3 fine ting å gjøre inne når det regner

Huttemegtu for et vær det er om dagen! Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men her er det regn og grått og trist. Desto større grunn til å krype sammen i sofaen og finne på noe hyggelig sammen. Her er 3 forslag til fine hobbyaktiviteter som hverken krever spesielt mye utstyr eller ferdigheter.

Jeg elsker å følge med på aktivitetene til svenske Karin og Freja i Pysselbolaget.  Denne aktiviteten syntes jeg var akkurat passe enkel og ble maksimalt kul med minimal innsats.

Du finner rett og slett frem det du har av gamle metall-lokk -etter barnematglass, syltetøyglass, sure agurker, pastasauser osv- maler dem og limer på en sløyfebånd rest rundt. En flat paljett i midten er prikken over i’en, men siden lyset uansett skal stå der er det ikke nødvendig. Resultatet? Superfine nye fat å sette kubbelysene på. Julegavetips til tante eller bestemor?

Kelle Hampton driver en annen blogg jeg liker. Hun er mor til to barn, den yngste har Downs syndrom, og har du lyst til å grine over noe hjertevarmt i dag så anbefaler jeg deg forøvrig å lese fødselshistorien hennes, om gleden og sjokket over å få et barn som er annerledes.

Men Kelle driver altså en nydelig blogg, der hun deler aktiviteter og annet fint fra livet til familien, og jeg falt pladask for denne greina med papirblader på. Alt du trenger er å finne noen høstblader og en fin gren neste gang dere er ute (og finner du ikke gren, funker det strålende bare å henge bladene opp i vinduet). Vell inne igjen kan dere tegne omrisset av bladene på forskjellige rester av farget papir, eller gavepapir du limer på et ark så det blir tjukkere. Bruk sytråd eller gjennomsiktig tråd og sy gjenom bladene. Heng opp,- ferdig!

Eller den enkleste aktivitene av alle, som også er en favoritt hjemme hos meg: klippe, gode gammeldagse snøkrystaller av papir. Kjempefint i vinduet på barnerommet når som dagene mørkner. Mens små bretter og klipper etter lyst og innfall kan det være gøy å for de eldre barna (eller oss!) å utfordre seg selv ved å lage forskjellige former og mønstre. Martha Stewart har en enkel steg for steg forklaring på hvordan du klipper nydelige snøkrystaller av papir her.

Liker du å lage ting sammen med barna? Har du noe tips til enkle hobbyprosjekter med de små?

4

Har du vært i Thailand med barn før?

Farvel slaps og regn! Farvel cherox og vinterdress! Snart pakker vi kofferten og reiser på en førjulsferie til Thailand sammen med mamma og pappa.

Turen er delvis jobb også. Star Tour har nemlig bedt meg teste deres splitter nye familiehotell i Khao Lak.  Som alltid kommer jeg til å skrive om det jeg vil, når jeg vil og hvordan jeg vil, og tenker å ha et særlig fokus på hvordan det er å reise langdistanse med barn (noe jeg aldri har gjort) og gøye opplevelser.

Selv gleder jeg meg til sol og sommer og tid med kjæresten min. Mamma og pappa gleder seg til å reise til et helt nytt land. Barna gleder seg til å bade og møte Bamse.

For å gjøre reisen mer morsom for barna liker jeg å forberede dem før vi drar på tur. Jeg har derfor begynt å vise dem bilder fra Thailand, øve på «takk» (khob kun) og «hei» (sawatdii kha) på thai og så har jeg gravd fram min gamle DVD-boks med Bamse -verdens sterkeste bjørn for å riktig piske opp stemninga.

Her om dagen fikk vi også en velkomstgave tilsendt med Bamseklubb t-skjorte, caps og sekk pluss en reisedagbok barna kan fylle ut før under og etter reisen. Veldig godt utgangspunkt for å snakke med barna om det som venter.

«Jeg skal reise til et hotell som heter: «Bamse». På flyet skal jeg: «Aipad».

