12 gode grunner til å feire kvinnedagen

Hvorfor trenger vi fortsatt kvinnedagen?

Hvert år, i begynnelsen av av mars, like sikkert som det faste snøfallet som kommer akkurat i det sola begynner å varme og håpet om vår var tent, dukker den faste debatten opp i aviskronikker og kommentarfelt.

Har ikke kvinnedagen utspilt sin rolle?

For å være ærlig skulle jeg gjerne sett at det var unødvendig med en kvinnedag. Få ting hadde gledet meg mer enn at vi ikke hadde noen grunn til å ha en egen dag for å samles om likestillingskamp. Jeg skulle mer enn gjerne tatt med meg mann og barn og gått i tog under parolen «Seieren er vår» og så pakket sammen både fanen og hele kvinnedagen for godt.

Skjermbilde 2016-03-06 21.22.04

Men vi er dessverre ikke der ennå, hverken i Norge eller i resten av verden. I årets 8.mars-tog i Oslo handler parolene blant annet om å trygge retten til abort og prevensjon internasjonalt, noe som er ekstra presserende i et år der Zikaviruset rammer gravide i konservative Sør Amerika ekstra hardt. Bedre rettigheter for transpersoner, styrking av likestillingsloven og bedre vern av kvinner på flukt. Det er nok av saker å jobbe for i året som kommer. Selv har jeg spesielt sans for den viktige og konstruktive parolen: «Havarikommisjon etter alle partnerdrap».

Kvinnedagen gir media en knagg (les: unnskyldning) til å skrive om alle likestillingsutfordringer vi fortsatt står ovenfor. Det er positivt i seg selv. Diskusjoner om paroler, gir samtidig oss alle en mulighet for å oppsummere og prioritere hvilke likestillingssaker vi synes er viktigst nå.

For å skjønne hvorfor kvinnedagen er viktig, er det derfor greit å minne seg selv på hva fokusert jobbing mot kjønnsdiskriminering og urettferdighet kan føre til. Særlig i Norge er det lett å ta likestillingen for gitt. Men rettigheter kommer ikke rekende på en fjøl. Likestilling har blitt og må fortsatt kjempes for bit for bit, dag for dag.

Youngstorget

Her har jeg derfor samlet noen av de mange seirene kvinner og menn, som jobber for en mer likestilt og rettferdig verden har oppnådd de siste ti årene:

1. I fjor innførte Gambia og Nigeria en lov mot kvinnelig kjønnslemlestelse. Den skadelige praksisen er nå forbudt i 20 afrikanske land, og det ser ut til at også flere land, deriblant Somalia kan følge etter. Sahra Mohammed Ali Samatar, den somaliske ministeren for kvinnesaker uttalte på en konferanse i august:
«Tiden er moden for at vi skal utrydde denne dårlige skikken og beskytte rettighetene til jenter og kvinner i landet vårt.»
(Hørte jeg noen si at det er unødvendig med en kvinnesaksminister? Ikke?)

2. I mars 2014 vant aktivister i Malawi kampen for å forby barneekteskap (eller: formalisert barnevoldtekt, som strengt tatt er et mer dekkende ord) Før loven kom ble halvparten av alle jenter I Malawi gift før de fylte 18 år.

3. Fram til i fjor kunne kvinner i Zimbabwe bli arrestert for å gå ut på kvelden, fordi de da kunne mistenkes for å være “sexarbeidere”. Den forhatte loven ble fjernet 27. mai 2015 av landets høyesterett etter at en gruppe kvinner sammen gikk til sak. Før loven ble fjernet ble opptil 153 kvinner arrestert på en eneste natt, i følge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights. Ingen menn ble arrestert for liknende forhold.

4. I 2005 beordret FNs menneskerettighetskomite Peru til betale erstatning for å ha nektet en da 17-år gammel jente tilgang på abort på medisinsk indikasjon. Fosteret jenta bar på hadde en nevralrørsdefekter som ble ansett som ikke forenlig med liv. Sykehussjefen nektet 17-åringen abort og hun ble derfor tvunget til å bære fram fosteret som døde fire dager etter fødselen. Dette er første gang FN har holdt noe land ansvarlig for at de ikke sørger for trygge, lovlige aborter, og første gang komiteen har slått fast at abort faktisk er en menneskerettighet. Kvinnen fikk utbetalt erstatningen i januar i år.

5. For ti år siden kunne knappe to land skryte av å ha mer enn 40 prosent kvinneandel i sin lovgivende forsamling. Ved årsskiftet var tallet oppe i 14, deriblant Mexico, Ecuador, Sverige, Sør Afrika, Namibia, Spania, Island og Finland. Det er en økning på 30 prosent på ett år.  Norge har riktignok ikke nådd opp ennå, men vi nærmer oss, både i Stortinget og i lokalpolitikken. Etter valget i fjor høst økte kvinneandelen i kommunestyrene i 192 kommuner, og er nå oppe i historisk høye 39 prosent.

