Ukas helgetips: Muldvarpbæsj og Knerten

Da fetteren min kom på besøk etter at datteren min ble født hadde han og de to døtrene med seg en hard pakke til den nyfødte.

– Har dere fått den før? ropte barna i kor!

– Jeg håper vi er førstemann som gir den, la kona hans engstelig til.

Jeg hadde aldri hørt om boka før, så jeg skjønte ikke hva de stressa med, men det neste året fikk vi ikke mindre enn fem utgaver av «Den Lille Muldvarpen». 

Og jeg skjønner hvorfor! Historien kombinerer barns tre favoritt-ting: dyr, bæsj og humor.

Til helga kan alle bæsjefans se Muldvarpen live i Teaterteltet i Frognerparken. De kjører tre forestillinger om dagen: 12, 14 og 16. Jeg ser forøvrig på Billettservice at forestillingen reiser videre til Sandnes og Harstad, så om noen av dere bor i nærheten av der er det også muligheter for bæsjefest.

Billettene koster 170 kroner for voksne og 120 for barn under 16 år.

Vil du heller gå på billigere teater bør dere ta turen til Sagene. På Samfunnshuset setter de nemlig opp Knerten og Lillebror som sommerteater. Dette er et spennende og morsomt stykke om å ha en venn. Barna får selvsagt mulighet til å hilse på Knerten etter forestillingen.

Forestillingen starter klokka 13 og koster 80 kroner per person.

Vet du om noe gøy som skjer i helga? 

0

Et navn! Hva er et navn?

– Susanne Louise Kaluza! Slipp håret til søstera di med en eneste gang!

Da jeg var barn føltes det noen ganger som om foreldrene mine hadde gitt meg et mellomnavn bare for å ha muligheten til å understreke når de mente alvor. Navnet be aldri brukt i det daglige, kun hvis jeg var i ferd med å tråkke over streken.

– Susanne Louise Kaluza! Hva er det du gjør? Du kan ikke klippe i buksa di!

(Men dette er jo begynnelsen av 80-tallet mamma. Alle jeg ser går med bukser med hull..)

Her tipper jeg dobbeltnavnet ble brukt, før mamma og pappa begynte å le og fant fram kameraet. 3 år og har sneket meg opp i mammas sminkepung for å ta på fin rød leppestift. Husker fortsatt det var ubegripelig for meg hvordan de med en gang skjønte at jeg hadde vært inne og sminket meg.

Mellomnavnet var derfor lenge et «kjeftenavn», selv om jeg i dag synes Louise -som jeg har etter mormoren min– er nydelig. Da datteren min ble født bestemte jeg meg for at dobbeltnavnet hennes ikke skulle brukes for kritisere.

Jeg har stort sett klart å holde meg, men fortsatt tar jeg meg i å bruke fornavnet -litt sånn med utropstegn etter- når hun gjør noe jeg vil hun skal holde opp med.

Ferska! Mumser potetskruer før middag.

En venn av meg som jobber i barnehage har gjort meg bevisst på hvor mye makt som faktisk ligger i et navn. Hun har lært meg at det er fint å bruke navnet til barnet -gjerne mange ganger – når det gjør noe du synes er fint eller når dere møtes. Navnet er det meste personlige vi har, og er tett knyttet til identiteten vår. Derfor er det fint å bygge opp den positivt. I barnehagen hennes forsøker de derfor å unngå å bruke barnets navn når de er irritert eller skal irrettesette barnet. Det er nemlig handlingen vi sier nei til, ikke barnet. Handlingen vi korrigerer, ikke barnet.

Bruker du navn for å understreke alvoret når du vil stoppe barna eller er irritert? Og har du opplevd at ditt fulle navn først kommer fram når det er alvor?

PS: På jakt etter inspirasjon for nestemann? Her finner du lister over populære guttenavn og jentenavn i andre land!

0

Bursdagskake for amatører

August er bursdagsmåned hos oss, og i år har datteren spurt om hun kan få en annen bursdagskake enn den vanlige sjokoladekakelangpanna. Gulp. Dette er for å si det mildt en stor utfordring for meg,-siden jeg overhodet ikke kan bake, og derfor fram til nå har vært evig takknemmelig for at en klok sjel fant opp posekaker fra Toro.