Det eneste kjedelige nå er å vente på at avreisedagen skal komme. Lillebror har sagt i en måned at han vil reise til Bamse NÅÅÅÅÅ (og bestefaren hans er jammen ikke stort mer tålmodig han heller..)

Litt klar for ferie, ja..

Selv har jeg aldri vært i Thailand før, og vet ikke hva jeg kan forvente. Vaksiner er tatt og solkrem er kjøpt inn, men utover det er jeg blank, så blir kjempeglad for alle råd og tips!

Hvordan forbereder du barna før dere reiser på ferie? Har du vært i Thailand før? Har du noen reisetips? Ting å gjøre med barna og ting å styre unna? Hva bør jeg huske å pakke med meg? Og hva trenger vi ikke å pakke?

[subscribe2]

//sponset

0

Derfor skal barna mine vokse opp midt i byen

En ting som plutselig blir veldig viktig når man får barn er hvor man skal bo. Mammadamen Karianne Gamkinn blogget nylig om det vanskelige valget ved å vende hovedstaden ryggen etter at hun og familien flytter til flott hus med hage i Sandefjord Samtidig forteller Liv Inger Resvoll på bloggen sin hvordan de valgte å flytte tilbake til Tromsø etter to år på et lite tettsted nærmere slekta.

Selv kjøpte vi familieboligen i sommer. Og for oss var valget lett. Vi blir i byen.

Jepp, barna mine skal vokse opp midt i Oslogryta. Indre by, godt innenfor ringveien. Og det er jeg glad for.

Felleshagen vår. Men trenger jeg å klippe den? Bare på dugnaden en gang i året. Og da får vi tilgjengjeld pizza av styrelederen.

Selv om Drammen er blitt mye finere siden jeg flyttet, med elvepromenade og langt flottere badeanlegg enn her i Oslo føles det fortsatt ikke aktuelt å flytte «hjem». Drammen er min by. Skien hans by. Oslo er vår.

Jeg har bodd innenfor et par hundre meters radius i samme bydel siden jeg flyttet hit i 2001, -og etter få måneder ble samboer med en punkrockspillende, vegetarmatspisende, Natt&Dag-journalist jeg var overbevist at kun var en midlertidig flørt. Planen var å henge ut så lenge det var gøy. Det er fortsatt gøy.

Hver familie må ta sine valg basert på de tingene de synes er viktig. Selv har vi prioritert nærhet og tid.

I en by der folk bor oppå hverandre i bygårdene blir det kortere avstander mellom menneskene. Her vi bor har vi tre bakere og tre søndagsåpne matbutikker innenfor en ett minutts radius. I tillegg til en skredder, en skomaker, to sushi restauranter, en pizza takeaway, to barneskoler og  tre parker med lekeplass. Men enda viktigere: Innenfor den samme bittelille radiusen har barna våre masse venner å leke med.

Bare fra 2008 har andelen barn under fem år i bydelen økt fra 6,0 prosent til 6,5.  Totalt bor det 3334 barn under 12 år innenfor en radius på drøye 3 kvadratkilometer. Og Oslo i seg selv huser nå 94186 barn under 12 år. Det er flere barn enn noen annen plass i Norge.

Så jeg vil gjerne slå et slag for bybarna. For den gode barndommen i Tigerstaden.

Når folk ikke ruger i hver sin hage blir fellesarealene mer brukt.

Det er en del av den norske, nasjonalromantiske folkesjel å tenke at eget hus med hage er den ideelle oppvekst for barn. Som en kontrast står Oslo, tilsynelatende skitten, støyende og sprøytespiss.  Kanskje det henger sammen med at folk utenbys tenker på hovedstaden som triangelet mellom Aker Brygge, Karl Johan og Plata? Oslo er så mye mye mer.

Identitetsfølelsen og lokalpatriotismen er i stor grad knyttet til bydelene. Jeg føler ikke noe kjærlighet til Karl Johan og Spikersuppa per se, men jeg elsker Bislett.

