Er det greit å gratulere venner med ny baby på Facebook?

Her om dagen ringte en journalist fra TV2 meg. De holdt på med en sak om det å dele babynyheter på Facebook, og ville høre hva jeg tenkte 

Scenarioet er kjent for de fleste av oss: En SMS tikker inn fra en venn eller et familiemedlem om at en baby er født. Hva gjør du? Er det greit å gratulere på Facebook, selv om foreldrene selv ikke har rukket å skrive noe der inne ennå?

Tv2 face2

Da datteren min ble født for seks og et halvt år siden var dette et fjernt scenario. Rett nok hadde jeg Facebook, men det var enn knøttsmått og da vi skulle fortelle at datteren vår var kommet ringte vi de nærmeste og sendte SMS til resten. Svarene tikket da også inn på SMS.

Da sønnen min ble født var Facebook mer utbredt. Da ga jeg beskjed til de som kom innom på barselbesøk at jeg ikke ville at de skulle poste bilder av babyen min på Facebook, noe storesøsteren min syntes var kjeeeeeedelig -stolt tante som hun var – men som var helt uproblematisk å få våre nærmeste til å respektere. Etter en drøy uke, da jeg var kommet vel hjem fra sykehuset, postet jeg et litt uskarpt stemningsbilde av sønnen min og meg på Facebook, og det var selvsagt kjempehyggelig å lese gratulasjonene som strømmet inn fra fjern og nær. (Innen da var Facebook blitt så stort at jeg forlengst var venner med folk jeg gikk i barnehage/barneskole/sjøspeider og kor med)

Tv2 face

For det er jo utrolig hyggelig med gratulasjoner. Og det er kjempehyggelig å være den som forteller en gledelig nyhet først. Men burde ikke det få være foreldrenes privilegium?

«Det er mange som har vært forferdet, skuffet og rett og slett lei seg, da de har blitt fratatt muligheten til å dele den fantastiske nyheten selv. Det er vel noe med det største og stolteste man kan oppleve i livet, også får man ikke dele nyheten selv? Jeg ser jo for meg at det de fleste ønsker, er å legge ut nyheten selv, når de er KLARE for det…» sier Tine Normann (25) til TV2.

Selv har jeg tenkt litt på hvordan vi vil annonsere nyheten hvis alt går bra denne gang. Da datteren min ble født synes jeg det var magisk i de timene som gikk fra hun ble født og til vi ringte besteforeldre og bestevenner og fortalte nyheten. Det var en uvirkelig, surrealistisk, intim og romantisk følelse å ligge på oppvåkninga (jeg hadde keisersnitt) med datteren vår i armene, og vite at akkurat nå var mannen min og jeg de to eneste menneskene i hele verden som visste at akkurat hun var født.

De første dagene på barsel har jeg generelt hatt mer enn nok med å susse og nusse og snuse og amme og bli kjent med den lille til at mobiltelefoni og internett har hatt særlig høy prioritet.

Hvordan har du løst baby-annonseringen når du fikk barn? Eller hvordan har du tenkt til å løse det med nestemann? Synes du det er ok å gi beskjed til venner om at de ikke skal gratulere på Facebook, -eller stenge veggen sin? Og har du forståelse for at noen blir skuffa om venner deler nyheten de har gledet seg til å dele selv?

29 Comments
  • Stine

    20/02/2014 at 14:27 Svar

    Jeg ga sånn halveis beskjed på forhånd om hva jeg syntes om facebook, både om selve graviditeten og om fødselen. Jeg ønsket ikke å ha noen annonsering på fb om at jeg endelig var gravid. Noen fjerne tanter som absolutt måtte skrive noe om graviditeten på fb- siden, og en venninne som skrev noe sånt som «Åh så koselig å høre, dette har du ventet lenge på!». Syntes det er like unødvendig som å vise et ultralyd- bildet. Jeg vil jo ikke at hele verden skal vite at vi har prøvd i fem år, det erl liksom så veldig privat. Så jeg slettet meldingen. Jeg holdt fødselen «hemmelig» for fb i halvannen måned.

