e19e6dd2e3d8fad887c579bd81db5c5ace13de66a3eb2fd1b9c1b88d

Nyttige bøker om å få søsken

«Gleder du deg til å bli storebror?»
«Så heldig du er som skal få en lillebror eller lillesøster!»
«Skal du bli storesøster? Så gøy!»

Hørt det før?

Sannheten er jo en annen. Etter at den første spenningen over den nye babyen har lagt seg – er det slett ikke  «gøy» å plutselig skulle dele huset sitt og familien sin med en baby. Særlig ikke med en baby som hverken kan bli med ut og huske eller sykle eller bygge lego, som når den ikke sover krever størsteparten av mammas oppmerksomhet fordi hun må amme og som til og med bestemor og bestefar plutselig skal sitte og dikke og dulle med når de er på besøk.

Småsøsken. Dritgøy.

Småsøsken. Dritgøy.

Selvsagt er søsken en fantastisk langsiktig gave, men det første året er det veldig lite lek og moro og veldig mye bæsjing og grining og «vent litt», «vær forsiktig» og «nei, jeg kan ikke lese bok for deg nå, jeg må bade lillebror».

Derfor har jeg alltid vært opptatt av å forsøke å realitetsorientere barna med tanke på hvor «gøy» det skal bli å få et lite søsken inn i familien.

Da jeg gikk gravid med lillebror snakket vi masse med datteren vår om at babyer bare klarer 5 ting:

  1. Sove
  2. Gråte
  3. Spise
  4. Bæsje
  5. og kose

Og at det egentlig er ganske kjedelig å være baby, fordi alt annet storesøster kan -som å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, snakke, klatre, synge, danse og spise lørdagsgodt- må babyen lære seg etterhvert.

hill-eric-tassen-far-en-soster

I tillegg lånte jeg omtrent alle bøker som fantes på Deichmanske om det å få søsken. Her var det mye crap, og endel veldig bra. Det jeg ikke synes var så bra var bøker som «Tassen får en søster», der lillesøster kommer hjem fra sykehuset og -vips- er klar for å bli med Tassen ut og leke med. Ikke et særlig fruktbart nivå å legge forventningene på..

Noen bøker har vi imidlertid lest igjen og igjen. Her er mine favoritter:

IMG_9020

Emma og Lillebror er rett nok skrevet for en generasjon siden, men den er fortsatt en av de aller beste bøkene jeg har kommet over om tematikken. Siden det i klassisk «Emma og Thomas» -stil er lite tekst på hver side funker denne fint for barn fra 1-4 år, som jo er nettopp de som i størst grad opplever problematikken på kroppen.

IMG_9024

Boka viser fint både hva storesøsken kan bidra med (vaske babyen, kose med den), men også sjalusi og følelsen av at babyen «stjeler» mamma. Emma vil helst gi bort lillebror til en annen dame, -eller bli babyen igjen selv så hun kan få mamma for seg selv.

IMG_9022

En litt mindre pedagogisk bok om å få søsken er «I magen bor en baby». Boka inviterer den vordende storebror eller storesøster til å fantasere rundt hvordan det er å være babyen i magen. Denne er også super for de minste. Klaffene gjør at den holder på interessen, og de morsomme, tullete bildene gjør dette til en slager hos lillebror, som ofte refererer til denne boka når vi spiser: «Nå seiler babyen på en brødskivebåt, Mamma!»
bilde«Verdens fineste bjørnunger» har litt mer tekst og passer derfor bedre for de litt eldre barna, fra sånn 3-8 år. Dette er en liten søtsuppe av en fortelling om bjørnemamma som forsøker å forklare de tre barna sine hvorfor de alle er «verdens fineste unger».

IMG_9016

Forklaringen er like enkel som den er genial: «Du er den fineste første bjørnungen», søsteren din er «den fineste andre bjørungen» og broren din er «den fineste tredje bjørnungen». Selv om du ikke har grå pels. Selv om du ikke er gutt. IMG_9015

Sist men ikke minst har vi utallige ganger lest Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Boka handler om Peter som er misunnelig på de andre barna i gata som har sine egne småsøsken de kan trille rundt. Men når hans egen lillesøster Lena blir født blir foreldrene helt forgapt i henne (riktignok akkurat like forgapt i henne som de var i Peter da han var baby), og Peter blir sint og føler seg utenfor. IMG_9037

Han finner på mest mulig bøll mens mamma ammer babyen (høres kjent ut?) og skulle ønske han kunne byttet henne bort med en trehjulssykkel.
IMG_9038
Men så blir Lena eldre og morsom å leke med, og hva skjer da? Mamma får en ny liten baby i magen.
Boka viser på ypperlig vis hvordan det at foreldre bruker så masse tid på babyen er en del av livets sirkel, og ikke handler om «forskjellsbehandling». Og så er jeg stor fan av hvordan Lindgren tar barnas følelser på alvor.

De gamle er fortsatt eldst! Skulle jeg bare kjøpt én bok om å få søsken ville jeg valgt denne.

