Helseministeren grillet i Stortinget

De siste ukene har det strømmet på med tilbakemeldinger og sterke historier i innboksen min i forbindelse med aksjonen #minkropp. I tillegg til mange unge som skriver at denne saken har vekket deres politiske enagsjement, eller deler sine egne erfaringer med abort, får jeg også en rekke mail, telefoner og brev fra damer i pensjonistalder.

En klassisk historie er denne:

«Kjære Susanne!

Etter å ha sett debatten med Hareide, føler jeg meg som kvinne satt over 50 år tilbake i tid. 

Jeg var den gangen bare 18 år, uskyldigheten selv, men falt for en rundbrenner av en gutt og det endte med graviditet. Det var aldri snakk om noe delt ansvar og jeg hadde ingen mulighet til å fostre opp et barn alene. Og det var ikke snakk om å søke om abort da jeg gikk til en lege i Oslo by. Jeg hadde heldigvis en venn som hjalp meg til en annen lege som var villig til å søke for meg. 

Jeg kommer aldri til å glemme den nedrige dagen jeg ble innkalt på Rikshospitalet, satt foran 6 alvorlige leger som diskuterte min person og hvor måtte fortelle alt om hva som hadde hendt og alt om meg selv… Etter 1 time forhør og 1 times venting på venteværelse fikk jeg endelig beskjed om at det var innvilget abort med 4 mot 2 stemmer.
Men dette er det mest nedverdigende jeg har vært med på i mitt liv – jeg følte at jeg var totalt overkjørt, bare gråt og jeg var helt og holdent i hendene på 6 strenge menn som skulle bestemme over meg og resten av mitt liv fordi jeg hadde vært uvettig og dum.»

Jeg synes det er viktig at vi har vår nære historie friskt i minne, for å forstå hvorfor så mange nå reagerer sterkt på at leger atter en gang, -med loven i hånd – skal få markere sin moralske overlegenhet overfor kvinner som er uønsket gravid.

Nå er det selvsagt ikke slik at dagens forslag om å gi leger lov til å nekte å henvise til abort vil fjerne retten til selvbestemt abort. Men hvor mange hindringer er det akseptabelt å legge i veien?

I går skulle helseminister Bent Høie for første gang svare på spørsmål i Stortinget om reservasjonsrett-avtalen Høyre har inngått med KrF og FrP, så sammen med legen Gro Nylander, som jeg møtte da vi var i Debatten sammen om dette temaet på NRK–  troppet jeg opp for å følge opp svarene hans.

Forrige gang Gro var på Stortinget var forøvrig for over 30 år siden, da hun hadde gått fra å være ung gymnasiast og abortmotstander til å bli voksen og se for en belastning og helsefare forbudet mot selvbestemt abort førte til blant kvinner, og derfor var med å kjempe fram retten til selvbestemt abort.

Showdown..

Med Gro og meg på galleriet gikk den ene unge, kvinnelige stortingsrepresentanten etter den andre -pluss én småbarnsfar!- opp på talerstolen og stilte helseministeren til veggs. Et av mine favorittspørsmål var fra småbarnsfaren Torgeir Micaelsen:

«Daværende stortingsrepresentant Bent Høie sa i Vårt Land 27. februar 2012 om reservasjonsretten for fastleger: » Det er nok arbeid for leger i Norge. Har en så sterke motforestillinger mot å henvise til lovlige helsetilbud, så bør en søke arbeid alle de stedene en ikke utsettes for dette.» Er statsråd Bent Høie enig med stortingsrepresentant Bent Høie? «

Du kan forøvrig lese hele Høies glitrende, prinsipielle kronikk argumentasjon mot å gi leger mulighet til henvisningsnekt her. 

Helseministeren svarte Clintonsk at «Høyre og FrP har inngått en samarbeidsavtale med KrF og er enige om å gi leger en reservasjonsmulighet. En avtale jeg vil oppfylle. Nå som før er jeg mot en reservasjonsrett, men en reservasjonsmulighet er ikke en reservasjonsrett»
Stortingsrepresentant Jette Christensen stilte helseministeren et oppfølgingsspørsmål nettopp om aksjonen vår:
Høies svar?
» Ut fra min kontakt med de kvinnene som er engasjert i dette spørsmålet, tror jeg ikke de trenger råd fra meg om hvordan de skal gå fram for å påvirke det politiske miljø. Det tror jeg de er veldig i stand til selv. Jeg har inntrykk av at de jobber veldig effektivt politisk med å bidra i denne saken»

Sammen er vi sterke!

Michaelsen fulgte opp med å spørre om helseministeren ville ta høringsuttalelsene til følge dersom det skulle komme sterke motforestillinger fra sentrale aktører mot å gi fastleger mulighet til henvisningsnekt, og om mulig endre eller skrote forslaget.

Her var Høie imidlertid krystallklar:

«Vi har inngått en avtale om å gi fastleger en reservasjonsmulighet. Innholdet i den muligheten vil forankres ved endring i lov og forskrift. Endring i lov og forskrift er det som vil bli tema for høringen, men det vil bli innført en reservasjonmulighet.»

Dermed må vi kjempe videre..

I spørsmålene som fulgte forsøkte helseministeren å fremstille forslaget om  å gi fastleger mulighet for henvisningsnekt som «en betydelig forbedring for pasientene»(sic) fordi enkeltleger har snikpraktisert henvisningsnekt i en årrekke lell.

Ministeren hopper dermed elegant bukk over det faktum at det aldri noensinne etter at abortloven kom i Norge har vært tillatt for norske leger å nekte å henvise kvinner som ber om det videre til abort. Her er abortloven krystallklar (sjekk særlig paragraf 6)  At enkelte har krenket pasientens rettigheter og brutt loven –og fortsetter å bryte loven den dag i dag– gir slett ingen grunn til premiering i min bok.

Helseministeren understreket forøvrig at inntil hans lovforslag er på plass har ingen norske fastleger rett til å nekte å henvise til abort. Gjør noen det kan man altså med loven i hånd klage de inn for Fylkesmannen eller Fylkeslegen. Har man ikke blitt avvist selv, men vet om helsepersonell som bryter loven har man i følge en jurist jeg snakket med fortsatt mulighet til å varsle samme instans.

Tilsammen preget reservasjonsdebatten omtrent halvparten av høstens første spørretime på Stortinget. Du kan lese samtlige spørsmål og svar her. 

Etter at helseministeren var ferdig grillet ville han gjerne møte oss og ta en prat om våre innspill og innsigelser i nettopp henvisningsnekt-saken. Honnør til Høie for at han lytter!

Mitt hovedproblem med henvisningsnekt er avvisningen og merbelastningen det fører med seg av kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon. Innboksen min er  full av historier som denne:

«Jeg var 21 år da jeg traff min nåværende eksmann. Vi hadde vært sammen i 3 mnd da jeg ble veldig uplanlagt gravid. Vi veide for og imot og bestemte til slutt at det beste for oss var abort.

Jeg ringte legekontoret og ba om å få en akuttime. Jeg troppet opp, nervøs og litt flau og ble overhodet ikke møtt med forståelse. Fastlegen min ønsket ikke å henvise til KK ( Kvinneklinikken i Bergen ) dette måtte jeg gjøre privat. Jeg spurte om jeg hadde lest feil, men han forklarte da at han ikke støttet selvbestemt abort og ikke ville hjelpe meg å «kvitte meg med problemet»….Resten av den dagen husker jeg ikke så mye av, jeg var så skamfull. Han hadde fått meg til å tro og føle at jeg tok livet av en liten baby, ikke en celleklump.