For noen dager siden fikk jeg i midlertid en melding fra en kompis, som jeg tror redder dagen. Han var nemlig på ferie i Danmark med familien, og kom over denne kaka her som en dansk pappa hadde bestilt på det lokale bakeriet i Hornbæk. Pappaen fortalte at ferske boller alltid var det det gikk mest av i sønnens bursdager. I tillegg pleide danskene å strø en pose godteri over før servering.

Bolle litt?

Genialt! Til og med jeg klarer å lage boller (fra pose..) og da gjenstår bare å legge dem inntil hverandre når de skal stekes, så det blir en menneskeliknende figur. Den danske pappaen har helt rett i at de aller fleste barn liker boller (særlig hvis man er lur og husker å lage noen uten rosiner) og som bonus blir det null sjokoladeglasurfingeravtrykk på stolen/bordet/gardinene/den lyse sofaen.

Tenker jeg dropper marsipanskriften, men heller forenkler litt med rosin-ansikt. Eventuelt går det sikkert også ann å skrive med melis?

Dette tror jeg i hvertfall blir en slager på årets 6-årsdag hos oss!

Flere enkle bursdagstips blant annet et kjempekult hjemmelaget sjørøverkart og en Dora the Explorer kake for Dummies finner du her.

Hva pleier du å bake til barnebursdagene? Og har du noen tips til en bra bursdagsdessert som ikke er sjokoladekake? 

0

Vinn Lesekorpset og Tellekorpset på DVD

I forrige uke skrev jeg et innlegg om fine bøker for lesestartere. Men det er ikke lenger bare bøker som er kjekke for å gjøre barna interessert i lesing. I 2013 finnes det plenty av digitale hjelpemidler. Hos oss er noe så enkelt som å la barna skrive på mac’en en fast slager. Jeg åpner et dokument, de velger bokstavfarge og så setter vi bokstavstørrelsen til 30 eller noe sånt. Så sier de hvilke ord de vil skrive, mens jeg staver. Storesøster har etterhvert lært seg å stave fram ordene selv.

«Brev» fra lillebror.

Jeg vet at denne metoden å skape skrive- og leselyst er omfavnet av mange skoler også. Fordelen er av barna da ikke trenger å ha den finmotoriske evnen til å forme bokstaver med en blyant med fingrene sine (noe som kan være vrient, særlig for gutta, som ofte er sterkere grovmotorisk) for å øve seg på å stave og skrive ord.

I tillegg finnes det mye gøy på iPad’en.  Vår ubestridte favoritt heter Ordlek XL. Her har ordene 3 vanskelighetsnivåer, noe som gjør at den stadig kan by på nye utfordringer etter som barna blir flinkere.  De kan også velge mellom små og store bokstaver.

Konseptet er enkelt: Det dukker opp et bilde, og en stemme sier hva bildet viser (f.eks løve) Så kommer det brikker med L-Ø-V-E (konsonantene er blå, vokalene er røde) som barnet skal sette sammen i riktig rekkefølge. Når de trykker på bokstavene sier stemmen bokstavlyden.

For sønnen min på 3 er den topp som en lesestund når vi sitter sammen med han og sier «Hva begynner ppppp-ære på? Pære begynner på p. Kan du finne p?», mens storesøster på snart 6 suser gjennom den helt alene.

Barna får en stjerne for hvert ord de klarer å stave riktig. Om bokstavene ikke ligger i riktig rekkefølge spretter de ut igjen så barna kan prøve på nytt.

En annen fin app for å lære barna bokstavlydene er Bokstavkongen 

Her kan barna høre eventyr om hvordan bokstavene fikk navnene sine, et grep som gjøre det lettere å huske hva de forskjellige bokstavene ser ut. S får for eksempel navnet sitt fordi den likner på en svanehals. I tillegg har app-en en fin funksjon der barna kan øve seg på å skrive hver bokstav, både liten og stor.

 

LES (Norge) er en litt «kjedeligere» utseende app, men er nyttig for å øve på å stave ord etter bokstavlyder.

På TV er Lesekorpset en stor favoritt. NRK serien har blant annet vært nominert til en Emmy for beste barneprogram. Her holder pedgogikk, underholdning og høyt nivå. (Og jeg kan umulig være den eneste som litt for ofte tar meg selv i å nynne den irriterende catchy låta til Cash, eller hva? «Jeg kan lære deg lesemetoden. Du kan knekke den magiske koden!» Argh!)

 

Du sier Peh-Aa-Ii. Du sier Peh-Aa-Ii. Peh-Aa-Ii. Peh-Aa-Ii. Pai, pai. PAI! Sjukt catchy!

