Boktipset: Fortryllende lesning

Lei? Hva mener du, mamma? Det er da nyttig livskunnskap å kunne sitere Den Lille Larven Aldri Mett? I søvne? Baklengs?

Det er en kjennsgjerning at barn liker repetisjoner. Det er også en kjennsgjerning at vi voksne ikke er like glad i repetisjoner.Men når jeg allikevel må lese den samme pekeboka igjen og igjen og igjen. OG IGJEN. Kan jeg i det minste sørge for at det er en bok jeg ikke blir fullstendig gal av å lære meg utenatt. (Tassen, jeg snakker til deg. Klisjefylte kjøter.)

Som denne. Trylleteppet av Mari Grobler. Dette er en nydelig bok om den afrikanske jenta Laluma som får et teppe å leke med av mammaen sin. Boka har mange av de samme kvalitetene som evig populære «Lille Larven Aldri Mett»: Den inkorporerer farger, tall og ukedager sømløst inn i historien.

Og, ja, så klart spiller det politiske korrekte inn også. Jeg skal ærlig innrømme det føles bra å vise barna bøker med andre heltinner enn bare Blendahvite. I tillegg er moralen upåklagelig: Ett teppe er alt du trenger for å ha det gøy om du bruker fantasien.

Denne boka har jeg flere ganger gitt bort i bursdaggaver til andre små barn. Samtidig har ikke «alle» hørt om den så jeg har ennå ikke opplevd at mottakeren har den fra før.

(Vet ikke hvor mange ganger vi har fått»Gjett hvor glad jeg er i deg«. Slike klassikere funker best som barselgave, når jeg vet du at jeg er først ute. Da kommer den som strålende variasjon fra alle Nøstebarnbodyene i størrelse 50.)

Aldersmessig passer «Trylleteppet» for barn fra 2 år og fram til skolestart. Illustrasjonene er så fargesterke og fine at det er lett å fortelle historien bare ved å snakke og se på bildene. Som alle gode barnebøker slutter også Trylleteppet med at Laluma legger seg til å sove, noe som gjør den perfekt som nattabok.

Hvilken bok liker du å lese for barna? Og har dere de samme favorittene eller har du noen bøker du helst vil gjemme bort før kvelden kommer? Jeg blir kjempeglad for alle tips i kommentarfeltet!

In English: This is a childrens book I really adore. It is called Lulamas Magic Blanket and is available in English. The story incorporates numbers, colors and weekdays in a fun way. I also have to admit that the political correctness of giving my children books with heroines from different cultures is appealing. Like all good books for children, it ends with Laluma sleeping, making it the perfect bedtime story. I have given this book as birthday presents to several of my childrens friends. Hope you like it too!

Do you have any books you love? Please share in the comment section. I am always looking for more great stories to read!

0

Ikke akkurat for mye Møllers tran

Norske unger tilbringer omtrent 10 måneder av året pakket inn parkdresser. Det er ikke rart helsesøster nagger om at vi MÅ gi de tran fra de er 4 uker gamle, for å få D-vitamin inn i de soltørste kroppene deres. Men hvordan få i barna tran?

Sommer! I nøyaktig 8 dager av året..

Jeg har stått i trankrigen i fire og et halvt år nå, de siste to årene kjempende på to fronter. Jeg har prøvd det meste, og en strategi som funker den ene dagen er helt uaktuell en uke senere. Med årene har jeg like fullt opparbeidet meg et godt arsenal av triks. Og nå kan jeg endelig erklære at seieren er min!

Now it's you and me..

La meg rekapitulere: Da datteren min var baby brukte vi det gode, gamle sprøytetrikset. Engangssprøyter kjøper du billig på apoteket, så sprøyter du den illeluktende væsken inn i munnviken så den (forhåpentligvis) renner ned i halsen og de ikke rekker å spytte tranen rett på den nye Marni for H&M toppen din.

Dette funket fint en stund. Deretter måtte alle bamsene, babydukkene og plastikkdyrene «få» før henne, så måtte vi late som vi drakk selv (yuck!) før vi for tre år siden fant frem shotsglassene som hadde stått bakerst i kjøkkenskapet som et vagt minne om en fjern, festelig fortid.  Her lå løsningen. Siden har hun hver kveld fått sjenket ett shotsglass med Biola, et med tran etterpå og så superfort ett shot bringebærjuice til slutt. Hun er fornøyd. Vi er fornøyd. (Mye mulig jeg kommer til å angre på den shot-treningen når hun begynner å mase om språkreise til Malta sånn i 2023, men det får gå.)