Jeg ringte Volvat Medisinke senter og fikk komme til med en gang. Der var de ikke annet enn kjempehyggelig og jeg gråt meg gjennom hele timen. Jeg var inne hos en mann og han spurte om jeg angret på valget om å ta abort siden jeg bare gråt. Jeg fortalte om opplevelsen min hos fastlegen og da ristet han på hodet og gav meg et klapp på skulderen. Han fant ut jeg var 6 uker på vei og viste hvordan embyoet så ut da.

Kort tid senere tok jeg medisinsk abort. Jeg kommer nok alltid til å huske den dagen, ikke så mye pga anger, men på grunn av den nedlatende holdningen jeg ble møtt med hos min fastlege. «

(Flere slike historier kan du lese her, her, her og her.)

Jeg synes selvsagt det er langt bedre at vi har en helseminister og en statssekretær som i utgangspunktet er enige med oss i at det er galt å la fastlegens personlige meninger veie tyngre enn hensynet til den enkelte pasient. Jeg synes også det er flott å se at Høyre nå ikke lenger brukere ordene «reservasjonsrett», men «reservasjonsmulighet» og signaliserer at de ikke alle fastleger vil få innfridd ønsket sitt om å henvisningsnekt. Vi er altså på rett vei. Men vi er ikke i mål.

Helseministerens forklaring for hvordan han ser for seg å innføre denne «reservasjonsmuligheten» gir flere problemer enn den gir løsninger.

– Legene som reserverer seg skal sende et brev til pasientene og informere om dette: Skal brevet sendes én gang? Årlig? Hvert femte år? Til alle over den seksuelle lavalder? Over 14? Fastleger vikarierer ofte for hverandre: Skal brevet gå til alle i kommunen eller bare egne pasienter? Skal brevet oversettes til urdu? Somali? Og hva med de unge? Et brev sendt fra mors fastlege når du er 14 trekker du kanskje bare på skuldrene av. Kan vi forvente at jenta har oversikt over fastlegens personlige meninger når hun er fylt 17 og blitt ufrivillig gravid?

– Kommunene skal selv få bestemme hva som er «akseptabel reisevei» til neste ikke-reserverende fastlege: Jenta som er avvist skal altså til to fastlegetimer på to forskjellige dager, istedenfor én. (Snakk om god ressursbruk…) I en på forhånd konservativ bygd der kommunestyret er negative til fri abort og mange reserveende leger (uproposjonalt mange av brevene jeg har fått er fra sørvestlandet..) risikerer kvinnene en systematisk opphopning av hindringer når hun vil benytte seg av sin lovfestede rett til selvbestemt abort. I en kommune vil kanskje grensa gå ved kollegaen på samme legekontor, en annen kommune tenker kanskje en halvtime på bussen er tolererbart for kvinner som har «havnet i uløkka», eller én time til nabobygda. Hva slags hjelp du kan forvente hos fastlegen din blir dermed avhengig av nettopp hvor du bor i landet.

Jeg synes dette er å innføre unødig byråkrati i en sak som de siste 30 årene har vært rett fram, i etter loven: Du går til legen, ber om henvisning og får henvisning videre. End of story.

Alle norske kvinner burde ha lik rett til enkelt tilgjengelig og fordømmelsesfri selvbestemt abort. Inntil helseministeren kan love at ikke én jente blir avvist av fastlegen og må tusle ut igjen av legekontoret med bøyd nakke og uforrettet sak, vil hvertfall jeg fortsette kampen videre.

Synes du det er greit å gi legene denne «reservasjonsmuligheten»? Hva tenker du om fortellingene som har kommet fram i media i det siste, -og om helseministerens svar?

0

I løvens hule

Den siste uka har vært intens. Tirsdag møtte jeg en reserverende lege og en Krf-politiker til debatt hos Ole Torp på NRK, torsdag møtte jeg sjefen sjølv -partileder i KrF Knut Arild Hareide til TV-debatt i første innslag av Aftenpostens nye web TV satsning «Agenda».

Jeg skal ærlig innrømme jeg var skikkelig nervøs før debatten. Hariede er jo en medietrent partileder med et helt partiapparat i ryggen, og kom da også til debatten sammen med infofolk fra KrF. Jeg er en engasjert mamma med en blogg og en Twitterkonto.

Men vi holdt en god tone. Hareide fortalte at han ofte leste bloggen min, -og til og med hadde sitert fra den i en tale han holdt for noen måneder siden. Knut Arilds kronargument i denne saken var at dette dreide seg om samvittighetsfrihet. Han lurte på om det ikke var viktig for meg å verne om? Og det synes jeg jo virkelig det er.

Det er et viktig prinsipp at en stat ikke skal kunne tvinge borgerne til å handle mot sin samvittighet. Og det er nettopp tvangen som er essensen her. For det hender staten tvinger oss til ting. Da jeg var barn hadde vi for eksempel et fag som het kristendom. De som av samvittighetsgrunner ikke ville ha et fag som vektla én religion så sterkt, fordi de enten var med i en annen religion eller var meldt ut av statskirken, kunne få fritak. Da hadde de et fag som het «Livssyn» i stedenfor. (Muligheten for «Livssyn» falt forøvrig vekk når kristendomsfaget byttet navn til «Kristendom, Religion og Livssyn», så det skal jammen bli interessant å se hvor viktig samvittighetsfrihet er for KrF nå som 55 prosent av faget atter skal dreie seg om nettopp kristendommen..)

Vi har også lang tradisjon for allmenn verneplikt i dette landet. Det betyr at staten har «tvunget» gutter på 18 år til å bruke ett år av livet sitt i militæret. Fordi samvittihetsfrihet  er et viktig prinsipp kunne pasifister så lenge verneplikten faktisk var almenn, få fritak fra å være i militæret og heller bruke året på siviltjeneste. Dermed hadde for eksempel barnehagen min i oppveksten alltid noen langhårede 18-åringer som heller lekte med oss barna i et år enn å lære seg å skyte. Et viktig prinsipp, som sagt.

Men tvang er altså nøkkelen. For det er ingen som tvinger medisinstudenter til å søke seg til en fastlegejobb. Vet de at de har så store moralske kvaler med abort at de ikke vil klare å skrive en henvisning, kan de velge å drive som privatpraktiserende almennlege utenfor den offentlige fastlegeordningen. De kan jobbe som barneleger, geriatriske leger eller på akutten.

Samtidig har KrF alltid vært åpne på at de har programfestet et vedtak på at de vil avskaffe selvbestemt abort. Det er en ærlig sak. Høyre gikk imidlertid slett ikke til valg på dette. De sa til velgerne at de var mot å gi fastleger reservasjonsrett, så Hareide har i alle fall sitt på det tørre.

Fredag hadde jeg ærlig talt tenkt til å ta meg en fridag og gå en tur med mannen min i solskinnet ute på Bygdøy, men da jeg spiste frokost og leste Aftenposten i senga fikk jeg en telefon fra Audun Lysbakken. Jeg ble for å si det mildt veldig overrasket (ingen politikere har noensinne ringt meg før, hvis ikke jeg har ringt dem først og bedt om et intervju), men han fortalte at SV ville legge fram et representantforslag noen timer senere for å bevare abortloven, og ikke gi fastleger utvidet reservasjonrett hverken i lov eller forskrift. Dette måtte jeg jo få med meg!

Det ble Stortingsdate istedenfor Bygdøydate for mannen min og meg. Og da Karin Andersen fra SV gikk på talerstolen og la fram det første representantforslaget i denne Stortingssesjonens historie om nettopp saken vi har jobbet sånn for de siste ukene kunne jeg ikke dy meg for å glise oppe fra publikumsgalleriet.

