IMG_8216

Morsomme egg til påskefrokosten

God påske! Har dere noen hyggelige planer for fridagene som venter? For oss blir det bypåske -med kort avstand til fødeavdelinga i år. Formen er ikke helt på topp, så vi har ikke lagt de store planene, men én ting kan jeg ikke sluntre unna: nemlig de tradisjonsrike tulleggene vi pleier å lage til påskefrokosten.

Heldigvis er de både enkle og morsomme å få til.

IMG_8216

Det eneste du trenger er noen egg der du har blåst ut innholdet (Noen tips: prikk ut hullene på hver side av eggene så de får en viss størrelse. Om du prøver å blåse ut innholdet av egget med bare et lite knappnålshull kommer du til å holde på til du blir blå. Og husk å stikke en lang nål eller strikkepinne eller grillpinne inni og knus plomma godt, -det gjør også jobben laaangt enklere), vasket og tørket.
Så dekorerer (Per Olav fra Familiesirkus har masse morsomme ideer, blant annet tatoveringsegg) eller farger dere dem som dere vil,

Til slutt skrive dere hyggelige, tullete hilsner eller vitser til hverandre på et lite stykke papir som du skyver inn i egget. Vi pleier å ha eggene i eggeglass på frokosten så man ikke ser hvilke egg som er hardkokte og hvilke som er tulleegg. Stor humor for de små!

IMG_7923

Det går også ann å tegne eller skrive ned hint om hvor påskeharen sist ble observert, og la tulle-eggene sparke i gang jakten på påskeegg.

Innholdet av eggene kan du lage eggerøre eller en god tortilla med. (Jeg er veldig glad i en tortilla jeg baker i ovnen med tynne skiver søtpotet, grillede paprika og manchego eller chevre. Nam!)

I arkivet finner du flere ideer til familiepåsken -blant annet kule konfettiegg, barnevennlige brettspill og nydelige påskeboller med hemmelig «hull» i midten.

Hva slags påsketradisjoner har dere?

0
IMG_0421

Den beste musikken for barnebursdagen

Har dere hatt en fin helg? Her har vi hatt fireårsdag i helgen, med familiebursdag en dag og barnebursdag den andre. Siden jeg stort sett er sengeliggende om dagen gjorde vi det i år så enkelt vi kunne.

Snille Hanne bakte nydelig sjokoladekake, og barna hennes pyntet.

Snille Hanne bakte nydelig sjokoladekake, og barna hennes pyntet.

Familie og venner var snille og bakte kaker så jeg slapp, -og før alle dro hadde vi ryddedugnad på barnerommet (så det for en gangs skyld ikke så slik ut da festen var over.)

Ellers hadde vi innbakte pølser den ene dagen  (veldig digg, for da er all maten klar når barna kommer, det er bare å sette på bordet og la de forsyne seg selv) og -etter bursdagsbarnets ønske- bakt potet den andre.

Ovnsbakte søtpoteter. Denne gangen droppet vi å gratinere dem, og satte heller bare de ferdigbakte, halve potetene på bordet og lot alle fylle dem etter eget hjerte.  Foto: Mette Møller/Juksekokeboka

Ovnsbakte søtpoteter. Denne gangen droppet vi å gratinere dem, og satte heller bare de ferdigbakte, halve potetene på bordet og lot alle fylle dem etter eget hjerte. Foto: Mette Møller/Juksekokeboka

Det slo veldig godt ann og var minimalt med jobb for oss voksne. Bare bake poteter og sette fram smør, skinke, reven ost, mais, vårløk og rømme og la alle ta på det de selv ønsket seg. Brakte fram gode nachspielminner fra byturer i tidlig 20-åra hos de voksne, og var superpoppis hos barna (måtte dog le av at flere av Oslobarna aldri hadde smakt bakt potet før, så måtte forklare de hvordan det skulle spises) Vi ovnsbakte noen søtpoteter også –etter oppskrift fra Juksekokeboka – så folk kunne velge.

Screenshot 2014-04-13 15.34.19

For å sette steminga fra morgen av har vi en fast spilleliste med masse morsom barnebursdagsmusikk. 

Her er hits fra Barnas Supershow..

Thorbjørn Egner…

Dora Utforskeren…

og mye mer! Håper dere også kan ha glede av den!

Flere bursdagstips og triks -blant annet skumle skattekart  bursdagskake når du ikke orker å bake og tidenes beste iskiosk -finner du under taggen «barnebursdag».

Hvlke bursdagslåter er mest pop hjemme hos deg? Og har du forsøkt å servere noe annet enn de faste wienerpølsene noen gang? Hva lagde du i så fall da, og hvordan ble det motatt hos de minste?

 

1
IMG_2022-980x480

Har du reist på babymoon?

