Hva ønsker barna seg eeegentlig til jul?

Hvert år spør mamma og svigermor om hva barna mine ønsker seg til jul, og hvert år sender jeg dem en utførlig liste med årets ønsker.

Men er ønskene vi foreldre setter opp nødvendigvis sammenfallende med det barna faktisk ønsker seg?

På årets ønskeliste har jeg blant annet skrevet

«Ullgenser størrelse 110. Ullsokker og Skistøvler str 29».

Hvis du spør datteren min tror jeg «ullgenser» kommer omtrent på 7573 plass over ting det kan ramle henne inn å ønske seg.

«Mammaaaaa….? Kan jeg få en sånn til jul? Pliiiiiiis?»

Jeg har selvsagt også skrevet opp leker som «rockering» og «sjakkbrett«, mens «leopardmønstrede tights» og «sminkesett fra Monster High» på mystisk vis -ehm- ikke fikk plass på brevet.

Skulle jeg lagd en helt ærlig ønskeliste tror jeg den i tillegg ville inneholdt ting som:

«Sjokomelk på skolen,- hver dag«, «sommersko som tåler snø» «ubegrenset bruk av lighter eller en fyrstikkeske» (jeg klandrer skolen for å ha fått henne til å pugge «Så tenner vi et lys i kveld» til juleavslutninga..) og «en baby panda (eventuelt en hundevalp, eventuelt baby leopard, eventuelt en snakkende enhjørning» )

Barns reelle ønsker vrs de ønskene vi hevder de har kommer i alle fall tydelig fram i dette brevet til nissen skrevet av «en baby på 10 måneder». (Og nix! Her er det ingen Nøstebarn-body i sikte!)

For hva er det egentlig barn i den alderen ønsker seg aller aller mest? «Innholdet i søplebøtta på badet», «brillene til alle jeg sitter på fanget til» og ikke minst: «ledninger«.

Hvilke andre ting ville havnet på en slik ærlig ønskeliste for barna dine? Og har du tatt med alle ønskene til barna på årets ønskeliste eller har du prioritert ting du mener de ønsker seg også?

 

Hvordan gjøre en baby på snart ett år lykkelig? Gi den innholdet i søplabøtta på badet i julestrømpa så klart!

 

 

 

0

5 morsomme spill fra fortiden

Det er ikke til å komme bortifra: Noen ganger er det fryktelig kjedelig å leke med barna. Misforstå meg ikke: Jeg mener ikke at jeg alltid må synes det er kjempemoro å krabbe rundt på gulvet og være skummel løve -de frydefulle hvina fra barna er underholdning nok- men noen ganger føles det som hjernen min skal krympe sammen og bli til en liten ert som triller ut av øret om jeg må rolleleke med de Barbie-dukkene i et eneste minutt til.

Løsningen på det er å forsøke å få barna med på leker som jeg faktisk synes er moro. Det er en fordel for dem og, for de små merker godt forskjellen på ekte entusiasme hos oss voksne, og påtatt: «Nei, nå har vi det moro her dere!».

Selv er jeg fan av brettspill, og ekstra glad i de jeg selv spilte som barn. Her er derfor min liste over spill både store og små vil ha glede av å finne under juletreet i år:

Dette spillet har evig appell. Du får en bunke kort, med sko, kropp, ansikt og hatt og skal sette sammen figurer. Men morsomst blir det egentlig om du ikke får til å sette sammen rett figur, men gir dama med solbriller jegermage og klovnebein. Topp å spille både alene og sammen med andre! De har spillet i de fleste lekebutikker, jeg fant det f.eks til 129 (med fri frakt) hos Toys R Us.
Tiltross for navnet ble kinasjakk ikke funnet opp i Kina, og har heller ikke noe med sjakk å gjøre. Dette over hundreårige spillet holder seg likevel populært. Kanskje fordi reglene er så enkle og målet så lett å forstå? Du skal i alle fall flytte brikkene dine over på motsatt side av brettet. Det kan du gjøre enten ved flytte ett og ett steg, eller (langt morsommere) hoppe over andre brikker. Denne fine reiseutgaven i tre koster 60 kroner hos BR. 