Flere av Stortingsrepresentantene til KrF har nemlig gjort et nummer ut av at henvisningsnekt-saken ikke vil komme til avstemning blant representantene, siden de planla å løse dette som en forskriftsendring, utenom de folkevalgte organer.

Nå kommer saken i det minste opp i Stortinget, med full høringsrunde slik at alle berørte parter blir hørt. Det er en viktig del-seier! I en høringsrunde vil for eksempel Pasientforeningen, Legeforeningen eller Norsk Gynekologisk forening som har vært krystallklare og prinsipielle i sin kamp for å bevare reservasjonsretten slik den er i dag:

«Vi oppfatter det som en klar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå henne dersom hun søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet. Bortfall av henvisningsplikt eller adgang til reservasjon uthuler pasientens lovfestede rettigheter og er med på å signalisere overfor pasienten at legen hever seg moralsk over dem.»

Andre innspill på relevante organisasjoner som bør få si sitt mottas med takk! Nesten hele forslaget er forøvrig underholdende nok, klippet direkte ut fra Høyres glitrende argumentasjon mot reservasjonsretten. Du kan lese hele forslaget her. 

Flere av stortingsrepresentantene tittet da også opp på publikumsgalleriet, smilte eller ga tommel opp da forslaget ble lagt frem, så vi er slett ikke alene i denne kampen!

Etterpå pratet jeg med politikerne i Vandrehallen om hva som skjer videre i saken. Jeg passet på å takke Trine Skei Grande for ryggraden hennes da hun sa nei til samarbeidspartnerne KrF, Høyre og FrP i denne saken. 

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre kom bort og gratulerte oss og presiserte hvor viktig det er at vi som samfunn er tydelige på at pasientens behov veier tyngst i slike saker, selv om vi har forståelse for legenes dilemma. Jens Stoltenberg slo av en prat og sa han hadde lest både blogg og kronikker og takket for innsatsen for å sette denne saken på dagsordenen.

Men jeg snakket også med folk som ikke nødvendigvis støtter vårt syn, både i Høyre og KrF. Til og med Knut Arild kom bort og smilte og takket for sist.

Veien videre blir spennende. Det kan ta uker eller måneder før saken kommer opp til votering, men jeg skal i alle fall følge på tett. Det blir også veldig spennende å se om Høyre velger å la representantene sine stemme etter egen overbevisning i det de selv kaller et «viktig moralsk spørsmål» eller om de ser ironien i å tvinge dem til å stemme slik partiet har bestemt.

En ting ser i allle fall ut til å være klart: Mens Høyre tidligere har sagt at reservasjonsretten også skal gjelde blant annet assistert befrukning og «p-piller som kan ha aborterende effekt» sa KrF-politikeren på Aktuelt -og dette har flere KrF politikere bekreftet på mail etterpå også- at reservasjonsretten nå bare vil dreie seg om abortspørsmålet. To små seire verdt å feire bare der!

For å oppklare: Dette er altså ikke en kamp FOR abort i seg selv, men for at alle kvinners som trenger det skal kunne få enkelt tilgjengelig, lovlig og selvbestemt abort. En stor undersøkelse utført av WHO og publisert i det anerkjente medisiske tiddskriftet The Lancet viser da også at land der abort er illegalt har omtrent like høy abortrate som land der abort er selvbestemt.

Lege og abortmotstander Marianne Mjaaland, som forøvrig er for abortloven argumenterer også godt og nyansert for hvorfor abort må få bli kvinnens valg. Hun sier:

«Jeg kan ikke ta det valget for andre, når du jobber i helsevesenet, skal du ikke stille deg selv i sentrum.»

KrFs forslag om reservasjonsrett fjerner selvsagt ikke kvinners rett til selvbestemt abort. Men den uthuler den. En utvidet reservasjonsrett stikker kjepper i hjulene for norske kvinner som ønsker å benytte seg av sin lovfestede rett til svangerskapsavbrudd før uke 12.

Senest i helgen publiserte Aftenposten to nye historier der kvinner forteller om hvordan de opplevde å bli avist hos fastlegen. Deres historier smerter å lese. 

I stemmerettsåret kan jeg ikke hjelpe for å undres: Ville vi akspetert at politikerne uthulte retten vår til almenn stemmerett også? Bare sånn bittelitt? Stemmerett er jo heller ikke «bare» en kvinnesak, men også en sak om religiøse dogmer, makt og politikk.  Skal konservative menn ved valgurnene få lovfestet rett til å be oss gå til et annet stemmelokale fordi de har prinsipielle problemer med kvinner som taler i forsamlinger? De fjerner jo ikke stemmeretten vår for det: Vi får jo fortsatt stemt?

Noen ganger blir jeg oppgitt over at vi i det hele tatt må argumentere for dette i Norge i 2013.

En lov er en lov, og den skal være lik for alle!

0

Svar fra Knut Arild Hareide i KrF

Så langt har aksjonen vår fått svar fra Venstre, Arbeiderpartiet, SV, MDG og én dame i Senterpartiet som alle støttet oss i ønsket om å beholde fastlegeordningen slik at alle fortsatt pasienter forvente den samme hjelpen, uansett hvem de er og hvor de bor. Høyre har også svart, selv om jeg gjerne skulle lest svar fra flere Høyrekvinner, som jeg mistenker fortsatt er enige med oss og Høyreveteran Astrid Nøkkelbye-Heiberg i denne saken. FrP har det vært stille fra.

Dagsavisen har fått øynene opp for #minkropp.

Før helgen fikk jeg et brev fra Knut Arild Hareide. Han står ikke overraskende på at det er en glimrende idé å tillate leger å nekte å henvise kvinnelige pasienter videre til den helsehjelpen de trenger.

Ikke noe sjokk, når det kommer fra et parti som har vedtaksfestet at de vil erstatte loven om selvbestemt abort med en lov som sikrer «livsrett for ufødt liv» og som bruker 7 linjer til å mumle seg fram til et «muligens ok» på spørsmålet: «Er det greit med abort ved voldtekt?»

I brevet sitt skriver KrF-lederen blant annet:

«Legers reservasjonsmulighet ved henvisning til abort kan også settes inn i et større perspektiv, det vil si det prinsipielle ved å kunne følge sin overbevisning. Hvordan stiller vi oss til fastlegers reservasjonsmulighet til å henvise pasienter til aktiv dødshjelp, dersom det en gang i fremtiden skulle bli en pasientrettighet?»

Kjære Knut Arild: Dødshjelp er forbudt i Norge og i de fleste andre europeiske land. Det er ikke noe parti som kjemper for å tillate dette nå heller. På samme måte er tortur forbudt. Dødsstraff er forbudt. Vi må forholde oss til det lovverket vi har når vi lager nye regler. Det lovverket sier at selvbestemt abort er tillatt i Norge og har vært det siden 1978.

Hvis vi trekker KrF-lederens argumentasjon videre:

Skal leger kunne nekte å gi pasientene sine blodoverføring fordi det strider i mot deres religiøse og moralske overbevisning? Nekte å ha svangerskapskontroll  på lesbiske gravide?

Det er noe søkt med å innføre en rettighet som bare funker dersom veldig få benytter seg av den. Loven må være lik for alle.

«Denne saken dreier seg ikke om selvbestemt abort.» Godt å høre! Du mener altså at vi bør bevare retten til selvbestemt abort da, Knut Arild?

Videre skriver Knut Arild:

«Fastlegenes ønske om en reservasjonsmulighet bunner imidlertid i at de ikke mener kvinnen er den svakeste parten i saken. De mener fosteret er den svakeste parten.» 