Her får jeg reparert skoene mine hos skredderen i underetasjen (han får internettpassord av oss, og gjør jobben gratis), jeg kan krite på den lokale grønnsaksbutikken, legge igjen nøkler i matvarebutikken og da jeg var gravid med bekkenløsning tilbød pakistaneren på Joker seg å bære matvarene mine hjem. En annen av de faste på Joker har  hjulpet oss med startkabler til bilen mer enn en gang.

Reiseveiene blir også kortere så vi får mer tid sammen. Både mannen min og jeg kan være i barnehagen på et kvarter om det er krise. Vi følte ærlig talt ikke behovet for bil før barn nummer to fylte ett år. Og selv nå bruker vi den mest for å besøke besteforeldre i Drammen og Skien.

Stoppet innom Stensparken på vei hjem fra barnehagen.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er dyrt å bo i byen. Vi hadde utvilsomt fått mye mer kvadratmeter for pengene bare en time unna sentrum, men vi har spurt oss: «Hvor mye plass trenger vi egentlig?» Folk bor langt trangere i de fleste andre storbyer verden over, og eier du for mange ting eier tingene deg. (Det var i hvertfall noe jeg lærte i en TV-leasing reklame som rullet og gikk på 90-tallet)

Jeg har venner i Drammen som sitter i 200 kvadratmeterstore hus og snakker om mangelen på oppbevaringsplass eller behovet for to garasjer.

Det er ikke sjelden jeg ringer dem i helgen, på vei til barneteater på Sagene eller afrikansk lekestue at de svarer med fremmedord som:

«Vi holder på å drenere hagen», eller «Vi legger nye heller i oppkjørselen. Fikk dem på salg! Kostet bare 30 000!» eller «Vi er ute for å kjøpe beis til huset». Eventuelt klipper de plenen, trimmer hekken, raker løv, legger nytt tak, måker snø eller noen av de andre tidkrevende vdelikeholdsgjøremålene vi aldri trenger å tenke på.

 

Måke snø? Nei, vi stikker heller ned i St.Hanshaugparken og går på skøyter.

Men det er klart. Vi skulle gjerne bodd nærmere besteforeldre. (Derfor holder jeg på med tung propaganda for å få mamma og pappa til å flytte til byen. De har jo 100 prosent av barna og 100 prosent av barnebarna sine her!)

Bortsett fra det er det eneste jeg synes er kjipt venner som flytter. Senest i forrige uke snakket jeg med en mamma på avdelingen til sønnen min, som fortalte de hadde kjøpt nytt hjem på Jar.

Barna leker i Stensparken. #Oslove.

Men det finnes ikke ett valg som passer for alle. Da jeg tvilte på bosted. (altså om jeg ville flytte så langt nord som Ullevål Hageby, som i bunn og grunn er en strekning på under 1000 meter) sa mannen min noe fint:

 «Husk at det ikke finnes ett perfekt sted å bo. Det finnes mange fine steder som alle ville gitt barna våre en god oppvekst. Det perfekte stedet er der vi er sammen.»

Er du vokst opp i storby, tettsted eller på landet?  Hva synes du var fordelene og ulempene? Og vil du helst gi barna dine samme type oppvekst eller styrer du aller helst unna? Hva synes du er det positive og det negative ved å leve der familien din bor nå?

Stygg og skitten by?

[subscribe2]

192

Ukas helgetips: Hvor mange rare lyder kan et orgel lage?

Noe av det fine med å bo i Oslo er at det skjer så mye gøye og annerledes ting for barna. Mathallen er en favoritt. En annen er Barnas Kulturhelg på Sagene, som denne helgen har skygge og dukketeater om en havfrue. Ukens helgetips er defintivt av det aparte slaget. Denne lørdagen kan du nemlig lære barna alt om hvor mange lyder det går an å lage med et orgel.

Etter forestillingen kan dere kjøpe mat på Lille Oliven eller en bolle på Godt Brød og spise på en benk mens barna koser seg på lekeplassen i Stensparken.