6. For vi trenger ikke se så langt for å se fremgang på likestillingsfronten. Før 2006 var pappapermisjonen 5 uker. I 2009 ble den økt til 10 uker, og i 2013 var den oppe i 14 uker, før Erna Solbergs regjering reduserte den til 10 uker igjen i juli 2014. (Det førte også i praksis til at norske menn fikk mindre permisjonstid sammen med barna sine.) Forskning viser forøvrig at familier der far tar ut pappaperm har jevnere fordeling av husarbeidet mellom kjønnene. Og interessant nok ikke bare mellom mor og far, men også mellom sønnene og døtrene.

7. Januar 2006 kom også loven om at børsnoterte selskaper skal ha minst 40 prosent av begge kjønn i styrene. Loven er ingen quick fix, som ordner alt (Hei Statoil! Hei Telenor! Hei sjefredaktørgruppen i landets største mediehus!), men har likevel ført til en dobling i antall kvinnelige toppledere.

8. I 2006 kom også loven som sørger for at Forsvaret ikke lenger får utelate ett kjønn når de innkaller til sesjon. Samme år fikk også garden sin første kvinnelige oberstløytnant.

9. Tiltross for alt pratet om Gros ”Kvinneregjering” var det først i 2007 vi faktisk hadde en regjering der kvinner, ikke menn var i flertall. Den første kvinnelige finansminister kom i 2005, men dagens regjering er den første der både statsministeren og finansministeren er kvinner.

10. I 2010 fikk vi (omsider) et styrket vern for gravide på jobben. Den nye loven gjorde det forbudt å spørre om graviditet og familieplanlegging i jobbintervjuer. Det sterke vernet gjelder også menns uttak av foreldrepermisjon.

11. I 2012 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i frontfagoppgjøret om å at fedre heretter skulle få to uker betalt permisjon ved fødsel. Fram til da hadde menn hatt rett på fri, men ubetalt.

12. Og for bare et par uker siden ble Toril Marie Øie utnevnt til Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius. (Så skal jeg la debatten om hvorvidt hun burde bli spurt om kjærlighetsbrevene sine ligge…)

Skjermbilde 2016-03-06 21.28.37
Det er også andre lysglimt. I februar åpnet Paven for at prevensjon kunne være en mulighet for å unngå de ødeleggende konsekvensene av zikavirus-epidemien.

Samme uke ble det også klart at Labour i Irland vil be om folkeavstemning for å lette forbudet mot abort.

Og kanskje har verdens fortsatt mektigste land fått sin aller første kvinnelige president når vi samles igjen neste år?

Vi er langt fra i mål, men vi har jommen grunn til å feire det vi har oppnådd likevel!

Gratulerer med kvinnedagen på tirsdag!

Hvilke saker synes du er de viktigste på kvinnedagen i år? Og hvilken seier er du mest takknemmelig for?

1

Kryss kvinner inn!

Jeg husker så godt følelsen av å være med mamma inn i gymsalen på Strømsø ungdomsskole for å stemme. Tau, tjukkaser og høylytte rop var ryddet til side for stemmeavlukker, stille hvisking og riksløven tronende i midten.

Det morsomste var å få bli med mamma inn bak gardinen. Inne i avlukket krysset hun i vei på listene, kummulerte opp lærere hun kjente, kvinner og unge og flyttet over folk fra andre lister «Finn Kristian er sånn en fin fyr!» helt til hun følte seg tilfreds med at hun stemte på de hun hadde lyst til at skulle representere henne i kommunestyret eller på Stortinget.

(Av pappa fikk jeg aldri lov til å bli med inn i stemmeavlukket:
«Det er hemmelig valg i Norge», sa han, men så er han vokst opp med to autoritære diktaturer, så jeg kan ikke si jeg klandrer han for det.)

#kvinnerinn

Mamma har lært meg alt jeg kan. Fra å spise skogsbæryoghurt med skje til å kumulere ved valg.

Siden jeg var gammel nok til å stemme for første gang selv, ved kommunevalget i Drammen i 1999, har jeg stemt på en håndfull ulike partier, men jeg har tatt med meg tradisjonen til mamma med ivrig kryssing. Jeg har krysset inn alle med jentenavn, jeg har krysset inn folk på min egen alder, folk med tokulturell bakgrunn og andre jeg tror trenger å ha en stemme om demokratiet skal funke. Det har gjort at det å stemme ved valg føles mer personlig og ikke minst: gøy.

kryss kvinner inn valg #kvinnerinn

Den skal tidlig krøkes! Tradisjonen til mamma med å ta med meg barna når jeg stemmer, og med å krysse flittig på listene har jeg tatt med meg videre. Her er datteren min tre uker gammel, og med på kommunevalget i 2007.

For noen uker siden leste jeg en artikkel skrevet av seniorforsker Torild Skard som handlet om den begredelige kjønnsfordelingen blant de som bestemmer. 6 av 10 av de som står på sikker plass på listene til årets valg er menn. 80 prosent av norske ordførere er menn.

Jeg begynte å sjekke opp dette, og utviklingen har praktisk talt stått på stedet hvil. Kvinneandelen på listene har økt med én prosent siden 2007, og både i 2007 og 2011 endte valget med under 40 prosent kvinner i kommunestyrene.