3. Differix.

– Åh, som jeg elsket dette -ser-du-forskjellen?-spillet da jeg var liten! Du får et brett med ni tilsynelatende helt like bilder og tilhørende kort, også skal du studere kortene nøye, nøye og legge dem oppå riktig bilde. Kanskje hatten til klovnen er litt lenger på det ene bildet og kortet? Sparker han kanskje ballen med motsatt ben? Mangler det en knapp på bildet i hjørnet, montro? Tilslutt legger du et gjennomsiktig løsningsark oppå, og får beskjed om du har klart å plassere alt riktig. Differix øver opp konsentrasjonsevnen og nøyaktigheten, og er også supert å spille alene.
Jeg fikk aldri fiskespillet som barn. Storesøsteren min hadde imidlertid ett, og det voktet hun over som om det skulle være laget av gull og diamanter. Som lillesøsteren som -nok ikke helt ubegrunnet ble beskylt for å ødelegge «alle de fineste lekene» hennes – fikk jeg bare aller nådigst spille dette ved sjeldne anledninger, og da bare så lenge hun kunne overvåke at jeg ikke surret sammen fiskestangsnorene. Men O for en lykke! Dette var dermed det første spillet jeg kjøpte til datteren min etter at hun var stor nok til å sitte selv, og jammen er det ikke like moro ennå! Denne fine varianten i tre fra Sprell (som sikkert er vanskeligere å ødelegge enn Karolines i papir) koster 239 kroner. 
Et supert spill for barnahagebarna! Dette klassiske Ravensburger-spillet øver opp gjenkjennelse av geometriske former og farger. Barna skal kaste én fargeterning og én form terning og forsøke å fylle sin side av brettet først. Kommer terningen på jokeren kan du velge henholdsvis form eller farge selv.
Koster 145 kroner hos Shopping4net.  
Hvilke brettspill likte du best som barn?  Og er de like populære hos dine barn fremdeles?
0

Er du ferdig med julekalenderen?

I forrige uke spurte TV2 om jeg kunne komme på God Morgen Norge og dele noen tips til hvordan en kan lage pakkekalender til barna uten å skrape kontoen helt.


Nå skal det sies at høsten her har vært så hektisk at jeg har valgt bort pakkekalender i år. I stedet kjøpte jeg en ferdig adventskalender når de var på salg på Lekmer for over en måned siden. Ser forøvrig nå at kalenderne de har igjen (Lego, Disney Planes, Star Wars) er på tilbud igjen, så om du er sent er det åpenbart fortsatt mulig å gjøre et kupp.


Men så var det pakkekalender da. Mange av dere har skrevet til meg og spurt om jeg kan dele tipsene jeg snakket om på God Morgen Norge her inne. For meg er klare kategorier viktig for å slippe å bruke penger på ting barna overhodet ikke trenger, ting som er for dyrt eller det verste jeg vet: plastikkting som blir ødelagt etter én time lell.

Her er tingene jeg leter etter når jeg lager kalender til barna. Om du mangler noen gaver finner du kanskje noen nye idéer?

  • Ting barna trenger likevel trenger: Sokker, lue, hals, boxershortser etc.
  • Toalettsaker: Ny fin tannbørste, badekuler, badeskum, kluter, lebepomade
  • Leker som brukes opp: maling, perler, plastelina, hobbysaker, tegneblokker, fargeark, tusjer, fargestifter, blyanter.
  • Spisegaver: Små rosinbokser, bokstavkjeks, smoothiebokser, friske bingebær eller blåbær etc.
  • Juleting: Pensko til julaften, slips eller tversover sløyfe, ny hvit skjorte i riktig størrelse, julemusikk, leie en julefilm på iTunes (eller enda billigere: Se en julefilm på Netflix!)
  • Småting: Armbånd, kjeder, sløyfer, spenner, hårstrikker, klistremerker, dyrefigurer, sangkort, småbiler, reflekser.
  • Aktiviteter: (Som oftest enklest med aktivitetskort i helgene)  Bake brød, lage pepperkakehus, tegne julekort, bestemme middag, gå på kino, gå på teater (pleier å gå på et julestykke i desember, så billettene pakker jeg da inn samme dag og legger i kalenderen), dra på Leos Lekeland, ta med kakao og ake en dag vi har god tid etter barnehagen (sånne lapper legger jeg gjerne inn dagen før om jeg ser at vi har litt ekstra pusterom), overnattingsbesøk, tegne julekort eller bestemme middag.

For å spare penger er jeg fan av å dele opp gavene i flere pakker. En pakke tusjer kan f.eks være 4 gaver. En pakke klistremerker kan deles i tre. Det samme funker for Lego, plastelina, sangkort osv.

Jeg liker også tradisjonen med adventsgaver, som flere av vennene mine med eldre barn benytter. Altså at barna eller ungdommene får velge mellom ordentlige pakker 4 dager i måneden eller småtteri 24 dager.

