Snart i mål!

Ikke farvel, men på gjensyn

Å skrive blogg er kjempegøy. Jeg liker å bryne tankene og refleksjonene mine på erfaringene og kunnskapen deres, jeg liker å heve stemmen for saker jeg tror på, jeg liker bli kjent med nye lesere, jeg liker å dele morsomme eller tankevekkende ting jeg kommer over med andre jeg tenker kan ha glede av det samme.

Samtidig vet jeg ikke hvordan det vil bli å bli å få en nyfødt baby i hus igjen og bli trebarnsmor, men dette vet jeg: Jeg ønsker ikke å tilbringe den første tida sammen med barnet mitt sittende bak en mac.

Jeg vet er at jeg har lyst til å bruke så mye tid jeg kan denne forsommeren på å klemme myke kinn, kose med tjukke bollelår, snuse på melkeluktende babypust og ikke tenke på noe annet enn neste amming eller neste lur.

Snart i mål!

Snart i mål!

Planen er å legge telefon og laptop i en skuff og (forsøke etter beste evne å) ikke få altfor skrivekløe over politiske utspill eller ting jeg leser i avisene eller ting jeg lurer på, men bare senke skuldrene, senke pulsen og bli kjent med det nye lille mennesket jeg har brukt så mange måneder på å lengte etter.

Hvor lenge denne selvpålagte pausen vil vare vet jeg ikke. Det kommer ann på hvordan fødselen går og hvordan formen er og hvordan det går med den lille (og, la oss være ærlige her: hvor streng jeg klarer å være med meg selv)

Så gleder jeg meg til å fortsette å dele tanker og erfaringer og diskutere med dere når hodet og kroppen er klare for å forlate babybobla igjen.

Vil du få epost når jeg poster nye innlegg kan du skrive deg på her (-det kan forøvrig være lurt å skrive seg på selv om du har gjort det en gang før, for samtlige abonnenter ble autoslettet ved siste oppdatering av bloggdesignen), og vil du følge meg på Instagram -der jeg sikkert kommer til å dele litt raske snapshots fra trilleturer og babyliv i blant kan du gjøre det her.

21

Hva har vært fint med året som er gått?

Har dere hatt en fin juleferie?

Baby+kalkun+stuffing+medisterkaker+krumkaker+riskrem+kranskekake+marsipan.

Jeg har bare tatt det heeelt med ro denne jula: Hatt familie på besøk, spist cirka 50 av mammas krumkaker om dagen, lekt Sonia Henie (eventuelt Bambi på isen) på skøytebanen, ryddet ut klær som er blitt for smått av barnas klesskap (når lillebror nærmer seg fire er det kanskje på tide å legge bort klær i størrelse to år..?), sett Polarekspressen tre ganger, spilt sjakk med seksåringen min, lest The Testament of Mary, gått solskinnstur  (føles det ikke nærmest som april i lufta om dagen?) med søsteren min og kjæresten hennes til Grünerløkka og spist burger og milkshake, hatt pizzafest med venner og generelt bare latet meg. Veldig deilig!

Nå kjenner jeg at jeg er klar for ny giv i 2014, og hva passer vel bedre da enn å oppsummere året som er gått?

Årsoppsummeringen er en tilpasset versjon av lista til Mariell som driver den nydelige bloggen Hjartesmil (sånn ved siden av å gjøre webdesign, fotografere og skrive glimrende romaner da)

Gjorde du noe i 2013 som du aldri har gjort før? 
Hmmm.. Jeg har aldri sendt brev til landets politikere før. Men det gikk jo ganske fint? (I hvertfall om du ikke spør Michael Tetzschner) Ellers har jeg aldri hatt en utskrapning før, men det var ikke så fint.

Epostaksjonen vår kom med i kåringen til Dagbladets Maktpanel!

Gjorde du noen stor forandring? 
Etter at jeg i fjor startet blogg, sa opp jobben, kjøpte ny leilighet, pusset opp leilighet, ga ut min første bok og var gravid to ganger følte jeg dette var året for å ta det litt mer med ro. Ekke helt sikker på om jeg klarte det gitt..

Året jeg «roet ned»..

