

    Jeg hørte deg på Ukeslutt lørdag. Det var veldig skuffende, ikke fordi det var noe galt med det du sa, men fordi du bare slapp til i ca. tre sekunder! Tulleprogram.

    Men neste gang du snakker med en som sier han har «sett» en kirurgisk abort: Hvis det han har sett er en YouTubevideo fra USA hvor de parterer fostre, så er den garantert manipulert og løgnaktig. Jeg har sett flere slike, de er fullstendig syke!
    I motsetning til han presten du snakka med på Ukeslutt, har jeg vært tilstede på hundrevis av kirurgiske aborter, og det er IKKE SÅNN DET FOREGÅR. Rent bortsett fra at de fleste aborter nå gjøres medikamentelt (skjønt ikke i USA, der sverger de fremdeles til kirurgi, også ved senaborter). Ikke at det gjør det bedre eller dårligere, men jeg blir så opprørt når disse folka bruker emosjonelle løgner og bilder for å krydre budskapet sitt.

  • Pernille Nylehn

    03/02/2014 at 21:59 Svar
  • Eili

    12/02/2014 at 16:34 Svar

    Hei Susanne, håper du leser denne selv om det er en stund siden du skrev innlegget.

    Det står respekt av deg som står frem og kjemper for dette til tross for hets og trusler, jeg er imponert!

    Jeg er også av den oppfatningen at en fastlege gjennom sitt yrkesvalg er forpliktet til å følge de lover som gjelder, på en profesjonell måte og til beste for pasienten. Legens eget personlige verdisyn er – nettopp det, personlig – og skal ikke påvirke legens arbeid. Dersom man ikke kan gjennomføre dette, må man velge en annen spesialisering innen legeyrket, de fleste andre retninger vil ikke gi denne problemstillingen for legen.

    Jeg lurer på: Hva kan vi som «vanlige dødelige» gjøre i denne saken? Aspektet som har fått mest oppmerksomhet her er «angrepet» mot vår lovfestede rett til medisinsk hjelp, og dette er nok også det viktigste. Her er mye fornuftig (og ufornuftig) allerede sagt. Et annet aspekt, som også er viktig men som jeg synes har fått litt for lite fokus, er den sittende regjeringens metode for å få innført denne lovendringen. Her er det snakk om et politisk spill som går ut over våre rettigheter og går mot oppfatningen til det klare flertallet i befolkningen, bare for å få til et flertall i regjeringen.

    Jeg synes saken er så alvorlig at regjeringen fortjener å bli kastet på grunn av prinsippet i det de gjør. Her er det snakk om en lovendring som på ingen måte er til fellesskapets beste (den skader heller en potensielt svak gruppe som behøver hjelp, ikke moralprekener), som avtales på bakrommet med en minoritet i det norske samfunnet og tvinges gjennom ved at stortingsrepresentanter skal tvinges til å stemme mot egen overbevisning. Jeg skulle ønske jeg var naiv nok til å håpe på massiv intern ulydighet i Høyre, men ser at denne hestehandelen er så viktig for den sittende regjeringen at jeg tror ikke på at de vil våde det.

    De fastlegene dette er så vanskelig for kan gjerne for meg få dekket omskolering/etterutdanning til en annen spesialisering innen legeyrket, eller en annen profesjon om de ønsker det. Jeg er ikke ute etter å «ta» dem som har vansker med selvbestemt abort, men de har ikke noe som fastlege å gjøre om de ikke kan gjennomføre sine lovpålagte oppgaver på en profesjonell måte.

    Vennlig hilsen en annen gravid «babymorderske».

  • Pernille Nylehn

    12/02/2014 at 20:32 Svar

    Eli, jeg tror vi kan gjøre mye. Skrive leserbrev. Påvirke politikere både lokalt og sentralt. Si til fastlegene våre hva vi mener. Bytte fastlege hvis det viser seg at vi har en reservasjonslege .. og passe på å si fra hvorfor man bytter!! Saken skal behandles på ny på Legeforeningens landsmøte til våren. Forhåpentlig blir det et annet vedtak denne gangen, så kan ikke Høie påstå han har blegene i ryggen.

  • Melina Magulas

    13/02/2014 at 20:20 Svar

    Kjære Susanne!
    Tusen takk for at du kjemper denne viktige kampen i media og ulike fora for diskusjon. Takk for at du er så modig og står sterkt i mot alle kritikere!

Post a Comment