 

Nå er både Lesekorpset og Tellekorpset ute på DVD, og du kan vinne dem begge!

Alt du trenger å gjøre for å delta er å dele et av innleggene mine på sosiale medier ala blogg, Facebook, Instagram eller Twitter, så trekker jeg ut tre heldige vinnere som får hver sin DVD-pakke i posten.

Konkurransen avsluttes onsdag 14. august.

Hva slags alfabet eller leseapper er populære hjemme hos dere?

Vil du vinne disse?

 

0

Ukas niste: Hvordan holde maten kald?

Jeg er selvsagt for varm skolemat, men jeg skjønner at det vil koste mye penger å bygge om norske skoler så maten kan lages der, og at catering til hundretusner av barn lett blir dyrt (selv om f.eks Snåsa altså får det til) Et edruelig anslag, -som lener seg på sponsing fra næringslivet pluss foreldrebetaling – er 3 milliarder skattekroner i året.  Uten spons kommer summen lett opp i det dobbelte. 

Skolematen i England og USA gjør at jeg ikke har noen illusjoner om at varm skolemat nødvendigvis betyr sunn eller fristende mat. Når prisen skal holdes nede blir det fort tomatsuppepose/pannekaker/pasta/pølser dag inn og dag ut.

Trailer: Yuck – A 4th Grader’s Short Documentary About School Lunch from Maxwell Project on Vimeo.

Jeg synes fortsatt vi burde jobbe for å få til skolemat til alle norske barn, men jeg er altså realist. Det blir matpakkesmøring i all overskuelig framtid, og det  krever heldigvis ikke så altfor mye å gjøre mer fristende og sunt. 

Det jeg ikke forstår er hvorfor det er mulig for hver bidige barnehage å ha et lite kjøleskap på avdelingene som barna kan ha maten sin i, mens skolebarna blir avspist (bokstavelig talt) med nistemat som har ligget timesvis i romtemperatur.

Jeg skjønner at matpakka får et dårlig rykte når barna blir vant til å spise gulost som er blitt svett og leverpostei som er blitt brun i varmen. Nå som datteren min er blitt skolejente er tiden med avkjølte nister forbi. Også for lillebror er det fint å spise avkjølt mat når barnehagen drar på tur i sommervarmen.

Heldigvis har jeg noen triks oppi ermet:

    • Hver kveld setter fyller hun vannflaska si halvfull med vann og setter i fryseren. Den legger vi så i en plastpose (så ikke resten av sakene i sekken blir fuktig av kondens) og legger inntil matboksen. Isen hjelper til å holde maten avkjølt fram til lunsj. Det går også ann å ha et par halvfulle vannflasker stående kontinuerlig i fryseren slik at dere alltid har frossent vann tilgjengelig når dere skal pakke skolesekken.
    • Har hun eller vi likevel glemt å sette vannflaska i fryseren fyller vi den opp med isbiter. Det funker også finfint.
    • Som variasjon har vi noen ganger smoothierester i vannflaska. Når vi setter den i fryseren natta over er den herlig iskald og harperfekt smoothiekonsistens til lunsjtider igjen. Som bonus holder selvsagt smoothien samtidig matboksen kald.

Barna digger å lage niste selv, og kiwi har vært sommerens store hit. I tillegg til frossen yoghurt har de pakket med kiwi, snacksagurk og en dobbel sandwich med henholdsvis kalkunskinke og leverpostei.

 

Hva gjør du for å holde nistematen fristende og avkjølt? Og hva synes du om skolemattilbudet i Norge? Er du for varm skolemat eller synes du det holder med frukt og melk? Og hva synes du om forskjellsbehandlingen mellom barnehager og skoler når det kommer til tilgangen på kjøleskap? Er det slik der du bor og?

Sjekk flere tips og triks i innlegget mitt om frosne yoghurtformer.

0

Og plutselig var det skolestart..

Var ikke dette sånn omtrent i forigårs??

Om jeg lukker øynene husker jeg det som i går hvordan jeg svevde en halv meter over bakken da jeg gikk hjem fra legen etter å ha fått bekreftet at jo da, De to positive graviditetstestene jeg hadde tatt hjemme stemte: Jeg var gravid. Jeg husker følelsen av å se bulen på magen flytte på seg fordi det lille mennesket som lå inni snudde seg eller sparket. Og jeg husker det dypblåblikket fra ei nyfødt lita jente som ligger på brystet mitt og blunker forvirret. Fortsatt varm fra min kroppsvarme.