Den lekne forestillingen ledes av sanger Helene Wold og organist Lars Notto Birkeland som i utgangspunktet laget opplegget for Den Kulturelle Skolesekken. Den er derfor vist for hundrevis av barneskoleelever i Akershus, men denne lørdagen settes den altså opp på orgelgalleriet i Fagerborg kirke.

Historien handler om en  litterær organist og en nysgjerrig sangerinne som utforsker orgelet med alt fra klassiske basstoner til lettbent ABBA-musik og prompelyder.

Hver forestilling varer i underkant av en time, og det er en oppsetning klokken 12 og en klokken 14. Billetter koser 50 kroner, men med en familiepris på 150.

Ønsker dere alle en riktig nydelig helg!

Hva er dine planer for helgen?

 

[subscribe2]

0

Ukas helgetips: Spis deg glad

I’m lovin’ it!

Denne uka var jeg invitert til forfatterintervju i forbindelse med konferansen Ny Nordisk Mat på Mathallen. Jeg har ikke rukket innom Mathallen ennå, og tenkte det sikkert var litt hypa, men jeez! Love it!

Ansatte som faktisk vet hva de snakker om.

Rekker på rekker med nydelig mat, og mye mindre snobbete enn fryktet: flesk og duppe, leberwurst (min tyske pappas favorittpålegg) og rømmegrøt side om side med stinkende franske oster, britiske paier og fersk norsk fisk. Jeg hadde 40 minutter før jeg skulle intervjues og koste meg gløgg med å gå rundt og spørre å grave. Uten unntak kunne alle jeg møtte bak diskene masse nyttig bakgrunnsinfo om maten de solgte. (Det burde man jo strengt tatt ikke være overrasket over, men sånn er det blitt.)

Leve barnearbeid!

Mitt hjerte ble jo ekstra varmt av å se barn i sving med ferske råvarer. Denne dagen var det Geitmyra gård som hadde i oppgave å lage lunsj til konferansedeltakerne, så en hel bønsj 12-åringer var i full sving med å lage hjemmelagde fiskekaker og rotgrønnsaker.

Bokbad med Charlotta Renert i anledning Ny Nordisk Mat-konferansen på onsdag.

Når jeg så hørte at det for første gang skal være Bondens Marked her i helgen, med ekstra mange boder og produsenter ga ukas helgetips seg selv. Tror jeg kunne gått rundt her i timesvis og bare spist og spurt og smakt. Markedet varer fra 10 til 18.

Fin stand med boka mi!

Noe av det fine med å ta med barna på Bondens Marked er at de kan smake på så masse forskjellig mat, fra sterke geitoster til reinsdyrspølser og gruveost. Barna mine pleier å løpe fra stand til stand og smake på alt de kommer over, og så snakker vi om hva maten smaker og hva de liker eller ikke liker ved den, at smaken utvikler seg (det du ikke liker i dag liker ud kanskje når du begynner på skolen?) og at alle liker forskjellige ting. Bestemor liker for eksempel syltetøy, men er ikke glad i oliven, mens pappa ikke spiser kjøtt. Et supert utgangspunkt for en god og lærerrik samtale med de små!

Masse matinteresserte folk.

Bondens Marked er altså lørdag, mens søndag er det farsdagsmarkering på Mathallen. Da kan barna lære seg å bake brød sammen med Oslobakerne. Dette vil skje på Torget i Mathallen fra kl 12.00

Jeg hjerte ost!

Selv gikk jeg amok i paibutikken, og kjøpte med meg hjem både sjokolade og peanøttpai (min manns favoritt), sitron og marengspai (barnas favoritt) og pecanpai (min favoritt!) Datteren min synes imidlertid det var aller mest stas at jeg hadde funnet med en fem år gammel Jarlsbergost.

– Den er like gammel som meg, mamma! Det er min ost!

Møtte fine Margit Vea!

