Blir du med å lage tidenes 8. mars tog i år?

IMG_8389
Vår generasjon blir ofte beskyldt for å være late. Selvsentrerte. Uengasjerte.

IMG_8406

Og jeg innrømmer det gjerne. Det skal mye til før jeg trekker ut i gatene for å gå i tog. Men i år kjenner jeg at jeg har lyst. For hadde det ikke vært gøy om vi kunne fått til et skikkelig, godt gammeldags, heidundrandes 8. mars tog i år?

Vist politikere og kritikere at vår generasjon ikke er så uengasjerte og uinteresserte som de skal ha det til?

BegeKi5IcAAbP57

Reservasjonsrett aka henvisningsnekt er en slik kamp vi kanskje trodde vi var ferdig med på 70-tallet, men som vi tydeligvis nok en gang blir nødt til å si ifra til de som bestemmer hva vi mener om.

Derfor ble jeg så glad da jeg så at en av hovedparolene både i 8. marstoget i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i år er nettopp:

«Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!».

IMG_8392

Dette er en sak der jeg synes det er viktig at vi viser Regjeringen hva vanlige norske kvinner (og menn!) mener om hestehandelen deres.

IMG_8391

Jeg har derfor fått en AD-venninne til å lage en rekke fine bilder, som jeg håper du vil hjelpe til å spre på Facebook, Instagram, mail, hjemmeside eller bloggen om du har. Bildene er til fri bruk, så det er bare å dele -det du liker best, flere eller alle- av hjertens lyst!

#8mars og #minkropp!
IMG_8397


Jeg synes som dere vet slett ikke at abort er noen enkel sak, men at når du vil ha barn og hvor mange barn du vil ha er et valg hver enkelt kvinne og hver enkelt familie er best egnet til å ta selv, -uten at leger som frivillig har valgt å jobbe i det offentlige helsevesen skal få rett til å felle en moralsk dom over valget de tar. 

Mine tanker om å gi fastleger en henvisningsnekt kan du lese mer om her (Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok)  og her (Hvem rammer egentlig reservasjonsretten?)

IMG_8390

Jeg synes også trebarnsmoren og bloggeren Jonna hadde veldig gode poenger i sitt innlegg «Nei jeg er ikke ferdig -mine meninger om abort og reservasjonsrett»

Andre bra damer som gynekolog Heidi Thornhill «Hva er dette for et mas» og «Høies paradokser», Cecilie Asker «Den ensomme byrden», Ida Jackson «Slutt å dele bilder av gummibabyer folkens» og den kristne legen Therese Utgård «Jeg nekter, både som kristen og som lege, å ikke ta verden slik den egentlig er, innover meg» har også skrevet klokt og engasjert om saken.

Også måtte jeg le godt av bloggeren Doremus sin gjennomgang av «Reservasjonsrettstaten».

IMG_8404

Arrangementet er på Youngstorget lørdag 8. mars klokka 15 (andre fine paroler er blant annet «Likelønn NÅ», «Stopp vold mot kvinner» og «Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag!»)

På Youngstorget skal blant annet Kari Jaquesson snakke, og Lisa Arntzen fra Dixi ressurssenter mot voldtekt. Du kan lese mer om årets 8. mars tog her. 

IMG_8393

Noen av de andre bloggerne som har delt disse bildene,-og oppfordringen om å bli med i tog er blant annet:

På Tjukka -Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste
Jannorama -Bli med i toget
MadDam –Pekefingerrett, ikke reservasjonsrett
Moldvarp -Litt kvinnorama på ein torsdag
Fru Jacobsen -8. marstog: Vil du være med?
A Greener Heart – Bli med å gå i tog på kvinnedagen 8. mars

Legger du ut bilde på bloggen din, så send meg en link (eller skriv i kommentarfeltet) så oppdaterer jeg dette blogginnlegget med link rett til ditt innlegg. 

IMG_8405

Sammen er vi sterke! 

Blir du med å spre ordet? Og sees vi 8. mars?

IMG_8398

 

 

 

 

29

6 superfine babygaver

I denne graviditeten skal jeg ærlig innrømme jeg ikke har hatt tid til å kose meg så masse med å planlegge for hverdagen med den nye babyen.

Det kan være flere årsaker til det. En ting er selvsagt at jeg har to barn fra før. Dermed er ikke alt like nytt som det var første gangen. Jeg følger ikke like intenst med på uke for uke oversiktene over hva som skjer i magen, jeg har ikke noe massivt utstyrsbehov og hverdagen er stort sett fylt opp med barnehagehenting, lekselesing, legobygging og forsøk på å skyfle unna mengden av småbiler og piratfigurer som på mystisk vis hoper seg opp i sofaen min hver kveld.

Min faste partner i sofaen når piratfigurene er skyflet til side. Isbiter.

Min faste partner i sofaen når piratfigurene er skyflet til side. Isbiter. Jeg er nå oppe i fire, fem boller om dagen. Så utrolig digg!

I tillegg har høsten vært i overkant hektisk med innspurt og lansering av Mammarådet , opphetede samfunnsdebatter og ny jobb. 

At formen har vært såpass dårlig, med mye bekkenløsning og kvalme, og at det lenge var så usikkert om denne graviditeten skulle bli noe av, er nok også en årsak til at jeg har ventet med å slippe løs gleden. De første månedene la jeg enkelt og greit lokk over følelsene mine for å unngå å få falske forhåpninger nok en gang.

