Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Seier’n er vår!!

HURRA!!

Nå er jeg så glad at jeg nesten måtte gråte en liten skvett (får skylde på svangerskapshormonene, her jeg vagger rundt i tredje trimester).

Om du ikke har fått med deg morgenens pressekonferanse, så har altså regjeringen snudd!! Seier’n er vår!!!!

Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Og med «vår» så mener jeg her alle som har engasjert seg i denne kampen: Hver bidige som tok seg bryet med å skrive epost til stortingspolitikerne og si ifra hva dere mente om å la fastlegen praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ber om deres hjelp, alle modige kvinner som har fortalt hvordan det oppleves å bli avvist av legen sin, alle som har delt oppfordringer om å engasjere seg på bloggen sin, Facebookveggen sin, på Twitter på Instagrammen sin, hver eneste en som har skrevet leserbrev til riks-og lokalaviser, som har argumentert på middagsselskaper, som har trukket ut i gatene for å protestere eller som har sendt høringssvar til regjeringen eller presset på på annet vis.

Sammen er vi sterke!

IMG_6737_1024

Aller mest glad blir jeg for å se at hjelper å si ifra. Jeg har alltid lært at du skal si ifra når du ser noe du synes er urettferdig, og for alle skriveriene om hvor giddalaus og uengasjert vår generasjon er så varmer det å se at også vi reiser oss når viktige rettigheter står på spill. Og at selv helt vanlige folk kan få politikerne til å lytte.

IMG_8398

Arbeiderpartiet, SV og Venstre har vært krystallklare i denne saken hele tida, samtidig er det på sin plass å gi honnør til Hareide for at han har vært villig til å se på nye løsninger når så mange –både vanlige folk og organisasjoner- har kommet med innspill, og ikke minst til helseministeren selv for at han ikke har latt det gå prestisje i saken, men vært modig nok til å snu i tide.

Så er jeg spent på hva slags nytt forslag Høie og Hareide nå vil legge fram. Dagrun Eriksen sier  «pasientrettighetene og en samvittighetsfrihet» skal ivaretas, samtidig som helseministeren sier at «- Det blir ikke innført noen reservasjonsrett», så hva konkret de legger i dette skal bli spennende å høre.

For vi skal vel ikke slippe dem av syne nå, eller hva? 

 

23 Comments
  • Camilla

    25/04/2014 at 09:18 Svar

    Hurra! 😀 Så ufattelig godt å se at det nytter å si ifra! Veldig, veldig glad her jeg sitter. Men nei, vi skal ikke slippe dem av syne nå 😉 Det blir spennende å se hva de skal foreslå!

    God helg! 🙂

    Klem,
    C

  • Jannorama

    25/04/2014 at 09:46 Svar

    Man trenger over hode ikke gravidehormoner for å gråte en skvett av dette, Susanne!!!
    For en seier, både for demokratiet og alle oss usolidariske og useriøse kvinnene som gjorde Erna flau ved å vise at vi ikke lar oss pille på nesen!

    Har sagt det til deg flere ganger, men tusentusen takk for at du tok ansvar og mobiliserte på en så fantastisk måte! Nyt Eplesaften din i dag! 🙂

    Janne

  • Morten Myksvoll

    25/04/2014 at 09:53 Svar

    Ifølge BT er løysinga å endre signaturen i begjæringsskjemaet. I dag skriv legen under på at informasjonsplikta er oppfylt. Det skal då endras til at pasienten skriv under på at informasjonen er mottatt.

    Heilt umiddelbart virker det som ei grei løysing.

    http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Her-er-Hoies-losning-Loser-Afloken-ved-a-endre-ett-skjema-3105624.html#.U1owYdLIaZM

    • Kaya

      25/04/2014 at 10:16 Svar

      Jeg vet ikke om dette nødvendigvis er en god løsning. For de mer ekstreme reservasjonslegene er ikke dette godt nok, og det ivaretar fortsatt ikke kvinnens rettigheter i forhold til å unngå misjonering på legekontoret. Hvis dette skal være løsningen, må det bli en håndheving av at fastlegene SKAL ta den samtalen, og IKKE SKAL henvise til kollega. Spørs om det blir gjort…

  • Solfrid

    25/04/2014 at 09:55 Svar

    En seier for både demokratiet, men også for engasjementet! Takk Susanne at du tok opp saken, og lykke til i babyinnspurten!