Jeg er glad vi kommer til kjernen av saken. Et muligens én dag gammelt befruktet egg er viktigere å beskytte enn kvinnen som ber om p-piller. Det er en helt greit å mene det. Jeg har som sagt stor forståelse for at abort er et vanskelig, moralsk og personlig spørsmål. Men norske kvinner har altså rett til å få både p-piller og selvbestemt abort i Norge i dag. Mon hvordan vi hadde reagert om det var konservative muslimske leger som nektet å skrive ut resept på ppiller til norske ungjenter? Ville FrP, Høyre og KrF da kjempet for at lovverket skulle endres for å tilpasse oss disse holdningene?

Eller hva hvis en lege insisterte på å bestille time til abort hos en kvinne (la oss si hun er rusmisbruker eller i et voldelig forhold) som tydelig ga beskjed om at hun ønsket å beholde barnet? Ville vi akseptert at legen lot sin moralske overbevisning være førende over pasientens rett til å bestemme over egen kropp?

Del gjerne bildet vår på Instagram og Facebook!

Selve kronargumentet til Knut Arild er imidlertid at leger allerede i praksis allerede har henvisningsnektet i en årrekke uten at dette har gått utover pasientene:

En kartleggingsstudie utført av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, viser at ikke en eneste pasient har klaget på leger som ikke har henvist til abort. Det betyr at leger finner gode praktiske løsninger som både ivaretar pasientens rettigheter og samtidig respekterer legens samvittighet.

Selv har jeg den siste uka lest en rekke historier fra kvinner som forteller det motsatte. De deler sine egne, smertefulle erfaringer med hvordan de ble møtt da de ba fastlegen de stolte på om abort.

I kommentarfeltet til bloggen forteller for eksempel en leser denne historien:

«tune says:

På slutten av 90-tallet var jeg 20 år og hadde et forhold til en jevnaldrende gutt. Han var min aller første kjæreste. Vi visste godt hvordan barn ble til, men vi var uforsiktige én gang – og jeg ble gravid.

Rett før testen viste positivt, så hadde jeg funnet ut at kjæresten min var narkoman. Han brukte heroin og hadde gjort det i mange år. Det var ingen som visste det, bortsett fra meg da, som måtte se på da han satte sprøytene.

Jeg spurte om han trodde han kom til å slutte med heroin. Det kunne han ikke love. Jeg tenkte at om han skulle dø, så ville jeg helt sikkert klare å oppdra barnet alene. Men etter mange vanskelige avveininger kom jeg likevel fram til at jeg ville ta abort.

I uke 6 gikk jeg til fastlegen og forklarte situasjonen. Jeg hadde bestemt meg. Jeg hadde lest om medisinsk abort, og ville gjerne avslutte svangerskapet så snart som mulig.

Fastlegen var selv høygravid. Hun hadde “ikke tro på” medisinsk abort. Og dersom jeg virkelig ville ha abort, så “måtte jeg vente til uke 11, for da var det lettere å få med alt i en utskrapning”.

Dette var før google og internett. Jeg var ung, sårbar og i min vanskeligste situasjon så langt i livet. Jeg trodde på henne, en godt voksen lege, såklart gjorde jeg det – selv om jeg ikke skjønte helt hvordan det hun sa kunne stemme.

Så i fem uker fortsatte jeg å være gravid med et foster jeg visste skulle bort. Det var fem smertefulle og vanskelige uker, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kom gjennom dem.

Da aborten var gjennomført var jeg bare lettet. Det ble slutt med min narkomane kjæreste rett etterpå. Og så fikk jeg vite at han var død av en overdose. Da angret jeg på aborten. Foreldrene hans kunne hatt et barnebarn igjen etter han.

Femten år senere er jeg mamma til to barn. Den ene av dem brukte vi to år på å lage. Jeg kunne aldri tatt abort igjen. Men jeg har stor respekt for den 20-årige versjonen av meg selv og det valget jeg tok den gangen. Men det er ikke lett å tilgi min daværende fastlege.

Å ta abort er et vanskelig valg. Fastlegen burde ikke få lov til gjøre det enda vanskeligere.»

I dagens VG svarer jeg Knut Arild i en dobbeltsiders kronikk, og forteller også historien til en 19-åring som skrev til meg og fortalte hvordan hun opplevde møtet med fastlegen den dagen hun -i et voldelig forhold- oppdaget at hun var uplanlagt gravid. Kronikken står på trykk i papiravisa til VG  i dag, og er nå også tilgjengelig på nett. 

For meg koker saken ned til dette: Hvem bør vi som samfunn sørge for at får vår beskyttelse gjennom lovverket i slike situasjoner, – disse kvinnene eller fastlegen deres?

PS: Har du også opplevd å bli avvist hos fastlegen når du ba om hjelp? I så fall, send meg gjerne en mail -anonymt om du vil det- på susannekaluza(at)gmail.com 

0

Hvem rammer egentlig reservasjonsretten?

Mandag inviterte TV2 meg til å fortelle om aksjonen vår for lik fastlegehjelp i tv-studio. #minkropp

I går fikk jeg en hyggelig mail fra Høyre, som presiserte at et svar fra deres Stortingsgruppe skulle regnes som et svar fra alle, og spurte pent om jeg ikke kunne ta bort epostadressene deres fra bloggen min snart. Representantene deres fikk nemlig hundrevis av mail som fylte opp innboksene deres på Stortinget, og det er selvsagt irriterende å måtte bruke tid på å svare og slette alle.

Vi gir oss ikke nå!

Jeg har jo medfølelse for det. Selv har jeg nemlig også fått hundrevis av eposter, Twittermeldinger og Facebookmeldinger de siste dagene.

Men epostene til meg har en annen karakter, enn de som kommer fra engasjerte velgere som krever svar på hvorfor Høyre, KrF og FrP vil innskrenke kvinners rett til å få lik helsehjelp hos fastlegen sin. Tilhengerne av en slik henvisningsnekt for fastleger (så mye mer passende ord enn «reservasjonsrett», synes du ikke?) sier at vi oppkonstruerer et problem som ikke finnes. «Det er bare rundt 200  fastleger som vil nekte lell», sier de. «En dråpe i havet.» Vel, hvis disse fastlegene har like lange lister som kollegaene sine, berører deres henvisningsnekt over 200 000 pasienter. 

«Men de har jo sniknektet i mange år allerede», sier tilhengerne. «Det er jo ingen som har hatt noe problemer med det!» Og det er her innboksen min kommer inn i bildet. For det er nettopp kvinner som har hatt problemer med det som kontakter meg nå.

Også Aftenposten har fått øynene opp for aksjonen vår, og ba meg skrive kronikk om saken. Som sagt så gjort.

En klassisk historie er denne:

«Hei!

Takk for et kjempefint innlegg i aftenposten idag.
Da jeg var 24 år, var jeg allerede mor til 2 flotte jenter. Vi bodde på et lite sted i det klassiske bibelbeltet. Uventet ble vi gravide, og det var på det tidspunktet uaktuelt å få nr 3. Jeg gikk til legen, og var tydelig på hva mine behov og ønsker var. Legen ville sende meg hjem, og insisterte på at jeg skulle bruke 4 uker til på å tenke. Han formante at abort ikke skal være en lettvint løsning, og jeg som allerede hadde 2 friske barn, kunne da ikke ha noe problem med å ønske nr 3 velkommen? 
Å vente 4 uker til ville ført til at jeg hadde gått over fristen for medisinsk abort, og måtte foreta inngrep istedet.
Jeg har tenkt mye på det i ettertid, hva hvis jeg var en usikker person med masse dårlig samvittighet? Hva hvis jeg ikke var sterk, visste hva som var riktig for meg og min familie? 

Reservasjonsretten for leger må ikke bli virkelighet.