Men her om dagen fikk jeg besøk av en bitteliten, nesten splitterny guttebaby på jobben, og etter å ha sittet med ham oppå kulemagen min, snust på dunete babyhår og kost på nyfødtkinn en hel lunsjpause ble det til at jeg tilbrakte samme kveld med å surfe etter babyting på nettet. Nestingfasen har altså offiselt slått inn!

Som sagt ser jeg for meg at mesteparten av det den lille skal ha blir klær og leker den arver etter storesøsken, men det hadde jo vært liiiiit koselig med et par ting som var bare hans eller hennes og…? (Eller er det bare hormonene mine som snakker?) Her er hvertfall det jeg ble sittende og sikle på. Fine idéer til barselgaver og dåpsgaver til alle venninner som får barn er det og 🙂

Myke tøfler laget av gjenbruksskinn. Superfine til når den lille skal begynne å ake seg bortover gulvet. 200 kroner inkludert frakt til Norge.

il_570xN.563192243_mbie

Gitarrangle av tre med babyens eget navn på. 230 kroner inkludert frakt til Norge.

il_570xN.381168038_bp35

Åh, så kos det er å bade en tjukk liten baby! Vaskekluter som ser ut som hånddukker gjør badestunden morsom. Finnes også i en rekke ulike dyr, som frosk og rev og vaskebjørn. Koster 200 kroner for to inkludert shipping til Norge. 

il_570xN.453563227_g8dr

Mateskjeer med myk tupp og navnet til babyen inngravert. 240 kroner for 4 inkludert frakt til Norge. Det går også ann å kjøpe to for 150 kroner inkludert frakt. 

Mateskjeer

Puslespill i tre, med navnet på babyen inngravert. Digg å gnage på det første året, og leke med etterpå. 360 kroner inkludert frakt til Norge.il_570xN.425889354_k8fc

Papiruro med varmluftsballonger. Denne hadde sett så fin ut i taket på barnerommet. Finnes i ulike farger, og koster 310 kroner inkludert frakt til Norge.

il_570xN.367137890_cwe4

Endte du opp med å kjøpe noe nytt til barn nummer to og tre, eller arvet de alt? Og har du noen tips til andre fine babygaver på nettet?

9

Er det greit å gratulere venner med ny baby på Facebook?

Her om dagen ringte en journalist fra TV2 meg. De holdt på med en sak om det å dele babynyheter på Facebook, og ville høre hva jeg tenkte 

Scenarioet er kjent for de fleste av oss: En SMS tikker inn fra en venn eller et familiemedlem om at en baby er født. Hva gjør du? Er det greit å gratulere på Facebook, selv om foreldrene selv ikke har rukket å skrive noe der inne ennå?

Tv2 face2

Da datteren min ble født for seks og et halvt år siden var dette et fjernt scenario. Rett nok hadde jeg Facebook, men det var enn knøttsmått og da vi skulle fortelle at datteren vår var kommet ringte vi de nærmeste og sendte SMS til resten. Svarene tikket da også inn på SMS.

Da sønnen min ble født var Facebook mer utbredt. Da ga jeg beskjed til de som kom innom på barselbesøk at jeg ikke ville at de skulle poste bilder av babyen min på Facebook, noe storesøsteren min syntes var kjeeeeeedelig -stolt tante som hun var – men som var helt uproblematisk å få våre nærmeste til å respektere. Etter en drøy uke, da jeg var kommet vel hjem fra sykehuset, postet jeg et litt uskarpt stemningsbilde av sønnen min og meg på Facebook, og det var selvsagt kjempehyggelig å lese gratulasjonene som strømmet inn fra fjern og nær. (Innen da var Facebook blitt så stort at jeg forlengst var venner med folk jeg gikk i barnehage/barneskole/sjøspeider og kor med)

Tv2 face

For det er jo utrolig hyggelig med gratulasjoner. Og det er kjempehyggelig å være den som forteller en gledelig nyhet først. Men burde ikke det få være foreldrenes privilegium?

«Det er mange som har vært forferdet, skuffet og rett og slett lei seg, da de har blitt fratatt muligheten til å dele den fantastiske nyheten selv. Det er vel noe med det største og stolteste man kan oppleve i livet, også får man ikke dele nyheten selv? Jeg ser jo for meg at det de fleste ønsker, er å legge ut nyheten selv, når de er KLARE for det…» sier Tine Normann (25) til TV2.

Selv har jeg tenkt litt på hvordan vi vil annonsere nyheten hvis alt går bra denne gang. Da datteren min ble født synes jeg det var magisk i de timene som gikk fra hun ble født og til vi ringte besteforeldre og bestevenner og fortalte nyheten. Det var en uvirkelig, surrealistisk, intim og romantisk følelse å ligge på oppvåkninga (jeg hadde keisersnitt) med datteren vår i armene, og vite at akkurat nå var mannen min og jeg de to eneste menneskene i hele verden som visste at akkurat hun var født.

De første dagene på barsel har jeg generelt hatt mer enn nok med å susse og nusse og snuse og amme og bli kjent med den lille til at mobiltelefoni og internett har hatt særlig høy prioritet.

Hvordan har du løst baby-annonseringen når du fikk barn? Eller hvordan har du tenkt til å løse det med nestemann? Synes du det er ok å gi beskjed til venner om at de ikke skal gratulere på Facebook, -eller stenge veggen sin? Og har du forståelse for at noen blir skuffa om venner deler nyheten de har gledet seg til å dele selv?

29

Den vennlige livmor

Mange av dere har skrevet til meg, fortalt om egne opplevelser med infertilitet og spontanaborter, og spurt om jeg vet hvorfor jeg endte opp med å miste tre ganger på rad. 