Ble noen av vennene dine foreldre i år?
Ja! To av mine aller beste venninner fikk henholdsvis en nydelig lillebror som komplementerte familien på fem, og sitt aller første barn, -ei fantastisk lita jente. Nå som de fleste vennene mine har bikket 30 er det skikkelig babyboom i vennekretsen. Til neste år venter fire av mine nærmeste venner barn, i tillegg til to fettere og meg selv. Da jeg gikk gravid med datteren min som 25-åring bodde de fleste av mine jevnaldrende fortsatt i kollektiv og var fjernt fra babyliv og bleieskift, så det er en ny og hyggelig opplevelse å ha så mange rundt meg i samme situasjon.

Hvilke land besøkte du? 
Spania med mann og barn, USA alene for et vennebryllup, Danmark der jeg ble kjent med fine folk som Linda, Astrid VU og Marte fra Casa Kaos og til slutt Italia der også mammaen og pappen min også var med.

Beste kjøp?
Teller julegaver?  Kjenner jeg er skikkelig glad i den leppestiftrøde blenderen jeg fikk av barna til jul, -og som vi har laget nye smoothier i hver dag hele romjula.

Manglet det noe i 2013 som du vil ha i 2014?
Baby!

Hva skulle du ønske du gjorde mer?
Svømte. Besøkte barndomsvenninnene mine Linda og Hildegunn i Drammen. Tok meg helt fri i blant.

Hva skulle du ønska du gjorde mindre?

Sjekket VG Nett fem ganger i timen?

Favorittprogram på tv?

Ohhh! Har sett mye bra TV i år altså. Jeg har ikke tid til så mye TV sånn i hverdagen, men når jeg sykler på treningssykkelen min er det min tid der jeg kan se på så mye serier og filmer jeg vil.  Bonusen er at jeg får lyst til å sykle lenger og lenger fordi serien er så spennende når jeg egentlig har nådd tida jeg hadde sett for meg. Jeg ser mest TV på iTunes, Netflix eller Get og mine fem på topp i år blir:

  • Orange is The New Black på Netflix som er basert på en sann historie om ei helt ordinær dame i 30-åra som må sone i kvinnefengsel etter å ha latt seg lure til å smugle narkotika uten at hun var klar over det som ung student.
  • Nytt liv i East End (eller Call the Midwife som den heter på engelsk) om jordmødre på 50-tallet.
  • House of Cards som enhver fan av Presidenten (West Wing) vil trykke til sitt bryst. Handler om kongressmannen Frank Underwood og hans manøvreringer i maktens korridorer som slett ikke tåler dagens lys.
  • Scandal – som er en annen spenningsserie om makt i Washington. Denne handler om medierådgiverens/spin doctoren Olivia Pope.
  • Girls – der Sex og Singelliv ga et glorifisert bilde av livet til unge single kvinner i New York er denne prisvinnende serien langt mer realistisk og ærlig.
Mens jeg synes både Broen og Homeland tok litt vel av i årets sesong, med urealistiske plott og skuffende avslutninger. Hva synes dere?

Beste boka du leste i år?

Jeg synes det er vanskelig å velge én bok, for har lest masse gode bøker i 2013 (sjekk noen anbefalinger her) Men jeg er generelt fan av alt jeg har lest av Olaug Nilssen!

Ikke no’ juks her! Mette og jeg lagde all maten i Juksekokeboka selv, uten assistenter eller stylister. Middagene ble til på kjøkkenet hjemme hos henne og meg, -bildene tok vi i vinduskarmen!

Hva er ditt største fremskritt på jobben i 2013? 

Det var kjempegøy å få laget mitt eget brød og min egen matboks. Jeg koste meg med å lage kokebok sammen med min fabelaktige fotografvenninne Mette, og superstas å få kontrakt med Aschehoug om å lage en helt annen type bok (den er forøvrig snaaart klar og jeg er så stolt av alle de flinke, fine damene som har bidratt med knallgode, åpenhjertige, såre, varme, morsomme og sterke tekster. Lover å fortelle mer om den snart!) I tillegg var det utrolig artig å se hvordan bloggen har voks jevnt og trutt og få utforske mulighetene som ligger i bloggmediet sammen med dere.

Var du gladere eller tristere samanlignet med tidligere år?
2013 ha vært et år av store kontraster, både jublende glede og stikkende sorg, men jevnt over var jeg lykkeligere enn året før. Synes det har vært en stigende kurve!

Hva gjorde du på bursdagen din i 2013?
Den feiret jeg på taket til The Thief med drinker og fine venner.

32!