Hjemme hos oss har vi kart inni pakkekalenderen slik at barna må lete etter gaven. Det er dagens høydepunkt! Det er litt hassle å tegne kartene så klart, men vi tegnet de bare én gang, og så resirkulerer vi de år etter år. Siden vi droppet gavekalenderen i år foreslo 6-åringen at vi kunne hjemme kalenderne i helgene og så bruke kartene til å lete. Det syntes jeg var et godt kompromiss!
Jenny Jensen og den superskjønne datteren hennes Tilje var også i studio.  De hadde en hobbykalender, der man hver dag fikk en ny liten julepyntting man kunne pusle og male sammen. Det så ut som en hyggelig tradisjon. Sjekket på Panduro, og kalenderen de brukte på TV koster 399 (egentlig 499, men satt ned nå). Jeg synes likevel det er myyye penger, men kul idé om man f.eks er flere søsken som bytter på å åpne annen hver eller tredje hver dag?

Hva slags kalender skal dere ha i år? Er du ferdig? Og har du tips til flere rimelige steder man kan finne kalendergaver eller andre fine tradisjoner som ikke skraper lommeboka?

0

Er det moralisme å være skeptisk til høyt forbruk?

Etter at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter eksploderte debatten på nett, radio og TV.

En Frp politiker sa til VG at «foreldre kun ønsker det beste for barna» og at «ingen barn tar skade av å gå med Chanel»

For meg handler problemstillingen om nettopp unødig dyre designerplagg, –som boblejakka til 6-åringer til den nette sum av 5000– ikke om det å kjøpe en Polarn O Pyret vinterdress. Det er ingen kritikk av mellomklassemerker som er litt dyrere enn f.eks H&M, men også mer vind- og vanntette (selv om pris ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitet her heller. I Foreldre&Barns store test av utedresser til barn kom KappAhl sin 800 kroners dress bedre ut enn Reimas parkdress til 500 kroner mer)

For meg blir spørsmålet: Selv om vi kan ha råd til høyt forbruk, er det derfor automatisk også riktig?

Psykolog Peder Kjøs uttalte til VG:

«Jeg forstår ikke hvorfor det skal være mindre legitimt å være opptatt av mote enn av fotball. Jeg syns det er billig å moralisere over andres forbruk som man selv ikke har råd til»

Da jeg møtte Peder til debatt i NRK Ukeslutt gjentok han at han mente det var moraliserende å kritisere luksusforbruk til barn. Voksne kan jo kjøpe seg en rådyr bil, så hvorfor skal det være mer problematisk å bruke uhorvelige pengesummer på mote til småbarna?

Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordivi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og derfor heller en den dørgende kjedelige mammaen som lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul. 

Bør alle foreldre ha lov til å shoppe som de vil? Selvsagt. Men det er også så fritt fram å mane til ettertanke rundt forbruket vårt, og minne om at vi som voksne generelt og foreldre spesielt har ansvar for andre enn oss selv.

Det er ikke alt vi har råd til det er like lurt å bruke penger på. Rikfolk i det gamle Romerriket hadde råd til spise til de spydde, -så de kunne fråtse litt mer. En viss fransk kongelig er sitert på at hun mente folket burde spise kake eller broiche om de var tomme for brød. En holdning det er lett å kalle hodeløs..

Det finnes plenty av historiske eksempler på at luksusforbruk ikke alltid er så lurt..

Men noe Kjøs sa i Ukeslutt, har han helt rett i: Det er flere enn de som kjøper barnejakker til 5000 kan bruke halvparten så mye og gi resten til veldedighet.

Derfor vil jeg anbefale alle å ta en titt på verdensgavene til organisasjoner som Røde Kors og Unicef, og se om ikke det kan være en idé for årets julegaver.

Hos Røde Kors kan du for eksempel:

Unicef har et enda større utvalg veldedige gaver:

Hos oss har vi tradisjon på at størsteparten av gaven fra oss foreldre er en verdensgave. De små får jo gjerne mer enn nok leker og klær fra besteforeldre, tanter, onkler, faddere og venner, så en rådyr gave fra oss i tillegg blir smør på flesk. Jeg prøver å finne alderstilpassede gaver, den første jula med datteren min fikk hun derfor «terapautisk melk til underernærte barn», mens det i år sannsynligvis blir skolebøker på eldstemann. På julaften pleier vi å lese opp hele Unicefkortet høyt og snakke litt om det som står.