Charlott, en tidligere Dagbladet-kollega har laget en slags videreførsel av engangssprøytene som hun kaller EasyTran. Jeg har ikke prøvd den selv, men som sagt: kjekt å ha forskjellige triks om det låser seg helt. Og de virker enklere i bruk enn sprøytene jeg har tydd til, særlig siden du får hele sprøyta ned i tranflaska og slipper å styre med å helle tranen over på noe annet først.

Sprøyte 2.0. Charlott gikk så lei av transøl at hun sa opp jobben og lagde sitt eget produkt for å få i sønnen Herman tran.

Da lillebror ble født oppdaget vi et annet produkt som skulle revolusjonere trankonsumet i familien vår (for ikke å snakke om antall bodyer som måtte i søpla fordi lukten av gammel fisk klistrer seg fast tiltross for kokvask)

I hylla på Ica fant jeg gelefisk laget av tran.

Fiskene ser ut  som godteri og smaker frukt, men inneholder samme sunne fiske Omega3 som vanlig tran. Hvordan er det mulig? Jo du skjønner, gelefiskene er inspirert av en teknologi utviklet av forskere på  NTNU (det må nesten være noen tranleie småbarnsforeldre i den gjengen??) som har funnet en måte å kapsle inn smaksmolekyler på, slik at f.eks tran ikke lenger smaker noe i det hele tatt.

(Nå jobber forskerne med å bruke samme teknologi til å utvikle smaksløst godteri av vanlige barnemedisiner. Hvor gull hadde ikke det vært??)

Disse geléfiskene er proppfulle av tran, men inneholder (slik det ville vært naturlig å tro) ingen kunstige fargestoffer eller søtstoffer.

På pakken står ingen aldersanbefaling. Det ville jeg sjekke ut, og svaret er enkelt: For å selge matvarer rettet mot barn under 3 år kreves spesiell tillatelse fra Mattilsynet. På samme måte er vanlige matvarer som kaviar og leverpostei heller ikke klassifisert som «spebarnsmat», og det er heller ikke noe i disse fiskene som ikke også finnes i vanlige, norske matvarer.


Woho! Lørdagsgodt!

Her hjemme er de hvertfall en hit. Siden de er myke som seigmenn og skal tygges (i motsetning til kapsler som må svelges hele) digger minstemann dem, og tiden med transtinkende klær er endelig historie. Han er overbevist om at det er godteri, så den eneste transutringen vi hører nå er at han ikke kan få fler enn to om dagen.

Hva gjør du for å få i barna tran? Flere lure tips og triks mottas med takk!

In English: To avoid vitamin D deficiency in countries with little sunlight (like Norway where it is warm and sunny about 8 days a year) it is important to give fish oil or vitamin D extract to children from 4 weeks on. That’s a tough one. We have tried feeding it with syringes (without the needles of course!) and shot glasses. But now I’ve discovered a product called jellyfish with fishoil. They (believe it or not!) taste great and has no sugar or artificial colouring. Our son loves it, and the only crying about fish oil we hear these days is because he can’t have more than two a day!

0

Ukas helgetips: Barnas kulturhelg

Hva kan folk på Sagene lære av folk på vestkanten? Tja, å stemme Høyre kanskje? Eller kanskje ikke?

Sagene er en av mine favorittbydeler i Oslo. Da Fabian Stang rett etter ordførerervalget ble presentert for tall som viste at en mann på Vindern kan regne med å leve 12 år lenger enn en som bor på Sagene,  ignorerte han famøst faktorer som fattigdom og mente beboerne på Sagene burde lære av folk på vestkanten og begynne å «gå tur i marka og trene og sånt» .

Fabian da...

Jeg skal la den debatten ligge. Selv mener jeg det er mye vestkanten kan lære av Sagene. For eksempel hvordan man lager bra barneteater. Sagene Samfunnshus har i mange år arrangert superpopulære «Barnas Kulturhelg»  der forskjellige teatergrupper har forestillinger for barn hver lørdag. I motsetning til oppsetninger ala Blåfjell på folketeateret, som lett robber en familie for 1000 kroner, koster forestillingene på Barnas kulturhelg sympatiske 50 kroner per person. (NB! Ta ut penger på forhånd, de tar ikke kort!)