Hva hadde gjort året ditt enda bedre? 
Med tanke på at jeg har vært gravid i første trimester i 6 måneder av året, hadde det utvilsomt gjort livet lettere å ikke vært kvalm og trøtt og svimmel non stop..

Beste fest?
Lanseringsfesten for boka, der Mette og jeg fikk be alle vi var glade i, mens forlaget fikset alt fra lokale, til mat til (det beste av alt!)  opprydnining etterpå. Gamle kollegaer minglet med mammaen og pappaen min, alle koste seg med quesedillas, paier og appelsinbrownies fra boka, og da jeg tok kvelden danset søsteren min fortsatt til «The Fox» med noen folk fra forlaget. Utrolig hyggelig kveld. Tror ikke jeg har blitt arrangert fest for siden konfirmasjonen!

Haisommer.

Hva fikk deg til å ha det bra?

Å kose med barna mine, se de leke fint sammen ( i alle fall i ti minutter før den ene dæler den andre i hodet med en legokloss), svømme, lese, lage mat og henge ut med familie og fine venner.

Høyeste ønske akkurat nå?
Det største og viktigste ønsket mitt akkurat nå er at alt går bra med barna mine, både dem jeg har utenfor magen og den lille som fortsatt er inni.

Hva med dere? Hva har vært opp- og nedturene hos deg i 2013? Og hva har du lyst til å gjøre mer og mindre av i 2014?

 

0

Magasin-helg Kaluza-style

Denne helga skal jeg sette meg på balkongen med et teppe og kose meg med en bunke magasiner, mens barna får innvie trampolina via akkurat har funnet fram fra vinterdvalen i kjellerboden. Øverst i magasinbunken min for øyeblikket ligger selvsagt Kamille Mor og Barn, der min aller første spalte nå er på trykk. Stas!

Hohohoho! Susannes side!

Jeg liker veldig godt grepene Kamille Mor og Barn har gjort etter at de fikk ny redaktør, med å blande seriøse, tankevekkende saker med deilig, inspirerende overskuddstips. Denne gangen var det særlig to artikler jeg smugleste alt på vei hjem fra Narvesen.

Stine Bruun Kjelsås forteller at det slett ikke bare var lett å fortelle foreldrene at hun hadde slått opp med mannekjæresten og forelsket seg i ei jente.

Den ene var portrettintervjuet med snowboardproff Stine Bruun Kjeldsaas som etter ni år i et forhold med en mann, falt pladask for sin kvinnelige kollega, Cheryl. Paret snakke overraskende åpent om hvordan det var å erkjenne at de var blitt forelsket i ei av samme kjønn og om reaksjonene da de giftet seg og stiftet familie.

Christian soner en dom på to år og tre måneder for bedrageri. Datteren Kaley får likevel overnatte hos pappa i det landlige, åpne fengselet hver helg. Slik beholdes den nære kontakten mellom far og datter.

Den andre var en sterk reportasje om hvordan det er å ha en pappa som sitter i fengsel. Det er sjelden du ser familier snakke åpent om dette, men denne saken er var forbilledlig løst. Reportasjen er gjort på et spesielt familievennlig fengsel i Danmark, der utvalgte innsatte får lov til å ha barna på overnatting i helgene. Dermed er ikke farsrollen (det er desverre som oftest menn som sitter innsatt der) utslettet innen far slipper ut igjen. Datteren i reportasjen forklarte at pappa hadde gjort noe dumt og hadde «time out». I Norge finnes det ikke noe liknende tilbud.  Lesning å bli klok av!

Anita forteller om hvorfor hun begynte å blogge, hva hun synes er fordelene for henne som leder, hva andre kan lære av det og hvordan media har reagert på valget.

Når resten av bladet er lest ut gleder jeg meg til å lese selveste Tinteguris nye spalte i Alt for Damene. Anita Krohn Traaseth er traineen som ble administrerende direktør for Hewlett Packard Norge. Leser du ikke allerede bloggen til denne kloke og ærlige trebarnsmora anbefaler jeg på det varmeste en tur innom!

På hjemmekontoret!