  • ca.strømsnes

    25/04/2014 at 09:56 Svar

    Hurra!!! Er spent på forslagene som kommer før jeg roper enda høyere hurra, men absolutt en seier for demokratiet og for kvinners rettigheter!

    Bra jobba alle som har stått på for dette 🙂

  • Line

    25/04/2014 at 10:01 Svar

    Tusen takk for at du tok ansvar og mobiliserte til denne kampen. Jeg er så glad for at det virker å si i fra. Takk igjen. Lykke til videre med mage og ditt store engasjement som gjør en forskjell for oss alle.

  • Hilde

    25/04/2014 at 10:32 Svar

    Gratulerer så mye til alle damer og jenter i Norge, og til deg for den fantastiske innsatsen du har bidratt med i denne saken! Du har gjort en kjempejobb 🙂

  • Line Konstali

    25/04/2014 at 10:35 Svar

    Gratulerer Susanne! Jeg synes du har vært flink og du er også en ydmyk, seirende kvinne 🙂

    Jeg håper vi nå kan vende debatten over til å diskutere ÅRSAKER til abort og ikke aborten i seg selv.

    Men nå skal du ta permisjon og slappe av 🙂

    Lykke til!

  • Ann

    25/04/2014 at 10:44 Svar

    Dette er knallgode nyhender på ein fredag! Ein VIKTIG sak som var og er verdt å kjempe for!

  • Pernille Nylehn

    25/04/2014 at 10:59 Svar

    Beklager å være negativ, men jeg er ikke så overbevist om at dette vil forandre noe som helst. Moralistene og fundamentalistene kommer til å «reservere» seg like mye som de gjør i dag. Det er ikke alle som «bare» synes det er vanskelig å skrive under på skjemaet.

    Og hvorfor kommer han med dette før høringsfristen har gått ut? Hvor ble det av demokratiet?

  • closethousewife

    25/04/2014 at 11:42 Svar

    Takk Susanne! Tror vi burde alle takke deg for den seieren! Utrolig bra at du sto på!

  • Helena

    25/04/2014 at 13:02 Svar

    Jeg har et forslag til alternativ løsning jeg.

    OMSKOLERING!

  • Kristin

    25/04/2014 at 14:25 Svar

    Hurra! Tusen takk til deg, Susanne og til alle andre som var med.

  • Elisabeth

    25/04/2014 at 16:26 Svar

    Jeg ble så glad da nyheten om at regjeringa hadde snudd kom.
    Det er viktig at vi ser at det nytter å stå sammen og si ifra.
    Takk for at du fronta saken på sånn en kunnskapsrik og tydelig måte, Susanne.

  • Anna

    25/04/2014 at 16:48 Svar

    Den nye løsningen innebærer trolig at fastleger ikke lenger skal henvise til abort. En genial løsning! Viktig å ta hensyn til begge parter – både kvinnene og legene!

  • Livet i Casa Didriksen

    25/04/2014 at 18:41 Svar

    Jeg er litt usikker på om denne seieren er noe å rope hurra for ennå. Løsningen som skisseres er altså at fastleger ikke lengre skal henvise til abort. Det trenger de heller ikke i dag all den tid at kvinner kan henvende seg direkt til sykehuset for å gå utført abort.
    Forslaget som lå var at reservasjonsleger skulle synliggjøres og at kvinner dermed kunne velge om de ville ha en reservasjonslege som fastlege eller ikke. I forslaget som forelå var det også et krav at det ikke skulle gå ut over pasientrettigheter og det sier da seg selv at i små kommuner ville man ikke ansette fastleger som reserverte seg.
    Det nye forslaget, om jeg forstår det rett fjerner bare skjemaet fastleger til nå har signert. Og det er jo fint, for legene. Men ivaretar denne løsningen pasientene?
    Det vil i praksis si at «reservasjonslegene» som alle er så redde for, ikke blir synlige, men fortsetter i sine jobber, at de kan, som så mange i debatten har vært redde for, fremme sitt syn og dermed krenke kvinner som kommer og søker råd i en abortprosess. De nekter dem ingenting, men de støtter dem heller ikke i prosessen. De har i praksis ikke nektet pasientene noe før heller all den tid man ikke må henvises fra fastlege, men i forslaget som forelå ble det i det minste synlig for pasienten på forhånd hva man kunne vente seg.
    Hvordan dette nye forslaget hjelper 16 åringen i en liten kommune som ikke vet hvor hun skal henvende seg i abortspørsmål og som risikerer å møte en reservasjonslege som fordømmer abort, vet ikke jeg..
    Men for all del, forslaget er ikke kommet skriftlig ennå så det kan hende det inneholder litt mer enn det det virker som nå.
    Og når det står at regjeringen har snudd så er det vel en smule tabloid overskrift og ikke egentlig dekkende. For det ligger i forslaget at reservasjonslegene skal få følge sin samvittighet. Og jeg tror ærlig talt at forslaget som forelå sikret pasientrettighetene bedre..

