Hvordan kjøre drosje med barn?

Mens Dagbladet ennå holdt til i Akersgata ertet kollegaene mine meg for at jeg en gang tok drosje fra Dagblahuset til Lille Amir for å kjøpe kebab, en strekning på cirka 5 minutter, i gangavstand.

Jeg har også tatt drosje til jobb når natten ble lang, og morgenen sen. På den tiden bodde jeg i Parkeveien 1, som er omtrent 5 minutter med trikken unna sentrum.

Puta er enkel å feste i setebeltene.

Så fikk jeg barn og drosjemulighetene mine krympet inn og forsvant. For hvor mange drosjer er det egentlig som gidder å kjøre rundt med et barnesete?

Da datteren min var 8 måneder, og vi skulle drasse med oss barnevogn og kofferter til flytoget, dukket drosjesjåføren opp klokken 5 om morgenen med bare en løs pute (hun kunne knapt sitte selv ennå), så det endte opp med at han krypkjørte gjennom Oslos gater, mens jeg satt med sammenbitte tenner og babyen min på fanget. Nice.

Drosjemulighetene gikk fra små til ikke-eksisterende når barn nummer to ble født. Er vi først er så heldige å få tak i en drosje med barnesete, kan jeg garantere deg at de ikke har to. (Jeg klandrer ikke drosjeeierne. Setene ville i anstendighetens navn fylt opp hele bagasjerommet deres)

Stolt!

Derfor ble jeg glad da vi fikk oss en av disse oppblåsbare, sammenleggbare bilputene.  Med ett var drosjer et reellt alternativ som fremkomstmiddel igjen! Vi bruker setet vårt masse på drosjeturer, i leiebiler og når vi skal ha med venner av datteren vår i bilen.

Setet, som heter BubbleBum, er bare å blåse opp før bruk, og har fester som klippes på setebeltene i bilen, så barna sitter stødig og trygt. Det er godkjent for alle fra 15 til 36 kilo,  klemmes sammen til en pølse etter bruk, og har forståelig nok hanket inn en haug med priser i Amerika. 

Oppblåst mamma.

BubbleBumen var selvfølgelig med til Mallorca, og mens vi forrige gang gikk en time i solsteika for å komme oss til gamlebyen, og siden måtte la to busser gå fra oss, før det kom en med plass til barnevogna på hjemveien (argh), svippet en pratsom lokal drosjesjåfør oss nå opp dit på 5 minutter, -til min indre 20-årings uendelige tilfredsstillelse.

Hvordan er din erfaring med å ta drosje med barna? Og hvordan gjør dere det med leiebil på tur?

[subscribe2]

 

UPDATE: Mange har dere har spurt om sikkerhetsaspektet ved BubbleBum siden det ser for lettvint ut liksom. Glad jeg har så mange engasjerte lesere!

Har lagt ved endel linker i kommentarfeltet, men denne videoen forklarer endel så ville legge den ut her.

Dreier seg altså om hvorfor BubbleBum ble en av setene som fikk toppkarakter av anerkjente Insurance Institute for Highway Safety. Har andre flere linker til tester så del gjerne i kommentarfeltet under. Barna er det viktigste vi har, så det skal vi ikke ta lett på!

og her er det bloggeren «the Car Seat Lady» som mange av dere sikkert kjenner til som forklarer sikkerhetsaspektene ved setet og hvorfor hun gir tommelen opp:

62

Ukas helgetips: Bare å fryde seg

Jajajaja, jeg vet at Mathallen har snikåpnet. Men der kommer det realistisk til å være tjåka fullt i helgen. Siden yr.no for en gangs skyld melder sol frister det å finne på noe utendørs.

Dette er siste helga Tusenfryd er oppe i 2012, noe som betyr lavsesong og at prisene derfor ikke er fullt så utopisk dyre som de pleier. Vår helg står derfor i karusellene og sukkerspinnets navn.

Selv om jeg har balansenerver som en 3-åring i bakovervendt bilsete digger jeg Tusenfryd. Jeg har dog utviklet noen enkle overlevelsesknep for en vellykket dag:

  1. Ta med mat hjemmefra. Beklager, men med mindre du kan spise pølser (til en ublu sum) en hel dag er maten på Tusenfryd dyr og dårlig. Sist vi var på Tusenfryd hadde min venn Knut tenkt fremover og stekt en superdigg tortillaomelett han hadde med i en boks, pluss chorizo i en annen boks og tomatsalat i en siste. Et herremåltid for små og store! Andre enkle matpakketips er suppa fra i går på termos, pastasalat med kylling eller fruktsalat og vaniljekesam.Knaskerøtter, sukkererter eller andre grønnsaker som barna liker er også topp å ha i sekken, siden utvalget frukt og grønt på Tusenfryd får en norsk kolonialbutikk anno 1973 til å se like bugnende ut som den forannevnte Mathallen
  2. Ta med bøtte og spade. Har du, som meg, et barn under 3 år kan det lett bli litt mye inntrykk i en fornøyelsespark. Heldigvis har Tusenfryd også helt vanlige lekeplasser med sklie, husker og sandkasse for de minste. Får minsten en bøtte og en spade (mens storesøster kjører karuseller han er for liten til) er han en happy camper mens du kan slappe av på en benk i sola. Blir livet bedre?
  3. Kle dere godt. Selv om det er sol, er det kaldt å være ute en hel dag, særlig i karuseller i full fart. Husk vindtett jakke, stillongs og ekstra ullgensere under vogna.

Blir vi noen gang eldre enn 3 år inni oss?

Bildene mine for dagen kan du følge med på om du legger meg til på Instagram Der heter jeg (ikke overraskende) susannekaluza

Hva er deres planer for helgen?

[jamiesocial]

0

Hageniste

Matbokser er ikke bare for skole og barnehagebruk.  De siste dagene har det vært deilig å nyte siste rest av høstsola ute i hagen.

Der er vi så heldige å ha  både sandkasse, husker, lekehus og trampoline, så barna kan herje rundt i timesvis.

I stedenfor å fly opp og ned å smøre brødskiver har jeg noen gang med litt «hageniste». Enkel mat som jeg bare kan helle i en boks, og som tåler å stå fremme lenge.

Gresselig godt.

Lillebror har fått Easy Lunchboxen sin fylt med cottage cheese, kanel og tranebær. Han er så glad i rosiner, men det er jo ikke så bra å spise mye av for barn under 3 år, så jeg varierer med å gi ham rosa rosiner (les: tranebær) og kjemperosiner (også kjent som svisker). I de små boksene har jeg helt frosne bringebær og frossen mango med kokosstrø.

Storesøster fikk vaniljekesam, frosne bringebær og mandler i stedenfor. Topp å ha stående på det lille bordet i hagen, og så løper de litt til og fra når de trenger påfyll av energi.

Hvorfor bruke skje når jeg kan spise med fingrene?

All slags frukt, bær og nøtter er selvsagt topp, men jeg er i latskapens navn stor fan av alt jeg ikke trenger å skjære opp. En ekstra bonus ved de frosne bærene er at de holder seg godt, og smaker nesten som is når de begynner å tine litt! Perfekt også for en doven tur i parken eller på lekeplassen.

Facebooksiden til bloggen legger jeg i løpet av dagen ut et annet turmat bilde som jeg har fått av en leser. Har du noen turmatbilder så er det bare å sende på susannekaluza(at)gmail.com Jeg blir kjempeglad for å få ny inspirasjon!

Har du noen tips til enkel turmat som funker hos dere?

 

 

0

Ordning og Reda

Ordnung muss sein.

– Mammaaaaa! Jeg vil leke med Barbie?
– Ja…? Kan du ikke bare leke med dem da?
– Men jeg finner ikke Barbieklærne!
– Og Ole Brum puslespillet mangler en brikke!
– Og Thomastoget er bo-o-o-rte…

Fordi vi fortsatt ikke har fått skyvedørsgarderober eller bokhyller i den nye leiligheten vår, ligger masse av tingene vi trenger fortsatt i flytteesker, litt over alt eller ingensteder. I helga var det derfor på høy tid å rydde i lekene.

Familien ble samlet. Musikk ble satt på. Hvert minste lille puslespill ble puslet sammen, hver bidige legobit inni fargestiftskuffen gravd fram. Og vips! 4 timer senere så barnerommet slik ut:

Ta-da! Slik skal et tyskættet barnerom se ut.

IKEA-kassene merket jeg med tavlelapper, som jeg har funnet hos Chalk and Talk, Etsybutikken til Tiffany fra Los Gatos i California. Det geniale med disse er at det bare er å viske ut og skrive på nytt, når gamle leker skal ut og nye inn.

Det går fint å skrive på tavlelappene med kritt, men enda mer genialt er det å bruke tavletusjer, Chalk Ink, som er like holdbare som tusj, men viskes ut med vann.

Utfordringen er å finne kategoriene. Jeg endte opp med én eske full av ukategoriserbare leker (hopsydaisy glowstick fra vi så Drømmehagenteater i London, en ball som ser ut som julenissen og en slange du kan vri på for å lage nye former.)

Så får vi bare se hvor lang tid (les: hvor mange dager) det holder seg så ryddig..
Hvordan holder dere orden i lekene?

0

Troll i eske

Noen ganger er det fint å bli minnet på hvor lite som skal til for at barn skal ha det gøy.

