Barn nummer to blir oversett

I går leste jeg en undersøkelse i den britiske avisen The Telegraph, som jeg kjente meg litt for godt igjen i.
Mens 9 av 10 mødre i undersøkelsen sa seg enig i at de fotograferte hver minste milepæl i den førstefødtes liv, innrømmet 87 prosent at de hadde vesentlig færre bilder av nummer to,-og at de få bildene som ble tatt nesten alltid inkluderte storesøskenet. Tre fjerdedeler hadde ingen detaljbilder av små føtter eller en liten hånd med sykehusbånd rundt,-i motsetning til med eldstemann.

2000 mødre var spurt i den britiske undersøkelsen, som også avslørte at 6 av 10 ikke har spart på minner de har fra barn nummer en, typisk ting som hånd og fotavtrykk, den første hålokken eller den første tegningen.
Kremt. Dette høres litt for kjent ut.

Din hånd i min: Far og datter. Merkelig nok ser det ut til at alle de HUNDREVIS av like bildene vi tok av far og sønn på mystisk vis er blitt borte..

Et kjapt titt i albumhylla avslører at vi har tre tjukke album fulle av sirlig innlimte bilder fra det første halvåret med datteren min. Bilden fra de 6 første månedene med lillebror fikk rikelig plass i ett.

Er det greit? Eller vil lillebror -når han får et mer bevisst forhold til slikt- ta en titt på albumene og konkludere med at vi brydde oss mer om søsterens  hans de første månedene enn ham?

August 2007: Første trilletur noensinne, knipset med mobilkameraet til mannen min. Jeg -fortsatt i gravideklærne jeg hadde med på sykehuset, siden de var de eneste som passet -og hånden manisk beskyttende over hun i vogna. Du kan også skimte myggnettingen jeg hadde på den første måneden, av irrasjonell angst for at det skulle komme en bie oppi vogna og stikke det uskyldige barnet mitt. Den myggnettingen tror jeg ikke jeg har sett siden ca oktober 2007.

På den annen side: Hvor sunt er det egentlig for de førstefødte å få et kamera stukket opp i ansiktet hve bidige gang de trekker ansiktet i en grimase som likner på et smil? Kanskje det er like greit at mange av oss blir mer avslappet med nummer to? Årsaken er sannsynligvis at vi bare har for mye å annet å gjøre med to småbarn i huset til å løpe rundt og knipse med speilreflekskamera hele tiden, men kanskje det også får oss til å være mer til stede i øyeblikket?

Hva tenker du? Kjenner du deg igjen i tallene i undersøkelsen? Og i så fall: Hva tror du er årsaken til at milepælene til andremann går for lut og kaldt vann sammenliknet med storesøskenet? 

 

 

0

Stillhet i orkanens øye

Da Heidi Klum hadde fått datteren Lou sendte hun ut et av de fineste familiebildene jeg har sett. Grunnen til at jeg falt sånn for dette bildet er at det viser hvordan selv ikke en supermodell med masse tid og penger å bruke på en proff fotograf får alle barna sine til å smile og se i kamera.

Kaos og kjærlighet. Som for oss alle.

Minner om mine egne familiebilder der det meste jeg kan håpe på ofte er så så normal ut som mulig ut mens én hånd røsker meg i håret og en annen stikker fingeren interessert inn i neseboret mitt.

Hvor ofte får du tatt bilder av hele familien sammen? (Jeg tror jeg har tre eller fire totalt på tre år..) Og hvilket familiebilde er du mest fornøyd med selv? Har du noen triks å dele for å ta fine bilder med barn?

 

0

Mammarazzi

Jeg husker ennå den dagen pappa ga meg mitt første kamera. Jeg var vel 6 år og vi var på sommerferie i Sveits. Jeg fikk et flatt, lite kamera med en film som kunne ta 24 bilder og en blitz som poppet hvis du brukte den. Jeg hadde 8 pop å bruke. Pappa trakk meg til side og understreket alvoret:
– Nå gjelder det at du tenker deg nøye om før du velger å knipseret bilde, Susanne. Du må spare filmen din så den varer hele ferien.

Jeg følte et sus av høytid, kombinert med en stolthet over ansvaret som fulgte med en så voksen gave.