Har du tips til noen barnebøker som forklarer dette med babyer og småsøsken på en ok måte? Hva er dine favoritter, og hvilke burde jeg styre unna?

PS: Vil du (fortsette å) få mailvarsler når jeg poster et nytt innlegg? Da skriver du inn mailadressen din her. Etter at jeg byttet design på bloggen ble (argh) nemlig absolutt alle epostadressene til dere som abonnerer slettet. Så supert om du skriver inn på nytt om du vil fortsette å følge bloggen:-)

IMG_9041

12
Omslag-Hvorfor-hopper-jeg-STOR-666x1024

Gode bøker, filmer og teatertstykker om autisme

Bekkenløsning er en ganske vanlig gravideplage, som i følge Den Norske Mor Barn Studien rammer 11% av alle førstegangsfødende, 18% av de andregangsfødende og 21% av de tredjegangsfødende.

Nå vet ikke jeg om jeg denne gang regnes som en tredjegangs eller sjettegangsgravid, men bekkenet mitt har i alle fall vært slarkete i de siste fire graviditetene, og er nå omtrent like robust som en morken gummistrikk. Ikke funker det å gå. Ikke funker det å stå. Ikke funker det å sykle, svømme eller sitte. Den siste tida har jeg derfor stort sett tilbrakt i sofaen, liggende på min venste side (takk for den, vena cava).

Må jeg først ut har jeg på et bekkenbelte og vagger avgårde som en pingvin i sneglefart. (Pingvinanalogien kommer fra treåringen min. Hjertelig takk for den) Føler dette gir meg et godt innblikk i hvordan tilværelsen kan se ut når jeg runder 90..
Omslag-Hvorfor-hopper-jeg-STOREn positiv ting er at jeg i det minste får lest en hel haug bøker. Nå har jeg akkurat fullført en bok skrevet av en autistisk gutt som var så bra at jeg gjerne ville dele den med dere.

«Hvorfor hopper jeg» ble skrevet av japanske Naoki Higashida da han var 13 år. Naoki har en autisme i slik grad at han fremdeles nærmest ikke kan kommunisere muntlig, men ved hjelp av flinke lærere har han lært å stave ordene han vil si ved å peke på bokstaver på en alfabettavle. Slik ble også boka til, og her svarer gutten med sine egne ord på vanlige spørsmål vi voksne ofte har om autisme:

  • Hvorfor pugger du rutetabeller og kalendere?
  • Hvorfor flapper du fingrene og hendene dine foran ansiktet?
  • Hva er årsaken til at du får angst- og raserianfall?
  • Hvorfor liker du så godt å stille du opp lekebilene og klossene dine på rekke?
  • Hvorfor kan du ikke gjøre det vi ber deg om, selv om vi har sagt det en million ganger?

Boka gir dermed et unikt innblikk i tilværelsen for et barn som selv lever med autismespekterforstyrrelser, og øker muligheten for å forstå disse barna. Eller som Naoki selv skriver i boka:

«Fordi måten vi oppfører oss på kan virke barnslig i dine øyne, antar de fleste at vi er barnslige på innsiden også. Men vi har akkurat de samme følelsene som deg.»

templeOm du vil vite mer om autisme er forøvrig den Emmyvinnende filmen om Temple Grandin, med Claire Danes i hovedrollen, både spennende og lærerrik. Temple Grandin regnes som en pioner i autismemiljøet. Hun fikk selv diagnosen som toåring, og er i dag en professor i dyreadferd, talsperson for rettigheter til mennesker i autismespekteret og har skrevet flere bestselgende bøker om livet sitt.

Screenshot 2014-04-01 12.08.44

Den merkelige hendelsen med hunden den natten er en annen god bok, som foregår inni hodet til en gutt med en autismediagnose. Narrativet er medrivende og annerledes, der du følger 13 år gamle Christophers eget forsøk på å løse det han ser på som et kriminalmysterium. Denne boka er skrevet av Mark Haddon som selv ikke har noen diagnose, men ble en internasjonal bestselger og er nå satt opp som et teaterstykke på Det Norske Teateret.

Og så kommer vi ikke utenom glitrende «Stort og Stygt» av flinke, flinke Olaug Nilssen, som jeg har skrevet om før.

stortogstygtDet er nå satt opp ekstraforestillinger for stykket i 2015(!), men orker du ikke vente så lenge er manus til det kritikerroste stykket om det å få et barn som er litt annerledes, nå også tilgjengelig i bokform.

Ellers tas alle tips til aktiviteter man kan gjøre fra sofaen i mot med takk.Jeg forsøker å unngå å henge for mye på nettet, og er fryktelig dårllig til å strikke, men om du har noen gode bøker å anbefale eller noen morsomme TV-serier eller noe annet som er fint å slå i hjel litt tid med blir jeg kjempeglad for alle innspill!

26

Bra bloggdamer – snart klare for bok!

Som en del av dere vil huske spurte jeg i fjor vår om hva dere synes var utfordringene vi som er mammaer i dag står ovenfor. Det er jo masse med det å gå gravid og være mamma som er klin likt enten du gjør det nå eller for 100 år siden, men så er det i tillegg noen utfordringer som er spesifikke for hver generasjon, og det var de jeg gjerne ville utforske.