Så lukker jeg opp øynene. Jenta som står foran meg har det samme fine blå, blikket, men nå har hun høy og slank. Det lange håret har hun gredd selv og danser i en hestehale når hun suser av gårde foran meg på sparkesykkelen sin. På ryggen henger en skolesekk.

Hvordan gikk tida så fort??

Aller første skoleoppgave, tatt med hjem.

August betyr barnehagestart og for oss i år også skolestart. Mens bursdager rett nok markerer at ett år er gått, føler jeg den praktiske forandringen er størst om høsten. Det er da det minste barnet som fram til nå bare har vært hjemme med mamma og pappa plutselig skal ut i verden på egen hånd og begynne i barnehage. Det er lillebroren som skal på storbarnsavdeling eller (gulp): skolestart.

Enten det er snakk om deltidsarbeid eller pappapermisjon blir det i slike stunder ekstra tydelig for meg hvor viktig det er at vi prioriterer tid med barna våre, for barndommen suser av gårde mye raskere enn vi kan forestille oss når vi vagger rundt med stor mage og synes dagene frem til termin snegler seg uendelig sakte av sted.

Den tidligere palliative pleieren Bonnie Ware jobbet i mange år tett på mennesker som visste de skulle dø. Hun snakket med dem om hva de angret mest på i livet, -og gjett hva? Ingen av dem satt på dødsleiet og angret på at de hadde jobbet for lite og sett barna for mye..

«De savnet å få med seg mer av barnas oppvekst, og tida med partneren», sier Bonnie til britiske The Guardian.

Jeg har nå fulgt datteren min på SFO for første gang. Stolt og spent, men en splitter ny, lilla skolesekk hun har fått av bestemor og bestefar på ryggen. 6 år har sust forbi i en fei. Jeg kan ikke hjelpe for å lure på hvor fort de neste seks vil gå?

Har noen av dere barn som skal begynne i barnehage eller på ny avdeling nå? Hva tenker du om det? Gleder du deg? Gruer du deg? Og får du som meg også bittelitt klump i halsen?

0

Jeg har laget matboks!

Tidlig arbeidsskisse av Kaluza-boksen. Siden er både lokk og dimensjoner forbedret enda mer. Også gikk jeg for den fine unisex fargen rødt, så både sønnen og datteren min skulle bli fornøyd 😉

Hohoho! Dette har jeg gledet meg sånn til å fortelle dere! I et helt år nå har jeg jobbet med å utvikle min helt egen matboks. Nå er prototypen klar, og den er kjempefin! Ikke nok med det: Jeg har fått bekreftet at matboksen kommer i salg over hele landet. Stas!!

Men la meg begynne på begynnelsen.

Da jeg holdt på å lage «I Boks», jobbet jeg meg gjennom en hel haug av matbokser. Agnete og jeg kjøpte inn alle matbokstyper vi fant til salgs i Norge, pluss enda flere vi fant på nettet. Jeg fant fort mine favoritter, men det var alltid noe som ikke funket helt optimalt. De var for små eller for store, hadde for mange rom eller for få, var vriene å åpne eller måtte vaskes for hånd. Så hva gjør man da? Jeg tar i alle fall grep og lager min egen matboks!
Sammen med en AD-venninne har jeg i høst holdt på å finmålt både forskjellige matbokser og maten barna spiser. (Hvor stor er ei vanlig brødskive? Hvor høy er en clementin?)
Jeg visste hva jeg var ute etter:

  • En matboks med tre rom, så det er lett å huske å pakke med mat som grønnsaker, frukt, egg eller fiskekaker.
  • En matboks som er liten nok til at den får plass i sekken, men romslig nok til at barna blir mette. Jeg ville for eksempel gjerne få plass til en hel clementin eller en danomioyoghurt oppi boksen, istedenfor å ha sånt ved siden av og risikikere at maten blir klemt utover skiftetøy og beskjeder fra barnehagen.
  • Samtidig har jeg ikke akkurat plenty med plass i kjøkkenskapene mine, så hvis den kunne være sammenleggbar var det en bonus.
  • Plass til kniv og gaffel så jeg kan sende med annen mat enn bare brødskiver i blant.
  • Den måtte kunne vaskes i maskin. (Av åpenbare grunner. Hvem orker vell å håndvaske matboksene hver bidige kveld??)
  • Samtidig ville jeg holde kostnadene nede. Mange av de matboksene jeg har brukt koster flere hundre kroner. Jeg ville lage en matboks som ikke blakker deg helt, selv med flere barn i hus.