Denne lørdagen er det Veslefrikk med fela som settes opp som et figurteater tilpasset barn fra 2 år. Det er to forestillinger, klokken 14 og  klokken 15. Erfaringsmessig er det lurt å komme en timestid før for å være sikret billett, for det er alltid masse folk på disse helgene. Mens du venter kan du tusle bort til utsalget til Den Lille Kokosbollefabrikken rett bort i gata og prøve ferske, runde, myke kokosboller. Jeg elsker de med appelsinsmak og mørk sjokolade. Mmmmmm!

Eggehvitter og litt sukker pluss et tynt lag sjokolade: Så godt som helsekost i min bok.

Nazar Cafe som ligger på Samfunnshuset er også et gullsted for en lørdagslunsj. De har god plass til barnevogner utenfor de store vinduene, maten er topp (Min favoritt er bulgursalaten som du kan få med enten stekt halloumi, squashkaker eller køfte, også betale litt ekstra for å få alle tre i samme rett. Digg!), på barnemenyen står ting som laksenuggets og tyrkiske kjøttboller og de har både lekerom og stellebord.

Søndag fortsetter Barnas Kulturhelg med dukkeverksted på Sagene Samfunnshus. Her kan de små ta med sin egen dukke eller bamse, lære å lage dukker, lage egen forestilling og spille for andre. Verkstedet går fra 13-16, passer for barn fra 3 år og er gratis. Det er bare å ta notater, Fabian.

Glede seg!

PS: Trekker vinneren av give awayen i løpet av dagen, så heng med!

Hvordan skal du nyte helga?

In English: On Saturday children there is a play called «Veslefrikk med fela» at Sagene Samfunnshus in Oslo. This is a great story for children from 2 years on. The play costs 50 NOK per person, and runs two times: at 14 and 15.00. At Sagene Samfunnshus there is also a family friendly restaurant called Nazar serving great continental and Turkish food. I adore the bulgur salad with halloumi, squash patties and meatballs. Nearby you can visit «Den lille kokosbollefabrikken», a place that sells lovely choko coco buns with flavours souch as banana and strawberry. On Sunday the kids can bring their dolls or teddys to Sagene Samfunnshus from 13-16.00, learn to make their own dolls and act in a play. This arrangement is faboulously enough free of charge.

0

Ukas niste: Hjertelig hilsen

Egg er en sikker vinner i nisteboksen. De er sunne, proppfulle av proteiner og veldig enkle å variere: Jeg har sendt med barna omelett, eggerøre og hardkokt egg og blitt møtt med entusiastiske smil. Men favoritten er nok hjerteegg. Hva jeg snakker om?

Datteren min lånte speilrefleksen. Etter 40 bilder av gulv og tak fikk hun ett av meg.

Ett ord: Eggeformer. Japanere finner på mye rart. En av tingene de digger er mat som ikke ser ut som mat. Når det kommer til matbokser involverer det gjerne risklumper i forskjellige former, nøysomt dekorert med noritang. Jeg er som kjent ingen fan.  Men akkurat disse eggeformene er bokstavelig talt et billig triks. De koster mellom 50 og 10 kroner, pluss 35 kroner i shipping til Norge. Jeg kjøpte mine for to år siden og bruker de masse.

Andre unger i barnehagen har faktisk måpt når barna har åpnet nisteboksene og funnet hjerteeggene sine. Skal innrømme jeg føler meg litt som en superhelt-mamma da! (Hvertfall helt til en av ungene får et tantrum fordi jeg har glemt igjen Rapunzel vannflaska på kommoden i gangen..)

Heldigvis er disse eggene laget i en fei. Når jeg vil overraske barna med et hjerteegg (eller en stjerne, eller noe annet gøy. De finnes i masse forskjellige varianter!) skreller jeg et nykokt egg mens det ennå er varmt og legger det oppi eggeformen. Formen har jeg i en bolle kaldt vann og setter i kjøleskapet, mens jeg smører resten av nista. Etter 15 minutter har egget tatt form som et hjerte. Magisk, eller hva?

Lillebror niste: Tørket apirkos, tranebær og hasselnøtter. Brødskive med leverpostei stukket ut med en pepperkakeform. Hardkokt egg. Paprika og agurk stenger. Brødskrive med makrell i tomat og vollkornbrot (jeg aner ikke hvorfor han liker det, kanskje fordi det er lett å spise?) med philadelphia ost.