Etter 8 ukers venting der vi har sittet på en madrass på stuegulvet, i god gammeldags studenthybelstil, har vi endelig fått vår nye sofa i dag. Med det fulgte det med et lite berg av pappesker.

Sjokoladeis eller livet!

Vi er med andre ord ganske fornøyde både liten og stor i det Kaluzaske hjem i kveld.  Håper dere også får en nydelig helg!

Hvem er det du kaller tett i pappen?!

0

Ukas helgetips: Ludde på Sagene

En fin ting med høsten er at det skjer så mye gøy for barna i byen. Alle morsomme aktiviteter som har ligget brakk over sommermånedene sparkes i gang igjen til glede for nye og gamle gjester. Forrige  uke skrev jeg om den fantastiske afrikanske lekestua på Bislett, som altså arrangeres hver lørdag frem til jul. Denne helga er det oppstart på en annen Kaluzafavoritt: Barnas kulturhelg på Sagene Samfunnshus, som denne helga handler om den vellkjente kaninen Ludde.

Det finnes  selvfølgelig masse teatertilbud for eldre barn i byen, men det fine med Barnas Kulturhelg er at de retter seg spesielt mot  de små. Jeg har hatt med lillebror dit når han var 11 måneder, og da satt han på første rad og skoggerlo.

Samtidig er prisene billige. Mens det er fort å blakke seg helt på teaterbilletter (fikk helt sjokk når jeg skulle sjekke Blåfjellpriser i Folketeateret en jul. Kom på over 1000 kroner pr familie! ) ligger Barnas Kulturhelg på sympatiske 50 kroner per person.

Kulturhelgene arrangeres hver lørdag i oktober og november og pleier å by på et blandet utvalg av alt fra dukketeater, konserter og teater til barneopera, klovning og dans.

Det er gjerne to eller tre forestillinger hver dag, men det lønner seg å komme  hvertfall tre kvarter i forveien, siden billettene raskt blir revet bort.

Lørdag kommer Inger Gundersen, som har laget lydbøkene om Ludde og  synger og forteller fra bøkene til Ulf Løfgren. Ludde var den første boka lillebror lærte seg å lese «selv» (han sitter og blar i boka og mumler for seg selv: «Så kom leven. Kan jeg sove hos deg Ludde, sa Mikkel lev?») så tipper jeg dette blir en slager for oss! Gleder meg!

Forestillingene er  kl 13.00, 14.00 og 15.00 og varer i 30 minutter.

Vi pleier å kombinere kulturhelgen med å spise på digge Nazar café som ligger på samfunnshuset, og selvfølgelig stikke innom Den Lille Koksbollefabrikken som ligger rett rundt hjørnet.

Vet du om noe gøy som skjer i helgen?


0

Nå sover osten, brødet og bananen

Fantorangen har sneket seg inn på meg de siste årene. Først var jeg skeptisk, – som jeg alltid er til et hvert barnekulturelt produsert etter 1989  (Leve Teodor, Tittentei og Tøydukke Anna!) – men i løpet av de 4 årene jeg har vært tvunget til å se på på denne laksefargede mutanten mellom elefant og apekatt, har han lurt seg til en viss plass i hjertet mitt, og nå har jeg jaggu gått og nynnet på sovesangen hans hele uka.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=thWaWSgCvkk]

Noen som kan hjelpe meg å få den ut av hjernen??

«Nå sover hesten. Nå sover kua. Nå sover sauen,
Nå sover grisen, nå sover Eddy.
Sove, sove, sove.
Myke, myke pute.
Sove, sove, sove. Snorke som en gris.

For nå sover osten, brødet og bananen.
Nå sover sokken, buksa og lua.
Nå sover Eddy.
Sove, sove, sove. Lille søte Eddy.
Sove, sove, sove. Drøm om sjøbanan.

Eller om meg og da, kan du drømme»

Liker du Fantorangen? Og hva er nattasangen hjemme hos dere om dagen?
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Av16rToY-XE]

Men ingen er finere enn Teodor!

0

Kunne du gitt bort et barn?

«Jeg har bare lyst til å hjelpe andre kvinner føle gleden ved å få barn»

Jeg leste nylig et intervju med engelske Carole Horlock, som jeg synes er et interessant innspill i surrogatidebatten. I motsetning til hvordan surrogatmødre ofte fremstilles (fattige, desperate kvinner fra u-land) er hun en 45-år gammel britisk tobarnsmor. Hun er også aktiv surrogatmor og har så langt båret fram 12 barn for barnløse par, med barn nummer 13 i magen.

Carole Horlock er mor til døtrene Megan og Steffanie. I tillegg har hun født 12 barn for å hjelpe barnløse par.