Puh!

God plass til brød, frukt og yoghurt!

Vi tegnet og målte, tenkte og vurderte, og kom i kontakt med en venninne til som kunne få matboksen produsert på en trygg og sikker måte, i BPA-fritt materiale. Første versjon var håpløs. Lokket var hardt, og jeg var redd det ville sprekke i bruk. I tillegg var det vrient å åpne for små barnehender. Sånt funker ikke i hverdagen. Så det bar tilbake til tegnebordet, for stadig nye forbedringer.

Boksen er sammeleggbar, noe som er topp for å ha den med på tur. Når maten er spist opp tar boksen minimalt med plass i sekken.

Etter måneder med arbeid er Kaluza-matboksen endelig klar, og jeg er så stolt av den! Boksen oppfyller alle kriteriene jeg var ute etter og mere til. (Den tåler blant annet fryser om du har noen rips eller andre sommerbær du gjerne skulle frosset ned) Jeg har allerede prøvetestet Kaluza-boksen de siste ukene, og hatt den med når vi har vært i parken eller på stranda. Men nå braker det løs: August betyr barnehagestart og (gisp!) skolestart, og måneder med matpakkesmøring foran meg. Må si jeg gleder meg!

Foreløpig har jeg bare denne ene protoypen, men flere er på vei, og jeg skal selvsagt kjøre en giveaway til dere så snart jeg kan!
Boksen vil være i salg i Rimi-butikker over hele landet fra midten av måneder, og koste fine 69,90.
Håper dere vil bli like fornøyd med Kaluza-boksen som det jeg er!

OPPDATERING: Fra og med august 2014 skal alle Rimi butikker enten ha matboksen inne (en forbedret versjon med tettere lokk og flere fargevalg) i hyllene eller kunne bestille den inn for deg 🙂

Hvordan ser den optimale matboksen ut for deg? 

Sååå liten plass tar den i kjøkkenskapet mitt!



128

Hvordan lære barn å lese?

På solsenga  ferien vår til Tenerife for noen måneder siden knakk datteren min lesekoden. Både i månedene før og etter har jeg derfor støvsuget markedet etter enkle, gode bøker for lesestartere.

Morsomme, enkle fortellinger som gradvis introduserer barna for nye bokstaver og ord.

En av mine favoritter er Go Bokens nye serie «Lær å lese» laget for å øke leseinteressen hos barnehagebarna. Disse bøkene har enkle, men morsomme fortellinger. De første bøkene i serien bruker bare 10 bokstaver, pluss noen ord som gjentar seg mange ganger. («F.eks «og», «vi», etc) som barna kan «gå på jakt etter. I de neste bøkene introduseres 8 nye bokstaver og flere nye høyfrekvente ord («den», «på», «for») etc. Foran i hver bok står det lesetips for de voksne.

Vår favorittbok så langt heter «Rar mat» og er en tøysete fortelling om barn som raider kjøkkenet og lager sine egne, fantasifulle retter.

Det vanskelige med bøker for barn som vil lære å lese er at de må være så korte og ha veldig enkle setninger -som en babybok-, men samtidig være fengende nok til at eldre barn synes det er gøy å lese dem. Det synes jeg denne serien klarer fint.

En annen serie vi har hatt mye glede av er Løveungen, det første trinnet i Cappelen Damms bøker for barn som skal lære og lese som passer for barn fra ca 4-7 år (neste trinn er «Min første Leseløve» ). Løveungen-bøkene har bare én setning på hver side, kun store bokstaver, og det er mange bøker å velge mellom, så det er lett å finne noe som matcher interessen til barnet. 

De to foreløpige favorittene hjemme hos oss.

Den boka som har blitt mest populær hjemme hos oss heter «Hopp Morfar», som er en tøysete historie om en morfar som skal følge Liv på balletten. Men han har jo tatt med feil drakt! Man kan da ikke danse ballett i dinosaurdrakt, -eller?

Barna mine ler så de rister når Liv hopper på drakta «Stygge dumme drakt!» og morfar følger opp med å ta med seg stilongsen hennes på hodet.