I Alt for Damene er det også et intervju med meg. Den superflinke fotografen Charlotte Wiig var hjemme hos oss for en liten stund siden og knipset fine bilder i stua til en sak om å leve av å blogge. Bloggekspert Thomas Moen og interiørblogger Helle Tjaberg er også intervjuet i saken. Hun var i mange år sjefredaktør for Elle Interiør, og driver nå den journalistisk motiverte interiør- og designbloggen Eget Rom. I reportasjen snakker vi blant annet om fordelene, -og ulempene- ved å ha blogg som jobb, hva du trenger å tenke på om du vil blogge på heltid, råd til andre bloggere, balansen mellom jobb og fritid og mye mer.

Skal du kjøpe noen magasiner denne måneder? Hvilke blader liker du best?

0

Jeg er nominert til "Årets Mammablogg"!

«Og kanskje blir jeg Årets Mammablogger 2012 når jeg blir stor?»

Moro! Fant akkurat ut at susannekaluza.com er nominert til «Årets Mammablogg 2012» Hipp hipp!
Det har vært et eventyr å skrive denne bloggen, siden jeg startet den i februar i fjor.  Jeg forsøker mitt beste å gi dere et variert innhold, med en blanding av nyttig inspirasjon, aktuelle debatter, aktivitetstips, realistiske hverdagsglimt og kjappe hverdagsoppskrifter. Og det er nettopp alle dere fine leserne som er med å gjøre debattene interessante og oss alle klokere.

Veldig hyggelig om du vil ta deg tid til å stemme på bloggen, om du er enig i at jeg fortjener nominasjonen da!

Det går så vidt jeg skjønner ann å stemme én gang hver dag.

0

Jeg er nominert til «Årets Mammablogg»!

«Og kanskje blir jeg Årets Mammablogger 2012 når jeg blir stor?»

Moro! Fant akkurat ut at susannekaluza.com er nominert til «Årets Mammablogg 2012» Hipp hipp!
Det har vært et eventyr å skrive denne bloggen, siden jeg startet den i februar i fjor.  Jeg forsøker mitt beste å gi dere et variert innhold, med en blanding av nyttig inspirasjon, aktuelle debatter, aktivitetstips, realistiske hverdagsglimt og kjappe hverdagsoppskrifter. Og det er nettopp alle dere fine leserne som er med å gjøre debattene interessante og oss alle klokere.

Veldig hyggelig om du vil ta deg tid til å stemme på bloggen, om du er enig i at jeg fortjener nominasjonen da!

Det går så vidt jeg skjønner ann å stemme én gang hver dag.

24

Heftig debatt om hull i ørene på baby!

I går morges våknet jeg av at det plinget nye mail inn på macen min i ett kjør. Da jeg åpnet innboksen rant det innover  50 mail, med kommentarer og meldinger på blogg og Facebook om innlegget jeg hadde skrevet om foreldre som tar hull i ørene på babyer.  Og mer skulle det bli!

Noe av det fine med å blogge er dialogen det skaper med leserne. 16 000 hoder tenker defintivt bedre enn ett!

Jeg er derfor kjempeglad for å se hvordan deres kommentarer utdyper og nyanserer. Her er noen av innspillene som er kommet inn:

Inger-Lise sammenlikner det at babyer ikke skal føle smerte med folk som «mener dyr ikke føler smerte.» Lena spør: «Brukes samme legitimering for omskjæring av babyer?» Bente Christin har førstehånds erfaring med den gamle myten: «Min sønn ble operert i øret på Rikshospitalet i 1980, da var han 8 måneder . Han fikk ingen bedøvelse. Værste jeg har vært med på. synes jeg hører de skrikene enda.»

Bente påpeker utryggheten ved at babyer kan «dra ut øredobbene og putte dem i munnen.», mens Gunnar er  bekymret for at øredobbene skal rive opp øreflippen under lek: Barna leker, smyger seg gjennom trange åpninger, hopper og spretter, og kan fort skade seg stygt i ørene når dingeldangelet hekter seg fast. Jeg vet om jenter som har gått med konstante smerter fordi hullene har skadet nerver i ørene.

Joachim spør retorisk om vi synes det er greit å «tatovere barn?» mens Linda på den annen side spør: «Skal man vente med å vaksinere ungene til de kan snakke og da?»

Hanne synes ikke kirurgiske hull i kroppen bør tas hos frisøren og er bekymret for konsekvensene: «med alt man vet om eksponeringsallergi i dag, forundrer det meg at foreldre syns barna deres bør være i kontakt med smykker 24/7.»

Kristine har kjent dette på kroppen: «jeg har hatt så mye trøbbel med de hullene jeg har selv. X antall betennelser og fuglene vet hva mer.» Sofie har  samme erfaring: «E fikk hull i ørene da e va 3 år. Kan ikke bruke øredobber nå pga allergier. 

