Ukas helgetips: Kuer og Kaluza!

Lørdag er det klar for sirkuskuer på Litteraturhuset. Heidi Marie og Mads leser fra boka Sirkuskua, skrevet av Trond Ole Paulsen og illustrert av Per Dybvig.I tillegg utforsker Heidi Marie og Mads en rekke ting de lurer på: Er ikke kuer på sirkus omtrent like vellykket som hester i middagsselskap? Kan alle dyr som vil, være med på sirkus? Kan alle finne sin plass? Hva slags sirkusnummer kan for eksempel en hai gjøre, en meitemark eller et australsk nebbdyr?

Arrangementet starter klokka 13 og koster 30 kroner for billetten. Du kan forhåndskjøpe billetter her.

Og hvis dere først er i byen på lørdag, så sving innom Eldorado bokhandel i Torgata 9, da vel! Der er jeg fra 13 til 14 og snakker om bøkene mine, hvordan de ble til og hvem de passer for og svarer på spørsmål. Jeg vil også signere en pen bunke Juksekokebøker og I Boks-bøker om noen har lyst til å gi bort en signert utgave til jul.

For barna vil det være en klovn som går rundt og gir ballonger til barna.

Oom du ikke trenger bok er det kjempehyggelig om du kommer bort og sier hei lell. Alltid hyggelig å møte dere som leser bloggen min «live»!

Hva er deres planer for helgen da?

0

Hurra for vaksine mot omgangssyke!

De første par årene som mamma syntes jeg det var sykdom non-stop i heimen. Fra å ha hatt jernhelse og knapt vært syk en dag siden barndomsskolen, var det med ett den rene virusparaden i det Kaluzaske hjem. Krabbende rundt og ivrig bitende på alle slags halvskitne helsestasjonsleker dro datteren min med seg den ene uhlumskheten etter den andre og etter at hun hadde vært syk var det gjerne en av oss foreldrene sin tur: Omgangssyke, kikhoste (en i barselgruppa var smittet av en uvaksinert onkel før de små rakk å få vaksina) feber, øyebetennelse, oppkast, diaré, munn-og fotsyken (!), vannkopper, ny runde omgangssyke og slik gikk no’ dagan.

Jeg følte knapt det gikk én uke uten at jeg måtte tekste sjefen min i Magasinet og melde inn nok en dag hjemme med sykt barn, og det gamle stamstedet vårt på Kunstnernes Hus var for lengst byttet ut med like mange timer tilbrakt på Oslo Legevakt, -særlig når feberen krøp mot 40 grader og kvalmen herjet. Spiste hun nok? Fikk hun i seg nok væske? Heldigvis ble vi alltid møtt med forståelse på Legevakta (de har nok møtt noen førstegangsfødende før..)

Derfor husker godt nyheten om at ei halvannet år gammel jente i Oslo var død av dehydrering fra diare etter å ha blitt sendt hjem fra legevakta og bedt om å «drikke saft». For selv om omgangssyke sjelden er særlig farlig i Norge, fører rotaviruset til over 1000 sykehusinnleggelser av småbarn hvert år. Sykdommen er verst for barn under fem år, og  forekomsten er høyest i aldersgruppen 6-24 måneder (noe jeg tror alle som har hatt småbarn kan skrive under på!). Selv om vi -heldigvis- har vært forskånet fra mer alvorlige konsekvenser, er det tungt nok for både små og store å gå gjennom dagevis (og nattevis!) fylt av oppkast, feber og tårer.

Da jeg gikk gravid med lillebror leste jeg i at Folkehelseinstituttet vurderte å innføre en vaksine mot rotaviruset i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen har vært i bruk siden 2004, ble godkjent i Europa i 2006, er allerede innført i 43 land og regnes i følge Helse- og Omsorgsdepartementet for å være trygg og gi få bivirkninger.  I Amerika førte innføringen av vaksinen i 2006 til at antall sykehusinnleggelser av småbarn ble redusert med 84 %.

Jeg syntes dette hørtes lovende ut, men oppdaget at det ikke holdt å vente tålmodig på at vaksinen skulle bli endel av det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet som foreslått. For at vaksinen skal ha effekt må den nemlig gis første gang når barnet er eldre enn seks uker og siste gang før fylte 8 måneder. Hvis ikke blir beskyttelsen vesentlig redusert. Jeg var alt høygravid vei da jeg leste artikkelen.