«Foreldre må få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på»

 Det finnes også andre måter å hjelpe på. For eksempel kan det være ok å ta med barna på en ryddesjau på barnerommet deres noen ganger i året og gi bort (pent brukte) leker, bøker og varme klær til andre som trenger det. Jeg leste nylig at Frelsesarmeen  ikke lenger tar i mot pakker, bare penger, men i fjor laget jeg en liste over andre steder du kan ringe og høre om trenger gaver. Aktuelle steder er f.eks asylmottak eller krisesenter.

Hva tenker du om debatten rundt designerklær til småbarn? Og har du tips til flere steder som tar i mot pent brukte leker og klær i disse dager? Eller andre måter å lære barna at ikke alle er like heldige?

66

Hvordan bruke opp kalkunrestene?

Godt nyttår! Hadde dere en bra feiring i går?

Hos oss var det første gang 5-åringen var med ut for å se rakettene. Vi hadde fest hjemme, og hun la seg (nesten) til vanlig tid, også hadde jeg lovet å vekke henne halv tolv for å bli med ut i Stensparken.

Lillebror feiret vi nyttårsaften for Bangladesh-tid. Dvs stjerneskudd og sjokolademousse klokka 19 før det bar rett til sengs for en overtrøtt gutt.

Hun var så trøtt! Og så tapper. Jeg spurte gang på gang om hun ikke heller bare ville sove videre, men mens kroppen helt åpenbart trengte 8 timer mer søvn var det viljestyrken som vant. Hun kjempet opp øynene og å få stå med henne i parken, omringet av naboer, kjenne lukten av stjerneskudd og rakettrøyk og se hvordan hun lo og frydet seg over alle de nye inntrykkene og hvordan øynene hennes lyste for hvert nye lysshow som glitret over himmelen var den beste starten på 2013 jeg kunne fått!

I dag er tiden for å ligge i sofaen og høre på Radetzky marsjen og spise restemat! Har du noe kalkun til overs?

Kalkunwraps med hoisinsaus.

Her er en lettvint, kjapp og digg middag som knapt krever noe matlaging.

Du trenger:

  • Kalkunrester -Har du ikke kalkunrester kan du bruke kylling. Til veggismannen min bruker jeg Quornbiter (de har det i frossendisken på Ica) eller Mock Duck (asiatisk delikatessebutikk)
  • Agurk – skåret i staver
  • Vårløk -skåret i tynne skiver
  • Peanøtter
  • Koriander
  • Hoi Sin saus -kjøpes på pose i alle slags matvarebutikker
  • Tortillalomper

Middagen er inspirert av Crispy Duck’en vi pleide å spise som overtidsmat på Oriental når Dagbladet ennå lå i Akersgata.

 

Barna mauler agurkene mens de venter på resten av middagen.

Det geniale er at du ikke trenger gjøre noenting selv, du bare setter alle ingrediensene i skåler på bordet og lar hver enkelt lage sin egen lompe. Dermed blir det kanskje bare agurk og kylling på ett av barna, mens den andre kanskje våger seg på koriander og peanøtter også. (Vårløk har jeg aldri fått en eneste unge til å spise, men det tar jeg med knusende ro.)

Hvordan var din nyttårsaften? Var dere friske (synes jeg kjenner så mange som er slått ut av svineinfluensa om dagen!) Hvordan gikk det med barna? Og hva er middagsplanene deres for i dag?

0

Slik bruker du opp pepperkakene

Har dere hatt en fin jul så langt?

Juleglede!

Vi har familieselskapspause i dag. Derfor labber jeg rundt i det nye ullundertøyet jeg fikk av svigerforeldrene mine, mens lillebror bygger togbanen på rommet enda større og storesøster har rappa det nye cowboyutkledningsantrekket hans og rir rundt juletreet på Lille Gubban. Etterpå i dag tusler vi kanskje ut for å ake en tur, eller så blir vi bare inne og fyrer i peisen, ser repriser av Julekongen på NRKSuper (abstinens allerede!) og spiser opp julekakene.

Det er deilig for oss alle med en pustepause etter tre selskap her hjemme så langt i jul og to til igjen før vi når 2013!

En klassisk kanapé jeg liker å lage når vi har gjester er blåmuggost på pepperkaker. Søte, krydrede pepperkaker smaker nydelig sammen med salt blåmuggost og med litt ekstra sødme fra honning og noe knasende fra mandler er dette perfekt å for å gi gjestene noe å knaske på når de kommer. Blåmuggost blir bare bedre av å stå i romtemperatur så i motsetning til f.eks Jarlsberg ost blir den ikke svett, men bare ekstra myk og kremet.