Mvh»
(Red anm: Ytterligere informasjon om hennes private situasjon som var en medvirkende faktor til at hun ønsket abort har jeg tatt ut av eposten sammen med kvinnens nanv for å beskytte innsenderens identitet)
En annen kvinne er bosatt i en liten Telemarksbygd, der tre av syv fastleger reserverer seg-med kommunens velsignelse.
I Edland i Vinje nekter fastlegen å skrive ut p-piller. Det har, som NRK rapporterer, ført til at russejentene har måttet gå omveier for å skaffe seg nødvendig prevensjon.
En annen som har sett den mørke siden av «reservasjonsrett» er gynekolog og fødselslege Gro Nylander. Hun har selv sittet i abortnemnda mange ganger og støtter kampen vår mot henvisningsnekt helhjertet.

Gro Nylander har doktorgrad i medisin, har selv sittet i abortnemnd og har over 30 års erfaring fra legeyrket.

«Hun var smalkinnet og rødøyd, 17-åringen som satt foran meg i ankenemnda. Hun hadde gått over grensen på 12 uker for selvbestemt abort.  Nå var hun 16 uker på vei.  Først falt det henne ikke inn at hun kunne være gravid etter det ene møtet med ”han fulle på fest”.  Da hun etterhvert forstod det og bestilte time hos doktoren i bygda kunne ikke han hjelpe henne – av ”samvittighetsgrunner”.  Han ba henne gå hjem og tenke seg om. Etter to uker kom hun tilbake, hun hadde ikke ombestemt seg og var like fortvilet. Omsider fant så denne forvirrede tenåringen frem til en lege i nærmeste lille by. Da hun endelig kom til sykehuset sa de at det var kommet for langt, hun kunne ikke få abort, men hun kunne anke sentralt. Hun tvinnet et lommetørkle mellom hendene og så ned, der hun satt foran oss i nemnda.»

Du kan lese hele den gode kronikken hennes her. 

Så selv om jeg har medfølelse med politikernem som må svare på og slette epost etter epost fra opprørte velgere, er medfølelsen min større med kvinnene som faktisk rammes av reservasjonsretten.

Vi gir oss når polikerne lover å la oss få ha livmoren vår, -og fastlegen vår- i fred!

Vil du være med i aksjonen? Send brev til politikerne og fortell hva du synes om å gi fastleger lov til å nekte å skrive respter på p-piller og skrive henvisning til assistert befruktning eller abort. Fremgangsmåten finner du her.  Skriver du om aksjonen på bloggen din, så send meg link, så poster jeg den her på bloggen. Sammen er vi sterke!

Gøy å se hvor mange som deler aksjonsbildet vårt på Facebook og Instagram. Det er bare å fortsette å spre ordet! #minkropp

 

0

Storm etter epost-aksjon!

Puh! For et døgn dette har vært! Jeg er helt overveldet over hvor mye støtte som har rent inn, etter at jeg ba om hjelp til å dra igang en epostaksjon for å få politikerne til å svare på om de vil innskrenke retten vår til å lik helsehjelp hos fastlegen. Det har rent over av innlegg på FacebookTwitter, Instagram og  -i tillegg til engasjerte mail og brev på bloggen.

Veldig glad for at så mange av dere vil være med på dette her!

Stortingspolitikere rapporterer at innboksene deres nå fylles opp av hundrevis av mail fra opprørte velgere som krever svar.

I mens klarer ikke Høyre helt å holde styr på hvem de har inngått avtale med og hva de har blitt enige om. De svarer oss slik på Twitter:

Venstreleder Trine Skei Grande er imidlertid krystallklar på at hun IKKE har inngått noen avtale om en reservasjonsrett for henvisninger, noe Venstre hele tiden har vært tydelige på at de er motstandere av. Hun holder ryggen rak.

For ordens skyld: Jeg har nå vasket epostlista slik at de som har sagt tydelig fra at de er mot kan få tilbake innboksen sin. Så håper jeg de har gledet seg over over tydelige bevis for hvor mange velgere de har bak seg i denne saken. Og Trine er hvertfall like blid:

Også andre politikere har svart og gitt sin støtte til aksjonen. Jens Stoltenberg svarer på Twitter:

Flere fra SV og Ap pluss Anne Wøyen fra Senterpartiet  har også svart på mail at de er tydelig mot reservasjonsretten. Lise Christoffersen er  blant de klareste:

«Selvbestemt abort er en rettighet kvinner har etter loven. Det er Stortinget, ikke fastlegene, som bestemmer hvilke lover vi skal ha og hvilke rettigheter folk har etter loven. Kvinnene er i en situasjon som er vanskelig nok, om de ikke også skal måtte oppleve å gå kanossagang mellom leger for å tigge om å få sine rettigheter.»

Mens helseminsteren fant veien hit til kommentarfeltet på bloggen:

Der skriver også Høyrekvinne Linda Cathrine Hofstad Helleland. Jeg setter stor pris på at hun -som en av få Høyrepolitikere (ingen i KrF eller FrP har svart) tar seg tid med å svare oss skikkelig.

Hun argumenterer for at Høyre vil sikre informasjon om hvilke leger som har benyttet seg av reservasjonsretten, og at det på for små plasser ikke vil gis reservasjonsrett.

«Åpenhet om dette må innebære at både kommuner som utsteder fastlegehjemler, og pasienter som velger fastlege, skal vite hva de kan forvente av en lege. Det betyr at ingen skal måtte oppleve å bli avvist av legen etter å ha åpnet seg om den vanskelige situasjon det kan være å ønske seg en abort. Informasjonen om leger som har brukt reservasjonsmuligheten skal være åpen og tilgjengelig. Både for de som allerede har en fastlege og de som velger en ny.»

Det er vel og bra, men det fjerner ikke problemene som Høyre selv pekte på om reservasjonsretten før valget.

Det er ikke dokumentert at praksisen som ble avslørt med enkelte leger som reserverte seg, var uproblematisk i praksis. Vi vet ikke hvor mange som ikke står frem med ubehagelige møter med fastleger, som ikke har ønsket å henvise til tjenester de har ønsket. Det er mulig å se for seg en løsning på dette senere, men det endrer ikke at reservasjonsrett forblir problematisk. For mange er det vanskelig å bytte fastlege. Det handler både om at det i mange kommuner er få fastleger og lange avstander, og at det kan være belastende for unge kvinner å plutselig føle at alle vet de har byttet til en ”mer liberal” fastlege langt unna.”

Jeg linket som dere vet til Høyres gode uttalelse om reservasjonsrett i gårsdagensinnlegg, og i natt har jammen Høyre vært inne og fjernet artikkelen. Dog kan man heldigvis ikke slette sporene sine så lett på nettet, så du kan fortsatt lese hele deres krystallklare arumentasjonsrekke mot reservasjonsretten via Googles nyttige arkiv.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen innrømmer da også på Twitter at flertallet i Høyres gruppe var mot reservasjonsretten (selv om han selv altså var for)

Jeg håper derfor at en eller flere av Høyres representanter vil få mot til å stemme etter egen moralsk ovebevisning av vår aksjon. Det er bare å fortsette å sende dem brev, enten ved å kopiere mitt eller å bruke egne ord. Mange flere bloggere har også blitt med de siste dagene, og postet engasjerte innlegg.  Send meg gjerne et pip om du også poster innlegg om dette så legger jeg deg til på lista under:

Hvert bidrag teller, og vi skal jammen ikke gi oss nå!

Del gjerne bildet videre på Facebook og Instagram. #minkropp

0

Åpent brev til alle landets stortingsrepresentanter

Noen ganger blir man så opprørt over en sak at det ikke holder bare å skrive om det. Man må også skrive til de som faktisk sitter med makt til å endre. I dag har jeg derfor sendt et brev til alle landets stortingsrepresentanter. Brevet er et ledd i en aksjon jeg har dratt i gang sammen med en rekke andre, engasjerte bloggere som er like opprørte som meg. Håper du også har lyst til å bidra!