  • Henning

    20/02/2014 at 15:18 Svar

    Hei, det er bare ett svar på det spørsmålet, og det er at det er overhodet ikke sosialt akseptabelt, og det viser en manglende forståelse for de nybakte foreldrenes behov, enten det måtte være å annonsere selv eller ikke i det hele tatt.

    Det burde egentlig være unødvendig å fortelle familie og venner om å ikke poste bilder heller.

  • Maylén

    20/02/2014 at 15:37 Svar

    Egentlig skal det være unødvendig å måtte fortelle venner og familie at de ikke skal annonsere noe på facebook før man selv har gjort det.. Men det er ikke alle som tenker på det som noe ille..
    Vi skal stenge veggen vår og gi beskjed om at det ikke skal noe ut på facebook når vi ringer eller sender melding om at babyen er født. Familien min bare ler av dette og syntes jeg overtenker ting, på samme måte som jeg har sagt at jeg ikke vil ha besøk før jeg selv er klar for det.. Men jeg ville blitt veldig skuffet og lei meg om ikke vi fikk dele en så stor og fantastisk nyhet selv. :/

  • Stine

    20/02/2014 at 15:40 Svar

    Det er ikke greit – og det burde man skjønne uten å bli det fortalt. Nyheter om graviditet og fødsel skal foreldrene få lov til å dele når de er klare for det.

    Har også hørt historier om folk som har annonsert (ulykkes)dødsfall på FB, eller sendt blomster til pårørende før de er blitt varslet av offentlige etater. Skrekkelig. Politiet her nord har faktisk måttet gå ut i media for å be folk tenke seg om i slike saker…

  • Hild Frøya

    20/02/2014 at 15:41 Svar

    Det kunne ikke falle meg inn å gratulere på Facebook, før foreldrene selv hadde annonsert det! For det er unektelig en veldig spesiell ting, og noe som foreldrene i aller høyeste grad må få lov til å gjøre selv! Jeg forventer derfor også at det er mannen min og jeg som får annonsere våre barns fødsler på sosiale medier, om vi skulle ønske det!

  • Marianne SW

    20/02/2014 at 15:42 Svar

    Absolutt ikke akseptabelt å legge ut noe om slikt på FB uten at den det gjelder har gjort det først. Jeg syns det gjelder generelt ved veldig personlige events, være det graviditet, fødsel, død, sykdom, giftemål, skilsmisse osv. Dersom den det gjelder ikke selv har skrevet det på Facebook, bør man la være selv.

  • Tine

    20/02/2014 at 15:44 Svar

    Senest i går irriterte jeg meg på noen andres vegne, over ei tante som stolt publiserte at hun var blitt tante og tagget foreldrene til det nyfødte barnet. Synes det bør være foreldrenes privilegium.

    Men for noen måneder siden tok jeg meg friheten å gratulere en mor med det lille barnet noen dager etter han var født. Her hadde moren delt alt om at hun var satt i gang og at vannet var gått, og jeg hadde gått og lurt fælt på hvordan det hadde gått, og var egentlig litt nervøs på deres vegne. Jeg visste også at det var flere som fulgte med og hadde kommentert mye i tiden frem mot fødsel. Etter å ha hørt de gode nyhetene fra en felles venninne gratulerte jeg på veggen på fb. Så vidt meg bekjent ble hun ikke fornærmet, og jeg vet at det var noen andre som pustet lettet ut på deres vegne.

  • Linda

    20/02/2014 at 16:03 Svar

    Da datteren min kom til verden stengte jeg facebooksiden min og da jeg åpnet den la jeg selv ut nyheten. Egentlig ønsket jeg ikke å forholde meg til fb eller nettet i det hele tatt men samtidig ville jeg ikke at noen andre skulle komme med nyheten. Det var litt trist å måtte holde på med sånt når jeg bare ville være inne i babyboblen vår, men jeg var redd for at noen skulle være så ubetenksomme at de la ut noe.