Så er det slik at vi alle kan krysse på listene for å gi ekstrastemmer til de kandidatene vi mener bør inn, men de færreste benytter seg desverre av denne muligheten.
Flesteparten av de som bruker muligheten vi har til å krysse inn sine favoritter er nemlig politisk engasjerte menn og de ender i sum opp med å krysse inn enda flere menn.

Innsikt og kunnskap er noe begge kjønn har.

Innsikt og kunnskap er noe begge kjønn har.

Med andre ord: Hvis du ikke gir ekstra kryss på stemmeseddelen din gir du makta til de som faktisk gjør det.

Artikkelen jeg leste avsluttet med at utviklingen går så sakte at noen nesten burde laget en kampanje for å krysse flere kvinner inn ved årets valg.

Så da tenkte jeg:

Skal vi ikke bare gjøre det da?

Nå har jeg derfor i ledige stunder innimellom amming og barnehageinnkjøring og jobb sittet og lest meg opp og ringt rundt og laget en liten kampanje som rett og slett og slett heter #kvinnerinn

Alt du trenger å gjøre er å sette et kryss ved sidene av kvinnene som står oppført på stemmeseddelen din. Verre er det ikke!

Sett en kryss ved siden av kvinnene på lista du stemmer på til valget, og bidra til å utjevne den skjeve kjønnsfordelingen blant de som bestemmer!

Sett et kryss ved siden av kvinnene når du stemmer så bidrar du til å utjevne den skjeve kjønnsfordelingen blant de som bestemmer.

Flere ulike folk bringer flere ulike perspektiver med seg når viktig politikk skal bestemmes. Da teller hver stemme!

For å spre budskapet har flinkeste Jenny Jordahl sa ja til å lage illustrasjoner med slagord for kampanjen. Alle bildene finner du her og de er det fritt fram å dele på blogg, Instagram, Snapchat og Facebook!

Så derfor lurer jeg på: Har du lyst til å bli med og bidra?

#kvinnerinn, kryss kvinner inn, jenny jordahl

Ved årets valg kan du bidra til en jevnere kjønnsfordeling i politikken.

Slik kan du hjelpe:

  • Spre ordet ved å dele de fine bildene til Jenny på Facebook/Instagram/Snapchat eller send dem på mail til venner og kjente.
  • Har du en blogg kan du skrive et innlegg om #kvinnerinn. Send meg linken på susannekaluza(at)gmail.com så legger jeg link til innlegget ditt her!

Kvinner Inn – Grønne jenter 

«Det e ittno som kjæm ta sæ sjøl»

Sneglefart -MadDam

«Fortsett utviklinga for kvinner i same tempo (eit prosentpoeng kvart fjerde år), vil kvinner og menn vere likt representert i 2047.»

#kvinnerinn -Hjartesmil

«Ein kan ikkje vera det ein ikkje kan sjå.»

Kvinnemakt -En trussel mot menn? -Lammelårtanker

«Likestilling handler ikke om rosa bodyer, det handler mest av alt om hvilke valg vi tar i et større perspektiv – det handler om hvem vi krysser inn!»

Kryss kvinner inn – Donna Dahlen

«Kommunestyrene i landet vårt tar avgjørelser om alt fra sykehjem til barnehageplasser og kollektivtrafikk. Dette er saker som vedrører alle i samfunnet, kvinner som menn, og derfor bør de som leder kommunene våre speile befolkningen bedre.»

Kvinner Inn – Oslojenta

«Jeg er evig takknemmelig for alle de 845 som valgte å sette et kryss foran akkurat mitt navn på valgdagen.»

Kryss kvinner inn ved årets valg – Livet blant Dyrene

«Det er ikke dumt at menn er politikere (jeg liker jo mange av dem) Det som er dumt er når én gruppe har større makt enn det deres andel i befolkningen burde tilsi.»

Kryss kvinner inn -Jentevakta

«Et godt, demokratisk samfunn kan kun skapes ved at alle blir representert og at alle er med.»

#kvinnerinn -Champagne, food and love

«Om du uansett ikke vet mye om enkeltrepresentantene som står på lista du får i stemmelokalet, så kan du la deg hjelpe av statistikk: mer varierte styrer og grupper tar bedre beslutninger og fungerer bedre.»

#kvinnerinn -JannOrama

«Det er kombinasjonen av kvinner og menn som gjør oss sterke.»

#kvinnerinn -Stine Friis

«Vi trenger unge, gamle, fattig og rik, innvandrere og innfødte. Og vi trenger både menn og kvinner»

Fire nye år med gutteklubb .- Helga Eggebø

«7 av 10 i partias nominasjonskomitar er menn, og mesteparten er over 50 år.»

KUNs valgekstra 2015 – Lindis Sloan

Be a part of the solution

#kvinnerinn -Pia Skevik

«I dag dro mine to søstre og jeg til byen og forhåndstemte! Jeg krysset i vei som om det var bondesjakk.»