Er du mer interessert i teater setter Barnas Kulturhelg på Sagene opp Karius og Baktus denne helgen. Lørdag har du derfor sjansen til å vise barna denne favoritten for bare 50 kroner billetten. Tre forestillinger,  klokka 13.00, 14.00 og 15.00. Billettsalget åpner klokka 12, og hvert stykke varer i 40 minutter. Passer for barn fra 2 år.

Confit de canard -sandwich som ellers bare er å få tak i på Bourough Market og Torverhallerne. Yum-o-rama!

Hva er deres planer for helgen? Skal dere markere farsdagen på noe vis?

0

Går du ut av huset etter at barna har sovnet?

Kjøleskapet var tomt. Mannen min var bortreist. Barna sov, og jeg var sulten. Mens jeg gikk og ryddet opp dagens ladning lego og lekebiler som lå strødd utover sofa og stuebord ringte mannen min.

– Hvis du er sulten må du få deg noe å spise. Kan du ikke stikke over veien og kjøpe deg en pizza?

Vi altså rett over gaten for tidenes italienske pizzasjappe. Jeg kjente allerede lukten av nummer 41 – med spansk chorizo, fransk chevre, cherrytomater og rødløk.

Verdt en kjapp tur ut for?

– Er du gal?? Jeg kan da ikke gå ut når jeg er alene hjemme med barna?!?

– Du, det er rett over veien. Det blir det samme som å stikke ned i kjellerboden mens barna sover. Eller gå ut med søpla.

– Jeg går ikke i kjellerboden mens barna sover. Jeg går ikke ut med søpla mens barna sover.

Latter.

– Kom igjen, hva er det verste som kan skje?

Jeg kjente magen murre, men gumlet i meg noen rosiner jeg fant under sofaputene mens jeg ramset opp hvert skrekkbilde reptilhjernen min klarte grave opp.

Grunn god nok for å aldri forlate sovende barn alene hjemme ,-eller…?

– De kan våkne av et mareritt og bli redde fordi de ikke finner meg. De begynne å leke med kniver. Det kan begynne å brenne, men jeg er ikke der til å høre brannalarmen. De kan kaste opp i søvne og kveles av sitt eget oppkast. Jeg kan bli påkjørt av trikken mens jeg går over gata og så tar det 12 timer før noen kommer på å sjekke huset mitt. Noen kan bryte seg inn å stjele dem.

Jeg kunne nærmest gjennom telefonrøret høre hvordan øyebrynet hans hevet seg, etterfulgt av mer latter.

– Spis pizza med god samvittighet du, Sus. Skal jeg ringe og bestille for deg?

Den kvelden, mens jeg slurpet i meg nuddelpakka fra Mr Lee, kunne jeg ikke fri meg fra tanken på at jeg gjorde livet vanskeligere for meg selv enn det trengte å være. Hadde jeg laget en regel da hun var nyfødt, og glemt å realitetssjekke den på de fem årene som er sust forbi siden? Jeg mintes hvordan Gro Nylander i boka si  forteller om hvordan hennes besteforeldre dro opp på nabohuset som de drev og pusset opp etter at barna hadde lagt seg.

Hvem trenger vel nystekt pizza når jeg kan kose meg med dette?

I et portrettintervju jeg leste for mange år siden (lenge før jeg fikk barn selv) bet jeg i merke en alenemor som fortalte at hun ringte seg selv og la telefonrøret ved siden av det sovende barnet, mens hun selv spurtet opp og ned gata i treningstøy for å få seg litt trim.

Derfor ville jeg høre hva dere tenker. Stikker du ut med søpla mens barna sover alene? Lufter hunden? Går i butikken? Hvor går grensa i dag mellom greit og uansvarlig?

 

 

104

Hva er forskjellen på disse to hjernene?

Barnet med hjernen til høyre vil ikke ha mulighet til å utvikle evnene sine på samme måte som barnet med hjernen til venstre.

Dette bildet viser hjernene til to barn på tre år. Hjernen til venstre viser en større hjerne, med mindre svarte felt og flekker enn den til høyre. Men hva kan ha ført til dette?

