Skjermbilde 2014-09-04 kl. 14.40.35

Alt du trenger å vite om barneoppdragelse på 60 sekunder

Mange eksperter liker å få deg til å tro at det å oppdra barna til å bli ok mennesker er skikkelig vanskelig. Her om dagen kom jeg over en video som minnet meg på hvor banalt enkelt det egentlig er. Synes denne videoen oppsummerer det meste de fleste trenger å huske på om barneoppdragelse på 60 sekunder..

Her kommer ting jeg skal bli flinkere til å unngå å gjøre når barna er i nærheten:

  • Banne.. (Slår jeg lilletåa i dørkarmen kommer det noen gloser altså.. Og her om dagen hørte jeg for første gang datteren min repetere en av disse glosene. Skjerpings!)
  • Snakke negativt om folk jeg synes gjør dumme ting i avisene eller på TV.
  • Klage over at jeg ikke passer inn i buksene mine mer (selv om jeg føler jeg har litt lov til å gjøre det akkurat nå om dagen)

Her kommer ting jeg skal fortsette å gjøre når barna er i nærheten:

Og forøvrig: Hvis du vet om noen barn som du mistenker ikke har det bra i det hele tatt, finner du tips til hva du kan gjøre for å hjelpe her. 

Hva slags ting er det du synes du selv er flink til å gjøre foran barna -som du gjerne vil at de skal kopiere – og hva slags ting kan du bli flinkere til å la være å gjøre med små vitner til stede?

 

10 Comments
  • Alice

    04/03/2014 at 12:18 Svar

    Nokka som e viktig for mæ og som æ passe på å gjøre kvær dag e å lyse opp, smile og bli kjempe glad når ungan mine kommer hjem (fra bgh, butikk O.l) Si at æ syns d e fint å se dæm og gi mye kos 🙂 Kan bli flinkere å ikke banne :/

    • Susanne Kaluza

      09/03/2014 at 15:19 Svar

      Åh, det var en fin påminnelse! Jeg blir jo alltid kjempeglad fo å se barna mine, men etter at du skrev dette har jeg hatt i bakhodet at jeg skal vise det enda tydeligere også 🙂

  • Nanna

    04/03/2014 at 12:24 Svar

    Det er så sant. Jeg tror jeg/vi er ganske flinke til å takke hverandre- og andre- for både små og store ting i hverdagen. Og fortelle hverandre at vi er glade i hverandre.
    Det vi voksne hjemme derimot kan bli flinkere til er å ikke komme med sure kommentarer eller småkrangle når vi er slitne og irriterte. Men det er vanskelig!

    • Susanne Kaluza

      09/03/2014 at 15:20 Svar

      I know!! Sliter med det selv også. Men fint å være bevisst på det, -tenker det er halve jobben 🙂

  • Elin

    04/03/2014 at 14:21 Svar

    Det var en veldig fin video! Takk for at du delte den. Det er virkelig det enkleste og samtidig viktigste det å faktisk huske på at barna gjør som vi gjør. De lærer jo ved å herme etter andre! Min sønn er bare 14 mnd, men ser allerede nå at han hermer etter alt vi gjør. Skal huske på denne fremover!

    • Susanne Kaluza

      09/03/2014 at 15:22 Svar

      Så bra du også likte videoen. Synes den var kort, men presis!

  • Marianne SW

    04/03/2014 at 14:49 Svar

    Snakke mer pent om andre vi kjenner og ikke kjenner slik at ungene hører det. Man har jo en tendens til å kun snakke spontant om folk hvis man er irritert på eller uenig med f.eks sjefen eller politikere, folk på TV eller lignende. Selv om jeg syns jeg er flink til å rose barna er det sikkert lurt at de overhører mer at jeg roser andre…..de vet jo ikke hva jeg tenker inni meg. Kan definitivt bli bedre på å ikke snakke oppgitt og småirritert oss voksne imellom når vi er slitne (selv om jeg også tror at ungene også kan lære at mammaer og pappaer kan være sinte og lei seg noen ganger uten at det er krise). Må også bli flinkere til å oppmuntre til god oppførsel fordi det er noe positivt i stedet for å true m konsekvenser for dårlig av typen……hvis ikke du rydder nå så kan vi ikke sånn og sånn. For jeg merker jo hvor urettferdig og slitsomt det er når ungene bruker samme teknikk på meg: hvis ikke jeg får is så vil jeg ikke sånn og sånn 😉 Det der med liv og lære og sånn er vanskelig gitt 😉

    • Susanne Kaluza

      09/03/2014 at 15:24 Svar

      Snakke mer pent -høyt- om andre vi kjenner, det var jammen en målsetning jeg skal låne!

  • Linda

    04/03/2014 at 21:00 Svar

    Jeg skal faktisk prøve å bli litt tøffere og ta mer plass.

    Jeg skjønte det da jeg gikk en trilletur her om dagen. Vi møtte en annen dame på stien. Hun hadde vogn og et barn ved siden av. Jeg gikk til siden med min dypvogn slik at hun kunne passere, men fikk ikke så mye som et lite nikk eller smil. Jeg sa selvfølgelig ingen ting, men ble sint og litt trist på innsiden. Særlig fordi hun ikke sa noe til datteren sin, men liksom forventet at verden skulle vike for dem.
    Slik vil jeg ikke at datteren min skal vokse opp. Hun skal ta vare både på andre og seg selv, og hun skal anerkjenne andre mennesker når de gjør hyggelige ting.
    Jeg er opptatt av å være høflig og ta vare på mennesker rundt meg og det ønsker jeg å videreføre. Samtidig vil jeg at hun skal ta plass og gi lyd fra seg uten å tråkke på andre.
    Skal hun klare det må jeg allerede nå også ta plass. Jeg kan slippe frem en bak meg i køen som bare skal ha en brus når jeg har vognen full, men jeg kan ikke slippe frem alle de som skal ha lite. Jeg kan gå først på stien noen ganger, men jeg skal si tusen takk og smile.Ta plass og gi andre plass.

    • Susanne Kaluza

      09/03/2014 at 15:26 Svar

      Godt poeng! Bra å være snill, men passe oss for å lære døtrene våre å bli selvutslettende. Vi er alle gode nok til å ta opp plass!

Post a Comment