#kvinnerinn, kryss kvinner inn, jenny jordahl

Flere ulike stemmer gir flere ulike perspektiver når viktige avgjørelser skal tas.

  • Du kan også gjøre noe helt annet som ikke jeg har tenkt på: Skrive et leserinnlegg om hvorfor folk bør krysse inn mer mangfold og sende til lokalavisa eller printe ut bildene til Jenny og dele ut på gata eller noe annet du har lyst til. Hundre hoder tenker bedre enn ett!

I tillegg vil Kvinneguiden, der jeg er redaktør, kjøre ett intervju om dagen i måneden fram til valget med en dame som IKKE står øverst på valglistene, for å hjelpe til å vise frem hvor mange flotte, kloke, engasjerte damer som brenner for å gjøre en innsats for lokalsamfunnet sitt.

Også har jeg snakket med Sanitetskvinneforeningen som gjerne vil bli med på laget, og som har sagt de skal hjelpe til med å spre informasjonen til sine medlemmer.

Jeg håper du også har lyst til å bidra <3 Er du med?

#kvinnerinn, jenny jordahl, kryss kvinner inn

Sammen er vi sterke!

kvinnerinn_stemme

12
Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Seier’n er vår!!

HURRA!!

Nå er jeg så glad at jeg nesten måtte gråte en liten skvett (får skylde på svangerskapshormonene, her jeg vagger rundt i tredje trimester).

Om du ikke har fått med deg morgenens pressekonferanse, så har altså regjeringen snudd!! Seier’n er vår!!!!

Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Og med «vår» så mener jeg her alle som har engasjert seg i denne kampen: Hver bidige som tok seg bryet med å skrive epost til stortingspolitikerne og si ifra hva dere mente om å la fastlegen praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ber om deres hjelp, alle modige kvinner som har fortalt hvordan det oppleves å bli avvist av legen sin, alle som har delt oppfordringer om å engasjere seg på bloggen sin, Facebookveggen sin, på Twitter på Instagrammen sin, hver eneste en som har skrevet leserbrev til riks-og lokalaviser, som har argumentert på middagsselskaper, som har trukket ut i gatene for å protestere eller som har sendt høringssvar til regjeringen eller presset på på annet vis.

Sammen er vi sterke!

IMG_6737_1024

Aller mest glad blir jeg for å se at hjelper å si ifra. Jeg har alltid lært at du skal si ifra når du ser noe du synes er urettferdig, og for alle skriveriene om hvor giddalaus og uengasjert vår generasjon er så varmer det å se at også vi reiser oss når viktige rettigheter står på spill. Og at selv helt vanlige folk kan få politikerne til å lytte.

IMG_8398

Arbeiderpartiet, SV og Venstre har vært krystallklare i denne saken hele tida, samtidig er det på sin plass å gi honnør til Hareide for at han har vært villig til å se på nye løsninger når så mange –både vanlige folk og organisasjoner- har kommet med innspill, og ikke minst til helseministeren selv for at han ikke har latt det gå prestisje i saken, men vært modig nok til å snu i tide.

Så er jeg spent på hva slags nytt forslag Høie og Hareide nå vil legge fram. Dagrun Eriksen sier  «pasientrettighetene og en samvittighetsfrihet» skal ivaretas, samtidig som helseministeren sier at «- Det blir ikke innført noen reservasjonsrett», så hva konkret de legger i dette skal bli spennende å høre.

For vi skal vel ikke slippe dem av syne nå, eller hva? 

 

23
Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Seier'n er vår!!

HURRA!!

Nå er jeg så glad at jeg nesten måtte gråte en liten skvett (får skylde på svangerskapshormonene, her jeg vagger rundt i tredje trimester).

Om du ikke har fått med deg morgenens pressekonferanse, så har altså regjeringen snudd!! Seier’n er vår!!!!

Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Og med «vår» så mener jeg her alle som har engasjert seg i denne kampen: Hver bidige som tok seg bryet med å skrive epost til stortingspolitikerne og si ifra hva dere mente om å la fastlegen praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ber om deres hjelp, alle modige kvinner som har fortalt hvordan det oppleves å bli avvist av legen sin, alle som har delt oppfordringer om å engasjere seg på bloggen sin, Facebookveggen sin, på Twitter på Instagrammen sin, hver eneste en som har skrevet leserbrev til riks-og lokalaviser, som har argumentert på middagsselskaper, som har trukket ut i gatene for å protestere eller som har sendt høringssvar til regjeringen eller presset på på annet vis.

Sammen er vi sterke!

IMG_6737_1024

Aller mest glad blir jeg for å se at hjelper å si ifra. Jeg har alltid lært at du skal si ifra når du ser noe du synes er urettferdig, og for alle skriveriene om hvor giddalaus og uengasjert vår generasjon er så varmer det å se at også vi reiser oss når viktige rettigheter står på spill. Og at selv helt vanlige folk kan få politikerne til å lytte.