Responsen var overveldende. Over hundre bidrag fra engasjerte bloggere raste inn i innboksen min (i tillegg til at jeg typisk nok måtte overbevise noen om at «joda, du ER flink nok til å gi ut bok!») Jeg tilbrakte derfor sommeren med å lese meg gjennom en tjukk bunke gode, morsomme, sterke og rørende tekster. Deretter hadde jeg det ulidelig vanskelig arbeidet med å plukke ut bare 16 som kunne få plass i boka. Skulle ønske jeg kunne tatt med mange, mange fler, for dette var slett ingen enkel jobb!

Fremover tenker jeg å presentere noen av de flinke damene som har bidratt med tekst i boka her inne på bloggen, så dere kan bli litt bedre kjent med dem. Og kanskje finner du noen nye bloggfavoritter i samme slengen?
Førstemann ut er Stine Pedersen Kahlblom som driver den litt skrå og humoristiske bloggen Diaper Diva Diary.

 

Noe av det fine med Stine er at hun sprenger alle forsøk på å putte bloggere inn  i en boks. Hun er mamma til to, bosatt på Frogner, men som hun skriver på bloggen sin har familien «hverken Porsche eller nedbetalt lån». Stine er tidligere toppmodell, og har blant annet prydet coveret på Harpers Bazaar, -men hun er også utdannet statsviter og skriver like gjerne engasjert og sarkastisk om LO-lederen, og mangelen på likelønn og heltidsstillinger i helsesektoren, som hvordan det er å føde samtidig som man flytter inn i ny leilighet 10 dager før termin…

Stine er et frisk pust i den norske blogosfæren, og er ikke redd for å drive gjøn med seg selv og med forventningene om at alt skal være perfekt. Jeg er derfor kjempeglad for at hun takket ja til å bidra til «Mammarådet»!

Men utfordringene var ikke over selv om gode bidrag fra flinke folk begynte å falle på plass. For hvordan i all verden skulle den boka vår se ut??

Jeg har møtt mange flinke folk siden jeg begynte å jobbe fullt som 20-åring, men bare noen få jeg kan si grenser til ekte genier. En sånn er Jørgen Brynhildsvoll: en snill og smilende rødhåret gutt som ser ut som han kunne vært lillebroren min. Da jeg jobbet med ham i Magasinet var han cirka 20 år. Da redigerte han tekst, og var allerede mange ganger flinkere enn folk som var dobbelt så gamle. Nå har Jørgen bikket 24, og kapret drømmejobben som fast ansatt AD i Dagens Næringslivs prisvinnende fredagsmagasin D2 foran flere hundre andre søkere.

Og det beste av alt? Jørgen sa ja til å lage designen på boka vår! Woho!

Heldigvis lot også 142 år gamle Aschehoug-forlag seg overbevise om å satse på et ungt og ubeskrevet blad. Jørgen kom kjapt opp med idéen om å la boka omfavne blogguttrykket. Jeg likte tanken kjempegodt, fordi det gjorde det mulig å vise fram både bloggnavnene til alle bidragsyterne på coveret (under den klassiske «Bloggroll»), og litt om hva boka handler om (Under «Kategorier»)

Over ser du første skisse Jørgen sendte meg for å forklare idéen, og under ser du boka slik den ser ut når bare den siste finpussen gjenstår. Bildet tok fotograf Irene Sandved Lunde i hagen vår i sommer.
Jeg synes ubeskjedent her at den ble dritfint (eller, det må jo være greit å si, siden det er Jørgen som har laget hele greia, og jeg bare har sagt Jippi og hurra underveis!) Men langt viktigere:

Hva synes du? 

0

Ukas helgetips: Revestreker

«Wa-pa-pa-pa-pa-pa-POW!»

I går skulle vi for første gang ha «vennegruppe» hjemme hos oss. Det er noe skolen holder på med, for at elevene skal bli ordentlig kjent med hverandre. Derfor deler de opp de nye klassene i grupper på fire eller fem barn, også får man beskjed om å invitere hele gjengen hjem til seg etter skolen minst én gang hver seg.

Det var ikke fritt for at jeg grudde meg litt. En ting er det praktiske: Hvordan i det hele tatt få med fire 6-åringer med skolesekker og lekseark og regntøy og jakker pluss lillebror på tre og et halvt hjem fra barnehage og skole? Og hva skal vi gjøre når de først er her? To 6-år gamle gutter vi ikke kjenner og en 6-år gammel jente vi bare har hilst på ved henting og levering, i flere timer? Gulp.

Men i går formiddag møtte jeg på en kollega, som ga et bra tips: «Alle liker musikk», sa hun. «Bare sett på noen kule sanger høyt og la barna danse.»

Det viste seg å være tidenes icebreaker. Etter at vi hadde fått opp blodsukkeret deres med innbakte pølser fra fryseren, var det derfor opp med YouTube på TV-en, av med lyset og fullt disco i stua.