Å reise vekk for å få litt tid sammen med kjæresten før et nytt barn melder sin ankomst er en hyggelig tradisjon. På engelsk kaller de det «babymoon».
Selv har jeg reist bort med kjæresten i hver graviditet, men jeg skal ærlig innrømme behovet for og formen på «babymoonene» har endret seg for hver familieforøkelse.

Da jeg var gravid med eldstemann var det jo i utgangspunktet bare oss to i familien, så da var ikke behovet så presserende. Livet vårt besto av å gjøre det vi ville når vi ville det, og all tid unntatt jobb og venninnekvelder var i praksis kjærestetid. Derfor planla vi ikke noen spesiel «babymoon» i graviditeten, men vi hadde på forhånd bestilt en tur til Berlin for å besøke venninnen min Andrea, -og selvsagt hilse på alle de tyske tantene og onklene mine.

IMG_0840

Sykkeltur langs livets landevei. Eventuelt langs elva Spree. 6 måneder på vei med datteren min

Etter å ha sjekket opp om det var trygt å fly i graviditeten (hva visste vel jeg?? Jeg var førstegangsfødende!) forsto vi at vi ikke trengte å avlyse turen, og hadde noen kjempefine dager syklende, badende, cafelunsjende og barnevognsshoppende (barnevogner, som f.eks Bugaboo som vi har er nemlig veldig mye billigere i Tyskland!) i Berlin.

Men som sagt: Om det er rett å kalle det «babymoon», og om vi egentlig hadde noe behov for noe spesiell «reise» før babyen ble født da vi ventet med førstemann er jeg usikker på. Det er jo ikke som om det irriterende slagordet  å «sove mens man kan» har noemeningidetheletatt (som om jeg IKKE kommer til å lide av søvnmangel det første året om jeg har tilbrakt de foregående 9 månedene med å sove 12 timer om dagen??)  og med førstemann kjente vi ikke til noe annen hverdag enn den der vi to hadde plenty med tid til å dyrke fritidsinteressene våre og hverandre (noen ganger skulle en nesten kunne levd livet baklengs, eller hva?) Men fin tur var det lell!

IMG_1188

Berlinerbolla!

Da vi ventet lillebror hadde vi en energisk toåring hjemme, og med unntak av et par bryllup der vi hadde sovet borte én natt, hadde vi ikke hatt noe tid sammen, bare vi to, på aldri så lenge.

Da kom babymoon-konseptet virkelig til sin rett. Jeg hadde ikke lyst til å reise aaaaaltfor langt -jeg var gravid og hormonell og hva hvis datteren min ble syk mens vi var borte og vi trengte å komme raskt hjem??- men en weekend i Stockholm var optimalt. Vi booket oss inn på et lite hipsterhotell i Riddergatan (når vi først reiste uten barn skulle jeg jammen ikke bo på noe barnevennlig familiehotell, hehe) og tilbrakte dagene med å spise digg mat, shoppe litt, men mest av alt bare slappe av sammen og sove ut (endelig!).

IMG_2022

Vi rakk litt sightseeing ,men mest av alt var det digg å bare slappe av på hotellet i Stockholm. Nystrøkent sengetøy! Ingen energisk vekkerklokke som drar opp øyelokkene dine klokka 5.55!

Skulle jeg tatt den samme turen igjen ville jeg reist tidligere. Denne gang var jeg 7 måneder på vei, og bekkenløsningen hadde slått inn for fullt. Andre trimester er langt bedre timing for en weekendtur, siden kvalmen og trøttheten fra første trimester da gjerne har gitt seg, samtidig som festlige utfordringer som søvnproblemer, restlesslegs og bekkenløsning ikke har gjort seg gjeldende ennå.

IMG_1687

Høygravid i Stockholm! (Og det eneste som passet over magen i vinterkulda var kåpen til grandtanta mi..)

Med ett barn på skolen, ett i barnehagen og to foreldre i jobb er behovene også denne gang helt annerledes. Nå føler jeg at det er tid sammen som en familie jeg lengter etter når vi endelig har noen fridager, og jeg har rett og slett ikke lyst til å bruke særlig mye tid eller penger på å reise bort fra barna.

Samtidig blir det enda mindre kjærestetid i AS Familien med to små, så kompromisset jeg vurderer er en natt på hotell i egen by. Fordelen er kort reisevei (en trikketur!), ingen penger brukt på flytog og flybilletter, minimalt med stress og allikevel masse tid til å henge ut med kjæresten min, før barnepassmulighetene våre atter en gang skrumper inn til null (tipper ingen av besteforeldrene er særlig keene på å ha ansvar for to barn pluss en baby, så ser for meg neste mulighet for en natt borte kommer i typ 2016.)