Som jeg har skrevet om før -noen ting som har med helsa å gjøre forblir et mysterium – og jeg har egentlig slått meg til ro med at jeg nok aldri vil få et klart svar på «hvorfor». Hvorfor ble jeg ført gravid kjapt med to sunne og friske barn, for så å bli gravid i rask rekkefølge tre ganger med graviditeter som aldri kom lenger enn første trimester?

Da jeg satt i en bokhandel og signerte Juksekokeboka en kveld kom en bloggleser innom. Vi kom i prat, og det viste seg at hun også hadde opplevd å miste gjentatte ganger. Men hun fortalte meg om en studie jeg syntes var så interessant og oppløftende at jeg gjerne ville dele den med dere.

I 50 prosent av alle tilfeller av habituell abort avdekkes ikke årsaken til at kvinnen mister. For mange som opplever å miste flere ganger -deriblant jeg – er følelsen av at det er noe «feil», at kroppen min ikke en gang klarer den mest grunnleggende oppgave: Å ta vare på barna mine – påtrengende.

Men kanskje er det ikke infertilitet, men rett og slett superfertilitet som er årsaken?

Screenshot 2014-02-18 08.46.13

 

Det antyder i alle fall en stor  nederlandsk-britisk studie utført ved Princess Anne Hospital iSouthampton og University Medical Center Utrecht, publisert i tidsskriftet Plos One, og omtalt av blant andre BBC. 

Forskerne tok prøver fra livmorene (dette måtte jeg faktisk slå opp. «Livmødrene» ble liksom for rart)  til kvinner med normal fruktbarhet og fra kvinner med gjentatte spontanaborter. Så ble embryo av «høy» og «lav» kvalitet plassert i en kanal mellom to striper av livmorceller. Cellene fra kvinner med normal fruktbarhet begynte å vokse og strekke seg mot embryoene av høy kvalitet, men ignorerte embryoene av lav kvalitet. Cellene fra kvinnene som hadde gjennomgått habituell abort diskriminerte imidlertid ikke. De vokste mot alle embryoene.

Professor Nick Macklon ved Princess Anne Hospital uttaler til BBC:

«Mange kvinner føler seg skyldige fordi kroppen deres avviser graviditetene deres. Men vår forskning avdekker at det slett ikke skyldes at de ikke kan bære fram barna, men fordi de kan hende er superfertile og lar embryo som ikke vanligvis ville overlevd en sjanse til å implantere seg. Når embryoene av lav kvalitet fester seg i livmoren kan de vokse lenge nok til å gi en positiv graviditetstest»

Men altså med en påfølgende spontanabort.

Uansett om det er dette som er årsaken til mine tre spontanaborter eller ei, må jeg si jeg liker tanken. Det er ikke det at jeg har en inkompetent og fiendtlig livmor, det er rett og slett det at livmoren min er så hyggelig og inkluderende at den lar alle babyfrø få en sjanse. Kom igjen, sier den! Her diskriminerer vi ingen! Alle skal med! 

alleskalmed

Min sosialdemokratiske livmor.

Studien støttes av tidligere studier som har vist at kvinner med gjentatte spontanaborter har kortere opphold mellom graviditetene sine sammenliknet med kvinner med normal fertilitet, og at tiden de er fruktbare hver måned varer lenger.  Av 560 kvinner med habituell abort i denne tidligere studien viste 40 prosent seg å være «superfertile» definert som at de brukte tre måneder eller kortere tid på å bli gravid.

Det viktige med studiene er at de gir håp. Håp om en ny graviditet. Håp om en frisk og fin baby til slutt.

Har du opplevd å miste flere ganger? Fikk du noengang noe svar på hvorfor det skjedde? Og følte du at du hadde behov for svar? 

Håp om en frisk og fin baby til slutt..

Håp om en frisk og fin baby til slutt..

16

Ukas helgetips: Rødhette og bokstavjakt

Hohohoho! Jeg vet i alle fall hva jeg skal gjøre denne helgen!

Etter ett års ventetid ble sesong 2 av House of Cards sluppet i går. 13 splitter nye episoder som får Machiavelli til å fremstå som skomaker Andersen ligger på Netflix og venter på meg. Sturer ikke over at det plaskregner ute da!

Men barna mine synes (merkelig nok) politisk renkespill i Washington ikke akkurat er deres idé av en strålende helg. Derfor er jeg glad for at Sagene Samfunnshus setter opp noe minst like spennende (hvertfall for barnehage og barneskolegjengen), nemlig Rødhette og Ulven. 

Rødhette

Dette er et dukketeater basert på den klassiske fortellingen om Zoe Barnes Rødhette som skal besøke sin syke bestemor og møter Frank Underwood Den store stygge ulven på veien. 

Forestillingen passer for barn fra 2 år, varer i 30 minutter og billettene koster 60 kroner per person. Nytt av året er at det nå er mulig å bestille billetter på nett, og dermed være garantert plass!

Det er to forestillinger i dag, en klokka 14 og en klokka 15, og etterpå er det koselig å spise lunsj i den trivelige cafeen Nazar som har lekerom der barna kan herje mens mamma og pappa spiser opp i fred og ro.