Svaret forskerne er kommet fram til er like konkret som det er trist:

Grunnen til at disse to hjernene ser så forskjellige ut er at barna har fått ulik omsorg av mødrene sine.

Barnet med den godt utviklede hjernen har hatt en omsorgsfull mor som har fulgt opp spebarnets signaler. Barnet med den underutviklede hjernen er offer for omsorgssvikt og mishandling.

Hjerneforskerne konkluderer med at fysiske endringer i hjernen til barn som utsettes for grov omsorgssvikt av mødrene de første leveårene gjør dem mindre intelligente, mindre empatiske og øker sannsynlighten for at de blir avhengige av rusmidler eller involvert i voldskriminalitet.

Professor Allan Schore, en ledende neuropsykolog fra Universitetet i California forklarer til Daily Telegraph at «hjernecellenes vekst er en konsekvens av spebarnets samhandling med primær omsorgsgiver, vanligvis mor. For at en babys hjerne skal vokse kreves det bokstavelig talt positiv samhandling mellom mor og spebarn.»

Hans forskning stemmer godt med andre funn. I januar fant barnepsykiatere og neuropsykologer ved Washington University School of Medicine ut at skolebarn som hadde blitt tatt godt vare på av mødrene tidlig i livet hadde hjerner med større hippocampus, som er det viktigste området for læring, hukommelse og stressmestring.

Vi kan naturligvis ikke konkludere med at «alt» er mors skyld, men vi kan heller ikke lukke øynene for hvor viktig god omsorg faktisk er for et barn de første tre leveårene, og hvor konkrete, fysiske konsekvenser det får å la barn leve med omsorgssvikt.

I følge boka «En norsk tragedie» konkluderte psykiaterne som vurderte Brevik som barn med at han ble utsatt for emosjonell mishandling.

Denne forskningen gjør ekstra inntrykk fordi jeg for øyeblikket holder på å lese «En norsk tragedie» der forfatter Aage Borchgrevink skildrer Anders Behring Breiviks mildt sagt problematiske første leveår.

Han beskriver hvordan moren har forklart at hun allerede under graviditeten og ammingen opplevde babyen som usedvanlig aktiv og aggressiv. Da sønnen var to år kaller hun gutten sin «rastløs, og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall»

Som mor til en to-åring selv kan jeg ikke hjelpe for å tenke: Hvilken to-åring er det ikke som passer i denne beskrivelsen? Hva slags sjanse har lille Anders egentlig hatt?

«Statens Senter for Barne og Ungdomspsykiatri konkluderer med at gutten som nå nærmer seg fire år «mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede.» Psykologene konkluderte med at Anders manglet en grunnlggende trygghet og tilknytning til sin nærmeste omsorgsperson, moren. Problemet minner om det man senere så ved studier av barnehjemsbarn i Romania.»

I Norge har det biologiske prinsipp lenge vært rådende i barnevernet. I 2006 bodde en halv prosent av norske barn i fosterhjem eller barneversinstitusjoner. Raundalen-utvalget har kommet med en rekke forslag som vil gjøre det enklere å ta barn som har det vondt ut av hjemmet tidligere.

Frist for høringsuttalelse var for en drøy måned siden og jeg er spent på hvordan lovgiverne vil følge opp.

For spørsmålet jeg sitter igjen med er enkelt: Nå som vi vet det vi vet. Hvordan kan vi unngå at dette skjer med flere barn?

[subscribe2]

 

0

Hvordan komme seg hjem fra barnehagen uten gråt?

Ikke før har barna sluttet å gråte når de blir levert i barnehagen, så gråter de når de blir hentet i stedenfor.

De er kanskje midt i en viktig lek på lillerommet, har akkurat kledd på seg for å gå ut til huskene eller har bare veldig veldig veldig liten lyst til å ta på seg sko og jakke, og synes derfor det fremstår langt mer rasjonelt å kaste seg ned på gulvet, sprelle som en makrell og hyle som forrykt.