    Dessverre måtte jeg gi en venninne beskjed om å fjerne flere bilder etter at hun hadde lagt ut bilder av både seg selv, meg og babyen og tagget meg.
    Jeg tror hun fremdeles er fornærmet nå etter et halv år.
    Det er vel egentlig ulovlig å legge ut nærbilder av andres barn uten å få godkjennelse av foreldrene først?

    Uansett er det uforskammet.

  • Lisbeth

    20/02/2014 at 16:05 Svar

    Jeg håper virkelig at disse debattene som nå går får folk til å tenke seg om før de poster gratulasjoner på fb (før foreldrene har annonsert fødselen selv). Mens jeg gikk gravid med min første lille gutt hadde jeg egentlig ikke tenkt så mye over dette, bortsett fra at jeg ikke ønsket å skrive om graviditeten på fb. I min verden hadde jeg vel sett for meg at jeg skulle poste et bilde av en liten barnehånd eller noe I den duren ikke så alt for lenge etter fødsel. Slik gikk det ikke. 5 uker for tidlig kom han, med en skremmende høy puls. Vi var livredde, og de føste dagene sleit vi til og med med å informere de aller nærmeste per sms. Men så, etter to dager, smalt det. Først kom en gratulasjon på fb, og så strømmet det på. Selv om vi da enda ikke var klar for å komme ut av «bobla» vår på Nyfødt Intensiv, matte vi i alle fall ringe til våre nærmeste venner som ikke hadde fått med seg at babyen var kommet.

    Jeg følte at det ikke bare var noen som «tok fra meg» min gode nyhet. De pushet oss i tillegg til å matte ta kontakt med omverdenen før vi var klare for det. Dette er også noe jeg håper flere kan tenke på. Selv om en fødsel har funnet sted er det ikke nødvendigvis slik at alt gikk bra. Gratulasjoner på fb er da uhørt! Til slutt skal det sies at jeg etter hvert la ut et bilde av vidunderet, og da var det veldig koselig med alle gratulasjonene som strømmet på. Fb på godt og vondt kan man vel si. Tenker av og til på om det er slik at den som er med på leken også må tåle streken. Har vel konkludert med at det ikke er slik. Vurderer å stenge vegg neste gang.

    Fint innlegg fra deg dette. Håper flere får opp øynene for diskusjonen. Tror de fleste kun ønsker alt godt med å annonsere og gratulere på fb, de har bare ikke tenkt så nøye gjennom det.

  • Nann Karin

    20/02/2014 at 16:06 Svar

    Jeg synes at akkurat det å melde om store familiebegivnheter bør være opp til familien, – og dermed verken kondolanser eller gratulasjoner på fjesboka før den de gjelder har lagt ut en melding der. Vi hadde også et strengt regime i forhold til å legge ut bilder av oss og av poden, og det ble respektert av andre. Så om man skal gratulerer på facebook bør man enten benytte personlig melding eller vente til det har kommet et klarsignal fra familien. Og i det begivenheten er delt på veggen, så tenker jeg at det er fritt frem for å gratulere familien med det nye medlemmet.

  • Ingebjørg

    20/02/2014 at 16:08 Svar

    Det er ikkje greit å poste noko på Facebook utan tillatelse frå dei det gjeld, men desse problemstillingane er framleis såpass nye at vi kanskje ikkje har så mange felles normer for bruk av sosiale medier enno? Eg forstår at ein glad onkel eller ei entusiastisk bestemor i lykkerus har lyst til å dele nyhet om fødsel, men eg meiner dei bør la vere så lenge det ikkje er avklart på førehand. Eg stengte fb-veggen min dei siste dagane før termin, og la inn krav om godkjenning for «tagging». Eg kjenner meg igjen i det du skriv om å vere åleine om den gode nyheten. Det er litt magisk. Siste fødsel gjekk så kjapt at det knapt var nokon som visste at fødselen var i gang før babyen var født, og på mange måtar var det veldig fint. Vi tok kontakt med dei nærmaste like etter fødselen, men venta med å seie frå til «resten av verden» til vi reiste heim frå sjukehuset. Dersom nokon av dei som visste hadde annonsert det på Facebook, hadde eg nok blitt litt skuffa.