Sist, men ikke minst vil jeg minne om at det fortsatt er mulig å vinne den supre aktivitetsboka Familiesirkus, som jeg blogget om på mandag. Anbefal susannekaluza.com (eller et innlegg du liker) på Facebook / bloggen din legg igjen link i kommentarfeltet, så trekker jeg en heldig vinner i morgen!

In English: A fun and easy way to surprise your kids at lunch is to make them a heartshaped egg. Magic? Not if you have these fantastic (and oh so cheap!) Asian egg moulds. You simply peel a (still warm) boiled egg, place it in the mould, and put the mould in a bowl of ice cold water in the fridge. 15 minutes later your heart is ready. I made this for my son this week in his Laptop Lunchbox. He got dried apricots and cranberries, some hazelnuts. Heartshaped bread (I used a cookie cutter) with liver pate (his favourite!). Dense, German rye bread with cream cheese and bread with mackrell and tomatoe spread. Red pepper and cucumber sticks.

0

Er du med?

Det er på tide med en innrømmelse: Jeg digger Stå Opp sangen til NRK Super. Jeg tar meg selv i å nynne på den når jeg går til butikken eller  få lyst til å spille den på full guffe på macen om morgenen og danse rundt, -etter at barna er fulgt til barnehagen.

Ja, ja, jeg vet det er kulere å hate barnekultur: ”Må jeg lide meg gjennom en runde til av den Sabeltann sangen så tar jeg det forbanna plastsverdet og begår harakiri her i forsetet”, liksom. Men ”Er du med? En-to-tre! Så går armen opp og ned!” catchy refreng, ditto dansemoves pluss positivt tema og høy singalong faktor: Hva er det å ikke like? Låta burde vært remixet og sluppet på Spotify. Stort sommerhitspotensiale!

Erru med?

Tommel ned eller opp? Gråter du når Pinky endelig får bli med Sabeltann på tokt? Spiser du opp de beste vitaminbjørnene selv? Hva er din guilty pleasure?
In English: I admit it. I listen to the theme song for childrens TV-show «Stå opp» -after the kids have gone to kindergarten. I can’t help it: It’s catchy, it’s got coordinated dance moves and a high singalong factor. It simply makes me want to smile and jump around the house dancing. Did you cry when Bambi lost his mum? Do you sneak off and eat the kids candy on a weekday? What is your guilty pleasure as a parent?

0

Sirkus i by'n

Her om dagen fikk jeg en bok av en venninne av meg. Og gjett om jeg ble glad da jeg begynte å bla!

Familiesirkus viste seg å være et overflødighetshorn av morsomme og kreative påfunn til ting jeg kan finne på sammen med barna.

I motsetning til de fleste andre aktivitetsbøker krever forslagene i denne boka hverken spesielle ferdigheter (forming var aldri min sterke side) eller at jeg kjøper inn halve Panduro hobby i forkant.

På "Fritidshjemmet" som SFO -nei, vent- "Aktivitetsskolen", het i riktig gamle dager (80-tallet) var potettrykk en av årets høydare. Dette er en fruktigere variant. Foto: Nina Ruud/Familiesirkus

Aktiviteter her kan selv Tante Grusom mestre: frukttrykk (istedefor potettrykk), papirbåtrrace eller «smelt en isbit»-spillet (endelig kommer tantes isbitpose fra forrige nachspiel til nytte!) hvor store og små skal ha hver sin isbit i en skål og så slå en terning der de forskjellige tegnene står for forskjellige ting:

  1. Hold isbiten i begge hender.
  2. Putt isbiten under genseren.
  3. Blås på isbiten i 10 sekunder.
  4. Slipp isbiten i bakken.
  5. Hel 10 rist med salt over isbiten.
  6. La isbiten flyte i vann i 10 sekunder

Boka er så klart topp for foreldre, men jeg mener den også er gull å ha i bakhånd for venner, besteforeldre eller andre som henger ut med barn i ny og ne. Bak dette unikumet av en inspirasjonsbok står trebarnforeldrene Per Olav og Ragnhild Sølvberg som driver den fine lille bloggen ved samme navn.

Siden jeg er glad i alt som har med mat og gjøre falt jeg særlig for de matrelaterte aktivitene generelt og denne, som de kaller «Snopefabrikken» spesielt.