Per Arne påpeker at ørene «er et viktig akupunkturpunkt». Joanna har lest seg opp på soneterapi og refleksologi og sier: «Det kan umulig være gunstig å lage hull i området som så vidt jeg vet representerer magen og fordøyelsen? Min eldste sønn hadde en del magebesvær som liten, og refleksologen lærte meg å massere øreflippene og tåballputene hans ( føttene og ørene gjør samme nytten) for å lindre plagene.»

Stine sier øret ikke er fullt utviklet før barna er 12 år, og at profesjonelle piercere har en aldersgrense på 16 år: «Å ta hull i ører ved tidlig alder kan føre til misdannelser og unødvendig smerte. Dessuten hull som blir tatt hos frisører kan være skeive og føre til “fettklumper” siden de ikke bruker nål med hull.»

 

Yvonne forsvarer imidlertid sitt valg. » Jeg leste opp og ned og frem og tilbake da jeg tok hull i ørene på min datter. Og alt jeg kom frem til var hull i ørene eller ikke, det gjorde ingen forskjell om man var 1 eller 18 år. » Datteren hennes var 10 måneder da hun piercet ørene og hun «satt helt stille og leste i en bok og har ikke vært noe plaget siden.»

Marit sier: «Dette har vært gjort i mange kulturer til alle tider» mens Kenneth påpeker at «Her i Spania får fleste jenter, kun dager etter de er født, hull i ørene.»

Også voksne som selv ble piercet som babyer lar høre fra seg. Tina, Jeanette, Erika og Anneli er blant mange som mener de ikke «har tatt skade av det.» Anneli skriver «Jeg fikk selv hull i ørene da jeg var 6 mnd. Aldri hatt problemer med de hullene eller allergier. Ser jeg på bilder nå så synes jeg at jeg var fin. Det er ikke farligere å ta hull når man er 6 mnd enn 3 eller 9 år.»
Christin tipser om å smøre ørene med «Emblakrem en time før», mens Mary-Ann har et godt alternativ for de små: «Klistremerkeøredobber ruler.»
Mens Trond Erik skriver: «Kjør på! Intimpiercing, melketannbleking og permanent makeup-tatoveringer på babyer. La oss kjempe om å ha den kuleste babyen på Løkka!»

Hva tenker dere om innspillene? Burde det innføres en aldersgrense på piercing av barn? Hva burde den i så fall være på? Og er frisørsalonger rett sted for å bore hull i huden eller burde det kreves mer kompetanse?

 

 

29

Hva er egentlig vitsen med blogger?

Det er så lett å kritisere bloggere. Det er for perfekt, det er for navlebeskuende, alle baker cupcakes, ingen skriver om viktige ting. Jadajadajada.

Mange har en mening om hva bloggere generelt, -og kvinnelige bloggere med barn spesielt – skriver om, men ingen kan egentlig skryte på seg noen god oversikt eller faktisk viten om feltet. «Mammabloggere» er et enkelt bytte, sosialt akseptert å latterliggjøre og enkelt å kritisere fordi kunnskapen om feltet er så liten:

  • Hvor mange kvinnelige foreldrebloggere finnes det?
  • Hvor mange mannlige?
  • Hvor store er de?
  • Hvilke temaer tar de opp?

 

Jeg gleder meg til den dagen noen bestemmer seg for å analysere dette skikkelig i et forskningsprosjekt. Mitt inntrykk er nemlig at det er en langt større bredde, og langt mer varierte debatter som foregår i blogosfæren enn myten om skrytete, overflatiske «mammablogger» tilsier.

Mammadamen har i desember en julekalender der hun presenterer flinke bloggdamer, og jeg anbefaler alle å sjekke ut den og finne nye favoritter eller bare la seg imponere over variasjonen, kvaliteten og kreativiteten som finnes blant norske kvinnelige bloggere.

Jeg tror mange kan lære mye å lære av å engasjere seg i blogosfæren, og da mener jeg godt uttover nye cupcakeoppskrifter. Derfor synes jeg det kunne vært fint å høre deres erfaringer:

Hva gir det deg å lese blogger eller å blogge selv? Hva har du lært? Hva har overrasket deg mest? Hva er fordelene ved en blogg kontra et papirmagasin? Og hvilke blogginnlegg du har lest husker du best?