  • Malin

    20/02/2014 at 17:23 Svar

    Det skjedde oss da vi fikk vårt förste barn i 2013. Bestemor og en god venninde av mannen min la ut en gratulasjon til de nye foreldrene. Disse damene har også ekstremt mange venner på FB, og er vant til å dele og oppdatere mye. For meg var det ingen «big deal», og jeg var bare utrolig glad for at alt hadde gått bra. En uke senere postet jeg selv et bilde på babyen og annonserte at han var født. Samtidig, om jeg kunne velge skulle jeg helst delt nyheten selv. Og jeg ville aldri gratulert noen før foreldrene selv poster. Apropo sosiale medier, opplever jeg at nybakte foreldre i min omgangskrets deler veldig mye på instagram og FB. Flere av mine venner har delt bilder på babyen min, men jeg ser det som ganske harmløst. Besteforeldre og venner synes det er morsomt å «følge» utviklingen på instagram. Hadde vært interesant med et innlegg som belyser når og om man eventuelt skal slutte å legge ut bilder av barna? Hvor går grensen, 1 år, 2 år? Eller vokser våre barn rett og slett opp i en annen tid der det er helt normalt at familiealbumet ligger ute på nett?

  • Aneth

    20/02/2014 at 19:35 Svar

    Med første barnet var det ikke noe stress. Da var det jo bare meg og pappaen som visste at fødselen var i gang! Vi sendte en sms til alle om babyens ankomst noen timer etter fødsel, og så la vi det ut på Facebook selv!

    Med andre barnet ble det litt annerledes. For det første måtte min mor komme for å være barnevakt og når hun da leverte datteren min i bhg var det flere som la sammen to og to. Vi fikk flere sms om det var fødsel på gang.

    Jeg ble såpass stressa av det at jeg sendte sms til alle ca 20 min etter fødsel for så å annonsere at vi hadde fått en sønn på Facebook rett etter. Ville fortelle det selv og følte det ble en kamp mot klokken! Men det ødela på ingen måte noe for oss og opplevelsen fra like magisk uansett! ❤️

  • Anna

    20/02/2014 at 20:07 Svar

    Jeg syns ikke det er ok å gratulere på FB før familien verken med graviditet/fødsel , selv om jeg 1. gang har skrevet Gratulerer!=) før babyens foreldre la ut, men da hadde mammaens mor, søster,søskenbarn+++ lagt ut gratulasjonsinnlegg.. Regnet da med at det var ok for foreldrene. Og det var det heldigvis! =)
    Jeg tenker at det er lurt/greit å stenge vegg/gi beskjed på forhånd så en slipper å komme ut av bobla rett etter fødsel.
    MEN syns den ekstreme konkurransen «førstemann å annonsere dødsfall/ulykke på facebook/sosiale medier» er 100 ganger verre! Har selv opplevd å finne bestevenninnas sammenkrølla veldig gjenkjennelige bil og med teksten kritisk skadd kvinne på forsiden av nettavis, lagt ut få minutter etter ulykka! Lenge før noen ble varslet!
    Og nær families dødsfall har blitt annonsert på facebook under 30 min etter dødsfallet, også før mange i familien var informert… =(

  • Line Waaler

    20/02/2014 at 20:36 Svar

    Deaktiverte kontoen på vei til sykehuset, åpnet den igjen da jeg var klar for omverdenen igjen. Det kjentes ikke naturlig å legge ut bilder av datteren min, men det var det overraskende mye mas om! Og fremdeles må jeg minne venner og noe familie om at mine barn ikke er «offentlige», og at det slettes ikke er greit å legge ut bilder av dem, selv om de har opplevd noe hyggelig sammen.