Dog må jeg se ann hvordan formen min er. Har så vond bekkenløsning om dagen, at jeg på ettermiddagene stort sett må ligge i fosterstilling i sofaen med en pute mellom beina. Men hei! Da må jeg jo nesten slå i hjel tida med å se House of Cards! (Noen fordeler skal man da ha som gravid –«frisk» eller ei! )


Alfabet1

En fin idé til hjemmekos med barna (som selv bekkenet mitt og jeg klarer å bli med på), kommer Per Olav Sølvberg med. Bokstavjakten er både en enkel, engasjerende lek og en morsom måte å øve bokstaver og alfabetet med barna.
Per Olavs beste tips og triks for en lettvint og lærerrik skattejakt i huset finner du her!

Ha en strålende helg!

Alafabetjakten

 

0

Hvor tidlig er det greit å reise fra barna?

Noe av det fine med å få muligheten til å få flere barn, er sjansen til å få justert bastante oppfatninger en måtte ha lagd seg om hvordan det «er» å være gravid , hvordan man får barn til å sove (for funket en metode på ett barn funker det vel på alle, eller hva? #yeahright) eller hva «gode foreldre» gjør eller ikke gjør.

Aftenposten hadde denne uka en sak der professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund kaller det «tøv» at foreldre ikke kan reise fra spebarna sine. 
Tidligere har barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen advart mødre mot å reise på langhelg uten barna før de små er minst to år. 

bilde

Da jeg var gravid med mitt første barn slukte jeg, som dere vet, alt som fantes av bøker. Alt annet jeg hadde prøvd meg på i livet hadde  hatt en fasit. En rett måte å gjøre det på, og en gal. Jeg var fast bestemt på at dette mammagreiene: Det skulle jeg gjøre riktig. Og i en av de ørten bøkene i spebarnspsykologihylla på Deichmanske fant jeg en tommelfingerregel jeg festet meg ved:

«Primæromsorgsgivere kan være borte fra barnet i en time per måned gammel det er.»

Dvs en arbeidsdag når barnet er 7-8 måneder, en hel natt når de er rundet året, og en helg, tja når barnet er sånn 2-3 år, som Gerhardsen også antyder.

Halvt tysk som jeg er liker jeg regler, og denne var enkel å forstå og forholde seg til. Første gang datteren min sov én natt uten oss var derfor i bryllupet til min venninne Cecilie, da vesla var rundt 10 måneder, -og da ble mormor og Opa med på bryllupsfesten i Kongsvinger slik at det faktisk kun ble 10-11 timer hun var borte -fra 19 på kvelden til 06 på morgenen og ikke et helt døgn.

IMG_0878

Snille mamma og pappa ble med på sommerbryllup fordi jeg var redd for å være for lenge borte fra babyjenta mi..

Så kom barn nummer to. Regler som hadde vært veldig bastante før («Alt som faller på gulvet skal steriliseres før barnet får tygge på det igjen») ble med ett sett med mer pragmatiske briller («Litt hybelkaniner til frokost er sikkert bra for immunforsvaret!!») Bestevenninnen min fikk barn omtrent samtidig og jeg så at det finnes mange ulike måter å være en god mamma på.

For hvis det hadde fantes én bastant regel for når foreldre kunne reise fra barna sine hadde det vel også bare fantes en måte å være en familie på?

Mens mine barn ikke har besteforeldre i samme by, og derfor ser de maks tre, fire ganger i måneden, hadde Hildegunn en mormor bosatt 5 minutter unna henne, som var innom stort sett daglig. Svigerforeldrene i nabobyen så hun hvertfall et par ganger i uka.

Mens mine barns besteforeldre var i full jobb på den tida, jobbet bestemødrene til gudsønnen min redusert og hadde plenty med tid til å passe, kose og trille barnebarnet i hverdagen.

Med andre ord: Opplever barnet at det blir forlatt av primæromsorgsgiverne om det er sammen med en bestemor som har elsket og passet på det daglig fra det ble født? Jeg tviler.

DSC02852

Hvem var primæromsorgsgiver sa du?

Det er åpenbart en forskjell på slike situasjoner og på å bli passet av besteforeldre f.eks bosatt på den andre siden av landet -eller som da jeg vokste opp: I et annet land-, som trass gode intensjoner rett og slett ikke har hatt fysisk mulighet til å treffe barnet mer enn en gang eller to før de skal være alene sammen.

Andre ting spiller også inn. Blir barnet ammet er det mer avhengig av mor enn om ammingen trøbler seg til og barnet helt fra det er bittelite blir vant til at det kan bli mett også uten at mamma er innen synsvidde. Et barn som går i barnehagen vil være mer vant til konseptet «mamma og pappa kommer alltid og henter meg igjen» enn et barn som har vært hjemme med mor eller far eller livet.

Med andre ord: Jeg tenker Elisabeth Gerhardsen har rett i at det er lurt å tenke gjennom hvor viktig foreldre er for barna i de første årene, men at man som med alle ting som har med mennesker å gjøre må bruke skjønn. Det finnes ikke én mal som passer for alle.

Hva tenker du? Hvor gammel var ditt barn første gang du turte å reise fra det? 

0

Noen ganger har jeg lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier «svangerskap er ingen sykdom».

Se for deg at du er mann. Du kaster opp flere ganger om dagen. Går du på jobb? Hører du noen si «oppkast er ingen sykdom»?

Se for deg at du er mann. Du har så vondt i ryggen at du må gå med krykker. Går du på en jobb der du må stå hele dagen? Eller en der du må sitte i en kontorstol? Hører du noen si «å ha så sterke smerter når du beveger deg at du må gå med krykker er ingen sykdom?

Gravid i uke 33 med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Gravid med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Eller hører du på legen som sier arbeidet bør trappes ned slik at tida i en avgrenset periode heller kan veksles mellom  bassengtrening eller annen lett aktivitet som styrker musklene og lemper på smerten og restitusjon, -noe som kan gjøre at tilstanden faktisk går over og ikke blir en kronisk sykdom du må slite med i årevis?