Godtekanapeer. Ikke akkurat noe for etterfestene til Oslo Fashion Week. Foto: Nina Ruud / Familiesirkus

Du trenger:

  • Smågodt i alle regnbuens farger
  • Coctailpinner (eller tannpirkere)
  • Kakepynt
  • Melis blandet med vann som lim
  • Plasthansker

Slik gjør dere.

Sett frem skåler og fat og fyll dem med godteri. Lim sammen godterier med melislimet slik at detblir nye figurer. Med coctailpinnene kan dere lage godiskanapeer. Bruk gjerne plasthansker for å unngå kliss. Sett kreasjonene på et fint fat og strø med kakepynt. Så er det bare å slenge seg i sofaen og hive i seg.

Mon om dette er noe for sushiglade Tone Damli? Foto: Nina Ruud / Familiesirkus

Inspirasjonen er hentet fra «Charlie og sjokoladefabrikken» som dere med barn over 7 år kan se først, eventuelt bare danse rundt i stua til Oompa Loompa dansen (dansen begynner på 1:10)

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=cEVilNDXd0A]

Hvis du vil kjøpe boka rett fra forfatterne går du fram slik.

Hva leker dere inne en regnværsdag? Del gjerne tips i kommentarfeltet!

In English: I just got this cool Norwegian book with lots of activities for kids. Think paperboats and fruit prints (instead of potatoes). I especially love the idea inspired by Charlie and the Chocolate Factory: Use icing to glue different sort of candy together to make your own, personalized sweets. Marshmellows and candy fish makes great «candy sushi». Put sweets on coctail sticks to make canapees, decorate with some cake sprinkles and dig in! Or dance around the house to the Oompa Loompa Song..

0

Sirkus i by’n

Her om dagen fikk jeg en bok av en venninne av meg. Og gjett om jeg ble glad da jeg begynte å bla!

Familiesirkus viste seg å være et overflødighetshorn av morsomme og kreative påfunn til ting jeg kan finne på sammen med barna.

I motsetning til de fleste andre aktivitetsbøker krever forslagene i denne boka hverken spesielle ferdigheter (forming var aldri min sterke side) eller at jeg kjøper inn halve Panduro hobby i forkant.

På "Fritidshjemmet" som SFO -nei, vent- "Aktivitetsskolen", het i riktig gamle dager (80-tallet) var potettrykk en av årets høydare. Dette er en fruktigere variant. Foto: Nina Ruud/Familiesirkus

Aktiviteter her kan selv Tante Grusom mestre: frukttrykk (istedefor potettrykk), papirbåtrrace eller «smelt en isbit»-spillet (endelig kommer tantes isbitpose fra forrige nachspiel til nytte!) hvor store og små skal ha hver sin isbit i en skål og så slå en terning der de forskjellige tegnene står for forskjellige ting:

  1. Hold isbiten i begge hender.
  2. Putt isbiten under genseren.
  3. Blås på isbiten i 10 sekunder.
  4. Slipp isbiten i bakken.
  5. Hel 10 rist med salt over isbiten.
  6. La isbiten flyte i vann i 10 sekunder

Boka er så klart topp for foreldre, men jeg mener den også er gull å ha i bakhånd for venner, besteforeldre eller andre som henger ut med barn i ny og ne. Bak dette unikumet av en inspirasjonsbok står trebarnforeldrene Per Olav og Ragnhild Sølvberg som driver den fine lille bloggen ved samme navn.

Siden jeg er glad i alt som har med mat og gjøre falt jeg særlig for de matrelaterte aktivitene generelt og denne, som de kaller «Snopefabrikken» spesielt.

Godtekanapeer. Ikke akkurat noe for etterfestene til Oslo Fashion Week. Foto: Nina Ruud / Familiesirkus

Du trenger:

  • Smågodt i alle regnbuens farger
  • Coctailpinner (eller tannpirkere)
  • Kakepynt
  • Melis blandet med vann som lim
  • Plasthansker

Slik gjør dere.

Sett frem skåler og fat og fyll dem med godteri. Lim sammen godterier med melislimet slik at detblir nye figurer. Med coctailpinnene kan dere lage godiskanapeer. Bruk gjerne plasthansker for å unngå kliss. Sett kreasjonene på et fint fat og strø med kakepynt. Så er det bare å slenge seg i sofaen og hive i seg.