  • Htebasile

    20/02/2014 at 21:00 Svar

    Jeg annonserte aldri på facebook at jeg var gravid, og etter 6 mnd ble jeg lagt inn, forløst med keisersnitt. Ventet tre timer med å fortelle noen at han var født (3 mnd før tiden) Vi fikk heldigvis ingen gratulasjoner på facebook. og to dager etter døde han dessverre. Så fikk heldigvis hverken gratulasjoner eller kondolanser der. Kommer ikke til å annonsere neste svangerskap en gang i fremtiden heller. Men tror vi kommer til å vente med å si ifra når nestemann er født, til først flere timer etter fødsel. Så er det en tid som kun vi foreldre vet at h*n er født

  • Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

    20/02/2014 at 21:58 Svar

    Jeg selv gratulerer aldri noen på face før jeg ser at de selv har annonsert det på sin vegg, uansett om andre har gratulert der.

    Jeg synes det er helt OK å si ifra at man vil fortelle den store nyheten selv , og at andre får ligge unna på facebook og andre sosiale medier 🙂

  • karoline

    20/02/2014 at 23:07 Svar

    Jeg synes selvfølgelig at man skal la foreldrene få annonsere fødselen selv. En bekjent av meg, som ikke en gang hadde fortalt andre en nær familie om graviditeten fikk plutselig et innlegg postet på veggen sin av en venninnes venninne. «Gratulerer med graviditeten» sto det. Det er rimelig kjipt å ikke kunne fortelle folk om denne nyheten selv, spesielt når dette var første gangen hun var gravid.

  • Nora

    21/02/2014 at 00:47 Svar

    Hei! Jeg synes du burde skrive et blogginnlegg om denne debatten: http://www.nrk.no/ytring/lettvint-og-fredelig-for-de-voksne-1.11554990

    Alltid gledelig å lese bloggen din. Mange kloke ord! 🙂

  • Mia

    21/02/2014 at 11:42 Svar

    Hei Susanne! Eg les bloggen din jamnt, men dette er første gong eg kommenterer. Dette er mi fanesak nemleg. Det er jo sjølvsagt at ein bed om lov til å leggje ut bilete av andre sine barn og ikkje minst tek hensyn til at foreldre vil dele nyhende sjølve.

    Då eg fekk førstemann, for eit nokre år tilbake, ville eg helst ha fortald om det sjølv. Dei nærast meg visste termindato, men eg hadde ikkje lagt noko informasjon ut om det på FB. Likevel blei det stadig spørsmål der om det ikkje skjedde noko då eg gjekk over tida. Etter fødselen informerte me dei næraste om at dotter vår var fødd, men det hadde blitt koplikasjonar på grunn ein feil på sjukehuset. Eit døgn etter, mens lykkeønskjer strøyma inn på sms og FB låg dotter vår og kjempa for livet, rimleg hardt å skulle forholde seg til gratulasjonar då. Jenta overlevde og etter tre veker fekk me lov å reise heim med ein baby som var blitt påført ein stor hjerneskade. Når eg etterkvart klarte å opne FB igjen, var det ikkje godt å sjå alle dei lukkelege helsingane. Eg skreiv ingenting om kva som hadde skjedd, følte ikkje verda har rett til all informasjon.

    Eg lærte då at eg ikkje skal gratulere nokon utan at foreldrene sjølv har meldt om at alt har gått bra og sjølve ønskjer å anonnsere fødselen. Det er faktisk ikkje alltid det går bra.

    Fekk barn nummer to i haust og tillot meg sjølv å vere i babybobla i 2 veker utan å gi lyd frå meg på FB. For oss var det veldig spesielt å få eit friskt barn og me ville berre nyte det. Det var det allereie nokon som hadde skrive om fødselen på veggen min same dagen som han var fødd, og det hadde ført med seg mange gratulasjonar. Dotter av ei venninne av mor mi… Eg liker det dårleg, og hadde ikkje tenkt på korleis eg kunne stoppe det. Då eg posta at me hadde fått guten vår kom det krav om bilete umiddelbart, eg posta eit 6 mnd seinare.

    Eg har også vore streng med vennar og familie sidan eg fekk førstemann, det er ikkje lov å leggje ut bilete av mine ungar utan å spørje først. Verken på blogg eller FB. Det største overtrampet var då eg blei tagga i eit bilete av dotter mi, nyfødd og i respirator. Det kokte over for meg.