Det er selvsagt ikke bare bøker som funker når det gjelder å gjøre barna interessert i lesing. Neste uke kommer et innlegg om lese-appene som har funket best for oss 🙂

Ellers har Go Boken laget en bok med lesetips som sympatisk nok kan lastes ned gratis her. Her er tre av de gode tipsene herfra:

  1. La barnet peke på hvor du skal begynne: Det er ikke selvsagt å vite at vi begynner å lese fra venstre mot høyre. For å lære leseretningen kan du la barnet peke på hvor dere skal starte.
  2. Bruk fingeren og pek under ordene etter hvert som du leser dem: 4–6 år gamle barn er ofte ikke bevisste på hva et ord er. Å peke hjelper dem å skille ut enkeltord.
  3. Be barnet finne et bestemt ord i teksten: Unngå å peke på et ord og si: «Hva er det for et ord?»  I stedet kan du si: «Kan du finne ordet sol?»

Øver du lesing med barna? Har du noen tips til hvordan man kan øke leseinteressen hos de små? Hvilke bøker har vært slagere hjemme hos dere?  

0

Fine aktivitetstips på Feriesentralen

Selv om det utvilsomt er topp å ha fri sammen med barna, kan det stundom være vanskelig å finne på noe å fylle disse lange sommerdagene med. På den ene side er det topp å få lov til å bare kjede seg litt i ferien, men på den annen side er det fint å skape noen hyggelige minner sammen.

Unicef har laget et strålende konsept i år, som heter Feriesentralen. Idéen er at folk skal kunne legge inn sine tips til enkle, rimelige (gjerne gratis!) ferieaktiviteter.

Her finner du plenty med forslag, både for innendørs og utendørsaktiviteter. Det kan være noe så enkelt som å lage hindeløype i hagen av stoler, bord eller hva du har for hånden, dra i gang vannballongkrig eller plukke skjell i fjæra og tegne eller lime på øyne til monsteransikter.

Enkelt og billig ferietips: Lage fantasifigurer av steiner, skjell eller pinner dere finner i fjæra.

Tanken er også at barn som kommer fra familier som ikke har råd til å gi barna de dyre ferieopplevelsene som vennene forteller om, også skal få en opplevelsesrik og minneverdig sommer.

For en stund siden spurte Unicef meg om jeg ville bidra med tips, og det ville jeg selvsagt! Mine innspill finner du her, sammen med tips fra alt fra Kristin Halvorsen  til Fabian Stang , Barneombudet og Mia Hundvin.

Mine enkleste sommertips finner du på Feriesentralen.

Hvis du vil bidra til å dele dine sommeridéer med andre som kan trenge noen tips, så kan du tagge et Instagrambilde eller en Twittermelding med #feriesentralen eller skrive tipset rett inn på hjemmesiden deres.

Hva er ditt beste, billige ferietips med barn?

Billig og enkel underholdning: Lag deres egen kortstokk! #feriesentralen

 

0

Ukas sommertips: Pippi i parken

Kjenner du noen som liker Pippi? Hjemme hos oss er den modige, morsomme, rødhårede jenta en stor helt, og barna liker både å kle seg ut med Pippi-parykken sin, kose med Pippi-dukka, leke med Pippi-dukkehus å leke med og selvsagt lese Pippi-bøker (7 runder med bursdag og jul med . Favoritten er «Kjenner du Pippi Langstrømpe»

Det fine med denne boka er at det er store fargerike bilder på hver side og kort tekst. Boka forteller både høydepunktene fra Pippi flytter inn i Villa Villekula, blir kjent med Tommy og Annika, feirer fødsesldagsfest og er tingleter, slik at også de minste barna kan bli kjent med denne ikoniske jenta.

Derfor er det kanskje ikke rart at barna mine ble «litt» entusiastiske når de hørte at selveste Pippi skal spille teater i Frognerparken den neste uka. Fram til 4.08 settes stykket opp to ganger om dagen. I helga er det én forestilling klokka 12 og én klokka 14. (Og som vanlig er det lurt å bestille billetter i forkant, så du ikke risikerer skuffede barn når dere kommer og forestillingen er utsolgt.)  Stykket varer omtrenten time og i tillegg til Pippi blir vi også kjent med nabobarna Tommy og Annika, Fru Prysselius som vil ta med Pippi til barnehjemmet, tyvene Dunder-Karlson og Blom som vil prøve å stjele gullmyntene til Pippi og de to ikke fullt så smarte politimennene Kling og Klang.

Når forestillingen er ferdig får barna møte Pippi utenfor teaterteltet.

Hvem er den største helten hjemme hos dere om dagen? Og vet dere om noe annet bra barneteater som skjer i nærheten av der du bor?

 

0