Mon om dette er noe for sushiglade Tone Damli? Foto: Nina Ruud / Familiesirkus

Inspirasjonen er hentet fra «Charlie og sjokoladefabrikken» som dere med barn over 7 år kan se først, eventuelt bare danse rundt i stua til Oompa Loompa dansen (dansen begynner på 1:10)

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=cEVilNDXd0A]

Hvis du vil kjøpe boka rett fra forfatterne går du fram slik.

Hva leker dere inne en regnværsdag? Del gjerne tips i kommentarfeltet!

In English: I just got this cool Norwegian book with lots of activities for kids. Think paperboats and fruit prints (instead of potatoes). I especially love the idea inspired by Charlie and the Chocolate Factory: Use icing to glue different sort of candy together to make your own, personalized sweets. Marshmellows and candy fish makes great «candy sushi». Put sweets on coctail sticks to make canapees, decorate with some cake sprinkles and dig in! Or dance around the house to the Oompa Loompa Song..

16

Apropos gutte-jenteklær debatten..

Etter at jeg fredag la ut et blogginnlegg om Foreldre som holder barnets kjønn skjult har debatten rast, både her inne og på Facebook, om kjønnsroller generelt og hvordan vi oppdrar gutte- og jentebarn spesielt . Lørdag var innlegget på andreplass på mest lest lista til WordPress. Fantastisk å se at så mange lar seg engasjere!

Synes ett av hovedpoengene er hvordan mye av det vi i dag definerer som «maskulint» og «feminint» er tillært.
Det fikk meg til å tenke på barndomsbildene jeg har sett av den erkemaskuline (og strengt tatt ganske hotte!) forfatteren Ernest Hemingway. Gøy å se hvor mye kjønnskodene har endret seg i den vestlige verden på 100 år, eller hva?

Det ble en mann av han her og.

Dog ble han depressiv og skjøt seg. Vanskelig å si om blondekjolen hadde skylda.

In English: Since my post Friday about genderless children, there has been a lot of debate here and on Facebook about genderroles in general and specifically how we raise our sons and daughters. That made me think about how much of what we define as «masculine» and «feminine» has changed over the years. Just look at this childhood picture of (the very masculine indeed) Ernest Hemingway!

0

Ringe barnevernet eller applaudere? Foreldre som holder barnets kjønn skjult

Selebukser, blått og lego i primærfarger. Oppvekst anno 1981.

«Så fin kjole du har!» «For et søt lita jente!» «Å, det var litt av en plugg!» «For en stor og sterk gutt!» Har du tenkt over hvordan du snakker til barn avhengig av om de er gutter eller jenter?

Dreamteam Veslemøy Aga , Kristiane Larssen og Sigurd Fandango har i fredagens D2 møtt foreldre som lar barna  vokse opp «kjønnsnøytralt». De har vært hjemme hos engelske Sasha (5) som foreldrene ikke ville avsløre kjønnet på for omverdenen når han/hun ble født. Tanken bak er at barnet først og fremst er et barn, ikke en gutt eller en jente. Sasha leker derfor lykkelig rundt med blomstrete genser til oransje bukse og når mammaen omtaler barnet sitt bruker hun navn, ikke han eller hun.

Disse er ikke så unike som du skulle tro. I Canada vokser babyen Storm opp uten at omverdenen får vite om han/hun er gutt eller jente. De eneste som vet er foreldrene, de to søsknene, en familievenn og jordmødrene som tok h*n i mot.

Storebror Jazz (ja, det er han med flettene) er en av få som vet om lille-ehm-søsken Storm er gutt eller jente. "Hvis du vil lære et menneske å kjenne spør du ikke hva de har mellom beina", sier faren David.

Nærmere oss oppdrar svenske Linus Lindell fra Malmø barna Sascha og Nikki kjønnsnøytralt, og omtaler dem ikke som han eller hun, men «HEN». Når folk spør hva slags kjønn barna er svarer han: «Hvorfor er det så viktig å vite?»

Jeg blir både fratstøtt og tiltrukket når jeg leser slike historier. For eksperimenterer de ikke med barna sine? Samtidig kjenner jeg at jeg synes kjønnsskillene mellom barna våre vokser meg over hodet. Når jeg var på apoteket og skulle kjøpe barneplaster spurte dama bak skranken:

– Er det til jente eller gutt?