    • Pernille Nylehn

      26/04/2014 at 18:33 Svar

      Jeg er også skeptisk. Og jeg forstår ikke helt hva som egentlig er nytt. Det har aldri vært et krav at fastlegen skal skrive under på kvinnens begjæring. Fastlegen kan gjøre det, men en del lar være. Hvis hun ikke kommer med en underskrevet begjæring når hun kommer til sykehuset, ordner selvfølgelig sykehuset det. Fastlegen er ikke engang nødt til å skrive en skriftlig henvisning, han kan ringe tils ykehuset og få en time til henne. Men det fastlegen plikter å gjøre, er å finne ut hvor langt hun er på vei (veldig viktig, siden hun må få time raskt hvis hun nærmer seg tolv uker), og gi henne informasjon om inngrepets art etc.

      Jeg klarer ikke helt å forstå at reservasjonslegene vil synes det er greit å gjøre alt dette, bare de slipper å underskrive skjemaet. Når de undersøker og veileder, og skaffer time til henne, er de jo delaktige, etter deres logikk.
      Hvis det /er/ greit for dem å gjøre alt dette bare de slipper å sette sine edle kråketær på skjemaet, lurer jeg på hvor dyptfølt motstanden deres egentlig er. Dette er de rene henders moral, og den lukter ikke særlig godt. Men mange syns hvis det er greit å henvise til en kollega som så henviser, så man vet aldri.

      • Morten Horn

        27/04/2014 at 07:29 Svar

        Hei Pernille!
        Vi er jo enige om mye, men uenige på dette punktet. Jeg er som deg «aborttilhenger», i hvert fall slik de aller fleste i Norge er det: At jeg stiller meg bak abortloven og ser at dette er en brukbar måte å løse det som er en vanskelig og uønsket situasjon mange kvinner kommer i. Jeg har ingen særlig sympati med «reservasjonslegene», rett og slett fordi deres syn på abort er så vidt forskjellig fra mitt eget. Ja, det er rett og slett som om de har et annet livssyn enn meg – og det er jo nettopp det de har. Det er også derfor de, med rette, kan påberope seg det vern som Menneskerettserklæringen gir folk med minoritetslivssyn.

        Det er ingen menneskerettt å være fastlege, neida, men det strider med Menneskerettighetene å bruke Statens pressmidler for å presse folk til å undertrykke sitt livssyn. Det å true med å frata deg jobben din, måtte omskolere deg til annen spesialitet, i noen tilfeller flytte fra hjemplassen din – dette er nettopp slike pressmidler som Staten ikke bør bruke, dersom det virkelig skal herske tros- og livssynsfrihet. Og som alltid ellers nå det gjelder menneskerettigheter: Dersom ulike menneskerettigheter kommer i konflikt, så kan det hende den ene må vike for den andre. Men da skylder man i det minste å være helt overbevist om at ikke interessekonflikten kan løses på minnelig vis.

        Du kaller det «de rene henders logikk» – og det var vel særlig dette jeg reagerte på. Jeg synes du, i dette tilfellet, bidrar til en småliggjøring og skinnhelliggjøring av disse kollegene våre, som muligens kan stemme i noen tilfeller, men som vi ikke kan generalisere.
        Vi må huske at for disse legene (og ærlig talt en god del mennesker i landet vårt, for ikke å snakke om på verdensbasis der dette nærmest er et framherskende syn) så innebærer abort å ta livet av et menneske. Jeg er sterkt uenig, og bruker mye tid på å forklare abortmotstandere at dette synet er inkonsistent og vilkårlig. Men det er altså deres syn – deres livssyn.
        Hvordan skal man klare å fungere, som lege, i et samfunn som ikke bare har tillatt, men som dertil står sterkt samlet om en ordning «der man tar livet av barn i mors mage» (igjen: det er SLIK disse legene ser på det, altså) og forventer at legene skal bidra til at denne ordningen går rundt?
        Jeg kan bare prøve å forestille meg det (og vil oppfordre også deg til å gjøre den øvelsen). Men det virker ikke så urimelig for meg at disse legene må prøve å skille mellom hva de selv kan påvirke, og hva som er samfunnets valg (og som de er sterkt uenige i).