Så hvordan unngå at barnehagehenting blir en daglig kamp?

Men jeg ville dumpehuske meeeeeeeeere!

Jeg bruker ofte et tips jeg fant i en genial bok som heter No Cry Discipline Solution av Elizabeth Pantley. Tipset heter 5-3-1 og går ut på å forberede barnet på hva som skal skje.

(Må forøvrig ikke forveksles med den klassiske, men akk så lite konstruktive «1-2-3» aka «Nå teller jeg til tre og når jeg har telt ferdig skal du ha kledd på deg de skoene og være ute av døra!»)

5-3-1 funker sånn:

Når du kommer i barnehagen har fått en kos og sagt hei, bøyer du deg ned så du er på barnets nivå, ser det inn i øynene (så du er sikker på at du har oppmerksomheten deres) og sier:

– Nå er det fem minutter igjen til vi skal gå hjem.

Her kan du gjerne holde opp hånda og vise fem fingre. Barna mine digger å vise fem fingre tilbake da, og dermed er du heeelt sikker på at du er blitt hørt. Når det er gått et par minutter (ingen grunn til å ta tida her altså) bøyer du deg ned, får øyekontakt igjen og sier:

– Nå er det tre minuter igjen til vi skal gå hjem.

Da kan du holde opp tre fingre, og gjerne ta et kontrollspørmsål for å sjekke at de har fått det med seg: «Hva skal vi gjøre om tre minutter?» «Gå hjem.»

Hohohoho! Dumpehuske hele natta!

Når det er gått et par minutter til sier du:

– Nå er det ett minutt igjen til vi skal gå hjem, så nå må du begynne å gjøre deg ferdig.

Hold opp en finger, og ta gjerne et kontrollspørsmål. Når tida er ute gir du et valg:

– Nå skal vi gå hjem. Vil du ta på deg jakka eller skoene først? 

Valget kan også være tullete ala: «Vil du gå eller hoppe ut i gangen?» Poenget er å få fokus bort fra det negative (å ikke få perle med Thea mer) og gi barnet en følelse av kontroll over situasjonen ved å la de bestemme noe som du faktisk kan la de få bestemme selv (i motsetning til å gå hjem fra barnehagen som absolutt ikke er valgfritt)

Spise koteletter nå? Er du gal? Ser du ikke at arbeidet mitt er inne i en kritisk fase?

Denne strategien funker også i masse andre overgangssituasjoner som å komme inn fra hagen for å spise middag, gjøre seg klar til legging, dra hjem fra Mormor og Opa osv.

Handler dette om å sy puter under armene på barna? Nei. Istedenfor å bruke tjue minutter på å  prøve å kle på en rabiat orangutang bruker jeg fem minutter på å få med meg en samarbeidsvillig og blid unge hjem.

Hvor kult ville du synes det var å sitte på café og spise lunsj med venner, for så plutselig å bli løftet opp i været av to kjempehender og båret hjem? Ville du sparket og protestert?

Et annet tips som funker er derfor  å se situasjonen med barnets øyne og anerkjenne deres følelser:

– Oj, jeg ser at dere har det gøy sammen nå! Du kan perle med Thea litt til. Vi skal først gå hjem om fem minutter.

Dette er de tipsene som funker for meg. Hva funker for deg? Går det alltid greit å hente i barnehagen eller opplever du protester? Hva gjør du for å komme dere avgårde uten høylytt kamp?

[subscribe2]

0

Fine ord å ta med seg inn i helgen

Først: Jeg har jeg trukket ukens vinnere!

Ble det ikke deg denne gang, er det ingen grunn til å deppe.  Du kan fortsatt vinne DVD-boksen med tre Asterix-filmer.  Denne konkurransen varer helt til torsdag!

Til sist noen fine ord som er lett å glemme når to-åringen ligger i bro og hyler fordi du tok på feil joggesko først:

Ønsker dere alle en nydelig helg!

0