Derfor forhørte jeg meg med helsesøsteren på helsestasjonen vår hva hun tenkte om å gi sønnen min en slik vaksine. Jeg fryktet hun skulle se på meg som en gal mor, som vurderte å gi barnet mitt flere sprøytestikk enn nødvendig (Jeg har sprøyteangst nok som det er..) Men det viste seg at hun hadde god erfaring med vaksinen, som hun hadde gitt i en årrekke til foreldre som ønsket å ta med babyene sine til hjemlandet. I tillegg viste det seg at det dreier seg om en drikkevaksine, slik at det slett ikke fører til noe ekstra stikk.

Vi bestemte oss derfor for å gi lillebror rotavirusvaksinen. Effekten var ikke til å kimse av. Mens storesøster var syk omtrent hele høsten og vinteren gjennom da hun året, har lillebror kastet opp to ganger i sitt liv, -og begge ganger ble han frisk igjen på noen timer.

Nylig leste jeg at noe av det siste Jonas Gahr Støre gjorde som helseminister var å sørge for finansiering i statsbudsjettet slik at rotavirusvaksinen endelig blir endel av det alminnelige barnevaksinasjonsprogrammet.

I går fikk jeg bekreftet fra helsedepartementer at de blå har beholdt dette forslaget også i sitt statsbudsjett, slik at alle norske babyer fra og med juli 2014 vil få tilbud om denne vaksinen gratis.

Det er beregnet at vaksinen årlig vil spare 900 sykehusinnleggelser, 7200 legekonsultasjoner og 29.000 sykdomstilfeller. 

Jeg tenker alle får vurdere selv hva de ønsker for sitt barn, men selv er jeg ikke i tvil om at det å gi sønnen min denne vaksinen når han var liten er noe av det lureste jeg har gjort som mor, og jeg synes det er strålende at andre barn nå vil få samme mulighet.

Har dere vært plaget av omgangssyken hjemme hos dere? Og ville du takke ja eller nei til å gi barna den nye vaksinen?

0

Ukas helgetips: Revestreker

«Wa-pa-pa-pa-pa-pa-POW!»

I går skulle vi for første gang ha «vennegruppe» hjemme hos oss. Det er noe skolen holder på med, for at elevene skal bli ordentlig kjent med hverandre. Derfor deler de opp de nye klassene i grupper på fire eller fem barn, også får man beskjed om å invitere hele gjengen hjem til seg etter skolen minst én gang hver seg.

Det var ikke fritt for at jeg grudde meg litt. En ting er det praktiske: Hvordan i det hele tatt få med fire 6-åringer med skolesekker og lekseark og regntøy og jakker pluss lillebror på tre og et halvt hjem fra barnehage og skole? Og hva skal vi gjøre når de først er her? To 6-år gamle gutter vi ikke kjenner og en 6-år gammel jente vi bare har hilst på ved henting og levering, i flere timer? Gulp.

Men i går formiddag møtte jeg på en kollega, som ga et bra tips: «Alle liker musikk», sa hun. «Bare sett på noen kule sanger høyt og la barna danse.»

Det viste seg å være tidenes icebreaker. Etter at vi hadde fått opp blodsukkeret deres med innbakte pølser fra fryseren, var det derfor opp med YouTube på TV-en, av med lyset og fullt disco i stua.

Tre runder av «What the Fox Say» senere var hele gjengen varme i trøya og mannen min og jeg kunne lene oss tilbake i sofaen, mens barna halte fram utkledningstøy og lekte butikk-brannmenn-riddere inne på barnerommet.

Denne helga er litt sånn ordne-og-fikse helg for oss. Det kan være kjedelig å drasse med seg barna til byen for å finne bursdagsgaver, vinterstøvler og julekalenderfyll. Derfor ble jeg glad når jeg så at Tanum Karl Johan planla revestreker på lørdag.

Klokka 13 kommer illustratør Svein Nyhus, som har laget de elleville, detaljrike tegningene til Ylvisguttas nye barnebok «Hva sier reven?» , for å lese og vise bilder fra det som garantert blir årets harde pakke under juletrær rundt i det ganske land.

I tillegg kommer ansiktsmalere for å male reveansikter på barna. Alt helt gratis, selvsagt.

For mer revemoro sjekk ut denne enkle aktivitets-ideen eller shoppingtips ala Mikkel.

Hva er deres planer for helga?

Boka som avslører mysteriet alle har lurt på denne høsten..

0

«Snart tom for barneluer til 1400 kroner»

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

77

"Snart tom for barneluer til 1400 kroner"

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

0

Ukas helgetips: Dra meg baklengs inn i fuglekassa!