    Bra og viktig tema du tek opp! God helg!

    • Miriam

      21/02/2014 at 12:57 Svar

      Først: største sympati med det du har opplevd, Mia!

      Men her synes jeg må man ta ansvar selv! Hvorfor MÅ man være på facebook? Det er bare å stenge kontoen sin, evt stenge veggen slik at man kun kan sende private meldinger. Enig med en som nevner over her: den som er med på leken må tåle steken!
      Det er ikke noe krav om å være på facebook, det blir jo tullete å bry seg om at andre forventer det, forventer bilder osv. Her må man kunne stå for sine egne meninger,og velger man å være på facebook får man nesten tåle det. Det er meget enkelt å fjerne venner fra vennelister, og i tillegg fins det mange sikkerhetsinstillinger slik at man kan velge hvem man deler med, personer kan blokkeres osv.
      Jeg synes folk får lære seg dette, bruke facebook med vett eller bare droppe hele bruken. Hvis man velger å ha en konto der som er åpen for at folk kan skrive innlegg, tagge navn osv – ja da får man nesten regne med at noen (som åpenbart ikke har nettvett eller sosiale antenenr) deler på vegne av andre.

      Her må alle ta ansvar for seg selv.
      (For øvrig: det å legge ut bilder av andre (særlig andres barn) på FB, blogg osv er helt hårreisende.)

      Er du litt enig med meg, Susanne??

      • Hanne

        21/02/2014 at 19:00 Svar

        Nei nå altså! Miriam, her gikk du langt over streken!

      • Hennie

        21/02/2014 at 19:17 Svar

        Litt pussig innlegg fra deg, Miriam… Særlig når Mia forteller en sterk historie, hvorfor valgte du deg ut nettopp henne? Klart alle har et ansvar: både for seg selv, men ikke minst også for våre medmennesker! Til sist, jeg er på FB bl.a. for å kontrollere hva som blir lagt ut. Dersom jeg ikke er på FB vet jeg ikke om det blir lagt ut bilder av barna mine! Så kanskje ikke det er så valgfritt likevel…?

  • Miriam

    21/02/2014 at 22:04 Svar

    Off, er alltid noen som blir så aggressive i kommentarfeltet:-( (som f.eks Hanne over her). Det var tilfeldig og beklagelig at kommentaren min havnet under Mia sin, den var ikke spesielt til henne. Forferdelig det hun opplevde, det er det overhodet ingen tvil om. Jeg ønsket bare å si noe om at man kan ta ansvar selv, bruke FB på en bedre måte ved å bruke personvern-instillinger. Og jo – det er for all del høyst frivillig å være på FB. Bruk det fornuftig ! Det er dessverre mange der ute som ikke skjønner problemstillingen som tas opp i dette innlegget, og da kan man ta ansvar selv, synes jeg. Rart at dere to over her er uenig i det :-/

  • Jona (www.mammalivet.com)

    22/02/2014 at 00:13 Svar

    Jeg hadde nok blitt rimelig oppgitt hvis noen hadde delt nyhetene før jeg selv hadde rukket å ringe våre nærmeste. Veggen min stengte jeg i de første timene etter fødsel sist, og åpnet den etter at jeg selv fikk annonsert at den nye verdensborgeren var ankommet.

    Dette at folk ikke tenker seg om før de gratulerer har kanskje noe med det at privatliv har blitt ganske utvannet i vår tid mtp facebook og andre sosiale medier. Folk er vant til at alle deler, og deler mye av alt mulig hele tiden. Hvis man ikke er obs på hvordan grensene forskyves mtp hva som er «hellig», så er det for gjort å glemme å ta hensyn til slikt når man er hoppende glad på andres vegne.

  • Maria

    22/02/2014 at 10:14 Svar

    Dette tema syns jeg er så viktig. Ikke bare når det kommer til fødsel, men også dødfall eller f.eks. sykdom, jobb, sivilstatus. Alt som kan være veldig personlig for noen, og ikke så personlig for andre. Jeg forstår at ved en fødsel er det mange parter som er stolte, besteforeldre, venner – tanter og onkler til den lille, men jeg syns absolutt at det er foreldrene som skal bestemme hva som skal postets på sosiale medier, og når.