IMG_8398

Arbeiderpartiet, SV og Venstre har vært krystallklare i denne saken hele tida, samtidig er det på sin plass å gi honnør til Hareide for at han har vært villig til å se på nye løsninger når så mange –både vanlige folk og organisasjoner- har kommet med innspill, og ikke minst til helseministeren selv for at han ikke har latt det gå prestisje i saken, men vært modig nok til å snu i tide.

Så er jeg spent på hva slags nytt forslag Høie og Hareide nå vil legge fram. Dagrun Eriksen sier  «pasientrettighetene og en samvittighetsfrihet» skal ivaretas, samtidig som helseministeren sier at «- Det blir ikke innført noen reservasjonsrett», så hva konkret de legger i dette skal bli spennende å høre.

For vi skal vel ikke slippe dem av syne nå, eller hva? 

 

23
reservasjonsrett

Send inn høringssvar til Regjeringen du også!

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til alle dere som ble med ut i gatene, rundt omkring i hele Norge i går! For en dag det ble!

Screenshot 2014-03-09 12.39.20

På forhånd var mange av med-debattantene jeg møtte på TV og radio skeptiske til om det virkelig kom til å bli noe stort oppmøte på årets 8. mars tog.

«Dette er jo internett-generasjonen. Stor mobilisering i sosiale medier er ingen garanti for at folk faktisk dukker opp. Terskelen for å faktisk gjøre noe er langt høyere enn for å trykke «deltar» eller «liker» på en Facebookside»-var omkvedet.

Selv håpet jeg at toget skulle bli større enn de 1000 som gikk i fjor, og krysset fingrene for at alle de 3000 som hadde trykket «deltar» på Facebooksiden til toget faktisk ville møte opp. Men du vet hvordan det er med arrangementer på Facebook, det er alltid mange som ramler av når selve dagen kommer.

Derfor var det helt utrolig å gå mot Youngstorget rett før klokka 15 i går, og oppleve at det var nærmest umulig å komme fram, fordi det sto tjukt av folk allerede i sidegatene!

Screenshot 2014-03-08 20.01.45

Politiet anslo 10 000-15 000 oppmøtte til ekskludert sidegatene, og det var både unge og gamle, menn og kvinner og masse barnevogner og skoleelever. Samtidig melder Adresseavisa om rekordoppmøte i Trondheim, med rundt 3500 deltakere, BT skriver at den tidligere rekorden fra 70-tallet på 2200 mennesker ble doblet i Bergen, og det samme gjentok seg i byer som Tromsø, StavangerDrammenHamar og mange andre store og små plasser rundt omkring i Norge.

Men  så kom jeg hjem, skrudde på Dagsrevyen og kunne høre statsministeren vår fortelle at hun synes engasjementet var «spesielt» og at hun «ikke skjønte at dette var blitt en så stor sak».

Screenshot 2014-03-09 12.42.05

Neivel? Da får hun få det inn med teskje da…

I dag har jeg derfor sendt inn mitt svar til regjeringens forslag om å åpne for at fastleger skal få praktisere henvisningsnekt i møte med kvinner som ønsker abort. Høringen er åpen, noe som betyr at hver eneste en av oss har rett til å sende våre tanker om saken til regjeringa.

Alt vi trenger å gjøre er altså å sende en epost til postmottak@hod.dep.no , og skrive
f.eks «Høring – reservasjonsordning for fastleger» i emnefeltet.

Deretter er det bare å si sin hjertens mening! Alle høringsuttalelsene blir offentlige, så det er verdt å ha i bakhodet når man skriver. Dette er det jeg skrev, og det er bare å kopiere hele eller deler av brevet om du er enig:

«Høringsrunde angående reservasjonsordning for fastleger 

Viser til høringsbrev 21.01.2014 om reservasjonsordning for fastleger. I høringsbrevet åpnes det for at også de som ikke står oppført på høringslisten kan gi høringsuttalelse. Jeg takker for denne mulighetet, og gir med dette mitt syn på saken samtidig som jeg ber departementet om at det registreres som en egen høringsuttalelse.

Det er ikke mulig for myndighetene å innføre en reservasjonsordning for fastleger samtidig som det fremmes en garanti om at dette ikke medfører negative opplevelser for kvinner som ønsker abort. Med dette lovforslaget vil det alltid være en sjanse for at kvinner kan bli avvist på legekontoret, fordi pasienten av ulike årsaker (alder, norskferdigheter o.l) ikke er klar over at fastlegen reserverer seg, fordi hun får en reserverende legevikar eller fordi det rett og slett er fullt på listene til andre ikke-reserverende fastleger.

Fastleger har per i dag ikke lov til å praktisere henvisningsnekt. Muligheten til å reservere seg begrenser seg etter aborloven til å utføre eller assistere ved selve abortinngrepet. Jeg mener denne loven sikrer legers rett til samvittighetsfrihet. Reservasjonsadgangen omfatter i dag ikke muligheten til å reservere seg mot å ta imot, skrive journal, klargjøre, stelle eller pleie pasienten under oppholdet eller mot å henvise pasienten til abort. Det er nettopp fordi det er en vesentlig forskjell på det å bli pålagt å utføre et inngrep, og det å henvise en pasient man har ansvaret for til en behandling pasienten selv har besluttet å få utført.