        Vi vet at noen fastleger har løst dette gjennom å aktivt sabotere samfunnets flertallsvedtak – de kan ikke endre abortloven, men prøver å oppheve den for ett barns skyld dersom de møter en gravid på kontoret. Dette mener vel de fleste av oss at er uakseptabelt. Så for meg blir det mer akseptabelt, da, dersom leger som erkjenner at de står så langt på siden av samfunnets syn på dette helt spesielle området, at de heller trekker seg til side og reserverer seg mot abortkonsultasjoner. Mer ryddig, mener jeg, når de først sitter med disse samvittighetskvalene.
        Og i den sammenheng kan det jo ha en betydning – om du selv underskriver på henvisningen, om du utfører en henvisningshandling (som ærlig talt – du er jo selv lege – jeg tror også du må være enig i at det ligger et særlig ansvar knyttet til det å henvise en pasient), etc.
        Helt grunnleggende for meg som humanetiker er dette: MITT ansvar er mine egne gjerninger og etikken i disse. Jeg kan ikke på egen hånd redde eller ta ansvar for verden, men jeg KAN og MÅ holde meg med min egen samvittighet, og leve mest mulig i tråd med den.

        Nå blir reservasjonsordningen som var skissert ikke noe av – og det tror jeg er like bra, den framsto som alt for formalisert og komplisert, og ville trolig ikke fungere i praksis. Mitt tips er at kvinners adgang til selvbestemt abort bare vil styrkes i framtiden, om ikke annet fordi nesten alle vi i Norge er enige om at «slik skal det være».
        Men fortsatt vil det være et behov for at et stadig mer gjennomregulert samfunn både tillater og oppfordrer til at borgerne – legene inkludert – har et bevisst forhold til etikk, og ikke unnskylder seg med at «jeg bare jobber her….».

        • Pernille Nylehn

          27/04/2014 at 16:20 Svar

          Hei Morten!

          Jeg syns kanskje du tillegger meg en del meninger som jeg ikke har, eller i hvert fall ikke har sagt her. Jeg har ikke tatt til orde for å ta fra noen jobben eller hjemstedet sitt. Det som sto i innlegget mitt her var en undring over at det kan være greit å delta på alt som går forut for en henvisning, bare man slipper å sette navnet sitt på et ark. Jeg tror også at en del av de som reserverer seg IKKE vil synes det er greit, så det skal bli spennende å se hva dette blir til.
          Jeg holder på påstanden «de rene henders moral». Det å delta på noe man er sterkt imot, men ikke ta formelt ansvar for det, blir som å vite at det foregår tortur på nabokontoret og ikke gripe inn. Det er DET som blir å si «jeg bare jobber her». Kanskje en grov sammenligning, men siden reservasjonslegens apologeter stadig trekker fram sammenligninger med totalitære regimer, er det faktisk relevant her.

          Jeg er selv lege ja. Og det å henvise innebærer et ansvar. Men jeg kan ikke for mitt bare liv se forskjellen på å henvise en person med et stykke papir og å henvise noen uten det papiret, eller å bare ringe til avdelingen og melde pasientens ankomst. Hvis ikke det er skinnhellig, så vet jeg ikke hva ordet skinnhellig betyr.

          Jeg har absolutt respekt for ulike livssyn, og ulike meninger. Men jeg er helt uenig i at dette handler om å undertrykke tros- og religionsfrihet. Det er ingen som nekter noen å MENE at abort er galt. Det er heller ingen som nekter noen å SI det. Det som er det springende punktet er om denne troen og meningen skal føre til at andres rettigheter krenkes. Og da snakker vi om en /lovfestet/ rettighet.