Vi har lekt turister i egen by en gang før (tror det var på bryllupsdagen vår for to år siden, da vi hadde lurt svogeren og svigerinna mi til å komme til byen og passe barna et døgn), og da klarte vi jammen på 24 timer å klemme inn både besøk på en Bjarne Melgaard utstilling, lunsj med venner, gå tur hånd i hånd i parken og spise is, kino, middag, avslapping, laaang hotellfrokost med masse helgeaviser og en svømmetur før vi vendte tilbake til hverdagen igjen. Trenger ikke reise langt for å ha det fint, når selskapet er så bra!

Titter på litt forskjellige alternativer, men for øyeblikket sikler jeg aller mest på The Thief, som akkurat har åpnet egen spaavdeling og som har en restaurant jeg hører mye fint om, men ikke har spist på ennå. Jeg har såpass med bekkenløsing igjen at å forflytte meg særlig er uaktuelt, men kjenner litt digg roomservice, svømming i et varmt basseng og knaing på en sliten tredjetrimesterkropp nå ikke hadde vært helt feil…

Lengt!

Har du vært der? Noen innspill?

Og så var det bare det å fikse barnevakt da…

Har du reist på «babymoon» i dine graviditeter? Hva slags tur ville du dratt på med kjæresten din om du kunne velge? 

5
108719778474523870AYPo9Gytc

7 fine ideer til søskenfoto

Vi har aldri gått til noe «proff» babyfoto med barna, rett og slett fordi jeg synes det er helt uhorvelig dyrt, og at at en session med speilreflekskameraet mitt her hjemme blir mer enn bra nok for vårt bruk.

Jeg pleier å rydde en ok bakgrunn (sofaen eller oppå sengeteppe for eksempel) og så tar vi bilder i dagslys når barna er mette og opplagte. Det er viktig å huske å skru av blitzen, for det harde lyset fra en direkte blitz ødelegger selv det fineste motiv.

Elsker nærbilder av babyens hånd, når den ennå er helt ny..

Til forrige fødsel ønsket jeg meg en ekstern blitz, og har du det er det lurt å for eksempel vende den opp mot et hvitt tak eller en hvit vegg om du trenger mer lys. Ellers pleier jeg bare la barna ta regien og knipse løs mens de tuller og tøyser. Av 700 bilder blir det i alle fall et par som er fine, og da er mange tusen kroner spart. (Flere enkle fototips, blant annet fra min tidligere Dagbladetkollega, babyfotograf Jeanette Bækkevold finner du forøvrig her)

Likevel er det alltid gøy med nye ideer, og siden jeg har endel tid til rådighet her jeg ligger på sofaen og ruger om dagen (tusen takk for alle fine innspill fra dere forresten! Jeg har nå en lang rekke med mer spennende aktiviteter og serier enn «Say Yes To the Dress -Atlanta» å fylle dagene med!) tok jeg meg i å lete rundt på Pinterest og forskjellige fotoblogger etter inspirasjon. (Trykker du på bildet kommer du rett inn på Pinterestsiden eller hjemmesiden til fotografen)

Denne enkle vrien her der, søsknene ligger hode mot hode synes jeg var veldig effektfull og fin. Og hvor søt er ikke den beskyttende hånden storesøster holder rundt babyens hode?

fc146b07984e6a96ef670816382bc9c3

Dette var en annen idé jeg falt for. Babyens hånd i storesøsters og storebrors hånd:02f172d367985e01894795331c0a29acHihi! Elsker blikket til jenta på dette bildet. Her gjelder det bare å huske på perspektivet, og huke seg ned på storesøster eller storebrors høyde når bildene skal tas.
d4030e5122c7e0d0f500bc86be428677Liker så mye bedre «kaotiske» familiebilder som dette, der alle ligger hulter til bulter, enn «sitt pent, se i kamera og smil» bilder.
fa141e85158e41b46b4257cb55463e40
Eskimokyss!

108719778474523870AYPo9GytcVi har som oftest pleid å ta standard søskenbilder enten med storesøster sittende med babyen i fanget, eller liggende ved siden av hverandre, så denne vrien, der babyen sover trygt på magen til storesøsteren sin var varm og intim og overkommelig å få til selv.
3594360a206f02d8b193774d8472a3ce

Sist, men ikke minst: Babyføtter! Jeg elsker babyføtter! Og ekstra sjarmerende blir det når du ser hvor bittesmå de er ved siden av storesøsknene. (Jeg har sett varianter av slike bilder der hele familiens føtter stikker ut, men ærlig talt: Barna mine har langt mer sjarmerende føtter enn meg. Mine har slett ikke behov for noe nærbilde 😉 )

617b0e66f72eee631e063c2fa1d5f8e5Har du noen søskenbilder eller familiebilder du er særlig fornøyd med? Eller noen tips til fotografering av de små som jeg burde ta med meg?