De fleste leger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise til abort har derfor trolig valgt andre legeyrker for å unngå å gjøre lovbrudd. Ved å åpne for at fastleger nå kan få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort frykter jeg at flere leger med reservasjonsønske vil søke seg til nettopp fastlegeyrket.

Andre yrkesgrupper, som helsesøstre, farmasøyter eller politi kan da heller ikke reservere seg mot å gjennomføre lovvedtak de er uenige i, uten sanksjoner.

Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hensynet til pasienten og hennes rettigheter, må settes foran en fastleges eventuelle ønske om å reservere seg mot å utføre en lovpålagt oppgave. Heller enn å gi fastlegene mulighet til å nekte henvisning til abort, ber jeg Helse- og omsorgsdepartementet følge opp overfor de fastlegene som ikke vil gjøre jobben sin i henhold til norsk lov. Jeg mener myndighetene plikter å sikre at alle kvinner får rett til lik helsehjelp hos sin fastlege. 

Med vennlig hilsen
Susanne Kaluza»

Høringsfristen er 30. april.

For mer inspirasjon anbefaler jeg å lese f.eks Human Etisk Forbund sitt glimrende, prinsipielle og tydelige høringssvar her.  Eller Likestillingsombudets like tydelige høringssvar («Ombudet mener reservasjonsmulighet for fastleger vil medføre en svekket tilgang til denne førstelinjetjenesten for kvinner i en sårbar situasjon. Det vil med andre ord svekke kvinners rett til reproduktiv helse. Retten til reproduktiv helse er beskyttet i artikkel 12 i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.«her

Og når det gjelder legers møte med etiske spørsmål som dreier seg om liv og død anbefaler jeg alle å lese sykehjemslegen Pernille Nyhelens konkrete og gode blogginnlegg. Hennes hovedpoeng? Dette er selve kjernen av legejobben.

1619542_458504777583764_506636298_n
Håper du også vil bli med å forklare Erna og Siv og Dagrun hvorfor vi ikke synes det er noen god idé å la legens private moral få styre hva slags hjelp kvinner får når de henvender seg til fastlegen sin!

Og så er det selvsagt supert om du vil bli med å spre oppfordringen på Twitter, mail til venner og kjente, på din egen egen blogg (jeg kommer som vanlig til å dele link her inne om du sender meg innlegget ditt) eller ved å dele oppfordringen som statusoppdatering på Facebook. Dette er det jeg skrev:

«Statsministeren «skjønner ikke» hvorfor så mange er mot å gi fastleger mulighet for å praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ønsker abort. Da trenger hun vår hjelp!
I dag har jeg skrevet hva jeg mener om saken og sendt på mail til postmottak@hod.dep.no
Skriv «Høringssvar -reservasjonsrettsordningen» i emnefeltet, så MÅ politikerne lese!
Håper flere vil gjøre det samme! Og del gjerne oppfordringen på din egen Facebookside også!»

Sammen er vi sterke, -og vi gir oss jammen ikke nå!

Andre blogginnlegg:

Sensurert -Et høringssvar til dere i Regjeringen

 

 

41
IMG_85021

Ukas helgetips: Ut i gatene!

I det siste har jeg vært med i en del intervjuer som handler om kvinnedagen. Og uten unntak spør journalistene om jeg vil oppfordre alle kvinner til å gå i tog på lørdag. Men nei, jeg vil ikke det.

IMG_8571

8. mars er for meg en dag som handler om å jobbe for et samfunn der både gutter og jenter har like rettigheter, muligheter og plikter. Et samfunn der sønnen min og datteren min kan ta de samme valgene, uten å bli ledd av, og tjene det samme om de tar like lang utdannelse og får seg en jobb med like mye ansvar.

IMG_8502

Det handler om at pappaer som vil være mer sammen med barna sine skal få mulighet til det uten å møte vantro blikk hos arbeidsgiver eller bli diskriminert lønnsmessig.  Det handler om at ingen far skal måtte slåss for å få mer enn 10 uker pappapermisjon om han ønsker mer tid med babyen sin. Det handler om respekt for at også menn kan slite i tida etter fødsel, og at menn som jobber i barnehager møtes med like mye respekt som en kvinne ville fått for at dette er en «ordentlig jobb».

Det handler om at sønnen min skal få gå med rosa Dora-genser i barnehagen eller danse jazzballett om han skulle få lyst til det uten at voksne kommer med «morsomme» kommentarer. Det handler om frihet fra vold, for kvinner og menn, uansett hva de har på seg, hvor de går eller seksuell legning.

IMG_8569
Det handler om at jeg vil at både sønnen og datteren min skal vokse opp i et samfunn der de blir vurdert etter hvem de er og ikke hva de har mellom beina.
he-can-do-it1

Jeg vil derfor oppfordre til å ta med seg kjærester, pappaer, kompiser og barn av begge kjønn og bli med i 8. mars toget. I Oslo er det altså på Youngstorget fra klokka 15, men det går tog både i Drammen, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kirkenes og Stord m.fl , -og Aftenposten melder om rekordoppslutning!