Pappa og Mamma Kaluza. Foto: Susanne Kaluza (6)

Når de 24 bildene var brukt opp leverte vi filmen til en lite fremkallingsbutikk i Strøget passasjen i Drammen. Så spiste vi softis og matet duene på torget mens vi ventet på at resultatet skulle bli klart. Ville det være noen blinkskudd i bunken? Eller ville vi få tilbake en haug uskarpe blunkebilder, for mørke eller overeksponert?

Når vi kom hjem til Lilleøygata spredte pappa og jeg møysommelig bildene uteover stuebordet og limte inn i album sammen med boardingkort, tivolibilletter og myntene fra landet vi hadde besøkt. Alle bildene gikk inn, så lenge de ikke var helt uleselige.

Fra det første leveåret til datteren min har jeg i følge iPhoto liggende 1438 bilder på macen. Jeg slettet fortløpende, så det reelle antall ganger jeg har dyttet speilrefleksen opp i ansiktet hennes kan sikkert lett ganges med 10. Hva gjør det med et barn å hele tiden bli tvunget ut av øyeblikket de er inne i fordi vi vil dokumentere det samme øyeblikket for ettertiden?

Og er ikke speilrefleksen med har du alltids gode, gamle Hipstamatic.

Jeg har hørt jordmødre som fraråder far å ta bilder under selve fødselsøyeblikket fordi kameralinsen skaper en barriere mot det som faktisk skjer i rommet. Vi distanserer oss når vi tar bilder. Ser etter den fineste vinkelen istedet for å kjenne øyeblikket.

Albumene pappa og jeg snekret sammen er forlengts byttet ut med proffe, innbundne fotobøker fra iPhoto der bare de aller fineste bildene får plass.

Ikke mye sånne bilder i iPhotobøkene gitt.

Vi fyller sidene med perfekt smilende, alltid lykkelige, alltid heldig lyssatte minner. Hvordan påvirker det minnene vi skaper for barna våre? Vil de vokse opp og tro at ingen av oss noensinne var grinete, stygge eller blunka?

Jeg har uansett innført fotopause nå. Resten av sommeren skal jeg gi barna mine fri. Jeg skal la iPhonen bli i veska. Legge speilrefleksen igjen hjemme.

Fine Cathrine Grøndahl.

I hvertfall fram til vi reiser til Mallorca i september. For det må jeg jo nesten dokumentere eller hva?

Har barna dine mislikt å bli tatt bilde av noen gang? Tror du det har noe å si at vi tar mye mer bilder av barna våre i dag enn da vi var små? Ser du flest fordeler eller ulemper? Og lar du barna låne kameraet selv noen gang?

0

Ideer til sommerbildene

På dager som dette, når byen lukter sommer og alle er så euforiske over varmen at det er som hvert eneste menneske du møter er rusa på sola får jeg lyst til å pakke dagene mine full av ting som gjør meg glad. Som å plukke syriner og virkelig fylle lungene med den søte lukta, ta en svømmetur på Frognerbadet (som åpnet 18. mai! woho! det er offisielt SOMMER!) eller sparke av meg ballerinaskone og løpe barbent gjennom gresset.

Derfor ble jeg så glad i hjertet av disse solfylte familiebildene på Pinterest. Er de ikke inspirerende?

Source: tumblr.com via Susanne on Pinterest

Elsker føttene!

Nydelig måte å samle familien på ett bilde på. Blir glad inni hjertet av blikket mellom mor og far.

Elsker lyset og den avslappede stemningen som skapes ved at de voksne er croppet bort og humoren i minstemann i midten.

En liten sang jeg blir glad av langt inni meg nå. Håper du også liker den!

Hva gleder du deg mest til denne sommeren?

In English: Oslo is filled with smells of summer, which just makes me wanna kick my ballerina flats off and take a dip in Frognerbadet (they opened on May 18th! summer season has officially begun!) or run barefoot in the warm grass. I love these summer-y family portraits I found on Pinterest. So inspiring!

0

Kritt-tiden

Hvordan ta bra bilder av barn? Barn kan være takknemmelige fotoobjekter fordi de er så umiddelbare i følelsene sine, men alle som har forsøkt å få hele familien til å smile på et julekortbilde vet at det ikke er bare-bare å få de minste med på notene når speilrefleksen dukker viser sitt lumske ansikt. Trikset er å spille på lag med de små, og tøyse fotograferingen til en lek.