Se for deg at du er mann. Du blør neseblod hver dag i tre måneder/du har så sterk migrene at du ser ordene svømme foran øynene dine på dataskjermen/du er så trøtt at du kollapser i seng hver dag du kommer hjem fra jobb og må sove fra 17-7 for å ha krefter nok til neste arbeidsdag.

Er det noen som mistenkeliggjør deg om legen din da vurderer formen din dithen at du i en avgrenset periode bør fokusere mindre på jobb og mer på helsa? Selvsagt ikke.

Som kvinne har jeg hatt alle disse plagene når jeg har gått gravid med mine to -snart tre- barn. Samtlige seks svangerskap har vært forskjellig, -jeg har heldigvis ikke hatt alle plagene samtidig – og jeg kunne på ingen måte dratt noen slutninger av hvordan det «er» for kvinner flest å være gravid, basert på ett av dem.

Screenshot 2014-02-04 09.08.45

Hver bidige graviditet er det likevel noen som drar opp «gravide sykemelder seg for lett»-debatten, noe som er med på å mistenkliggjøre samtlige gravide som ikke makter å stå i 100 prosents jobb i samtlige tre trimestre. I dag er VG som har spadd opp et debattinnlegg fra en direktør og en arbeidsgiverforeningssjef som har satt sinnene i kok i Danmark med utsagn som

«Før bet man i seg kvalmen eller gikk på jobb med verkende bekken»

I min forrige graviditet var det Kristin Clemet som atter dro «da jeg var ung var det iiiingen sykemeldte gravide»-kortet med uttalelse som: 

» Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig.»

Det burde være unødig å understreke at vi har langt flere fullt sysselsatte kvinner i dag, og at politikere med skrivebordsjobber i liberale miljøer kanskje heller ikke så hele virkeligheten for de tusenvis av sykepleiere/butikkansatte der ute, som ikke bare kan ta seg en dag hjemmekontor.

(Forøvrig økte heller ikke andelen sykemeldte gravide mer enn andelen sykemeldte generelt da Clemet kom med uttalelelsene sine, men det er jo mye mer gøy og tabloid å fremstille gravide som spesielt late)

Screenshot 2014-02-04 09.44.43
Selv satt jeg med krykkene ved siden av meg og følte hvordan hun nok en gang ga meg klump i magen, for å levere neste ukes 40 prosent sykemelding til sjefen på jobben jeg elsket og veldig veldig mye heller ville være på enn å tilbringe formiddagen på Vestkantbadet sammen med ti, femten andre damer med sterke bekkensmerter. Det mest deprimerende av alt? Samtlige unntatt tre var ikke gravide lenger en gang, men slet med kroniske smerter seks måneder, ett år, tre år etter fødsel.

bilde

Jeg heter Susanne. Og jeg har vært sykemeldt i graviditeten.

La meg først få understreke hovedproblemet med setningen: Det er aldri gravide som «sykemelder seg», det er legen som etter en medisinsk vurdering skriver ut en sykemelding fordi de etter en helhetsvurdering mener det er det beste for helsa for mor og barn.

Jeg har de siste månedene flere ganger ligget i fosterstilling i sofaen med en bøtte ved siden av meg og hatt lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier «svangerskap er ingen sykdom». Jeg tviler ikke på at det finnes kvinner som har enkle svangerskap. Hurra! Fantastisk for dem! Men utsagn av den typen er bare med på å skape et inntrykk av at det er noe svaklig med de av oss som får så mye plager at legen vurderer en sykemelding, hel eller delvis, som nødvendig for å ivarta helsa til mor og den spirende liv. Et inntrykk av at det er de sterke som klarer full jobb og graviditet, mens det er de late som «sykemelder seg». Svangerskap er i seg selv naturligvis ikke noe helseproblem, men endel av symptomene det ofte fører med seg -som kvalme/smerter/migrene/trangen til å sove 14 timer om dagen- er.

De første tre månedene av denne graviditeten var jeg kvalm 24 timer i døgnet. Noen dager, -som dagen jeg dro på Aschehoug for å presentere Mammarådet for markedsavdelingen sammen med de andre av vårens forfattere – var jeg så kvalm at jeg hadde synsforstyrrelser fra jeg våknet og til klokka var 16. Jeg dro likevel på Aschehoug og holdt innlegget mitt. Så sendte redaktøren meg hjem i en drosje, fordi ansiktsfargen min var like levende som et A4-ark. Etter et kveldsmøte på NRK måtte jeg sitte med hodet mellom beina i en halvtime. Kroppen min taklet rett og slett veldig dårlig å måtte være våken til klokka 23, når jeg vanligvis pleide å legge meg rundt barne TV.

salt

Førstetrimesterfrokost.


I VG artikkelen kommer det fram at det i den høye andelen sykemeldte gravide ikke er skilt mellom 100 prosents sykemeldte og de som er sykemeldt f.eks 20 prosent. Er det virkelig så rart at det å bære rundt på noe som føles som kanonkule gjør at endel kvinner må trappe ned arbeidstida noen prosent? Det er heller ikke til å komme bort fra at det er lettere å kombinere full jobb og graviditet når du ikke har barn fra før og kan gå hjem og trene eller legge deg på sofaen etter endt arbeidsdag fremfor å vagge videre til skole og barnehage, kle på og vaske, bysse og leke, trøste og bære.