Tre runder av «What the Fox Say» senere var hele gjengen varme i trøya og mannen min og jeg kunne lene oss tilbake i sofaen, mens barna halte fram utkledningstøy og lekte butikk-brannmenn-riddere inne på barnerommet.

Denne helga er litt sånn ordne-og-fikse helg for oss. Det kan være kjedelig å drasse med seg barna til byen for å finne bursdagsgaver, vinterstøvler og julekalenderfyll. Derfor ble jeg glad når jeg så at Tanum Karl Johan planla revestreker på lørdag.

Klokka 13 kommer illustratør Svein Nyhus, som har laget de elleville, detaljrike tegningene til Ylvisguttas nye barnebok «Hva sier reven?» , for å lese og vise bilder fra det som garantert blir årets harde pakke under juletrær rundt i det ganske land.

I tillegg kommer ansiktsmalere for å male reveansikter på barna. Alt helt gratis, selvsagt.

For mer revemoro sjekk ut denne enkle aktivitets-ideen eller shoppingtips ala Mikkel.

Hva er deres planer for helga?

Boka som avslører mysteriet alle har lurt på denne høsten..

0

5 gode bøker for høstferien

Noe av det fine med at dagene blir kortere og kveldene mørkere, er at det gir meg en god unnskyldning for å krølle meg sammen i sofaen med en kopp te og en god bok.

De siste ukene har jeg slukt en masse fine bøker, og de fineste tenkte jeg å dele med dere:

Where’d you go Bernadette -dette er en fin og sår og morsom bok om en mamma som blir borte og datteren Bee som forsøker å nøste opp hva som har skjedd.

Bernadette Fox var en lysende stjerne på arkitekturhimmelen, men etter en profesjonell konflikt som tilspisset seg flyttet hun med mannen Elgin til Seattle (som hun ser på som en verdens avkrok), gikk gjennom en serie spontanaborter før datteren Bee ble født, premtur og hjertesyk. Siden har Bernadette lagt arkitekturkarrieren på hylla og kun fokusert på datteren. Men hvor lykkelig er hun egentlig i sitt nye liv?

Fortellerstilen i boka ga meg assosiasjoner til Bridget Jones. Til tross for den delvis alvorlige temattiken er «Where’d You Go Bernadette» tørrvittig, overraskende på grensen til det absurde, satirisk og veldig morsom å lese. Ikke så rart kanskje, siden forfatteren Maria Semple, pleide å skrive for komiserier på TV, deriblant kultserien Arrested Developement.

Skål! – få nese få vin uten å få nesa i sky. Min tidligere kollega Ingvild Tennfjord er småbarnsmoren sa opp jobben som prisvinnende portrettjournalist i Magasinet for å -drikke vin. Ja, du leste riktig. Med to bleiebarn og huslån satset Ingvild alt på å bli landets beste vinjournalist, og kastet seg ut i et halsbrekkende vinstudium. Halvannet år senere har dette kulimnert i en vinbok, så uhøytidelig, så morsom og så opplysende at den vil bli min foretrukne venninnegave i mange år fremover. Jeg er rett nok glad i å drikke vin, men føler meg som en analfabet når jeg får et vinkart på restaurant og skummer kjapt igjennom til jeg kommer til «Chablis», «Sancerre», «Barolo» eller et annet navn jeg kjenner igjen.

Ingvilds tone er levende og muntlig, og i motsetning til de fleste andre vineksperter skriver hun for at leseren faktisk skal skjønne noe av det hun forsøker å forklare, ikke bare for å briefe med egen ekspertise. Hun sammenlikner for eksempel viner fra Sør Frankrike med H&M.»Høy produksjon av forgjengelige, men smakfulle viner som selger i bøtter og spann«.  En annen drue beskriver hun som Courtney Love («mye drama og personlighet, men desverre litt ustabil») mens Pinot Noir «ved første øyekast kan fremstå som det stille barnet som sitter inne og tegner. En rød drue, men blek på farge, Skjør. Så tander at den når som helst kan knuses. Enten er det for kaldt, eller så er det for varmt.»  

Det hele krydres med innføring i hvordan du kan øve opp lukte og smakssansen, tips for å starte vinklubb, en gjennomgang av bestselgerne på Polet, etiketturs som hjelper deg å tyde det som står utenpå flasken og selvsagt masse konkrete vintips, fra de forskjellige druetypene og landområdene, til alt fra hundrelappen og opp når du skal flotte deg.

Dette må være den eneste vinboka jeg har slukt, i en slurk, over en helg.

Wonder – En nydelig fortelling om å være et annerledes barn. 10 år gamle August Pullmann er som alle andre barn: Han krangler med foreldrene sine, digger Star Wars og elsker dataspill. Men han er født med et derformert ansikt, som bare beskrives som så frastøtende at de færreste klarer å se på ham uten å vemmes. Etter en rekke operasjoner siden fødselen skal Auggie nå begynne på en vanlig skole.

Boka skildrer hans første skoleår ved å veksle mellom hans eget synspunkt, søsterens, kompisens, morens osv. Resultatet er blitt en hjertevarm og hjerteskjærende fortelling om vennskap, mobbing, annerledeshet og oppvekst.