De siste ukene har vi hatt nydelige vårdager her i Oslo. Jeg kjenner jeg blir helt glad inni meg av å se at snøen nesten er helt smeltet, påskeliljene er dukket opp langs veien til barnehagen og cheroxene parkeres i skapet til fordel for lette småsko. Jeg har derfor drømt meg bort i nydelige utendørsbilder på den visuelle oppslagstavla Pinterest (mer om den her) de siste dagene, og kom over disse herlige bildene jeg gjerne ville dele med dere.

Ideen er like enkel som den er genial: Hvorfor ikke benytte asfalten som snart er tørr til å ha en morsom fotoshoot med barna ute? Finn et sted i skyggen, så ikke sollyset er så skarpt, og skru av blitzen. Overskyet er også topp. Da vi var i Stavern her om dagen og besøkte niesene mine, lekte vis oss med dette.

Super William!

Vi fant ut det var lurt å sørge for å ha en stol eller noe annet å stå på når vi skulle ta bildene. Også får du best med hele motivet om du ikke lager krittegningen alt for stor. Det ble mye skratt og gøy, mens vi knipset, tegnet og tullet.

Up, up and away!

t

Da jeg gikk inn for å spise kanelsnurrer fortsatte de største ungene å tegne og ta bilder med iPhonene sine. De lagde alt fra englevinger med glorie til djevel med horn og rare hatter. Så finn frem kritt og slipp fantasien løs: Tegn hatter, regnbuer, byer, skyer, familiemedlemmer eller skriv søte ord, og knips i vei! Våren er her!

In English: With spring here, I have been surfing around Pinterest looking for inspiration for some fun family photos. The solution was easy: chalk! Together with my nieces and family friends I played around with coloured chalk and the camera the other day. It was such an easy and fun way to get creative shots of the kids. We found a place in the shadow and turned off the flash on my camera. Soon we figured out we needed a chair or something high to stand on, and that it was best to keep the drawings small so we were able to capture our artwork in one shot. Then we played around drawing balloons, hats, rainbows, wings and halos. When I went inside the older kids continued drawing and snapping shots of each other with their iPhones.  We loved the results, how about you?

0

(P)inspirasjon

Elsker denne veggen med en horisontal midtlinje som utgangspunkt!

…………..

I det siste har jeg pønsket på å lage en ny fotovegg i huset. Derfor har jeg vært på Pinterest og lett etter inspirasjon.

Her synes jeg de har utnyttet en trang og kjedelig gang genialt ved å bruke masse rammer i samme farge. Når bildene er i sort hvitt blir inntrykket rent, ikke rotete

……….

Ikke hørt om Pinterest sier du? Kort fortalt er Pinterest som en oppslagstavle på nettet. Tenk på det som et virtuelt moodboard eller inspirasjontavle. Hver gang du kommer over noe fint eller nyttig på nettet kan du trykke på en knapp for å nåle det fast til Pinterest siden din.

Fin idé å la bildene fortsette rundt hjørnet!

………………

Her kan du sortere utklippene dine på forskjellige tavler. Jeg har for eksempel en tavle for fine klær, en for aktivitetsprosjekter med barna, en for fotoinspirasjon, en for mat.

Morsom inspirasjon til festpynt å henge opp masse bilder av jubilanten i form av året de fyller. Skiss opp formen du ønsker på veggen først med blyant eller teip. Et hjerte kunne også blitt fint, tenker jeg.

Søker du på Pinterest etter f.eks «birthday» får du et lass med idéer til kaker, pynt og leker for neste fest, mens «snacks» gir plenty av tips til småretter og tapas. I tillegg kan du følge andres tavler og se hva vennene dine pinner.

Og denne, med klokker stoppet på tidspunktet barna ble født under innrammede portretter, er jo bare nydelig.

Avhengighetsskapende, men gøy! Go Pinning!

Ellers har jeg nå registrert meg på Bloggurat. Til alle som har anbefalt bloggen videre til venner eller delt den på Facebook de siste dagene, tusen tusen takk! (Og fortsett gjerne med det!) 4300 treff på en uke er virkelig superstas!

Er du på Pinterest? Hva bruker du siden til? Følg meg gjerne på http://pinterest.com/susannekaluza/

In English: I have been thinking about making a new wall with family photos in my home, and have been browsing Pinterest for inspiration. Don’t you just love these fresh ideas? Check out my pinterest site here.

0