[subscribe2]

 

0

Jeg er i avisa! To ganger, faktisk!

Elsker fototapetet vårt!

Forrie uke hadde jeg besøk av to avisredaksjoner. Det ene teamet kom fra Drammens Tidende, der den journalistiske wünderkiden Katrine Leira nå leder et featuremagasin på onsdager. (Hun var forøvrig veldig proff og superhyggelig) De var her i flere timer og fotografen Robert McPherson tok en bråte fine bilder både i stua og på kjøkkenet (for bildet under klatret han rundt over day bed-en og oppussingsskrot ute på balkongen for å knipse gjennom kjøkkenvinduet)

Men den skitne oppvasken som stikker opp avi kummen hadde jeg ikke ryddet vekk gitt.

Resultatet ble 5(!) sider i dagens avis, om tanken bak bloggen, om «I Boks» og om tankene mine om barn og mat.

Årets julegavetips til venner med barn!

Men også Stavanger Aftenblad tok turen til Adamstua i forrige uke. De har et bilag som heter Jobb og Utdanning og var interessert i det faglige rundt det å blogge som yrke. Hva tenker jeg om å ha «forlatt» en spennende karriere for å bli blogger? Hvordan ser arbeidsdagen min ut? Hva har jeg lært underveis? Er interessen for blogg en boble som kan sprekke?

Hjemmekontoret!

Dette og mere til kan du altså lese  i Stavanger Aftenblad i dag. Alltid rart å bli intervjuet av andre journalister, men synes resultatet her ble bra. Kristian Jacobsen svingte innom og tok reportasjebildene, og du finner hele saken her.  Gøy!


UPDATE: Stavanger Aftenblad har lagt saken ut på sine nettsider nå.

0

Hvordan lage en populær blogg?

..og andre spørsmål fra leserne. Jeg hadde som dere kanskje husker en spørsmålsrunde for en liten stund siden. Har nå samlet opp spørsmål fra kommentarfelt og Facebook, og her kommer svarene:

Klar til å svare på spørsmål fra DEG. Foto: Agnete Brun.

Q: «Jeg studerer selv medier og kommunikasjon og lurer på om du har noen råd for en som har lyst til å blir journalist?

A: Så klart! Jeg har masse råd, her kommer tre:

1. Skriv! Det vil si ikke vær snobbete på hva du skriver eller hvor du skriver. Du er sikkert lei av at lærerne dine sier lokalaviser er gull, men…lokalaviser er gull. Ingen kan forvente å skrive portrettintervjuer de første årene. Nyheter, nett, kjendiser, fagblader, kjøpesenterblader: All erfaring teller. Kanskje er det kjedelig å springe etter brannbiler, men nyhetserfaring gjør deg til en veldig mye bedre journalist, uansett hva du har lyst til å drive med senere.

2. Vær hyggelig mot folk. Det er bullshit at du trenger spisse albuer i mediebransjen. Norge er et altfor lite land til at du kan behandle folk dårlig uten at karma kommer og biter deg i rumpa. Dette gjelder alt fra vaskemannen til kollegaer og medstudenter du har lyst til å se på som konkurrenter (de er ikke det. Du blir ikke mindre flink av at andre er flinke) til intervjuobjekter (du kan fortsatt være kritisk selv om du er hyggelig.

Vær blid, men beinhard.

Ingen sak blir dårligere om den angrepne part kommer til orde)
3. Les. Finnes masse bra bøker du kan hente inspirasjon fra. To av de beste er Om å skrive av Hans Olav Brenner og hvilken som helst av portrettsamlingene til Geelmuyden

Det er lov å være blid. Foto: Agnete Brun

Q: «Jeg har en fersk blogg, deler innleggene mine på facebook og lurer på hvordan man kan spre bloggen sin videre utover dette. Jeg vet jo det finnes topplister og slik, men synes det er en jungel og vet ikke helt hvordan jeg best skal gå frem.»

A: Du gjør allerede masse riktig. Det neste er noe så kjedelig som…tålmodighet. Ingen blogg vokser inn i himmelen med en gang. Før den kan bli stor bør du først ta et kritisk blikk på innholdet ditt. Poster du jevnlig? Har du en variasjon i innholdet? Hva skiller innholdet ditt fra andre i blogosfæren? Hvem vil du skal lese den? Tenk på hvordan du kan nå rett målgruppe.