Wonder lå på førsteplass på bestselgerlista til New York Times i sommer. Vellfortjent!

The Cucoo’s Calling – At jeg elsker Harry Potter er ingen hemmelighet. Selvsagt måtte jeg kjøpe meg denne kritikerroste krimboka når det ble avslørt at debutforfatternavnet «Robert Galbraith» var et pseudonym for ingen ringere enn dronningen selv: J. K Rowling. 

Her har Rowling fjernet seg langt fra en verden av barnetrollmenn, gomper og magi. Hovedpersonen er den krigsskadde privatdetektiven Comoran Strike, som blir ansatt for å undersøke det antatte selvmordet til en supermodell. Boka er som en klassisk detektivroman, med brodd mot paparazzier og vår tids hysteriske kjendiskultur. J.K Rowling er en glitrende forteller, så boka har et godt driv og og får deg hele tiden til å ville lese videre for å kunne gjette hva som egentlig har skjedd.

En perfekt høstkrim, med andre ord!

100 åringen som klatret ut av vinduet og forsvant -Makan til hjertevarm historie skal du lete lenge etter! Svenske Jonas Jonasson har skrevet en fabelaktig, fantasifull fortelling om den hundre år gamle Allan Karlsson som ikke lenger gidder å være på gamlehjem. Han klatrer derfor ut av vinduet og rømmer.

På veien støter han borti all slags byoriginaler og overraskende situasjoner, og jeg ble flere steder sittende og humre for meg selv mens jeg leste. Innimellom rulles Allans egen livshistorie opp, og den involverer alt fra borgerkrigen i Spania (Der han blir kompis med Franco) til Stalin (som han ikke blir fullt så på nett med, og dermed sender ham på straffarbeid til Sibir), oppfinnelsen av atombomben og revolusjonen i Kina og mye mye mer.

Hvis du likte Forrest Gump kommer du til å elske denne!

Har du lest noen gode bøker i det siste?

0

Sunn hverdagsdessert på 1-2!

I går feiret jeg utgivelsen av kokeboka mi, noe som ble en veldig hyggelig affære. Jeg ble både rørt og glad over hvor mange som tok turen, både av lesere, bokhandlere, venner, gamle kollegaer og ikke minst mammaen og pappaen min som reiste fra Drammen for å få med seg sitt livs første forlagsfest.

De fine folka i Press hadde ordnet alt det praktiske, og mens jeg var der slo det meg at dette var første gang siden konfirmasjonen min at jeg kunne ha en fest, uten å først rydde, organisere, lage mat i timevis og ikke minst: slippe å rydde opp alt sammen etterpå. For en herlig luksus!!

Ferdige! Fineste, flinkeste fotograf Mette Møller og meg.

Mange av dere husker sikkert at da jeg ennå holdt på å jobbe med Juksekokeboka,  spurte jeg dere her inne på bloggen om råd. Hva var deres beste jukseoppskrift? Jeg likte tanken på at boka mi ikke bare ville bli fylt med mine beste og kjappeste hverdagsmiddager, men også deres vellprøvde oppskrifter.

Noen av innspillene ble med i tipsbolkene i boka, men flere av dem det faktisk også til at jeg brukte i boka, fordi de både var veldig gode og veldig kjappe!

En av disse er dagens hverdagsdessert, som er den lett å lage -også for barn- og inneholder bare to -TO-ingedienser. En varm takk til flinke, fine Jona fra bloggen Mammalivet (som før het Tyskertøsa) for at hun tipset meg om denne geniale pannekakeoppskriften.

Trykk på bildet så får du opp hele oppskriften i egen side:-)

Prinsippet er enkelt: Du moser altså modne bananer med egg og steker som pannekaker i smør på middels, lav varme til de er gjennomstekt. Grunnen til at jeg liker oppskriften så godt er at den også er veldig lett å variere. Du kan smakssette med kardemomme eller kanel, ha i reven kokos, servere alene, med syltetøy eller som her: Med friske bær, skyr naturell og reven mørk sjokolade. De er glutenfrie, men har du eggeallergikere i vennekretsen (eller bare har lyst til å eksperimentere)  binder banane så bra at du faktisk kan bytte ut eggene med havregryn.

Og det beste av alt? Desserten er så sunn at du med god samvittighet kan spise den hver bidige dag! Blir det no’ bedre?

Hva liker du å spise til dessert i hverdagene?

0

Giveaway: Vinn Juksekokeboka!

Vil du vinne kokeboka mi? Denne uka blir Juksekokeboka klar fra trykkeriet, og blir i disse dager sendt ut til bokbutikker over hele landet. Når den kommer ut i hyllene kommer litt ann på hvor i landet du bor, men den kan uansett bestilles nå på bokhandlere på nett.

Siden jeg nyter en etterlengtet familieferie her på Sicilia om dagen har jeg ennå ikke holdt en utgave av boka i hendene selv (gleder meg!), men jeg vil gjerne gi dere fine leserne her inne muligheten til å bli blant de første som får ta boka i bruk.