Pepperkaker med Gorgonzola, honning, mandelflak og blåbær. Blåbæret kan sløyfes eller byttes ut med fiken, rødt eple eller en pæreskive.

En annen bonus er at jeg på denne måten bruker opp (noe) av den gigantiske haugen med pepperkaker barna bakte sammen med bestemor før jul. En annen måte å gi pepperkakene nytt liv på er å smuldre den over vaniljeis, eller bruke pepperkakesmulene som bunn i en ostekake (noe å vurdere for nyttårsaften?) istedenfor de tradisjonelle Digestive kjeksene.

Har du noen tips til andre ting å bruke pepperkaker til så del gjerne i kommentarfeltet!

Har dere flere selskaper igjen denne jula, eller er det pysj og tegnefilm og aking som står på programmet nå?

0

Jula jeg glemte det aller viktigste

Cecilie Melli kjole? Check. Julepynta hus? Check. Kalkun og nøttestek i ovnen? Check. Gaver pakka inn? Check, check og check. Men hadde jeg tenkt på det viktigste? Absolutt ikke.

Det var julaften kvelden. Huset luktet edelgran, røkelse og risgrøt. Vi hadde sett 3 nøtter til Askepott. Vi hadde lagd snømann i hagen og akt på Idioten. Datteren min hadde funnet mandelen i grøten og gitt marsipangrisen til mamma. Vi hadde gått rundt juletreet og sunget alle de tre sangene 3-åringen hadde lært seg i barnehagen, og nå var gavene pakket opp. Bak datteren min lå en haug med nye bøker, Memospill, Pippidrakt og Lego. Likevel var hun ikke fornøyd. Underleppen bevret litt.

Juleglede og idyll. Men hvor lenge var Adam i paradis?

– Hva er det? spurte jeg. – Har du ikke hatt en fin julaften? Se så mange fine gaver du har fått!

Jeg tenke kanskje hun var misfornøyd med fangsten. Taklet ikke den lille to-åringen at pakketsunaminen tok slutt?

Datteren min svarte ikke, bare ristet på hodet og pirket på en riskremflekk på den røde julekjolen sin.

– Er du lei deg for noe?

Hun nikket.

– Hva er det for noe? Du kan si det til mamma, vet du?
Var det de dumme Disneyprinsessene jeg hadde nektet å kjøpe?Det bråkete plastpianoet jeg hadde gått rolig forbi i lekebutikken?

– Det var ingen gaver fra meg! Alle dere andre fikk gi bort gaver, men ikke jeg!

Å, søren.

-Men det sto jo, «Fra jentene dine» på høytalerne til pappa, prøvde jeg meg på. De var jo fra meg og deg sammen!

– Men de var ikke fra meg. Ikke fra bare meg. Det er uuuurettferiiiidg!

Hva hjelper det at pappa blir glad for trøffelsalt når du ikke har fått være med å plukke ut gaven selv?

Gulp. Jeg trøstet som best jeg kunne, men kunne ikke vri meg unna at hun hadde et poeng. Barnehagekunsen var gått til bestemor og bestefar som feiret jul med svogeren min i år, og ellers hadde jeg tatt meg av gaver til både pappa, lillebror, Mormor, Opa og Tante. Kjøpt noe de ønsket seg, pakket inn og skrevet fra alle oss på kortet.

Men barn har like stort behov for å gi som alle oss andre. Kanskje større. De higer etter å være til nytte, være en del av fellesskapet, bidra til å gjøre familien glad. Istedet har vi voksne lett for å fikse alt for dem og glemme at det å gjøre selv er hele vitsen. Etter denne jula har jeg alltid passet på at det ligger egne gaver under juletreet som barna har vært med å plukke ut og pakke inn selv. Det trenger ikke være store greiene:

Smelta sjokolade. Kakepynt. Pinne. Finfine julegaver fra barna!

Poenget er at barna opplever at det er de som gir, og ikke bare får og får. For uansett hvor gammel du er, er det jo det å gjøre andre glade som er det fineste med jula, er det ikke?

Har du gått på en smell når du skulle feire jul med barna før? Hvordan løste du det?

 

0

Fine pakkeidéer med gråpapir

Har du fått alle julegavene i hus ennå? Jeg var flink og gjorde unna mye gaver da jeg var i London med tantebarnet mitt og siden i Thailand med familien, så i dag skal jeg bare handle de siste småtingene. Etterpå blir det juleinnpakningsbonanza!