          Jeg mener at når man har inngått en samfunnskontrakt, som til og med medfører en god slump subsidier, kan man ikke velge bort de delene av oppdraget man tilfeldigvis ikke liker. Og jeg sier tilfeldigvis, fordi jeg ikke klarer å se hva som er den store forskjellen på henvisning til abort og alle de andre meget vanskelige etiske dilemmaene vi står oppe i til daglig (tillater meg å henvsie til min egen bloggpost om dette http://perpelle.wordpress.com/2014/03/02/om-reservasjon-og-liv-og-dod/).
          LAR-behandling er et relevant eksempel. En del kolleger synes det er både etisk og medisinsk galt å behandle rusavhengighet med et annet dop. Det kan man være rykende uenig med dem i, men dette er faktisk en sak som dreier seg om liv og død. Den rusavhengige kan dø hvis hun ikke får Subutex. Men hun kan også dø hvis hun får det, og finner på å injisere det, eller bytte det mot heroin og sette en overdose. Det synes noen leger er en forferdelig tanke. Er det noen som synes det er greit at fastleger nekter å delta i LAR-behandlingen? Neppe. Vil de som er imot det synes det er helt greit siden det jo er sykepleieren, ikke dem selv, som fysisk deler ut medisinen? Neppe. Vil Bent Høie sette himmel og jord i bevegelse for å skåne disse legene fra å behandle narkomane? Absolutt ikke. Han ville blitt rystet bare ved tanken, og beskyldt legene for grov diskriminering. Hvorfor skal han da sette himmel og jord i bevegelse for at en håndfull leger skal slippe å bli konfrontert med ett etisk dilemma 2-3 ganger i året?

          Og det handler ikke bare om det rent tekniske, at man finner en løsning på at kvinner likevel skal få ta abort. Det handler om at samfunnet sender et ufyselig signal til de kvinnene som havner i en fortvilt situasjon. Det signalet er følgedne: «det du har planer om å gjøre er så grusomt å tenke på for legen din at helseministeren er villig til å bruke mange millioner for å skåne ham for å forholde seg til det». Mens den samme fastlegen ikke kan fri seg fra å behandle mordere, narkomane, overgripere og krigsforbrytere. Inntil ganske nylig har ikke fastlegene engang kunnet reservere seg mot pasienter som hadde truet dem på livet, eller gått løs på dem med kniv. Det er heldigvis endret nå, etter mange års kamp. Men reservere seg mot en 19-åring som er i en situasjon hvor hun aldri har trengt legen sin mer, det skal man altså få. Det ville man fått, hvis Bent Høie ikke endelig hadde tatt til vett. Eller, vi får se hvor mye vett han har tatt til.

          Jeg forstår det ikke.

          • Morten Horn

            27/04/2014 at 18:44

            Hei igjen, Pernille,
            Jeg mener ikke å tillegge akkurat deg meninger du ikke har – men siden dette er en tråd om reservasjonsmulighet, så er det viktig for meg å få fram: De som nekter blankt å ta hensyn til fastleger som ønsker å reservere seg mot aborthenvisning av samvittighetsgrunner – de må jo ha en slags plan for hva som skal skje dersom disse fastlegene fortsetter å reservere seg. I denne debatten har dette virkemidlet vært mest framme: «De får finne seg en en annen jobb». Hvis du er enig med meg, i at dét blir litt for drøyt, så er det jo bra. Men det er jammen så mange som har slengt fram dette, senest Jonas Gahr Støre, som gjentok at «det er ingen menneskerett å være fastlege». Underforstått at man kan fratas fastlegeavtalen dersom man tviholder på at man vil følge sin (for meg/oss uforståelige) samvittighet.

            Jeg kan ikke annet enn være uenig med deg i dette med «de rene henders moral». Jeg vet ikke hva man egentlig skal foreslå, for de som utgjør en liten og utskjelt minoritet: med mindre de skal melde seg helt ut av samfunnet, så må de prøve å finne en måte å balansere det som for dem fortoner seg som et samfunn på ville veier, og sine egne verdier. Hvis de føler at balansegangen går akkurat her ved dette med henvisningen – ja, så er det vel slik de opplever det, da. Jeg synes det er vanskelig å mene noe om dette – det er jo ikke JEG som ønsker å reservere seg. Jeg kan bare spekulere litt på hvordan jeg selv ville prøvd å klare meg, i et samfunn som hadde legalisert aktiv dødshjelp. Jeg måtte nok svelget endel kameler, men samtidig følt at det fantes en grense der JEG ikke klarte å svelge unna mer.