I brevet står det:

«Hei,

Først og fremst: Jeg har stor respekt for at abort er et vanskelig, moralsk og dypt personlig spørsmål. Jeg mener vi som samfunn må gjøre det vi kan for å sørge for at så få jenter som mulig blir nødt til å oppleve dette.

Jeg skriver til deg i dag om forslaget om å gi fastleger rett til å nekte å henvise kvinner videre til assistert befruktning, svangerskapsavbrudd samt skrive ut resept på nødvendig prevensjon.

Legene har allerede en reservasjonrett mot å utføre abort, en rett de har hatt siden 1975.  Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell på å utføre et inngrep selv, og å henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav på. En lov som tillater fastleger å nekte å gi pasientene henvisning til lovlige helsetjenester er bare med på å gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende å få helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon.  Kvinner bør slippe denne merbelastningen.

Fastlegen er førstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til når vi har spørsmål om helsa vår. En allmennlege som har inngått en avtale med kommunen om å delta i fastlegeordningen har i dag plikt til å sørge for at pasientene får lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal få bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her må vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens.

Det er lettvint å hevde at saken kan løses ved å avtale bruk av andre leger når behovet oppstår. Ofte sier ikke en kvinne at temaet for timen er prevensjon eller abort når hun bestiller konsultasjon. Da vil hun måtte sendes ut av legekontoret igjen med beskjed om at hun må oppsøke en annen lege for å få hjelp. For en ung kvinne i en sårbar situasjon er dette en unødvendig tilleggsbelastning.

Det er umulig å kreve at kvinner på forhånd setter seg inn i hvilke reservasjoner fastlegen har siden vi ikke planlegger på forhånd at vi får behov for en henvisning som kan hjelpe oss å bli gravide, eller avslutte en uønsket graviditet.

Unge er ekstra sårbare siden de automatisk får morens fastlege. I tillegg kjøper og selger fastlegene pasientlister seg i mellom. Hva hvis din liste blir kjøpt av en fastlege som er mot p-piller eller abort?

For oss som er voksne og bor i urbane strøk vil neppe denne loven ha så mye å si, men hva med 15-åringen som er ufrivillig gravid i en liten bygd i Norge? Det er ikke fastlegen hennes som er den svake part her.

Dette dreier seg om om en kvinnes kropp og bør forbli hennes valg, uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Jeg spør derfor deg som stortingsrepresentant:

Vil du si ja til et vedtak som innskrenker norske kvinners rett til å få henvisning til assistert befruktning, abort eller få resept på ønsket prevensjon hos fastlegen sin? Ja/Nei

Jeg ser frem til å høre fra deg!

Med vennlig hilsen

Susanne Kaluza»

Hvis du enig, så er det supert om du kopierer brevet og sende det på epost til de som bestemmer!
Kanskje kan vi sammen klare å svinge stemmene? Eller i det minste vise politikerne at de ikke kan fratar kvinnene retten til lik helsehjelp hos fastlegen sin uten protester?

OPPDATERING: For at de politikerne som allerede har svart at de mot reservasjonsretten skal få tilbake innboksen sin (de har visst fått hundrevis av mail! hurra! sammen er vi sterke!) har jeg nå vasket lista, slik at det bare er de som vil innføre reservasjonsretten eller som ikke har svart som gjenstår.  Det bare er å klippe og lime rett inn i epostleseren:

kjell.ropstad@stortinget.nosvein.harberg@stortinget.noingebjorg.godskesen@stortinget.noJan-tore.sanner@stortinget.nosylvi.graham@stortinget.noTone.Troen@stortinget.nobente-stein.mathisen@stortinget.noHenrik.Asheim@stortinget.noNils-Aage.Jegstad@stortinget.no,mette.tonder@stortinget.nokari-kjonaas.kjos@stortinget.noHans-Andreas.Limi@stortinget.no,ib.thomsen@stortinget.no, per.lundteigen@stortinget.notrond.helleland@stortinget.noanders.werp@stortinget.noKristin-Ormen.Johnsen@stortinget.nojorund.rytman@stortinget.no ,morten.wold@stortinget.nofrank.bakke-jensen@stortinget.no , jan-henrik.fredriksen@stortinget.nokjersti.toppe@stortinget.noknut-arild.hareide@stortinget.noerna.solberg@stortinget.no,oyvind.halleraker@stortinget.noPeter-Christian.Frolich@stortinget.noTorill.Eidsheim@stortinget.no,Sigurd.Hille@stortinget.noOve-Bernt.Trellevik@stortinget.nogjermund.hageseter@stortinget.nohelge-andre.njastad@stortinget.nojenny.klinge@stortinget.norigmor.andersen-eide@stortinget.noHelge.Orten@stortinget.noelisabeth-robekk.norve@stortinget.noharald.nesvik@stortinget.nooskar.grimstad@stortinget.nokenneth.svendsen@stortinget.nomargunn.ebbesen@stortinget.noOdd.Henriksen@stortinget.nomarit.arnstad@stortinget.noelin-rodum.agdestein@stortinget.noolemic.thommessen@stortinget.nomorten-orsal.johansen@stortinget.noRasmus.Hansson@stortinget.nohans-olav.syversen@stortinget.noine-marie.eriksen-soreide@stortinget.nonikolai.astrup@stortinget.nomichael.tetzschner@stortinget.no,kristin.vinje@stortinget.nomudassar.kapur@stortinget.nostefan.heggelund@stortinget.no,siv.jensen@stortinget.nochristian.tybring-gjedde@stortinget.noulf.leirstein@stortinget.noBengt-Morten.Wenstob@stortinget.noingjerd.schou@stortinget.nogeir.pollestad@stortinget.noOlaug.Bollestad@stortinget.noGeir-S.Toskedal@stortinget.nobent.hoie@stortinget.nosiri.meling@stortinget.noarve.kambe@stortinget.no , tina.bru@stortinget.nobente.thorsen@stortinget.noRoy.Steffensen@stortinget.nobjorn.lodemel@stortinget.noheidi.greni@stortinget.nolinda.helleland@stortinget.noFrank.Jenssen@stortinget.no,per.sandberg@stortinget.noSivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.nogeir-jorgen.bekkevold@stortinget.notorbjorn-roe.isaksen@stortinget.nobard.hoksrud@stortinget.noelisabeth.aspaker@stortinget.nokent.gudmundsen@stortinget.nooyvind.korsberg@stortinget.noHans-Fredrik.Grovan@stortinget.noIngunn.Foss@stortinget.noNorunn-Tveiten.Benestad@stortinget.noase.michaelsen@stortinget.noAnders.Tyvand@stortinget.nosvein.flatten@stortinget.noKarstein-Eidem.Lovaas@stortinget.no,anders.anundsen@stortinget.nomorten.stordalen@stortinget.no,

Har du en Facebook-profil er det supert om du vil lime denne teksten inn i profilen din:

» I dag har jeg sendt brev til alle landets stortingsrepresentanter og bedt de svare på om de vil innskrenke kvinners rett til lik helsehjelp hos fastlegen sin.

Håper du også vil bidra! Målet er å få «nei» fra minst 85 stortingsrepresentanter. Da sikrer vi flertall! Les mer om aksjonen og hva du kan gjøre her:
http://www.susannekaluza.com/?p=7352 »

Det er selvsagt bare å bruke bildet til aksjonen fritt på Facebook, Instagram, blogger osv!

Og har du en blogg er det supert om du vil dele brevet på bloggen din, enten slik det står nå, eller med selvvalgte ord.