8
Screenshot-2014-04-03-08.43.12

Jennifer Love Hewitt om slanking i barseltida

Husker du skuespilleren Jennifer Love Hewitt? Hun er kanskje mest kjent for å ha vært med i 90-talls serien «Party of Five» og de klassiske «I know what you did last summer»-slasherfilmene, så jeg skal ærlig innrømme hun ikke har vært særlig høyt på favorittskuespiller-radaren min.
partyoffive

Etter at jeg til morgenen i dag leste denne ukas uttalelser må jeg likevel si 90-tallsstjerna rykker høyt opp på lista over folk jeg heier på.

På lanseringen av sitt eget merke med gravideklær i Hollywood på tirsdag ble skuespilleren som er nybakt mor til datteren Autumn –ikke-overraskende, men fortsatt deprimerende nok– spurt om hvordan det gikk med å «få tilbake kroppen sin» etter fødselen.

Vanligvis pleier Hollywoodskuespillere da å ha en hel monolog om hvordan de nå barespiserproteinerogdampedegrønnsakeroggulrotjuice og trener styrkeogutholdendhetogyogaogpilates hver dag med personlig trener. Hvis de i det hele tatt viser seg offentlig før magen er flat som et vaskebrett igjen.

Screenshot 2014-04-03 08.45.56

Jennifer Love Hewitt svarte imidlertid at «prioritet number en» for henne akkurat nå er å amme datteren, ikke telle kalorier.

«Det viktigste er at Autumn får mat» forklarte hun til magasinet People (og de kan jo ha godt av å høre akkurat det…) 

 

«Siden jeg har vært nødt til å tenke på hvordan kroppen min ser ut til enhver tid i 25 år, var det tøft når kiloene ikke forsvant av seg selv. Jeg så ikke ut som noen av jentene jeg har jobbet med før, som er avbildet i disse magasinene, og som vekta bare rant av. Jeg tenkte: «Hva er galt med meg?»

(Og her minner jeg om at datteren hennes er fire (!) måneder gammel..)

Screenshot 2014-04-03 08.43.12

I boka mi Mammarådet har flinke, flinke Carina fra bloggen «Her på Sandaker» skrevet et utrolig fint innlegg om kroppspress i barseltida, som altså ikke bare rammer kjendiser, selv om det er koko i seg selv at sånn Jennifer Love Hewitt ser ut nå IKKE regnes som tynn av Hollywood.

Heldigvis lot ikke Jennifer presset fra omverdenen fatshame henne inn i en usunn slankekur i barseltida. 

«Jeg måtte se på datteren min og tenke: «Vil jeg at hun skal føle seg på denne måten når hun er like gammel som meg?»»

Jennifer sier tanken på datteren fikk henne til å innse at hun måtte justere tenkningen sin rundt kropp og helse.

«Det tok kroppen min ni måneder å bli sånn, og det kan ta den ni måneder å komme på plass igjen. Hvis jeg har en time til rådighet og har valget mellom å gå på treningssenteret eller legge meg ned og sove med datteren min i armene mine, kommer jeg til å legge meg ned og ta en lur.»

Word! Skulle bare ønske uttalelser som dette var normen, -ikke unntaket..

Fikk du noen kommentarer på kropp og vekt i tida etter fødselen? 

6
Omslag-Hvorfor-hopper-jeg-STOR-666x1024

Gode bøker, filmer og teatertstykker om autisme

Bekkenløsning er en ganske vanlig gravideplage, som i følge Den Norske Mor Barn Studien rammer 11% av alle førstegangsfødende, 18% av de andregangsfødende og 21% av de tredjegangsfødende.

Nå vet ikke jeg om jeg denne gang regnes som en tredjegangs eller sjettegangsgravid, men bekkenet mitt har i alle fall vært slarkete i de siste fire graviditetene, og er nå omtrent like robust som en morken gummistrikk. Ikke funker det å gå. Ikke funker det å stå. Ikke funker det å sykle, svømme eller sitte. Den siste tida har jeg derfor stort sett tilbrakt i sofaen, liggende på min venste side (takk for den, vena cava).

Må jeg først ut har jeg på et bekkenbelte og vagger avgårde som en pingvin i sneglefart. (Pingvinanalogien kommer fra treåringen min. Hjertelig takk for den) Føler dette gir meg et godt innblikk i hvordan tilværelsen kan se ut når jeg runder 90..
Omslag-Hvorfor-hopper-jeg-STOREn positiv ting er at jeg i det minste får lest en hel haug bøker. Nå har jeg akkurat fullført en bok skrevet av en autistisk gutt som var så bra at jeg gjerne ville dele den med dere.