    Selv er jeg veldig åpen på sosiale medier, men passer på hva jeg ønsker å dele og ikke. Opplevde her om dagen en lignende sak. Ei jeg hadde studert med skrev plutselig en kommentar på min vegg «Er så glad du ikke poster masse ultralydbilder osv…». Dette syns jeg rett og slett var frekt, og irriterende. Jeg har enda ikke skrevet noe særlig om min graviditet på facebook, og min mor der i blant sendte meg melding og lurte på om jeg hadde tatt ultralyd igjen – uten at hun visste om det. Ikke var det noe gratulasjon, ikke er hun ei venninne av meg (slik hun fikk det til å fremstå), og OM jeg ønsker å en dag vise et ultralydbilde, så er vel det min (og min samboer) sin sak?

    Nei, kan ikke få sagt hvor mye jeg syns folk skal vente med å skrive om personlige saker på facebook før de det angår har nevnt noe selv.

    Mye flott med sosiale medier, men alle liker ikke å brette ut alt via nettet.

    -M

  • Cami

    22/02/2014 at 19:52 Svar

    Jeg synes ikke det er greit. Når vårt andre barn ble født for ett år siden la en veldig fjern bekjent av meg og venn av min far ut en gratulasjon på min side – lenge før jeg hadde fått sendt sms til mine venner og nærmeste utover familien. Jeg ble helt satt ut og måtte skynde meg å sende en felles sms til alle mine slik at de skulle få nyheten fra meg og ikke en fremmed. Hun som la ut gratulasjonen var av generasjonen 50+ og jeg synes det er mange i besteforeldregenerasjonen som mangler godt nettvett…

  • Camilla

    23/02/2014 at 10:12 Svar

    Jeg er gravid i andre trimester og har tenkt en del på dette i det siste. Har allerede tatt noen grep med Facebook-profilen min slik at ikke folk kan skrive ting på «veggen» uten at jeg godkjenner først. Jeg har bare delt de gode nyhetene med de aller nærmeste, samt av naturlige årsaker sjefen og kolleger, og sånn skal det forbli så lenge som mulig hvis jeg får viljen min.

    Min største skrekk er at noe galt skjer med barnet, og da vil jeg ihvertfall ikke at alle mulige perifere bekjente skal være informert hele tiden. Og egentlig føler jeg at en graviditet er en veldig privat greie, som alle må få bestemme selv hvor mye de deler informasjon om.

    De nærmeste har fått streng beskjed om at når barnet blir født, skal ikke bilder legges ut uten min tillatelse. Det er utrolig viktig for meg å sørge for personvernet til barna mine, for det er dessverre ikke en selvfølge i dagens samfunn at dette blir prioritert. Selvsagt skal familie og venner få se bilder av barnet, men det samme gjelder ikke nødvendigvis resten av de 250 bekjente på Facebook! 🙂

  • chris

    12/03/2014 at 12:35 Svar

    Med de to første var ikke facebook noe problem. Med nr 3 ville jeg legge det ut på facebook selv! De nærmeste var innformert om dette. Pga jeg og mannen ikke hadde sovet på snart 2 døgn, ble besteforeldre informert å det var det. Resten skulle vi ringe etter å fått oss litt søvn. Vi visste at nyheten kom til å spre seg fort. Fikk plutselig tlf fra mine beste venniner og mannens søster som lurte på om babyen var kommet, et familiemedlem litt uti slekta hadde lagt det ut på facbook. Så for det første ble jeg lei meg for at jeg selv ikke fikk postet det. Ikke hadde vi fått informert de nærmeste som burde fått beskjed aller først. Å værst av alt, vi fikk ikke noe søvn pga tlf gikk i ett sett. Måtte bare slå den av. Så jeg har aldri postet gratulasjoner på facbook før personen informerer selv!!

Post a Comment