– Hvorfor i alle dager trenger du å vite det? Er ikke blod bare blod?

– Jo, men du skjønner, vi har piratplaster til guttene og prinsesser til jentene, nemlig.

De får meg til å lure på hvem som egentlig er ekstreme? Er det foreldrene til Sasha, Storm, Nikki og Sascha (finnes det ikke noen flere kjønnsnøytrale navn å velge mellom forresten?) eller er det Lego som mener jentebarna våre i 2012 trenger pastellfargede skjønnhetssalonger for å leke med byggeklosser?

Den største studien som er gjort på barn og fargepreferanser fant at hos 120 spebarn under 2 år fantes det ingen kjønnsforskjeller på fargevalg. Samtlige foretrakk rødlige toner fremfor blålige og runde former fremfor firkantede. (Er jeg den eneste som tenker at ungene er programmert til å like pupper?)

Leketøyskjeden Hamley lagde egen rosa etasje for jenter og blå etasjer for gutter. Etter massive protester endret de og kategoriserte etasjene etter leketøystype istedenfor.

Da jeg gikk gravid med datteren min kjøpte jeg grønn barnevogn, la vekk alle rosa klær vi fikk i barselgaver (sorry!) og omtalte henne konsekvent som tøff, modig eller sterk for at hun skulle få en motvekt til alle «så vakker lita prinsesse» kommentarene hun (som alle andre) får fra hun er nyfødt. Men da hun ble 2 år og byttet til storbarnsavdeling i barnehagen kom hun likevel hjem og krevde Disneyprinsesser og rosa. Da måtte jeg ta et valg: Skulle jeg sette egne tanker om hva som er pent og riktig foran hennes egne ønsker? Skulle jeg tvinge henne til å være annerledes på grunn av mine holdninger?

Så stolt! Første trilletur som mamma. Og lykkelig uvitende om at det bare er 2 år til den første prinsessekjolen slipper over dørstokken.

Jeg ville ikke ville hun skulle endre som gutten i strikkagenseren i About A Boy.

Psykisk sjuk mor, bollesveis og hjemmestrikkede gensere. Ingen gullkombinasjon for 12 år gamle Marcus det der.

Derfor var datteren min lykkelig i Snehvitkjole på karnevalet i februar, hun har prinsessetelt fra Disney i hagen og så mange glitrende Hello Kitty ballerinaskjørt at rommet hennes kan forveksles med garderoben til Den norske opera og ballett. Men jeg kan ikke dy meg for å sende med henne et plastsverd, slik at hun i det minste blir «ridderprinsesse» når hun kler seg ut. Og vi kjører Pippi Langstrømpe på tung rotasjon.

Alle feministers favoritt: Tøffe, sterke Pippi.

Når jeg leser artikler om foreldre som lar barna vokse opp kjønnsnøytralt spør jeg meg selv: Trer disse foreldrene en annerledeshet over hodene på barna sine for å bekrefte sine egne forestillinger om likestilling? Gjør de barna kjønnsforvirret? Eller var det meg som var feig?

I D2 anbefaler likestillingskonsulent Kristina Henkel oss å bruke «barn» fremfor gutter eller jenter, og la jentekarakterene bli gutter og guttekarakterene jenter når du leser slik at barna møter forbilder som ikke bare er stereotype.

Hva synes du? Er det greit å la barna vokse opp uten å fortelle venner og familie hva slags kjønn de er? Er det uproblematisk å kjøpe lekesminke og høye heler til småjenter og Supermann drakt og verktøykasse til guttene? Hva ville du gjort om sønnen din ville gå i barnehagen i rosablomstrete genser,- eller neglelakk? Jeg gleder meg til å høre hva dere tenker om dette!

Blir ikke så mye klatring i trær på denne gjengen.

In English: The Norwegian newspaper Dagens Næringsliv wrote an article on Friday about genderless children. In England, Sashas parents refused to tell friends the child’s gender after birth. In Canada a baby called Storm is growing up the same way. I am intrigued and repulsed at the same time. I do think the gender divides have grown too wide, with Lego making a pastel coloured beauty parlor to market their building blocks to our daughters, and Hamley dividing girls and boys toys in pink and blue coloured floors. What do you think? Is it OK to let children grow up without telling the surroundings whether they are  a boy or a girl or will just cause gender confusion? I would love to hear your thoughts on this!

0