            Til slutt: Det blir etter mitt syn historieløst å kalle abort for noe man «tilfeldigvis» vil reservere seg mot. Det er i medisinens verden få andre etiske dilemmaer som kan måle seg med abort og aktiv dødshjelp, når det gjelder langvarig debatt og fundamentalt forskjellige grunnholdninger. Jeg kan godt skjønne at leger har kvaler ift. LAR-behandling. Men jeg, som altså mener abort er «greit» (i betydningen av at det er noe vi bør fortsette å tilby i Norge) kan godt forstå at dette er vanskelig for noen mennesker. Det er ikke et konstruert problem.

            Tanken om at 19-åringen har et slikt enormt behov for fastlegen sin svekkes også av dette at 90 % av Oslo-kvinner går direkte til gyn.pol. Jeg mener at fastlegeleddet rett og slett kan ha utspilt sin rolle i abortprosessen. I hvert fall henvisningsleddet.

  • Pernille Nylehn

    27/04/2014 at 20:56 Svar

    Nei, vi blir nok ikke enige om alt, Morten, men det er helt greit.

    Jeg vil bare kommentere én ting: Den 19-åringen som går til fastlegen i sin nød, kjenner kanskje ikke til muligheten for å gå direkte til sykehuset. Kanskje hun snakker dårlig norsk og ikke vet hvordan hun skal gå fram. Eller hun har prøvd å ringe sykehuset men har blitt satt over en masse ganger uten å komme fram til riktig person, og følte seg enda mer elendig.

    Men la oss si at hun først tok kontakt med legekontoret, men fant ut at fastlegen ikke vil henvise henne (hvis hun er heldig får hun vite når hun bestiller time at han ikke henviser, og sekretæren gir henne nummeret til gyn.pol. Hvis hun ikke er fullt så heldig, siden hun ikke ville si til sekretæren hva det gjaldt, finner hun det ut når hun er kommet inn på legens kontor). Men i hvert fall, hun forstår at dette må hun ordne selv, tar direkte kontakt med sykehuset, får utført aborten. Alt er såre vel.

    Men det er ikke såre vel! Hun har nå opplevd at fastlegen, som skal være befolkningens faste punkt i helsetilværelsen, fastlegen som bekjenner seg til KOPF-prinsippet («kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende», allmennlegens adelsmerke, han var ikke der da hun trengte ham. Han lot sin moral gå foran hennes behov. Og hun vil oppfatte den moralen som fordømmende. Hvorfor skal hun stole på ham neste gang? Hva om hun tror hun har fått en kjønnssykdom, vil hun tørre å gå til ham, eller vil hun tenke at han syns sikkert jeg er ei tøyte? Hva om hun kommer noen år seinere og er gravid med sitt andre barn med partner nummer to, vil hun tenke at legen sikkert mener hun er løsaktig?

    Jeg tror du har rett i at fastlegens rolle i abortsaken blir mindre, spesielt etter denne debatten. Greit nok, selv om jeg tror det kanskje vil øke aborttallene fordi kvinnene ikke vil få den viktige samtalen med en som kjenner henne, og i stedet treffer fremmede mennesker på sykehuset, som ikke stiller de spørsmålene fastlegen ville ha stilt, og dermed hjulpet henne til å reflektere (jeg vet jeg har forhindret flere aborter, ikke ved å presse eller påvirke, men ved å gi kvinnen tid og rom til å tenke gjennom saken, og ved å være en nøytral samtalepartner som de visste ville dem vel).

    Jeg tror dette har gitt fastlegeordningen et skudd for baugen. Det har gjort at folk ikke er sikre på om de kan stole på at fastlegen vil hjelpe dem uansett hva som er problemet. Og det er tragisk, for fastlegeordningen er den mest vellykkede og kostnadseffektive helsereformen i nyere tid, og fastlegene som gruppe nyter stor tillit blant folk.

    • Morten Horn

      27/04/2014 at 21:16 Svar

      Hei igjen,
      Skrev et langt innlegg, men – valgte å slette det. Nå er vel tiden inne for forsoning, så får vi heller vente på hva Bent Høie har gjemt i ermet…

Post a Comment