«Hvorfor hopper jeg» ble skrevet av japanske Naoki Higashida da han var 13 år. Naoki har en autisme i slik grad at han fremdeles nærmest ikke kan kommunisere muntlig, men ved hjelp av flinke lærere har han lært å stave ordene han vil si ved å peke på bokstaver på en alfabettavle. Slik ble også boka til, og her svarer gutten med sine egne ord på vanlige spørsmål vi voksne ofte har om autisme:

  • Hvorfor pugger du rutetabeller og kalendere?
  • Hvorfor flapper du fingrene og hendene dine foran ansiktet?
  • Hva er årsaken til at du får angst- og raserianfall?
  • Hvorfor liker du så godt å stille du opp lekebilene og klossene dine på rekke?
  • Hvorfor kan du ikke gjøre det vi ber deg om, selv om vi har sagt det en million ganger?

Boka gir dermed et unikt innblikk i tilværelsen for et barn som selv lever med autismespekterforstyrrelser, og øker muligheten for å forstå disse barna. Eller som Naoki selv skriver i boka:

«Fordi måten vi oppfører oss på kan virke barnslig i dine øyne, antar de fleste at vi er barnslige på innsiden også. Men vi har akkurat de samme følelsene som deg.»

templeOm du vil vite mer om autisme er forøvrig den Emmyvinnende filmen om Temple Grandin, med Claire Danes i hovedrollen, både spennende og lærerrik. Temple Grandin regnes som en pioner i autismemiljøet. Hun fikk selv diagnosen som toåring, og er i dag en professor i dyreadferd, talsperson for rettigheter til mennesker i autismespekteret og har skrevet flere bestselgende bøker om livet sitt.

Screenshot 2014-04-01 12.08.44

Den merkelige hendelsen med hunden den natten er en annen god bok, som foregår inni hodet til en gutt med en autismediagnose. Narrativet er medrivende og annerledes, der du følger 13 år gamle Christophers eget forsøk på å løse det han ser på som et kriminalmysterium. Denne boka er skrevet av Mark Haddon som selv ikke har noen diagnose, men ble en internasjonal bestselger og er nå satt opp som et teaterstykke på Det Norske Teateret.

Og så kommer vi ikke utenom glitrende «Stort og Stygt» av flinke, flinke Olaug Nilssen, som jeg har skrevet om før.

stortogstygtDet er nå satt opp ekstraforestillinger for stykket i 2015(!), men orker du ikke vente så lenge er manus til det kritikerroste stykket om det å få et barn som er litt annerledes, nå også tilgjengelig i bokform.

Ellers tas alle tips til aktiviteter man kan gjøre fra sofaen i mot med takk.Jeg forsøker å unngå å henge for mye på nettet, og er fryktelig dårllig til å strikke, men om du har noen gode bøker å anbefale eller noen morsomme TV-serier eller noe annet som er fint å slå i hjel litt tid med blir jeg kjempeglad for alle innspill!

26
IMG_88971

Merkeklær vrs billige barneklær: Fasiten er klar!

Husker du debatten om merkeklær for barn?  Jeg har tidligere skrevet om at jeg stort sett kjøper klærne til barna mine brukt, arver dem eller handler i billigkjedene som H&M og Cubus, og at min erfaring er at disse plaggene holder seg lenge, tiltross for den lave prisen.
Screenshot 2014-03-27 09.02.51

TV2 Hjelper Deg bestemte seg for å ta meg og hele debatten på ordet, og sjekke hva som faktisk klarte seg best i test av rimelige barneklær fra kjedebutikker, og plagg som koster tre, fire ganger så mye.

Screenshot 2014-03-27 09.08.50

For en drøy måned siden inviterte derfor et team fra TV2 Hjelper Deg meg og bloggeren Rannveig Heitmann (som tidligere har skrevet at hun mener merkeklær er det beste for barna ) på en shoppingrunde i Oslo sentrum. Målet var å finne fine barneklær blant dyre merker som Gant og Ralph Lauren og så plukke tilsvarende plagg i kjedebutikker som H&M, Cubus og Lindex.

Og det var nok å ta av. En rød bomullsbukse fra Burberry til 999 kroner var til forveksling lik en rød bomullsbukse fra H&M til 99 kroner. En stripete babybody fra Gant til 299 kroner var i 100 prosent bomull, i likhet med en stripete babybody fra Cubus til en sjettedel av prisen.

(Og før noen drar «etisk handel» kortet. Det var ingen vesentlig forskjell på produksjonsland heller. Klærne var jevnt over laget i Sør Øst Asia eller Øst Europa, enten de var merkeklær eller fra kjedene)

IMG_8897

God stemning da Rannveig og jeg var på shoppingrunde etter merkeklær. Foto: TV2 Hjelper Deg.

Klærne vasket TV2 Hjelper Deg til sammen 120 ganger. Jakkene ble vasket på 40 grader, buksene på 30 grader (etter vaskeanvisningene på den dyre buksa) og bodyene på 60 grader. Alle klærne ble vrengt, og alle fikk like mange vask i samme maskin. Deretter sendte TV2 klærne et testlaboratorium i Sverige, som skulle få avklart en gang for alle om det faktisk fantes en kvalitetsforskjell.