Nettet formelig flommer over av kreative pakketips om dagen, men jeg liker ikke å bruke masse tid og penger på dyr innpakning når jeg først har kjøpt en gave. Derfor pleier jeg å pakke inn i enkelt og miljøvennlig gråpapir – men det trenger slett ikke bli kjedelig for det.

Her er mine favoritt-tips for å enkel, men effektfull pakkepimping med barna:

1) Konfetti: Konfetti er alltid gøy, og med lim ved siden av kan barna kose seg lenge med å pynte opp gavene sine.

2) Pomponger. Husker dusånne pomponger vi alltid lagde på Fritidshjemmet sånn på slutten av 80-tallet?  De får nytt liv som pynt på pakkene. Pomponger er forøvrig supert tidsfordriv for barn ned i 3-årsalderen.  Husker du ikke hvordan man lager dem finner du en fin forklaring her. 

3) Snøkrystaller. Papirduker er lettvint moro for barn som er store nok til å håndtere saksa selv. Datteren min har fått skikkelig dilla og masseprodusert papirduker i hele høst. Nå kan de endelig brukes til mer enn å henges på vinduet.

4) Garnrester. Har du garnrester liggende kan dere lage årets fineste gaver ved å surre de rundt gråpapirpakkene. Jo flere farger jo finere. Regnbuer ruler!

5) Granbar. En kvist fra juletreet eller annet grønt liver opp. Billigere (og mer miljøvennlig) blir det ikke!

6) Klovneansikt. Pompongene kan også brukes på andre måter. Som nese i et ansikt får du morsomme klovnepakker. Perfekt til små venner. La gjerne barna tegne øyne og munn på gavene selv.

7) Post it. Har du hverken garn eller konfetti for hånden, klarer du kanskje å grave opp noen post-it lapper fra kontorskuffen? Klippet i sirkler lyser de neonfint opp på gråpapiret.

Er du ferdig med alle julegavene i år? Og har du kanskje noen innpakningstips på lur?

0

Slik lager du lettvint julegodt

I Kaluzafamiliens julefeiring har vi alltid sju slag. De er som følger:

  1. Kranskekake -kjøpt i butikken, etter kriteriet: «Jeg vil ha den med flest smellbonboner»
  2. Krumkake – mammaen min baker med mormors gamle krumkakejern og tar med hele boksen inn til Oslo. De andre får én hver. Jeg spiser søttitre.
  3. Christstollen – for å hedre min tyske kulturarv
  4. Pepperkaker – barna baker sammen med bestemor. Eventuelt kjøper jeg en ferdigdeig på Ikea, spiser halve deigen (og oppfordrer barna til å gjøre det samme) og baker ut resten. (Se! Jeg KAN bake!) Pleier også å spare en god klump pepperkakedeig jeg kan ha liggende i kjøleskapet og mumse på, eventuelt blande inn i litt myk vaniljeis og servere til dessert med knuste pepperkaker på toppen. Yum!
  5. Christmas Pudding – jeg elsker alt som er britisk, og denne smaker nydelig med litt is ved siden av. Søsteren min og jeg kjøper alltid med hjem om vi er i London. De holder seg over ett år i kjøkkenskapet.
  6. Panettone – den perfekte juleselskapsdessert. Jeg kjøper en vanlig en og customizer med hjemmelaget mascarponekrem og appelsinsmak. Si ifra om dere vil ha oppskrift!
  7. Julekake – et must for frokosten i romjula. Med setersmør og brunost på. Mmmm….

Jeg <3 sjokolade! Kanskje med litt maldonsalt og hakkede peanøtter i?

Jeg synes det er mye viktigere å velge ut de juletradisjonene familien min og jeg faktisk liker og synes er gøy, enn å forsøke å presse oss inn i en prefabrikert forestilling om hva en familie «må» gjøre før jul.

Denne siste helga før jul er så full av ting som skal fikses at noe helgetips blir overflødig. Pust heller med magen, og la barna prøve seg på å lage julegodt om de kjeder seg.

Heller enn å ha én kveld som er sånn:

«Nå skal vi sette oss ned og lage ti slags julekonfekt i en omgang, dere»

er jeg nemlig veldig fan av å ha ingrediensene liggende og lage litt og litt etterhvert som a) barna har lyst b)  Jeg har spist tom godteskåla c) vi er inne og kjeder oss.

 

Sjokolollipos klarer selv de minste barna å lage. Dropp vannbad og smelt heller sjokoladen i 1-2 minutter i mikrobølgeovnen. Husk å røre hvert 30. sekund, så brenner ikke sjokoladen seg.