Denne måneden står i Ivo Caprinos tegn. Ikke bare har den splitter nye animasjonsfilmen om Flåklypa premiere (Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet kaller den en «helstøpt familiefilm, et varmt stykke underholdning, og en ansvarsbevisst ivaretagelse av en norsk nasjonalfabel» og triller terningkast 5), men på Cinemateket feirer de Ivo Caprino hele november, ved å vise utvalgte kortfilmer fra hans rikholdige univers på Barnas Cinematek.


Kortfilmmaratonen starter på lørdag, og er delt opp i tre seprate deler. Hver forestilling varer i én time.

Del 1 er klokka 13. Der kan der du ta med barna og la de få oppleve klassikere som A

Del 2 er klokka 14.30: Her får dere blant annet sett Askeladden og de gode hjelperne, Sjuende far i huset og Revenka.

Del 3 er klokka 16: Og da viser de blant annet Gutten som kappåt med trollet og Den standhaftige tinnsoldat (åh, jeg syntes den var så trist!)

Medlemskap i Barnas Cinematek koster 50 kroner og varer i et halvt år. Da koster tilgjengjeld hver kinobillett knappe 20 kroner.  Billetter kan du kjøpe på nett, eller i luka samme dag.

Skal dere nye hyggelig i helgen?

0

6 enkle tips for en grufull Halloween

Knask eller knep! I dag planlegger jeg å hente barna tidlig i barnehagen, ta med to små venner hjem og la de leke og kle seg ut som grusomme monstre før vi går og banker på og skremmer naboene.

Du bestemmer selvsagt selv hvor mye eller lite du vil gjøre ut av en slik amerikansk, importert tradisjon, men selv synes jeg en hver anledning til å finne på noe gøy (og gjerne også kle meg ut!) er topp.

Mange venter med Halloweenfeiringen til helga, noe som gjør det enklere å finne på morsomme ting som å lage en ekkel saft med krympede hoder. 

Men det finnes fortsatt plenty med små grep du kan ta for å få Halloween-stemning på selveste dagen uten å stresse.

I går satt barna og jeg og tegnet skumle gresskar-ansikter på klementiner med svart tusj. Moro, lettvint og ikke minst: billig.

En ting jeg liker med Halloween er at imotsetning til jula – som kommer med en masse tradisjoner og forventninger – er alt du gjør denne dagen en bonus. Lar du barna kle seg ut og gå fra dør til dør? Topp! Har du et gresskar i tillegg? Superpappa!

Er du på utikk etter flere raske knep for å lage monstermoro uten å slite deg helt ut, kan du sjekke ut disse idéene:

– Hjernemasse-snacks

Spyende paprika:

Avkuttede pølsefingre med skåledede mandler:

Horrorsaft med dødmannshånd:

 

Skal dere feire Halloween i dag, venter dere til helgen eller dropper dere denne skikken fullstendig?

0

Det perfekte barselbesøk

I dag sitter jeg syltet ned i bokjobbing. Deadline for Aschehougboka jeg lager sammen med andre flinke bloggere kryper faretruende nær. Det er moro å redigere andres tekster, men den virkelige oppturen i dag kommer ved lunsjtider. Da har jeg nemlig satt av tid til å stikke innom en venninne som akkurat har fått baby. Åh som jeg gleder meg! Kose på bløte babykinn og tjukke, bollelår. Nusse på dunete nyfødthår, og høre hvordan sykehusopphold og foreldrelivet har vært så langt for min førstegangsfødende venn.

Min favoritt barselgave. Barna mine hadde knapt på seg noe annet enn de ullpysjene fra Nøstebarn hele høsten og vinteren når de var babyer.

Men hva er egentlig et hyggelig barselbesøk? Jeg innrømmer det gjerne. Før jeg fikk barn selv visste jeg fint lite om behovene til babyer eller nybakte foreldre for den saks skyld. Det var ikke viljen det sto på: Jeg ville gjerne glede venninnene mine, men visste bare ikke helt hvordan. Da jeg fikk barn selv gjorde jeg meg derfor mentale notater over hva jeg selv ble ekstra glad for på barselbesøk. 6 år og ørten venninner med barn senere har jeg en masterplan klar:

  1. FØR: Besøke en gang etter jobb når babyen er som mest sliten, ammer eller gråter nonstop og alle andre i familien og vennekretsen også kan og vil stikke innom. NÅ: Forsøke så godt det lar seg gjøre å legge visittene til lunsjtider eller andre tidspunkt når mor er alene med barnet og ønsker selskap.
  2. FØR: Bli i timesvis NÅ: Satser heller på kortere, men hyppigere besøk.
  3. FØR: Ha med en blomsterbukett. NÅ: Si ifra at jeg tar med mat så den nybakte mammaen ikke styrer med servering. Gjerne spekeskinke, en god ost, røkelaks eller annet hun ikke har kunnet sette tennene i på 9 måneder.
  4. FØR: Gi bort en kortermet babybody i størrelse 50, til et barn født midt på vinteren. Gjerne med en artig, ironisk tekst. NÅ: Ulltøy i størrelse 62 eller en annen stor størrelse som foreldrene ikke får lassevis av fra alle andre. Tilpasset årstiden babyens faktisk er født i. Eventuelt bøker som er lette å bytte.
  5. FØR: Sitte i sofaen og skravle og drikke glovarm te. NÅ: Tilby å holde babyen så mor kan dusje/gå på do/drikke glovarm te selv.