Jeg må ærlig innrømme jeg var spent. For det ER jo logisk å tenke seg at en bukse som koster 10 ganger så mye gjør det av en annen grunn enn at produsentene har klasket på et merke, eller hva?

IMG_8896

Vil cardiganen fra Ralph Lauren som koster 799 kroner holde bedre kvalitet enn den fra H&M til 79,90? Foto: TV2 Hjelper Deg

Nå er resultatetene fra forskningskonsernet Swerea IVF klare, og Rannveig og jeg ble konfrontert med dem i forrige uke.  Laboratoriet deres har sjekket

  • fargetap
  • nupping
  • hvor mye klærne hadde krympet
  • og generellt utseende på klærne, som hvor godt knappene satt fast etter bruken, hvordan sømmene og kantene klarte seg osv.

Hva tror du svaret ble?

Jeg synes i alle fall det var tidenes gladmelding for oss foreldre: Det fantes nemlig ingen forskjell i kvalitet mellom de dyre og de billige klærne!

H&M buksa holdt seg like fin i fargen som Burberry buksa.

H&M buksa holdt seg like fin i fargen som Burberry buksa, og hadde faktisk beholdt mykheten i stoffet bedre enn buksa som kostet 10 ganger så mye. Foto: TV2 Hjelper Deg

Det er med andre ord absolutt ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om du ikke vil eller kan kjøpe en bukse til barnet ditt som koster 1000 kroner.  (Nyttig info for mange tenåringsforeldre også dette her!)

Resultatene fikk meg imidlertid til å tenke: Ville det gjort noe om plaggene var noe avbleket etter mange runder i vaskemaskinen? Hvor høye krav setter vi egentlig til klærne i dag? Har vi så høye krav at vi mener plagg skal se ut som de er helt nye etter daglig bruk i lengre tid?

På førsteklassebildet mitt smiler jeg til kamera i en jeans med en stor rød smilefjes lapp på kneet. Det var nemlig gått hull i buksa og istedenfor å bruke et par hundrelapper på en ny kjøpte mamma en lapp til 5 kroner og festet på. I dag tror jeg de færreste (inkludert meg selv!) ville gjort det samme. Er vi for kravstore?

Ingen utseendeforskjell mellom bodyene fra Gant og Cubus. Den fra Cubus er til og med i økologisk bomull.

Ingen utseendeforskjell mellom bodyene fra Gant og Cubus. Den fra Cubus er til og med i økologisk bomull.

Uansett: Hele reportasjen med Rannveig og meg, og mer fakta om testen og hvordan det gikk med hvert av plaggene kan du se på TV2 i kveld klokka 20.30!

Stemmer resultatetene fra laboratoriet i Sverige med dine egne erfaringer? Eller ble du overrasket over resultatetet? 

 

15
Screenshot-2014-03-25-09.11.341

Babynest til den lille

Mens første runde med baby gjerne betyr en rekke turer til babybutikker og Finn.no for å handle inn alt fra barnevogn til vippstol og klær, har jeg i denne graviditeten knapt vært inne i en babybutikk.

Etter to babyer føler jeg vi har det meste i hus fra før, så shoppingen er minimal. (Så langt har jeg kjøpt én ny ullpysj i størrelse 50, som var på 70 prosent salg i februar. Tenkte det var ok at den lille i hvertfall hadde ett plagg som ikke var nuppete og utvasket fra storesøsken)

Men én ting har jeg siklet på, som ikke fantes da jeg gikk gravid med datteren min for sju år siden: Babyrede.

IMG_8857

Nyfødte flest liker jo å ligge trangt og tett omsluttet, så da mine to eldste var små har vi løst dette ved å rulle sammen helsetepper og legge som en pølse rundt dem i vugga.

Selv om det funker greit har jeg  aldri synes det har vært noen optimal løsning, siden de små jo helst skal ha så lite som mulig i senga. Både puter, bamser og pyntetepper frarådes fordi babyene kan få det over hodet.  (Jeg har følt at helseteppet har vært innafor siden de har store huller i seg, slik at hvis babyen får viklet det over hodet er det fortsatt pusterom, men som sagt: jeg har ikke vært helt fornøyd med denne løsningen)

Et babynest gjør at babyen sover trangt og fint, helt uten noe «ekstra» den kan vikle over seg. Jeg anslår at vi vil bruke noe sånt i maks 3 måneder, så det er defintivt ikke noe must have, men siden vi kjøper så lite til den lille lell hadde jeg veeeeldig lyst på en! I et blad fant jeg en oppskrift på hvordan man kan sy en slik selv, men mine syferdigheter begrenser seg til å sy i en knapp, så det var ikke så aktuelt. På nett fant jeg en Sleepyhead til 1200 kroner.  Det synes jeg var i meste laget for noe vi har bruk for i veldig kort tid.