Sånn beskriver forlaget kokeboka:

 «Vi har alle vært der. Stått og stirret inn i et tomt kjøleskap og tenkt: Hva i alle dager skal jeg lage til middag i dag?

Uansett hvor glad du er i å lage mat, finnes det dager hvor du er nødt til å hive sammen noe på rekordtid. Hva gjør du hvis du likevel har lyst på noe godt? Svaret finner du i denne boka.»

Juksesuppe fra boka. Foto: Mette Møller / Juksekokeboka

Jeg har som sagt forsøkt å fylle boka med de kjappeste, beste og/eller minst arbeidskrevende hverdagsmiddagene jeg vet om. Pluss de beste tipsene og snarveiene som hjelper deg å få maten på bordet i en fei. Og nå vil jeg gjerne gi bort noen bøker til dere!

Alt du trenger å gjøre for å bli med er å skrive hvorfor du ønsker deg boka i kommentarfeltet. Fredag trekker jeg så to heldige vinnere som får hver sin Juksekokebok i posten.

Jeg ønsker dere lykke til!

 

Jeg fikk selvsagt sneket muffinsformene mine med i denne boka også 😉 Foto: Mette Møller / Juksekokeboka

0

Første sniktitt på boka mi!

Spennende dager! Nå er den nye kokeboka mi sendt i trykken i Finland, og det er bare snakk om dager før den er ferdig. Må si jeg gleder meg helt enormt til jeg kan holde det ferdige resultat i hendene for første gang!

Har fått AD-en som har tegnet Juksekokeboka til å sende meg noen bilder av sidene, slik at jeg kan gi dere en aldri så liten sniktitt på boka før den er klar.


Boka er som mange av dere vet en real hverdagskokebok, for alle som liker å spise god mat, men som ikke alltid har tid til å lage alt helt fra bunnen av.

Derfor har jeg fylt Juksekokeboka med de middagene som funker hjemme hos oss på hektiske ukedager. Jeg elsker å kokkelere, men når middagen må lages med en treåring hengende rundt føttene samtidig som 6-åringen roper om leksehjelp tyr jeg til de snarveiene jeg kan. Pastasausglass, suppeposer eller ferdige woksauser er  gull å ha i bakhånd, når de gjør det mer overkommelig å få middagen på bordet en halvtime etter at vi har skramlet oss inn døra med skolesekker og rumlende mager.

Denne middagen lager jeg flere ganger i måneden. Går lynkjapt med ferdig, fesk pasta og ferdig pastasaus, smaker nydelig og er lett å tilpasse forskjellige kresne ganer.

Boka er delt inn i kapitler som «Supper», «Fisk», «Mikrøbølgeovn» og «Asiatisk», og jeg har hatt fokus på mat som er klar kjapt, eller som lager seg selv i ovnen, slik at jeg kan ha hendene fri til å dekke bordet (eller hjelpe lillebror å finne den savnede Postmann Pat-figuren sin..)

Denne smakfulle suppa er så kjapp at den kan konkurrere med de enkleste posesupper. Med finkuttet gulrot og ferdigkokte røde linser tar denne digge høstsuppa omtrent et kvarter å få på bordet.

Coveret var det aller vanskeligste. Jeg er utrolig takknemmelig for alle de gode innspillene jeg fikk fra dere, så vi endte faktisk med å utsette trykking av coveret med fem dager, for å gå noen ekstra runder. Det ble endel blod, svette og tårer nede på Forlaget Press i den innspurten der, gitt. (Og, ikke blod, da)

Til slutt var omtrent hele forlaget samlet rundt datamaskinen for å veie inn i coverdiskusjonen.

Vi prøvde maaange varianter, men jeg synes det var viktig å tenke på det dere hadde sagt om at coveret måtte ha en «hverdagsfølelse». Derfor vendte jeg blant annet tommelen ned for denne her som jeg synes ble altfor stram og «designete».

Her måtte det mer kaos inn, og flinke AD-Johanne jobbet på spreng hele helga for å «rote til» mønsteret bak og finpusse videre. Flere av dere mente bilde av meg måtte få mer plass, så hun hadde allerede forstørret bildet i sirkelen sammenliknet med førsteutkastet. Nå prøvde hun også å putte inn flere ulike bilder på baksida.

Vi prøvde også ulike farger, men siden endel av dere hadde sagt dere ville at boka skulle likne litt på «I Boks» utseendemessig, gikk vi tilslutt for en kjempefin «I Boks-blå». Endelig satt vi med et cover alle synes var fint! Med større bilde av meg, reportasjebilde på baksida, tryllestaver som ikke ser ut som følehorn og en passe kaotisk, sjonglerende hverdagsfølelse bak.
Her altså det ferdige resultat. Ble det ikke kult?
Slik det ser ut nå kommer boka i butikkene mot slutten av neste uke eller så, men det er allerede mulig å forhåndsbestille den på nett, og få den levert hjem i postkassa med en gang den er ferdig på trykkeriet.

Håper dere vil like den!