Nå er formen bedre og jeg er i hundre prosents jobb. Og det er her jeg mener de danske debattantene har et poeng.  For fremfor å mistenkliggjøre kvinnene som følger legens råd, er det langt mer fruktbart å se på hvordan arbeidsgiverne møter gravide kvinner.

Andre dagen min i ny jobb lå en brosjyre og ventet på meg på jobben: 

«Kjære deg som er gravid i Egmont Hjemmet Mortensen». Deretter fulgte en gratulasjon over graviditeten, og en  invitasjon til tre trekantsamtaler i løpet av svangerskapet der min nærmeste leder, en jordmor og jeg skulle snakke sammen med tema: «Hva kan vi som bedrift gjøre for å tilrettelegge for deg i arbeidsdagen». Er det hormonelt å si at jeg ble rørt?

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

For det er ofte ikke så mye som skal til. Da jeg jobbet som nyhetsjournalist og i første trimester gjespet meg gjennom kveldsvakter som minimum varte til midnatt, og gjerne til to og ett på natta ga sjefen min (som tilfeldigvis hadde gravid kone samtidig og dermed var over gjennomsnittet oppdatert på gravides ve og vel!) med lov til å slippe turnus til formen bedret seg. Andre ganger har det hjulpet med hjemmekontordager, kortere arbeidsdager eller mulighet for fysioterapi i arbeidstida.

«Hva skal til for at du greier å jobbe?» er et langt bedre utgangspunkt for å senke sykefraværet hos gravide enn å slenge ut at «svangerskap er ingen sykdom».

For det er slett ikke alle som har like stor forståelse for at det faktisk krever litt å vokse fram et helt menneske inni magen, -og at arbeidsgiver har mye å tjene på å være litt fleksible og tilrettelegge slik arbeidsmiljøloven faktisk pålegger dem. Jeg har i mine tidligere graviditeter både blitt møtt med stor velvilje på arbeidsplassen når jeg i perioder har trengt alt fra 0 til 20 til 100 prosents sykemelding, og med kommentarer av typen:

«Journalister som ikke klarer å stå i full jobb når de er gravide får pokker heller søke permisjon fra stillingen sin og ta seg jobb i resepsjonen»

Svangerskap er ikke -og bør ikke være- noen konkurranse om hvem som er tøff nok til å jobbe 100 prosent og gå Birken når de er 8 måneder på vei. Hvordan kroppen reagerer på graviditet -eller annen sykdom for den saks skyld– dreier seg 10 prosent om et godt utgangspunkt og 90 prosent om flaks.

Screenshot 2014-02-04 10.21.21

Om jeg kommer til å klare å stå i jobb 100 prosent fram til termin denne gang? Jeg vet ikke. Jeg håper det.

Når jeg kommer hjem fra jobb på kvelden er jeg for sliten til å trene, slik de danske direktørene mener jeg må gjøre, men jeg går med flate sko, tar museskritt når jeg går og forsøker å unngå å sitte med bena i kors slik at bekkensmertene ikke skal bli verre.  Foreløpig har jeg både en jobb og en sjef som gjør det mulig å kombinere en tøff graviditet med en spennende jobb. Men den dagen legen min sier jeg må trappe ned for å bevare helsa mi eller helsa til barnet i magen min, kommer jeg til å gjøre det. Forhåpentligvis uten at uttalelser som dem i dagens VG skal gi meg dårlig samvittighet.

Har du vært sykemeldt i svangerskapet? Hvordan synes du arbeidsplassen din taklet graviditeten? Og er du enig med de danske sjefene i at flere gravide nå bør «bite i seg kvalmen» og «verkende bekken» og komme seg på jobb?

124

Noen ganger har jeg lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier "svangerskap er ingen sykdom".

Se for deg at du er mann. Du kaster opp flere ganger om dagen. Går du på jobb? Hører du noen si «oppkast er ingen sykdom»?

Se for deg at du er mann. Du har så vondt i ryggen at du må gå med krykker. Går du på en jobb der du må stå hele dagen? Eller en der du må sitte i en kontorstol? Hører du noen si «å ha så sterke smerter når du beveger deg at du må gå med krykker er ingen sykdom?

Gravid i uke 33 med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Gravid med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Eller hører du på legen som sier arbeidet bør trappes ned slik at tida i en avgrenset periode heller kan veksles mellom  bassengtrening eller annen lett aktivitet som styrker musklene og lemper på smerten og restitusjon, -noe som kan gjøre at tilstanden faktisk går over og ikke blir en kronisk sykdom du må slite med i årevis?

Se for deg at du er mann. Du blør neseblod hver dag i tre måneder/du har så sterk migrene at du ser ordene svømme foran øynene dine på dataskjermen/du er så trøtt at du kollapser i seng hver dag du kommer hjem fra jobb og må sove fra 17-7 for å ha krefter nok til neste arbeidsdag.

Er det noen som mistenkeliggjør deg om legen din da vurderer formen din dithen at du i en avgrenset periode bør fokusere mindre på jobb og mer på helsa? Selvsagt ikke.

Som kvinne har jeg hatt alle disse plagene når jeg har gått gravid med mine to -snart tre- barn. Samtlige seks svangerskap har vært forskjellig, -jeg har heldigvis ikke hatt alle plagene samtidig – og jeg kunne på ingen måte dratt noen slutninger av hvordan det «er» for kvinner flest å være gravid, basert på ett av dem.