Jeg hadde egentlig slått fra meg hele tanken, da jeg kom over en som kalte seg «Lykkefabrikken» på Instagram.

Screenshot 2014-03-25 09.13.48
O Lykke! Her var tydeligvis en dame som tilbydde hjemmesydde babyreder, som man kunne bestemme utseende på helt selv.  Jeg ble sittende og sikle…


Screenshot 2014-03-25 09.10.32
Og var forberedt på at dette nok kom til å være enda dyrere enn den første jeg fant.

Screenshot 2014-03-25 09.11.34

Men den gang ei! Jeg sendte selgeren en melding på Facebook, og fikk vite at avhengig av hvilke stoff jeg valgte lå prisen på fra 1000-500 kroner. Så forklarte jeg hva slags farger og mønstre jeg likte, før hun sendte bilder av stoff-forslag i retur.

Screenshot 2014-03-25 09.08.54

Hmmm… Skal jeg gå for prikker eller stjerner montro?

To uker etter at jeg hadde valgt stoff kom det ferdigsydde babyredet mitt i posten. For det betalte jeg 600 kroner inkludert frakt, noe som altså er halv pris av hva den første jeg fant kostet.

Babynestet kan snurpes sammen som man vil (her har jeg snurpet superstramt), og kan brukes med begge sider ut, for variasjon.

Ble det ikke fint?

Hvordan har dine barn likt å sove den første tida? Og har du prøvd et sånt babyrede før? Funket det? Var du fornøyd? 

IMG_8829

Klar for Babyluza!

PS: Siden det er så mye ulik praksis i blogosfæren er det kanskje best å understreke: På bloggen min forholder jeg meg til Tekstreklameplakaten. Jeg takker derfor nei til henvendelser om å få tilsendt ting gratis mot omtale på bloggen. Da jeg kjøpte dette redet henvendte jeg meg selvsagt til selger som en vanlig kunde og betalte ordinær pris. Hun vet heller ikke noe om at jeg skriver dette innlegget. 

19
proktor

Ukas helgetips: Fis, promp, fjert og alt som er gøy!

Jeg vet ikke hvordan det er hjemme hos dere, men hos meg er PROMP en sikker kilde til lattermilde barn og god stemning.
Doktor Proktors prompepulver på Nationaltheateret var derfor tidlig plottet inn i kalenderen vår, og det var slett ingen dum virdering.
Selv om det hos oss bare er storesøster som har lest bøkene, satt lillebror også fjetret i setet sitt i den ene timen og 40 minuttene forestillingen varte. Oppsetningen er akkurat så spennende, morsom, tullete og leken at barna koser seg gløgg, og selv om en slange kommer på slutten der, var det ikke skummelt nok til at mine små ble skremt.
Høydepunktet var avslutningssscenen der det kommer en kjempepromp som sprayer glitter ut i salen.
– Jeg fanget en promp! ropte storesøster lykkelig.

proktor

I utgangspunktet var teatertstykket anbefalt for barn over 4 år, men det var altså ikke noe problem for sønnen min på 3 og et halvt å ha glede av handlingen.
Forestillingen har fått terningkast 5 i VG, og spilles fram til 10. mai.

Om du ikke bor i Oslo finnes det heldigvis masse andre gode muligheter til å få litt prompehumor inn i helga på.
Doktor Proktors prompepulver går nemlig også på kino nå, og i den anledning er det laget en app som får barna mine til å trille i sofaen av latter.

IMG_8488

Doktor proktors prompe-app er en gratis app der du kan trykke på et bilde av Doktor Proktor og få ham til å slippe forskjellige slags fjerter, fiser og promper.

Stor humor er også siden der du kan velge forskjellige prompelyder selv (og ekstra morsomt: Å rope: «MAMMA PROMPA!» etterpå og le så de triller)

IMG_8487

Prompebøker har også slått ann i heimen her. Favorittene nå er  Verdens morsomste prompebok en bok for skolebarna med prompefakta, prompehistorikk og prompevitser, mens lillebror digger Promp -en introduksjon en pappbok med 10 knapper barna kan trykke på for å høre forskjellige prompelyder (never gets old…)

Hvor lenge varte prompealderen hos dere?
Promp

2
IMG_9715

Når fortelle barna at det er en baby på vei?

Du er kvalm. Du er trøtt. Men når forteller du kommende storesøsken den glade nyheten?

Denne situasjonen har vært aktuell for meg noen ganger de siste åra for å si det mildt (5 for å være presis..)
Utfordringen er åpenbar: Hvis noen går galt, -er det ikke da ekstra kjedelig å måtte takle et skuffet barn i tillegg til egen sorg og skuffelse?