Det er viktig å huske på at denne reservasjonretten ikke er et krav fra legestanden selv. Både Allmennlegeforeningen og Norsk Gynekologisk forening har vært tydelige på at de mener «hensynet til pasientene må veie tyngst i denne saken».

En ny undersøkelse slår også fast at 85 prosent av medisinstudentene er mot at de som leger vil få en slik rett til å reservere seg.

Det er heller ikke først og fremst en politisk sak etter de klassiske skillelinjene, men et spørsmål om man med et pennestrøk kan fjerne pasientenes lovfestede rett til lik tilgang på helsehjelp hos fastlegen sin.   Høyre har f.eks alltid vært krystallklare på at de er mot en slik reservasjonsrett.

De andre bloggerne som er med i aksjonen, og som også har sendt brev til politikerne er blant annet:

Om du også blir med i aksjonen, og har en blogg, så send meg en link så legger jeg deg inn på lista!

Som jeg skrev i forrige uke: Jeg har full respekt for at abort er en vanskelig og dypt personlig sak, og jeg mener som sagt at vi som samfunn bør jobbe for at færrest mulig kvinner blir nødt til å oppleve dette. (Og her finnes det mange gode tiltak f.eks bedre seksualundervisning i skolen, høyere engangsstønad og gratis prevensjon til alle unge.)
Men dette nye forslaget til reservasjonsrett koker ned til dette:

Alle norske kvinner burde kunne forvente samme helsehjelp fra fastlegen sin, uansett hvem de er og hvor de bor i landet.

 

0

Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?

Da jeg før sommeren var lagt inn på Ullevål for en utskraping -aka en abort der det ikke lenger finnes liv-, ble jeg slått av hvor sårbar alle vi kvinnene som lå der var. Enkelte var der, i likhet med meg, fordi de ønsket seg barn, men kroppen hadde avsluttet graviditeten, andre var der fordi de ikke ønsket seg barn, og trengte hjelp av legene for å avslutte graviditeten. Noen gråt. Andre lå bare stille i sengene sine der vi lå på rekke og rad med tynne forheng mellom oss, og ventet på å bli trillet inn på operasjonsbordet. Samtlige ble behandlet med respekt og omsorg av sykepleierne og legene i rommet.

Jeg har full forståelse for at leger og sykepleiere trenger muligheten til å reservere seg fra selv å utføre en abort. Sen-abortskandalen NRK-avdekket i fjor høst viser viktigheten av det. Denne retten har da også all helsepersonell hatt siden abortloven ble innført i 1975. Men jeg har store problemer med at fastleger -takket være Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti- nå skal få muligheten til å markere overfor kvinner i en sårbar situasjon at de synes deres høyst personlige, medisinske valg er moralsk forkastelig. 

I NRK-serien «Nytt liv i East End» fikk vi nylig en grafisk beskrivelse av hvordan tilværelsen er når lovlig abort ikke er enkelt tilgjengelig for alle kvinner.

Og før noen begynner å kaste blodige babydukker etter meg: Å være for fri-abort er ikke det samme som å være «for» abort.
Bill Clinton skal ha sagt at abort bør være trygt og lovlig og sjeldent. I Danmark, som har hatt fri abort i 40 år, er abortraten enda lavere enn i Norge: 12 av 1000 kvinner mot 13,8 av 1000 her hjemme. For ordens skyld: raten har sunket jevnt og trutt, og før fri abort ble innført ble mellom 15 og 25 000 illegale aborter utført hvert eneste år.

Nora i «Call The Midwife» fikk ingen hjelp fra det offentlige helsevesenet da hun sa hun ikke ønsket å være gravid.

Hvis vi ikke vil tilbake til tida med skitne strikkepinner må alle kvinner i Norge ha den samme muligheten til å få utført lovlige inngrep: Uansett om de bor i en stor by, med mange fastleger å velge mellom, eller en liten plass, der én konservativ lege er rådende.

En reservasjonsrett mot å skrive ut en henvisning er en fiktiv og oppkonstruert ansvarsfraskrivning for fastlegene: For hva er egentlig den prinsipielle forskjellen mellom å henvise pasienten til et sykehus som utfører abort og å henvise pasienten til noen som kan henvise pasienten til et sykehus som utfører abort? Det eneste det fører til er en merbelastning for kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon.

Løsningen ble bydelens kloke kone.

Er man mot abort skulle vi trodd de ville syntes det var strålende at nødprevensjon aka angrepillen blir bredt tilgjengelig. Medisinsk faktaopplysning: Det kan ta opptil fem dager fra et samleie til egget blir befruktet. Angrepillen kan tas 0 til 72 timer etter sex. Det kan da umulig finnes noen som insisterer på at livet starter før befruktning?? Men fremfor å kjempe for å gjøre nødprevensjon så lett tilgjengelig som mulig skal leger altså nå få nekte å skrive ut en resept. 

Tenk for å en følelse å gå til legen og fortelle om de mest intime detaljer ved livet ditt, bare for å bli møtt av en kald skulder og en moralsk overlegen holdning? Kanskje leger også kan få mulighet til å nekte å skrive ut resept på P-piller til jenter under 16 år? Hjelpe folk som har fått seksuelt overførbare sykdommer fordi det vitner om for slapp seksualmoral? Eller i det minste en utro ektemann som har dratt på seg klamydia?

Alternativet til almennt tilgjengelig, trygg, gratis og lovlig abort er at flere liv går tapt.

Dette er nemlig ikke så søkt som det høres ut, for legene skal fremover også få markere sin personlige avsky på flere vis: Om du sliter med å få barn får fastlegen din på toppen av det hele nå få nekte å henvise deg til assistert befruktning.

Ja, du leste riktig.

Noe å glise av?

Igjen: At ikke alle leger ønsker å utføre selve inngrepet er forståelig. Men å nekte å henvise infertile til medisinsk hjelp? Etter tre spontanaborter på rappen har jeg selv fått henvisning til assistert befruktning, og det denne prosessen starter med er først og fremst å kartlegge om det er noe som hindrer kroppen å gjennomføre (levedyktige) graviditeter.

Vi skal ta en haug med blodprøver som kartlegger om jeg f.eks lett får blodpropp eller om de kan finne andre konkrete medisinske som gjør at fostrene mine dør. Mange av disse årsakene -som blodpropp- er lett å rette opp. For mange kvinner er det altså en medisinsk tilstand som gjør at kroppen ikke klarer å bære fram barn, en tilstand noe så enkelt som blodfortynnende medisiner kan hjelpe dem med.

Men hjelp fra fastlegen til å finne ut av dette? Det kan vi altså ikke lenger regne med.

Hva synes du om den nye reservasjonsretten? Synes du det er  rett at leger får rett til å nekte å hjelpe kvinner som ønsker bistand for å starte eller avslutte et svangerskap?

0

Kommer det en normalvektig Barbie?

I forrige uke tok jeg opp den nye leke-trenden som feier over norske skoler- og barnehager: De tøffe, men syltynne monster-tenåringene i Monster High.

I Amerika har ultra-konservative grupper, forlengst stemplet dukkenes likkister og skjellthoder som «satanistisk», men jeg er mest skeptisk til at lekeserien, som retter seg mot en målgruppe av småskolebarn, får Barbie til å fremstå som formfull til sammenlikning.

Derfor ble jeg glad når jeg hørte at Mattels ville svare på kritikken ved å lansere en ny, mer smakfull dukkeserie. Disney gjorde noe av det samme da de trakk tilbake prinsessedukka fra Modig-filmen etter kritikken om at de hadde gjort den hesteridende, pilogbueskytende Merida for sexy. 