Det geniale med marsipan og sjokolade er at det varer en liten evighet. Jeg pleier å smakssette marsipanen på forhånd med ting som appelsinskall og appelsinjuice eller pepperkakekrydderier (muskat, kanel, ingefær og knust nellik) og ha liggende pakket inn i plast i kjøleskapet.

I skapet har jeg en blanding av mørk, lys og hvit sjokolade og selvsagt masse kakepynt.

Da er vi good to go på et blunk om jeg trenger å aktivisere de små.

Marsipan med pepperkakesmak, dyppet i en blanding av lys og mørk sjokolade. NAM!

For dagens utgave av Dagbladet har jeg smelt sammen fem varianter. De ble så gode at barna og jeg har gått og momset konfekt dagen lang denne uka, mens vi har hatt Julekongen-maraton og ventet på at feberen deres skulle gi seg.
Avisa har også stort intervju med meg i dag der jeg deler flere tips og triks for hvordan du stressfritt kan lage digge julegodterier med de små.

Baker dere sju slag til jul? Hvilke juletradisjoner har du tatt med deg videre og hvilke synes du bare er stress? Og har du noe tips til enkle julegodterier som barna også klarer å lage?

0

Barnas 9 beste bokgaver

I går ga jeg dere en liste over de 9 beste bokgavene for voksne, og i dag er det barnas tur. I anledning Thorbjørn Egners 100 års jubileum er det mye fokus på gamle, norske klassikerne. Både i bokbutikker og på teaterne (Nationaltheateret setter opp Folk og Røvere i Kardemommeby nå, mens Riksteateret turnerer med Hakkebakkeskogen)

Vi er store Egnerfans selv (sommerens høydepunkt var overnatting inne i Kardemomme By!), men det er uttvilsomt kommet ut mange norske barnebøker siden Egners tid som også fortjener oppmerksomhet. Og barna fortjener kanskje også noen bøker, som er laget med deres generasjon i tankene? Det fine med å gi bort nyere, norske bøker til jul er at mens de fleste barn har bunker med Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner lenge før ettårsdagen, kan flere av disse være uoppdagede perler.

Her kommer derfor en liste over 9 norske barnebøker som defintitivt fortjener en plass under juletreet:

1. Odd er et egg – Faste lesere av bloggen vet hvor stor fan jeg er av arbeidene til Lisa Aisato, som i mine øyne er landets flinkeste illustratør. Boka hennes «Odd er et egg» er en nydelig og varm bok om det å føle seg annerledes. Odd har nemlig et hode laget av egg og kan ikke være med de andre barna ut å sykle eller leke. Historien ender heldigvis godt, og er både gripende og morsom. Passer for barn fra 3-8 år, og er et supert utgangspunkt for å snakke med barna om hvordan det er å føle seg utenfor.

2. Gabba Gabba Hey handler om voksne som setter egne behov før barnas fordi de vil være unge og kule. Faren til Knut elsker nemlig tivoli så mye at han ikke riktig får med seg at Knut egentlig er livredd for berg og dalbaner.  Vil han tørre å si ifra? Gry Morsund står for de fantastiske, fagresprakende og elleville illustrasjonene i boka. En super barnebok for barn fra 4 til 8 år.

3. Bukkene Bruse på Badeland er en annen favoritt illustrert av flinke Gry Morsund. Bildene er overflødighetshorn av detaljer og morsomme bihstorier, som barna mine elsker å gå på oppdagelsesjakt i. Fortellingen tar for seg den klassiske historien om det slemme trollet og de tre bukkene, bortsett fra at de i denne fortellingen stopper innom et badeland på vei til seters (de har glemt skiftetøy, men får låne noe Borat-liknende greier i gjennglemtkurven). Men så følger det skumle trollet etter..  Mine barn elsker å rope «Hasta la vista, baby!» når trollet suser ut av vannsklia. Denne boka har litt mer tekst, og passer for barn fra 4-9 år.

4. Når alle sover Kjenner du noen barn som synes det er gøy å ødelegge? Tråkke ned på sandslott og rase legotårn? Da vil de nok kjenne seg igjen i fortellingen om Boba. Hver natt, når alle i byen sover, kommer nemlig Boba og ødelegger alt. Etterpå kommer Lille Fetir Lutemann og bygger alt opp igjen før folk våkner. Det er bare to som vet hva som skjer: Bakeren og datteren hans Murielle. Boka handler om vennskap og lojalitet, og er passe absurd («Lille» Fetir Lutemann er f.eks 28 meter høy) og orginal. Passer for barn fra 5-9 år.