Noen av vennene mine har taklet dette dilemmaet ved å vente til den magiske 3 månedersgrensa med å fortelle om babyen i magen til mamma. Andre argumenterer for at selv 6 måneder er helt absurd lang ventetid for et barnehagebarn, og drøyer nærmere ultralyden i uke 19 eller når magen faktisk synes med å fortelle at det er en lillesøster eller lillebror på vei.

Hei! Jeg trodde dere sa det skulle bli "gøy" å bli storesøster??

Hei! Jeg trodde dere sa det skulle bli «gøy» å bli storesøster??

Selv har vi valgt motsatt strategi. Mine små gryter har veeeldig store ører, og da er det viktig for meg at de føler seg inkludert og får den informasjonen de trenger fra meg.

Alder spiller også en rolle. Barna mine har vært over 2 år hver gang jeg har blitt gravid, og innen da har de gjerne opplevd at venner i barnehagen har fått småsøsken, slik at det er enklere å forklare dette med «baby i magen» og «storesøster og storebror» for dem enn om de hadde vært et år mindre.

Formen til mor er også et element. Selv har jeg vært kvalm i første trimester i flere av graviditetene og i samtlige har jeg vært trøtt som en strømpe. Om vi skulle skjult graviditeten for bara ville det vært vanskelig å forklare hvorfor mamma plutselig begynner morgenene med å ligge i fosterstilling på baderomsgulvet (ahh, varmekabler, gotta love em!) og legger seg til å sove før Barne TV er over.

Sist men ikke minst kommer dette med risikoen for spontanabort inn. Det har jo i høyeste grad vært en realitet for oss. Og jeg skal ærlig innrømme det var noe vi grublet mye på da vi første gang diskuterte om vi skulle fortelle datteren vår at jeg var gravid med det som skulle bli lillebror. For hva sier vi til henne om graviditeten ikke går som ønsket? Konklusjonen vår ble imidlertid at både mannen min og jeg i så fall ville blitt så lei oss da, at det var like greit at datteren vår visste hvorfor vi var triste enn at vi skulle gjøre sorgen enda mer hemmelig ved å dekke den til i vårt eget hjem også.

Det har likevel vært viktig for oss å bruke ord barna kan forstå, og være realistiske med de om oddsene. Vi har aldri sagt: «Hurra! Du skal bli storesøster!» men heller «Mamma har et babyfrø i magen. Frøet skal være lenge lenge inni magen til mamma. Kanskje vil frøet vokse og bli til en baby til slutt, og kanskje vokser det ikke. Hvis dette frøet ikke vokser setter mamma og pappa inn et nytt frø i magen min og prøver igjen.»

Voksende babyfrø i magen..

Voksende babyfrø i magen..

Dermed har det vært greit å forklare at mamma må legge seg til å sove tidlig fordi det krever krefter å gro fram et babyfrø inni magen, og at det var helt likt når det var datteren min som var babyfrøet.

Og når babyfrø etter babyfrø ikke ble noe av var barna allerede inneforstått med at det var en mulighet. Første gang jeg mistet grudde jeg meg skikkelig skikkelig til å fortelle det til barna. Jeg husker jeg sto utenfor leiligheten vår og ventet på en drosje som skulle ta meg ned på legevakta og gråt alene i regnværet mens jeg tenkte på samtalen jeg mest sannsynlig måtte ta med barna når jeg kom hjem igjen, men de tok det kjempepent.

«Husker du at mamma har hatt et babyfrø i magen? Nå har det babyfrøet sluttet å vokse. Derfor er mamma og pappa lei seg og mamma trenger å ligge i senga i noen dager mens kroppen skyller ut babyfrøet.  Det er litt vondt for mamma, men det er helt vanlig at sånt skjer og hun vil føle seg helt fin igjen etterpå. Og så vil mamma og pappa prøve å sette inn et nytt babyfrø en annen gang.»

Jeg hadde forventet at de skulle bli mer opprørte, men for dem var det babyfrøet uansett bare en abstrakt mulighet som uansett ikke hadde hatt noe konsekvenser for deres liv ennå. Ikke hadde vi snakket om muligheten for å bli storesøsken, og ikke hadde magen begynt å synes eller noe spark kunne kjennes. Barna var derfor supersøte, og når jeg måtte på sykehuset «for at doktoren skulle hjelpe mamma og ta ut babyfrøet som hadde sluttet å vokse» sendte 3-åringen min med meg bamsen sin så den kunne passe på meg.

Screenshot 2014-03-18 10.32.09

Denne gangen har det imidlertid gått langt bedre, og rundt fjerde måned fortalte vi dem at nå hadde doktoren sett at babyfrøet vokste fint og at så lenge det fortsatte å vokse fint ville det komme en liten baby til i familien nærmere sommeren.

Så krysser vi bare fingrene for at alt går vel denne gang!

Hva med deg? Når har du fortalt potensielle storesøsken om graviditeten? Hva har du sagt da, og hvordan har de reagert?

Vente vente..

Vente vente..

14