Det var imidlertid ingen grunn til å få opp håpet om en litt mer livaktig dukke for jentebarna fra Mattel.

Den nye dukkeserien «Ever After High», som blir lansert i Amerika nå (og etter alle solemerker ganske kjapt vil ta turen over Atlanterener) en bare en utvidelse av Monster High universet. Utgangspunktet er at en utvekslingsstudent fra Monster High, begynner på en ny skole, der alle elevene er barn av kjente eventyrfigurer. Ut ryker hodeskaller og blod, inn kommer pene og pyntlige Apple White (datteren til Snehvit), Ashlyn Ella (datteren til Askepott) og Madelein Hatter (datteren til The Mad Hatter fra Alice i Eventyrland).

Klare for å tekkes et erke-kristent publikum, men fortsatt like hvite, like utseendefikserte og like sykelig tynne.

Jeg synes hun ser nydelig ut jeg! Mye mer livaktig, eller hva?

Skal man bli oppgitt, irritert eller tenke at det bare er dukker og dermed ikke så viktig? Jeg tror jo ikke datteren min reflekterer  særlig over usunne skjønnhetsidealer når hun leker, men ubevisst er det med på å sende et tydelig signal til småjentene om hvordan populære, vellykkede jenter ser ut.

Kunstneren Nikolay Lamm brukte statistikk over normalvekt og høyde for en gjennomsnittlig 19-åring for å lage Barbie slik hun ville sett ut om hun var normal. Ville det virkelig gjort henne så mye mindre interessant å leke med?

Hva tenker du? Ville du kjøpt en normalvektig Barbie om du hadde valget? Eller tror du salget ville stupt?

Har det noe å si hvordan kvinnerollene barna våre eksponeres for ser ut?

 

0

Er Monster High bra for barna?

New Kids On The Block! Sjøormjenta Lagoona Blue og varulven Clawdeen Wolf.

Nylig kom nyheten foreldre verden over har ventet på: Barbie-salget stuper. Salget av denne anorektiske dukka, som ville målt 20 tommer rundt livet om hun var en voksen kvinne, har endelig sluttet å -ehm-vokse. LA Times rapporterer at Barbies 50 år lange regjeringstid som dukkenes dronning er over: Barbiesalget falt med 12 prosent i andre kvartal i år.

Æren får den nye, kule jenta i klassen: Monster High. Disse goth-inspirerte dukkene spiser nå Barbie til frokost.

Monster High-dukkene ble lansert for tre år siden, og har allerede blitt det nest mest solgte dukkemerket totalt, med en omsetning på over 3 milliarder kroner.

Mattel -jupp dukkene blir laget av de samme som sto bak Barbiesuksessen i sin tid- beskriver Monster High som et «annerledes alternativ», som «feirer forskjellene».

De Goth-Barbiene er tenåringsbarna av kjente monstre med navn som Frankie Sten, Draculaura og Cleo de Nile, og de er opptatt av ting kule tenåringer liker i dag, som snowboarding og miljøvern. Vampyrjenta Draculaura er selvsagt en veganer, og blir kvalm ved synet av blod.

den norske hjemmesiden gjentas det igjen og igjen «We are monsters, are proud», mens jentene i kjenningsmelodien synger om seg selv «a little strange but so are you, -don’t you wanna be a monster too?» 

I vennegjengen til datteren min kom Monster High inn med storm i våres, og mens jeg da aldri hadde hørt om dukkene før, ser jeg nå at veggene i leketøysbutikkene fylles opp med egne seksjoner bare for disse monstrøse dukkene.

Et kjapt søk på Lekmer.no gir 288 treff for Monster High, og barna kan nå få alt fra penal og matbokser, til sykler og ekte videokamera med tenåringsjentene som mest av alt ser ut som kjærlighetsbarnet til Lady Gaga og Tim Burton. Det er også kommet ikke mindre enn fire filmer om Monster High-universet på norsk.

Så hvorfor jubler vi ikke? Er ikke dette et herlig gjennombrudd for annerledeshet over Barbies kritthvite, usunne skjønnhetsideal? Vell.

Datteren min hadde selvsagt Monster High øverst oppe på ønskelista til bursdagen sin i år, og siden jeg forlengst har gitt opp mitt steinharde pre-baby-prinsipp om å nekte datteren min alle slags kommersielle leketøy,  var jeg i butikken og plukket med meg både dukke, tegneblokk og viskelær med disse 2013-tallets Adams Family ned fra hylla.

Skrivepulten til seksåringen min, slik den så ut i går..

Men er egentlig disse dukkene så bra forbilde?

Jeg føler Mattel har ønsket å lage en moderne dukke som kunne være en konstrast til Barbie, -men snublet på stupebrettet.

La oss ta det mest åpenbare først. Når du kler av disse dukkene blir det åpenbart at de er så tynne, at de nærmest får Barbie til å se ut som Marilyn Monroe. Her snakker vi #thinspo og #thighgap hele veien.

Annerledes forbilde? Barbie, Draculaura og Disney-prinsessen Merida.

Monster High-dukkene er så tynne, at du fysisk må ta av de armene for å klare å kle på dem de ultratrange klærne som følger med.

Jeg er også usikker på hvor mye «annerledeshet» de feirer. Dukkene er kanskje sjøormer, varulver og vampyrer, men samtlige av dem er vakre, vestlig utseende-jenter med langt hår, skyhøye platå sko og en stor interesse for kule klær og gutter.

I biografien som følger med varulv dukken Clawdeen står det for eksempel under «Sær svakhet»: Håret mitt er verdig en shampooreklame, og det er bare det jeg har på bena. Napping og barbering er definitivt en fulltidsjobb, men det er en liten pris å betale for å være skremmende fantastisk». Yndlingsaktivitet? «Shopping og flørting med guttene.

Jommen sa jeg annerledes.

Hva synes du? Har Monster High nådd barnehagen og skolene der du bor? Hva tenker du om disse monstrøse tenåringsjentene? 


Nå skal vi altså lære småjentene at hår på beina er en «svakhet».

0

Bør mammaer få 262 000 i året for å passe egne barn?

Morsrolleorganisasjonen Tid for Barn kom med et interessant utspill i Vårt Land tidligere i denne uken. De mente at alle mammaer (eventuelt pappaer) burde få betalt det samme som en ufaglært assistent for å være hjemme og passe barna sine. Denne «mammalønnen» skulle vare fram til barnet blir tre år.

Som småbarnsmor selv må jeg si jeg lett lar meg friste av alle forslag som vil gjøre livet enklere for meg. Og både mannen min og jeg kunne gjerne tenkt oss å vært mer hjemme med barna før de startet i barnehagen.
Likevel blir jeg betenkt. For er det fornuftig bruk av fellesskapskassa? Er det rettferdig? Og vil det føre til mest positive konsekvenser eller vil de negative -utilsiktede konsekvensene- gjøre det til dårlig bruk av pengene?

Og enda viktigere. Er det gitt at alle barn har det bedre hjemme med mor eller far i tre år enn i en barnehage? Spiller ikke flere faktorer inn for om hverdagen faktisk blir bra? Som om barnet da skal tilbringe 3 år i strekk i en toroms i femte etasje eller i et hus med god boltreplass? Finnes det en hage eller en lekeplass der barna kan leke? Hva med barn av psykisk syke? Barn av foreldre som ikke snakker norsk?

NRK ba meg skrive en kronikk om temaet, og det har jeg gjort. Den ligger ute på NRK Ytring sine hjemmesider nå.

Nå vil jeg gjerne høre hva du mener! Synes du staten burde gi småbarnsmødre en årslønn for å være hjemme og passe barn? Hvorfor  eller evenuelt: hvorfor ikke?

0