Screenshot 2014-02-04 09.08.45

Hver bidige graviditet er det likevel noen som drar opp «gravide sykemelder seg for lett»-debatten, noe som er med på å mistenkliggjøre samtlige gravide som ikke makter å stå i 100 prosents jobb i samtlige tre trimestre. I dag er VG som har spadd opp et debattinnlegg fra en direktør og en arbeidsgiverforeningssjef som har satt sinnene i kok i Danmark med utsagn som

«Før bet man i seg kvalmen eller gikk på jobb med verkende bekken»

I min forrige graviditet var det Kristin Clemet som atter dro «da jeg var ung var det iiiingen sykemeldte gravide»-kortet med uttalelse som: 

» Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig.»

Det burde være unødig å understreke at vi har langt flere fullt sysselsatte kvinner i dag, og at politikere med skrivebordsjobber i liberale miljøer kanskje heller ikke så hele virkeligheten for de tusenvis av sykepleiere/butikkansatte der ute, som ikke bare kan ta seg en dag hjemmekontor.

(Forøvrig økte heller ikke andelen sykemeldte gravide mer enn andelen sykemeldte generelt da Clemet kom med uttalelelsene sine, men det er jo mye mer gøy og tabloid å fremstille gravide som spesielt late)

Screenshot 2014-02-04 09.44.43
Selv satt jeg med krykkene ved siden av meg og følte hvordan hun nok en gang ga meg klump i magen, for å levere neste ukes 40 prosent sykemelding til sjefen på jobben jeg elsket og veldig veldig mye heller ville være på enn å tilbringe formiddagen på Vestkantbadet sammen med ti, femten andre damer med sterke bekkensmerter. Det mest deprimerende av alt? Samtlige unntatt tre var ikke gravide lenger en gang, men slet med kroniske smerter seks måneder, ett år, tre år etter fødsel.

bilde

Jeg heter Susanne. Og jeg har vært sykemeldt i graviditeten.

La meg først få understreke hovedproblemet med setningen: Det er aldri gravide som «sykemelder seg», det er legen som etter en medisinsk vurdering skriver ut en sykemelding fordi de etter en helhetsvurdering mener det er det beste for helsa for mor og barn.

Jeg har de siste månedene flere ganger ligget i fosterstilling i sofaen med en bøtte ved siden av meg og hatt lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier «svangerskap er ingen sykdom». Jeg tviler ikke på at det finnes kvinner som har enkle svangerskap. Hurra! Fantastisk for dem! Men utsagn av den typen er bare med på å skape et inntrykk av at det er noe svaklig med de av oss som får så mye plager at legen vurderer en sykemelding, hel eller delvis, som nødvendig for å ivarta helsa til mor og den spirende liv. Et inntrykk av at det er de sterke som klarer full jobb og graviditet, mens det er de late som «sykemelder seg». Svangerskap er i seg selv naturligvis ikke noe helseproblem, men endel av symptomene det ofte fører med seg -som kvalme/smerter/migrene/trangen til å sove 14 timer om dagen- er.

De første tre månedene av denne graviditeten var jeg kvalm 24 timer i døgnet. Noen dager, -som dagen jeg dro på Aschehoug for å presentere Mammarådet for markedsavdelingen sammen med de andre av vårens forfattere – var jeg så kvalm at jeg hadde synsforstyrrelser fra jeg våknet og til klokka var 16. Jeg dro likevel på Aschehoug og holdt innlegget mitt. Så sendte redaktøren meg hjem i en drosje, fordi ansiktsfargen min var like levende som et A4-ark. Etter et kveldsmøte på NRK måtte jeg sitte med hodet mellom beina i en halvtime. Kroppen min taklet rett og slett veldig dårlig å måtte være våken til klokka 23, når jeg vanligvis pleide å legge meg rundt barne TV.

salt

Førstetrimesterfrokost.


I VG artikkelen kommer det fram at det i den høye andelen sykemeldte gravide ikke er skilt mellom 100 prosents sykemeldte og de som er sykemeldt f.eks 20 prosent. Er det virkelig så rart at det å bære rundt på noe som føles som kanonkule gjør at endel kvinner må trappe ned arbeidstida noen prosent? Det er heller ikke til å komme bort fra at det er lettere å kombinere full jobb og graviditet når du ikke har barn fra før og kan gå hjem og trene eller legge deg på sofaen etter endt arbeidsdag fremfor å vagge videre til skole og barnehage, kle på og vaske, bysse og leke, trøste og bære.

Nå er formen bedre og jeg er i hundre prosents jobb. Og det er her jeg mener de danske debattantene har et poeng.  For fremfor å mistenkliggjøre kvinnene som følger legens råd, er det langt mer fruktbart å se på hvordan arbeidsgiverne møter gravide kvinner.

Andre dagen min i ny jobb lå en brosjyre og ventet på meg på jobben: 

«Kjære deg som er gravid i Egmont Hjemmet Mortensen». Deretter fulgte en gratulasjon over graviditeten, og en  invitasjon til tre trekantsamtaler i løpet av svangerskapet der min nærmeste leder, en jordmor og jeg skulle snakke sammen med tema: «Hva kan vi som bedrift gjøre for å tilrettelegge for deg i arbeidsdagen». Er det hormonelt å si at jeg ble rørt?

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

For det er ofte ikke så mye som skal til. Da jeg jobbet som nyhetsjournalist og i første trimester gjespet meg gjennom kveldsvakter som minimum varte til midnatt, og gjerne til to og ett på natta ga sjefen min (som tilfeldigvis hadde gravid kone samtidig og dermed var over gjennomsnittet oppdatert på gravides ve og vel!) med lov til å slippe turnus til formen bedret seg. Andre ganger har det hjulpet med hjemmekontordager, kortere arbeidsdager eller mulighet for fysioterapi i arbeidstida.