PS: Vil du se mer av boka, så sjekk ut denne månedens utgave av Foreldre og Barn. De har laget et stort intervju med meg om Juksekokeboka generelt og enkle tips for middager med barn spesielt.

Kjappe, gode hverdagsdesserter er også med!

0

Shoppingfri i høst

Høsten er en dyr årstid, kanskje særlig for de av oss som har barn i barnehagen eller på skolen.

Ny sekk, nye høstklær og joggesko som er blitt for små over sommeren og trengs utskiftning. Regntøy, gummistøvler, raggsokker, vindjakke,-alt må kjøpes inn for et nytt barnehageår.

Og så er det alle de andre små tingene barna trenger: vannflaske, bokbind, penal, nye blyanter og fargestifter. Og alt jeg får følelsen av at jeg bør handle inn når vi først er i butikkene: Trenger ikke lillebror nye sokker? Eller flere boxershortser? Vi leter alltid etter hårstrikker på morgenen, her kan jeg ta med meg en neve nye fra H&M.  3 for 2 på ulltøy ja, -det burde jeg definitivt slå til på! Det er snart høst! Samtidig burde jeg jo være smart og handle litt sommertøy når alt er på tilbud, -det blir jo sommer igjen om et år.

Irina Lee har gitt ut en underholdende, lærerrik og inspirerende bok om året hun og to venninner bestemte seg for å slutte å shoppe.

 

Midt i dette shoppingkaoset har frilansejournalist og forfatter Irina Lee gitt ut boka Shoppingfri. Jeg leste den i et jafs i helgen, og ble supertinspirert til å ta grep om mine egne shoppingmønstre. Irina er selv mor til to småjenter og har nå levd halvannet år uten å kjøpe noen ting. Jeg må si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene hennes:

» Å handle inn nødvendigheter når ting er på salg er forsåvidt ganske smart. Det er først når man innser at 4-åringen ikke kom til å passe inn i den svindyre Reima-dressen midt på sommeren at man ikke føler seg like smart..»

Irina ønsker å være et godt forbilde for sine to døtre.

Mens jeg ville tenkt at nettopp småbarnslivet gjør shoppe-stopp mer vanskelig gjennomførbart, var det tanken på døtrene som var motivasjonen for Irina.

«I januar 2012 var yngstejenta akkurat fylt 3, mens storesøster var 4 1/2 år. Hva slags forbilde ønsket jeg å fremstå som? Skulle jeg være en mor som kjøpte noe nytt hver gang lysten dukket opp? Eller ville jeg være et forbilde for andre typer verdier? Ønsket jeg at de skulle betrakte kjøpesentre som et sted der vi skulle tilbringe fritiden vår, og shopping som hobby? Overhodet ikke. Men hvordan skulle jeg klare å begrense deres innfall og lyst på stadig ny eleker, flere ting og finere kjoler?»

Resten av boka er fylt med en underholdende gjennomgang av utfordringene, oppturene, smellene og lærdommen Irina tok med seg i sitt kjøpefrie år, pluss kloke innspill med alt fra reklameekspert Trond Blindheim, Framtiden i Våre Hender-leder Arild Hermstad, økonomijournalist Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen og den amerikanske forfatteren Judith Levine som har skrevet boka «Not Buying It».

«Mye tyder på at min lyst til å shoppe stiger i takt med min frustrasjon på andre områder i livet.» Høres kjent ut…?

Irina og venninnene hun gikk inn i Shoppingfri-prosjektet sammen med bestemte seg for mat og andre forbruksvarer var unntatt, det var den tankeløse shoppingen de ville til livs. Ved slutten av året har Irina ikke bare spart 2 hele månedslønner, hun er også gladere, et bedre forbilde for barna, har mer plass i skapene og har frigjort seg fra forestilingen om hva hun «må» kjøpe for å føle seg oppdatert og vellykket.

Og hun bestemmer seg for å fortsette kjøpestoppen sin på ubestemt tid. Hun ønsker å forbli shoppingfri – fordi hun fortjener det! Inspirerende? Veldig!

Jeg hadde sittet og plaget mannen min med å lese høyt hver gang jeg kom til et interessant avsnitt (og det var omtrent hvert femte minutt!) så når jeg klappet sammen boka etter å ha lest ned siste side, tok vi hverandre i hånden på at vi skulle ha kjøpestopp på impulskjøp på ubestemt tid.

Selv hadde jeg planlagt et shoppingraid i helgen. Med første skoledag på mandag var planen å handle inn siste rest av hva 6-åringen trengte. Eller skulle det vært «trengte»? En kjapp runde i skuffer og skap avdekket plenty av kontormateriell, viskelær og linjaler. I stedet for å dra ut og kjøpe nytt samlet vi samtlige tusjer, fargestifter og blyanter i en haug på bordet, og sorterte dem i hver sin boks. Haugen med nyspissede og fine blyanter var mer enn nok til at vi begge konkluderte med at noen shoppingrunde var det siste vi trengte. Her er nok til barna begynner i femte klasse, -minst!

En time senere hadde vi kastet inntørkede tusjer, spart på de som funket, sortert dem, fargestiftene og nyspissede fargeblyantene i hver sin eske. Trenger vi å kjøpe mer tegnesaker før skolestart? Tru’kke det.