Har du andre tips du ville føyd til denne lista? Hvilke barselbesøk satte du mest pris på?

Perfekt gave til baby født i oktober, eller hva….?

0

Krympede hoder for Halloween

Skal dere feire Halloween i år? Jeg innrømmer det gjerne: Jeg elsker en hver unnskyldning for å gjøre noe litt mer moro ut av en eller grå og vanlig hverdag. Derfor skulle jeg gjerne feiret både Guy Fawkes Day og Svenske Flaggans Dag om jeg kunne. (Og om en måned skal vi feire Thanksgiving sammen med min halvt amerikanske venninne.)

Gresskar-kutting er derfor en fast tradisjon hjemme hos oss, men det er ikke til å komme bort i fra at dette er og blir en voksenjobb. Gresskaret er steinhardt å skjære i, og det må skarpe kniver og presisjon til for å få dem fine.

3-åringen bestemte skrikemunn, mens 6-åringen gikk for huggtenner.

Hjemme hos oss løser vi det ved at barna enten tegner eller forteller hvordan de vil at gresskaret skal se ut. I år ble det derfor et hylende-monster-vampyrgresskar.

Men selv om gresskar er harde å skjære ut, finnes det annen frukt som er perfekt også for små hender: Epler.

Litt mykere å jobbe med enn gresskar, gitt..

Vi begynner med å skrelle eplene, fjerne kjernehusene og dele dem i to. Deretter legger vi de i vann blandet med sitron i et minutt eller så, slik at de holder på fargen.

Hvem kan lage det ondeste monsterfjeset?

Deretter er det bare å gå bananas og lage de skumleste, fæleste monsteransiktene dere kan tenke deg. Melonkulejern (koster omtrent 20 kroner i en kjøkkenbutikk) er perfekt for å lage gapende tomme øyehuler og hylende munner og har ingen skarpe kanter for de små.

Epleansiktene kan brukes som de er, eller «krympes» i ovnen for en grøssende effekt.

Deretter er det bare å bake eplene på lav varme til de ser passe rynkede og «krympede» ut. 100 grader i en time eller halvannen pleier å gjøre susen.

Nellik gjør ansiktstrekkene mer synlige. Også lukter det så herlig!

Tilslutt kan dere pynte øyne, nese og/eller munn med nellikspikre. En perfekt jobb for de aller minste!

Indiana Jones ville vært stolt.

Eplene serverer vi som velkomstdrikk. Jeg pleier enten å blande eplemost med Bris, lage varm eplegløgg eller enkelt og greit: bare ha i eplejuice (barna elsker det jo!). De tørkede eplehodene passer også veldig bra opp i hylleblomstsaft.

Pleier dere å feire Halloween? Har du noen enkle tips å dele?

Kan jeg friste med et krympet hode?

 

 

0

Ukas helgetips: Bamser og bæsj

Asker kulturhuset er verdt en liten familieutflukt. Denne helgen er det flere fine ting som skjer der.

Lørdag er det Teddybjørnens dag, der alle barna kan ta med bamsen sin og møte Bamsedoktoren. Det blir både bamseverksted og eventyrstund. Arrangementet er gratis (hurra!) og varer fra klokka 12 til 14.

Søndag setter kulturhuset opp favorittboka til barna mine som teaterstykke. Det dreier seg selvsagt om barnas yndlingstema: Bæsj og den lille muldvarpen som vil finne ut hvem av dyrene som har vært frekke nok til å -BÆSJE (ler barna deres også høyere og høyere hver gang det ordet nevnes i en setning?)- i hodet hans.

Stykket varer i 50 minutter og går to ganger, én klokka 13 og én klokka 14.30.  Aldersgrense: 4 år

Billettene koster 150 kr, og her tipper jeg det lønner seg å bestille på forhånd, for å unngå skuffede små når søndagen kommer.

Det er også gratis kreativt verksted for barna i vestibylen på kulturhuset fra klokka 12.00–15.00.

Ønsker dere alle en riktig strålende helg!

0