5. Ville Wilma: Vilma bor sammen med pappaen sin, har briller og snekkerbukser og når hun er redd for noe vrikker hun på rompa, snurrer rundt, og sier: ”Jeg er fantastico”. Andrea Bræin Hovig har plassert Vilma tydelig i vår tid. Her er en lege som er utbrent og en pappa som skal gifte seg på nytt og drar på bryllupsreise til Syden. Historien tar for seg de vanskelige følelsene knyttet til å få en ny bonusmor (selv om du egentlig synes hun er ganske snill) og bli storesøster. Historiene om Vilma er velskrevne, morsomme og er perfekte nattabøker for barn som liker litt lengre historier. Passer fra 5-10 år.

6.  Nilsen og stellebordet Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at dette er 2-åringens absolutte favorittbok. Serien om Nilsen er morsomme og realistiske med en tydelig 2010-talls profil. Mamma bestikker Nilsen med fjernkontroll og mobiltelefon på stellebordet, men unnslipper ikke bæsjekrisa likevel. Gjenkjennelig og gøy, med naivistiske tegninger. Dette er en del av en større serie om Nilsen og storesøster Dina, og alle bøkene holder høy kvalitet. Jeg har skrevet mer om dem her.  Passer for barn fra 0 til 6 år

7. Se og Si ordboka mi. Kari Grossmann har tegnet barnebøker i over tjue år. Bøkene hennes om Lillesøster er vellkjent, det er også den nyere serien om Malvin. Men visste du at Kari er dama som lagde de klassiske Kristin og Håkon-maskottene til Lillehammer OL? Vi er mange som stolte gikk med pins av på Helly Tech jakkene våre på tidlig 90-tall.

Da datteren min ble født fikk jeg Se og Si ordboka i gave av en venninne, og det ble en slager fra dag 1. Når barna mine ennå var babyer var det fint å bruke de eksepsjonelt detaljrike og fargesterketegningene for å fange oppmerksomheten deres og prate om det vi så. Ettersom de ble større syntes de det var gøy å gå på jakt i bøkene, enten jeg ba de finne elgen (som gjemmer seg på hver side) eller badeanda eller en dame med barnevogn. Tegningene til Kari Grossmann er aktuelle, men tidløse og er en super måte å utvide barnas gryende ordforråd på. Flott gave til barn fra 0-4 år.

8. Johannes Jensen– Hos oss elsker vi alle de tre bøkene om denne stor-tannede krokodillen: «Johannes Jensen føler seg annerledes» handler om nettopp det å være litt utenfor (Johannes forsøker blant annet å teipe opp halen sin, noe som er både upraktisk og vondt), «Johannes Jensen og kjærligheten» handler om å forelske seg, mens i «Johannes Jensen opplever et mirakel» venter han og Frida barn. Bøkene er tydelig plassert på Majorstua i Oslo, noe jeg selvfølgelig er fan av, men aller mest er jeg fan fordi historiene er lettleste, morsomme og fengende. Passer for barn fra 2-8 år.

9. Pannekake Frida Serien til Mari Sager oppdaget vi på en av våre månedlige turer på bibiloteket, og de ble fort ble femåringens favoritt. Denne fortellingen er jeg ekstra glad i. Den handler om Frida som skal være med pappa og spise pannekaker på en hytte i skogen, og hun gleder seg maks. Kanskje kan hun spise 20 pannekaker? Eller 40? På veien opp finnes det ingen snillere enn pappa. Men så må de vente så lenge på pannekakene at Frida spiser seg mett på ertesuppe og da blir hun rasende. Pappa er den dummeste i verden.

Det fine med denne boka er at både barn og voksne har noe å lære. Jeg blir nemlig veldig inspirert av hvordan pappaen til Frida takler situasjonen. Han lager ikke noe nummer ut av alle de dumme tingene Frida sier, men har forståelse for at hun trenger å rase fra seg i fred. Og det tror jeg jommen funker bedre enn å kjefte i virkeligheten også.  Jeg digger også Monster Frida der Frida skal være med pappa på jobben, og aaaalle skal si hvor mye hun likner på faren sin. Bøkene om Frida er topp for barn fra 5-10 år.

Hvilke bøker er favoritter hjemme hos deg om dagen? Har du tips til flere norske barnebøker jeg burde sjekke ut?

[subscribe2]
Om mitt samarbeid med Tanum.no se her.

0