Et strålende tips fra boka til Irina, som vi allerede har iverksatt er å ha ønskelister hengende framme for alle i familien.

«Når jentene maser om at de vil ha ditt eller datt, så tar jeg ønskene deres på alvor ved å skrive dem opp. Nå har de hver isn ønskeliste klistret fast på kjøkkenveggen, og de kan når som helst be meg skrive opp nye ting. Innimellom glemmer de hva de allerede har ønsket seg, og vil at jeg skal lese opp det som står der. Da her det de finner ut at forrige måneds innfall om ny prinsessekjole eller rosa tåspiss-sko ikke er livsviktige likevel. Ønskene som overlevere diverse redigeringsrunder er tingene de virkelig vil ha. Det gjør det enklere når jul og bursdag nærmer seg, og tanter og onkler og besteforeldre lurer på hva barna ønsker seg.»

Kunne du klart å holde deg shoppingfri i en måned, et halvt år, et år? Synes du barn gjør det mer eller mindre vanskelig å unngå å shoppe unødige ting? Har du kjøpt noe du egentlig ikke trengte i det siste? Og har du noen triks for å unngå det?

Første skritt mot et shoppingfritt liv: Lære oss å se forskjell på det vi ønsker oss og det vi faktisk trenger.

0

Hva slags cover bør jeg ha på boka mi?

Flinke AD Johanne jobber med flere coverforslag. Men hvilket synes du funker best?

Nå er det ikke lenge igjen til boka mi går i trykken! Den siste uka har jeg bare sittet med nesa nedi en tjukk bunke ark, og rødmerket og rettet opp og pusset og forbedret side for side. Nå står coveret for tur, og her har veien vært lang.

Første utkast. Vi er ikke akkurat heeelt i mål, eller??

Dette var første kladd Johanne lagde. Siden alle kokebøker kjører matbilde på front hadde hun lyst til å forsøke å leke seg fram til noe nytt og annerledes.

Skal jeg ha bord-dekk-deg cover?

Forlaget lurte på om vi skulle ha større bilde av meg. Dermed forsøkte vi disse variantene: Et bilde av meg som dekker bordet, tatt hjemme hos oss, og et på kjøkkenet mens jeg river parmesanost over en pastagryte. Her synes imidlertid jeg det ble litt mye «meg».

Også føler jeg ikke helt disse bildene forteller hva som skiller denne boka fra alle andre kokebøker: Nemlig at den er full av snarveier og juksetriks som du aldri ville funnet i bøkene til proffere kokker, som mener det er kjapt å koke kraft fra bunnen av sånn til hverdags. Det funker ikke hjemme hos meg i alle fall!

I boka mi har jeg derfor prøvd  å kutte de hjørnene jeg kan, og bruker gjerne et ferdig pastasausglass hvis det hjelper meg å få en sunn og god middag på bordet i en hektisk hverdag.

Her synes jeg det ble litt mye fokus på meg selv. Men hva synes du?

Dermed bar det tilbake til den grafiske løsningen igjen. Først var jeg veeeeldig skeptisk, -det er jo ikke sånn en kokebok pleier å se ut!- men nå begynner jeg å bli mer og mer fan. Kanskje denne kunne være noe hvis Johanne pusser mer på symbolene, -slik at de bli mer forståelige? (Her har hun bare hevet inn forskjellige mat og redskaper for å vise oss hva hun tenker.) Jeg synes denne symboliserer det hektiske hverdagspreget jeg vil ha på boka, der man bokstavelig talt må sjonglere femten gjøremål samtidig. Men bakgrunnsfargen er kanskje ikke helt optimal. Jeg vil ikke ha rosa heller, men hvilken farge vil eventuelt funke best?


Liker tryllestavene på denne! Men de skruene og amøbene på høyre side må ut, selv om Johanne sier de skulle forestille cashewnøtter og nellikspikre..

En annen mulighet er en kollasj med mange bilder. Jeg liker denne idéen fordi jeg i større grad får vist fram variasjonen i boka. Samtidig er bildene til Mette så fine at du kanskje ikke med en gang ser hvor lettvint maten er (pannekakene i venstre hjørne tar 5 minutter å lage og krever under 5 ingredienser. Hånda på hjertet!) Også finnes det jo veldig mange bøker som har kollasj-forside fra før av: alt fra kokebøker til hobbybøker, så kanskje den blir litt lik alt annet?

Superfin! Men ser det ut som en hverdagskokebok?

Sist, men ikke minst har vi kjøkkenbenk-varianten. Tanken til Johanne er at en rotete kjøkkenbenk kan symbolisere hverdag, samtidig som vi bruker noe annet enn det vanlige matbildet.

Er det kulere med et actionbilde fra kjøkkenbenken?

Boka må i trykken snart om den skal rekke å være i butikk til midten av september, derfor lurer jeg på:

Hvilket cover liker du best? 

I mens jobber jeg videre med å pusse på teksten og forenkle oppskriftene enda mer. Målstreken i sikte!

0