Mens vi venter er denne låta fra Promoe og Gatas Parlament strålende oppladning.

Hva betyr 8. mars for deg? Og hvilke saker synes du er viktigst i år?

PS: I dagens Morgenbladet snakker jeg mer om 8. mars, og slår samtidig et slag for bra matpakker, blomstrete kjoler, blogosfæren. Hele intervjuet kan du lese her 🙂

 

8

Blir du med å lage tidenes 8. mars tog i år?

IMG_8389
Vår generasjon blir ofte beskyldt for å være late. Selvsentrerte. Uengasjerte.

IMG_8406

Og jeg innrømmer det gjerne. Det skal mye til før jeg trekker ut i gatene for å gå i tog. Men i år kjenner jeg at jeg har lyst. For hadde det ikke vært gøy om vi kunne fått til et skikkelig, godt gammeldags, heidundrandes 8. mars tog i år?

Vist politikere og kritikere at vår generasjon ikke er så uengasjerte og uinteresserte som de skal ha det til?

BegeKi5IcAAbP57

Reservasjonsrett aka henvisningsnekt er en slik kamp vi kanskje trodde vi var ferdig med på 70-tallet, men som vi tydeligvis nok en gang blir nødt til å si ifra til de som bestemmer hva vi mener om.

Derfor ble jeg så glad da jeg så at en av hovedparolene både i 8. marstoget i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i år er nettopp:

«Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!».

IMG_8392

Dette er en sak der jeg synes det er viktig at vi viser Regjeringen hva vanlige norske kvinner (og menn!) mener om hestehandelen deres.

IMG_8391

Jeg har derfor fått en AD-venninne til å lage en rekke fine bilder, som jeg håper du vil hjelpe til å spre på Facebook, Instagram, mail, hjemmeside eller bloggen om du har. Bildene er til fri bruk, så det er bare å dele -det du liker best, flere eller alle- av hjertens lyst!

#8mars og #minkropp!
IMG_8397


Jeg synes som dere vet slett ikke at abort er noen enkel sak, men at når du vil ha barn og hvor mange barn du vil ha er et valg hver enkelt kvinne og hver enkelt familie er best egnet til å ta selv, -uten at leger som frivillig har valgt å jobbe i det offentlige helsevesen skal få rett til å felle en moralsk dom over valget de tar. 

Mine tanker om å gi fastleger en henvisningsnekt kan du lese mer om her (Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok)  og her (Hvem rammer egentlig reservasjonsretten?)

IMG_8390

Jeg synes også trebarnsmoren og bloggeren Jonna hadde veldig gode poenger i sitt innlegg «Nei jeg er ikke ferdig -mine meninger om abort og reservasjonsrett»

Andre bra damer som gynekolog Heidi Thornhill «Hva er dette for et mas» og «Høies paradokser», Cecilie Asker «Den ensomme byrden», Ida Jackson «Slutt å dele bilder av gummibabyer folkens» og den kristne legen Therese Utgård «Jeg nekter, både som kristen og som lege, å ikke ta verden slik den egentlig er, innover meg» har også skrevet klokt og engasjert om saken.

Også måtte jeg le godt av bloggeren Doremus sin gjennomgang av «Reservasjonsrettstaten».

IMG_8404

Arrangementet er på Youngstorget lørdag 8. mars klokka 15 (andre fine paroler er blant annet «Likelønn NÅ», «Stopp vold mot kvinner» og «Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag!»)

På Youngstorget skal blant annet Kari Jaquesson snakke, og Lisa Arntzen fra Dixi ressurssenter mot voldtekt. Du kan lese mer om årets 8. mars tog her. 

IMG_8393

Noen av de andre bloggerne som har delt disse bildene,-og oppfordringen om å bli med i tog er blant annet:

På Tjukka -Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste
Jannorama -Bli med i toget
MadDam –Pekefingerrett, ikke reservasjonsrett
Moldvarp -Litt kvinnorama på ein torsdag
Fru Jacobsen -8. marstog: Vil du være med?
A Greener Heart – Bli med å gå i tog på kvinnedagen 8. mars

Legger du ut bilde på bloggen din, så send meg en link (eller skriv i kommentarfeltet) så oppdaterer jeg dette blogginnlegget med link rett til ditt innlegg. 

IMG_8405

Sammen er vi sterke! 

Blir du med å spre ordet? Og sees vi 8. mars?

IMG_8398

 

 

 

 

29

Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok

De siste ukene har spørsmålet om fastleger skal få lov til å nekte å henvise kvinner som ønsker det til selvbestemt abort blusset opp igjen. I går møtte jeg KrFs helsepolitiske talsmann Olaug Bollestad til debatt på Radio Norge, og dagen før forklarte jeg til VG hva jeg tenker om helseministerens nye forslag for henvisningsnektende fastleger.