Så er det bare å legge all jenteoppdragelse til side og promotere det du skriver i så mange sammenhenger som mulig: Facebook, Twitter, Instagram, middagsselskaper osv. Og be vennene -og leserne dine gjøre det samme.

I tillegg: Husk at blogging handler om dialog. Det er kjempegøy å bli kjent med alle de andre fine bloggerne der ute. Finner du en blogg du liker, så engasjer deg, legg igjen en kommentar og bli med i debatten. Og titter du på kommentarfeltet vil du ofte se at de som liker samme blogg som deg gjerne også har blogger du er interesset i. Prøv å lese en ny blogg hver dag. Men vær ekte. Folk som kommenterer kun for å trekke trafikk til egen blogg gjennomskues raskt.

Ready to pop!

«Hvor gammel var du da du fikk barn?»

Datteren min er 5 nå, og jeg er 31, så jeg var 25 da jeg ble gravid, og hadde akkurat fylt 26 da hun ble født.

«Jeg synes det er vanskelig å finne nye ting å skrive om til bloggen min. Hvor henter du dine ideer fra?»

Overalt! Ting som skjer meg i hverdagen, avisartikler jeg leser, andre bloggere. Blogg om det som opptar deg, det du lurer på og ting som gjør deg glad, inspirert eller irritert 🙂

«Leser bloggen din fast og synes det er kjempegøy at du også kommer fra Drammen! Hvilken skoler har du gått på?»

Jeg har gått på Brandenga barneskole, Strømsø ungdomsskole og Drammen gym.

Nordens Venezia!

«Siden det er “spørretimen”, så er jeg nysgjerrig på hvordan man gir ut bok? Har selv jobbet med tekst i alle år, men noen bok er det ikke blitt ennå :) Etter å ha bodd lenge med det ene barnet vårt på sykehus for noen år siden, har jeg gjort meg en del tanker rundt den situasjonen og helsevesenet generelt, som jeg godt kunne ha likt å samle mellom to permer, for å nevne noe.»

Det korte svaret på det er at du gir ut bok ved å få napp hos et forlag. Den enkleste måten å få det på er å ringe de selv, eller sende en mail der du kort forklarer hva boka di handler om og spør om de er intressert i å lese manus. Ta en titt på hva slags bøker det aktuelle forlaget pleier å gi ut, og sikt deg inn mot noen som har gitt ut bøker du tenker er i samme sjanger (i dette tilfellet, dokumentarbøker eller helsebøker)

Også må du ikke gi opp. Massevis av flinke folk (inkludert J.K Rowling har blitt avslått flere steder før de til slutt fikk napp!

Blaserte forfattere?

 

Har dere noen flere spørsmål er det bare å dele i kommentarfeltet, så svarer jeg som best jeg kan!

[subscribe2]

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

0

Ny look

Da var den nye designen på plass, og som dere ser vant den med Bislettfont. Etter 11 år i hooden er jeg jo lokalpatriot!

Har spilt videre de gode innspillene jeg fikk fra dere om å ha med mer enn matbilder i logoen, så det kommer. (Designeren var bare veldig hektisk opptatt disse ukene.)

Ser jeg det er litt linker som ikke funker i høyremargen og litt andre barnesykdommer og sånt som må rettes opp i (sliter skikkelig med å få svart på kommentarer, men jeg leser alt og svarer så fort jeg får det tekniske oppe og står), men alt i alt synes jeg det ser veldig fint ut.

Digger den søte lille logoen!

Ellers går ting med hurtigtogsfart om dagen. NRK kontaktet meg i forrige uke om å skrive kronikker for deres debattside NRK Ytring. Første tekst står på trykk nå og er en kronikkifisert variant av forrige ukes blogginnlegg om surrogati.

Her kommer virkelig det fine med blogosfæren frem, for alle de kloke kommentarene deres er tatt til etterretning og gjør meg og dermed også kronikken klokere.

Takk for at dere er så bra!

I tirsdagens avis har Dagsavisen et intervju med meg om å være i nyhetsbildet (gjort på telefon mens jeg satt og heiv i meg en chicken vindaloo på Deli De Luca mellom to av gårsdagens fire (sic) møter), mens månedsmagasinet Kamille har en superfin helside om bloggen.

Hva tenker dere om den nye designen? Noen innspill eller forslag til forbedringer?

0