«Hva skal til for at du greier å jobbe?» er et langt bedre utgangspunkt for å senke sykefraværet hos gravide enn å slenge ut at «svangerskap er ingen sykdom».

For det er slett ikke alle som har like stor forståelse for at det faktisk krever litt å vokse fram et helt menneske inni magen, -og at arbeidsgiver har mye å tjene på å være litt fleksible og tilrettelegge slik arbeidsmiljøloven faktisk pålegger dem. Jeg har i mine tidligere graviditeter både blitt møtt med stor velvilje på arbeidsplassen når jeg i perioder har trengt alt fra 0 til 20 til 100 prosents sykemelding, og med kommentarer av typen:

«Journalister som ikke klarer å stå i full jobb når de er gravide får pokker heller søke permisjon fra stillingen sin og ta seg jobb i resepsjonen»

Svangerskap er ikke -og bør ikke være- noen konkurranse om hvem som er tøff nok til å jobbe 100 prosent og gå Birken når de er 8 måneder på vei. Hvordan kroppen reagerer på graviditet -eller annen sykdom for den saks skyld– dreier seg 10 prosent om et godt utgangspunkt og 90 prosent om flaks.

Screenshot 2014-02-04 10.21.21

Om jeg kommer til å klare å stå i jobb 100 prosent fram til termin denne gang? Jeg vet ikke. Jeg håper det.

Når jeg kommer hjem fra jobb på kvelden er jeg for sliten til å trene, slik de danske direktørene mener jeg må gjøre, men jeg går med flate sko, tar museskritt når jeg går og forsøker å unngå å sitte med bena i kors slik at bekkensmertene ikke skal bli verre.  Foreløpig har jeg både en jobb og en sjef som gjør det mulig å kombinere en tøff graviditet med en spennende jobb. Men den dagen legen min sier jeg må trappe ned for å bevare helsa mi eller helsa til barnet i magen min, kommer jeg til å gjøre det. Forhåpentligvis uten at uttalelser som dem i dagens VG skal gi meg dårlig samvittighet.

Har du vært sykemeldt i svangerskapet? Hvordan synes du arbeidsplassen din taklet graviditeten? Og er du enig med de danske sjefene i at flere gravide nå bør «bite i seg kvalmen» og «verkende bekken» og komme seg på jobb?

0

Morsom gjenbruk av babymat-glass

Da jeg ble mor for første gang var jeg fast bestemt på at barna mine bare skulle få hjemmelaget mat. Ikke noe sånn industriprodusert babymatglass på dette kjøkkenet, nei! Så jeg dampet søtpoteter, brokkoli og røde linser (er så mye jern i vettu!) og laks i store kjeler, moste og frøs ned i isbitformer eller små tupperwarebokser.
Og neida, det var jo ikke sååå vanskelig, men du verden så mye lettere det var da jeg etter noen måneder med intensiv damping kastet inn håndkleet og kjøpte inn et par babymatglass å ha stående «bare sånn i tilfelle»

fiskeboller_6_md

Vik fra meg! Eller vent…!

Nummer to har så ledes lykkelig gaflet seg gjennom et tårn av ferdiglaget babymat. Rett nok pimpet jeg opp ferdigmaten -litt frosne erter tint i en fei hei, litt kikerter eller mais fra boks der, og kanskje har jeg en liten laksebit igjen fra middag jeg kan mose oppi? – men de røde linsene har han ikke sett snurten av. For å være ærlig var det ikke særlig mye av dem som passerte ned i magen til datteren min heller. (Kan ikke si jeg klandrer henne. Jeg hadde lest hvor viktig det var å gi barna rene smaker av en og en ingrediens i starten, men har du smakt pure laget utelukkende på røde linser? Ikke? Jeg kan bare si det er en grunn for det 😉 )

Glassene i seg selv er jo ganske fine, og det blir fort til at man kjører gjennom endel i løpet av en uke i den mest hektiske tida med stor baby. Så finnes det noe annet man kan gjøre enn å kaste de rett i glassøpla?

Selv fylte jeg glassene ganske enkelt med tørr ris og makroni, limte fast lokket og hadde dermed en helt gratis rangle. Det går fint ann å dekorere ranglene med farget ark eller klistremerker gjerne på innsiden, så de ikke lar seg pelle av med små fingre, men jeg syntes de funket helt topp som ryteminstrumenter som de var, og barna bruker de faktisk ennå når de lager «orkester», seks år etter at jeg lagde dem!

På den amerikanske bloggen The Life of Jennifer Dawn fant jeg en annen søt idè. Hun har gjenbrukt de gamle babymatglassene til et sted å oppbevare enslige knapper i. 

Knapper

 Glassene er også perfekte å oppbevare småting som binders, perler eller hårstrikker i. En annen nyttig gjenbruksvri  jeg kom over på Shelterness er å gi de avdankede babyglassene nytt liv i krydderhylla:
spice-storage-in-baby-food-jars-1

Sist, men ikke minst falt jeg for denne løsningen, der gamle glass blir nydelige bilderammer. Enkelt, men genialt!

extra-jars (1)Har du noen flere idéer eller tips til hvordan det går ann å gjenbruke gamle matglass, så del dem gjerne i kommentarfeltet! Jeg vet har hørt fra flere av dere at det har vært store vanskeligheter med å legge inn kommentarer på bloggen den siste uka, men jeg håper og tror det skal være fikset opp i nå!

Lagde du all barnematen selv til dine?

0