Kort oppsummert synes jeg det er fint at også Bent Høie ser vanviddet i at fastleger skal få lov til å nekte kvinnelige pasienter et av de tryggeste, hormonfrie prevensjonsmidlene som finnes. Før valget var Bent Høie også klar og tydelig på hvor han sto i spørsmålet om henvisning til abort:

 «Lovgiverne, Stortinget, har bestemt er at det er kvinnen — i blant: jenta — som selv har den fulle rett til å avgjøre om hun ønsker å avbryte et svangerskap slik eller ikke. Ikke fordi at lovgiverne mener at barnet er uten verdi før 12. uke, eller at dette er uproblematisk. Men fordi av alle alternativer, er det etter flertallets syn best at kvinnen selv til slutt avveier dette verdivalget.

Da er det en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker dette, å gi henvisningen videre i helsetjenesten. Fastlegen er første møte kvinnen har med helsevesenet. Hun skal da få medisinsk veiledning, ikke bli møtt med en enkelt leges egne moralske oppfatninger. «

Nå vil Høie altså åpne for å la noen fastleger få reservere seg. Men i forsøket på å tekkes KrF uten å støte fra seg absolutt alle som stemte på ham, tar han en klar og tydelig regel og bytter den ut med et komplisert byråkrati, som slett ikke gagner pasientene.

Fram til nå har vi hatt én regel som har vært den samme for alle: Leger som jobber på sykehus kan reservere seg mot å utføre abortinngrep eller assistere ved et slikt inngrep, men de har ikke mulighet til å reservere seg mot å hjelpe pasienten før og etter inngrepet, skrive journal osv. Fastleger har ikke lov til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort eller gi prevensjon. Punktum. For de som trenger å få det inn med teskje sendte Helsedepartementet ut et rundskriv i 2011, der de presiserer: 

«Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Listeansvaret omfatter også ”henvisning til andre helsetjenester etter behov. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Videre er det i fastlegeforskriften § 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. «

Den nye regelen blir en langt større jungel å orientere seg i. Hør bare her:

  • Fremover blir det opp til hver enkelt kommune å bestemme om fastlegene skal få reservere seg. Som vi fryktet da vi dro i gang kampanjen #minkropp i høst blir det altså slik at hjelpen du kan forvente å få fra fastlegen din blir avhengig av hvor du bor i landet. Med tanke på Aftenpostens avsløringer de siste dagene, om hvordan enkelte småkommuner har valgt å se gjennom fingrene med fastleger som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort, er det ikke særlig betryggende. IPå enkelte plasser er det til og med kommuneoverlegen selv som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort

  • Legene som reserverer seg skal opplyse pasientene om det, f.eks på MinFastlege. Men dette er å skyve ansvaret over på pasientene. For er det rimelig å forvente at 16-åringer eller 19-åringer for den saks skyld på forhånd setter seg inn i hva slags moralske kvaler fastlegen deres har eller ikke har? Det er da ingen av oss som planlegger å bli uønsket gravid? Et annet problem dukker opp for innvandrerkvinner og andre som er dårlige i norsk. Skal ikke alle, uavhengig av nasjonalitet, språkferdigheter og leseferdigheter kunne forvente å få samme hjelp hos fastlegen sin? 
  • Høie påpeker at jentene ikke «trenger» å møte fastlegen sin, men kan dra rett til sykehuset. Det funker sikkert bra for noen, men jo vanskeligere helsespørsmål vi grubler på, jo mer relevant er det å ha en grundig prat med en fastlege du kjenner og stoler på. Jentene som blir avvist av legen, skal så få en time hos en annen lege senest dagen etter. For oss som bor i Oslo eller andre store byer er kanskje ikke det noe stort problem, men på små steder kan det bety betydelig reisevei å komme til neste legekontor (og igjen blir det opp til hver kommune å avgjøre hvor lang reisevei som er «betydelig ulempe» for den gravide pasienten.) For ungjenter blir det dermed lett snakk om to dagers fravær fra skole fremfor én. I tillegg er det et vesentlig poeng at det vanligvis tar to uker å få en legetime, og den ikke-reserverende fastlegens akutt-timer da må brukes fordi den reserverende fastlegen ikke selv vil gi pasienten sin den hjelpen hun trenger.

Aftenposten melder i dag at lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet, Venstre, SV pluss noen fra Senterpartiet og sannsynligvis også regjeringspartiet Høyre selv (flertallet her er jo egentlig mot reservasjonsretten , og lokalpolitikerne er ikke bunnet av regjeringspartienes avtale med Krf) nå vil jobbe aktivt for å få sine kommunestyrer til å si nei til å åpne for henvisningsnekt hos fastleger. Høie bekrefter til Aftenposten at det blir opp til hver enkelt kommune om de skal si ja eller nei til reservasjon, noe som altså vil gjøre at det fremover også blir viktig å sjekke hva  akkurat kommunen din (eller kommunen du vurderer å flytte til) mener om aborthenvisninger. Var det noen som sa «mindre byråkrati»?

Synes du Bent Høies forslag høres lurt ut?

0

«Snart tom for barneluer til 1400 kroner»

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

77

"Snart tom for barneluer til 1400 kroner"

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

0