I land som Australia, Storbritannia og Canada har altruistisk surrogati vært tillatt i en årrekke, mens det er forbudt å betale noen for å bære fram barn. Kontrollen er streng. Carole får derfor bare dekket egne utgifter.

«Jeg gjør det ikke for pengene. Jeg gjør det for å hjelpe», sier Carole og forteller det er flott å tenke på alle familiene hun har bidratt til å stifte.

Ord kan ikke beskrive den enorme takknemmeligheten vi føler for alle som har vært så støttende gjennom denne prosessen, og i al særdeleshet vår surrogatmor.» Nicole Kidman og Keith Urban ble foreldre til datteren Faith Margaret ved hjelp av en surrogat.

Da jeg var i Minnesota i fjor høst diskuterte jeg (som man nesten alltid ender opp med å gjøre) med et amerikansk vennepar forskjellene mellom Amerika og Norge.

Mens de syntes det var interessant å høre om hvordan vi i liberale skandinavia tillot homofile å gifte seg og adoptere barn,  kunne de overhodet ikke forstå hvorfor vi i 2012 i det hele tatt hadde en debatt om surrogati.

I Amerika er over 25 000 babyer blitt født ved hjelp av surrogati, og for vennene mine, et universitetsutdannet ektepar i begynnelsen av trettiåra, var surrogati simpelten en av flere måter å hjelpe par som sliter med å få barn. De ristet på hodet av et norsk konservativ lovverk og ramset raskt opp folk de kjente som enten hadde fått barn ved hjelp av en surrogat eller vært surrogatmor selv.

«Jesus ble født via surrogat» sier Angela Bassett, som fikk tvillingene sine via surrogat etter å ha prøvd i sju år å få barn med ektemannen Courtney B. Vance.

Det fikk meg til å tenke på hva jeg ville gjort i samme situasjon.  Kunne jeg klart å bære fram et barn for å hjelpe noen andre? For et vennepar jeg visste hadde slitt i mange år?

Min første tanke er denne: Hvis folk ikke klarer å få barn finnes det plenty med foreldreløsebarn i denne verden, som trenger et adoptivhjem.

Hadde det bare vært så enkelt.

I Norge er det vanlig å måtte vente i over fem år fra adopsjonssøknaden er levert og til du får tildelt et barn. Samtdig får du ikke stå i adopsjonskø mens du mottar assistert befruktning. Er du 40 år og godkjent av barnevern og departementer, er det derfor en reell risiko for at du likevel ikke får bli mor eller far fordi du passerer 45 års grensa mens du står i kø.

Jeg har stor forståelse for at vi må ha en aldersgrense for adoptivforeldre, men selv om du er 41 år og dermed godt innenfor den «godkjente alderen» ligger du altså tynt ann.

Etter flere mislykkede prøverørsforsøk og en runde med brystkreft fikk de amerikanske TV-kjendisene Bill og Giuliana Rancic sønnen Edward ved hjelp av en surrogat.

Selv ville jeg tenkt nøye gjenneom om jeg hadde klart å gi fra meg et menneske jeg har båret inni meg i ni måneder. Jeg vet hvor mye jeg har elsket barna mine fra det sekundet jeg så de blinkende hjertene deres på ultralyden. Men hadde jeg visst fra starten av at dette ikke var mitt barn er det grunn til å tro at hele svangerskapet ville fortonet seg annerledes.

Ivrig nedtelling til et nytt familiemedlem byttes ut med tanken på -tja- litt langvarig barnepass? Ikke så ulikt det fosterforeldre eller beredskapsforeldre allerede bidrar med.

Sarah Jessica Parker og Mathew Broderick med døtrene Tabitha og Marion som ble født via surrogatmor og sønnen James. “Vi har prøvd å få flere barn selv i mange år nå …men ikke klart å ha suksesfulle gravditeteter siden sønnen vår ble født.»

Carole understreker at surrogatbabyene for henne alltid har tilhørt foreldrene hun bærer dem for:

“Jeg har aldri opplevd å angre, og aldri knyttet meg til babyene i magen. Den tilknytningen skjer ved amming, noe jeg  bare har gjort med døtrene mine.»

Kymberli Barney som blogger om sine opplevelser som surrogatmor på TheSmartness har samme holdning:

«Jeg ga ikke bort et barn. Jeg ga det tilbake.»

Forskning fra Isreal viser at surrogatmødre knytter seg mer til den vordende moren enn til barnet de bærer. 

En undersøkelse utført ved City University i London slår fast at foreldre som har fått barna sine ved hjelp av en surrogat er bedre foreldre og at surrogatmødre flest synes det er uproblematisk å overlevere barnet etter fødselen.

Kunne jeg gjort dette for å hjelpe noen jeg brydde meg om?

Jeg hadde absolutt ikke klart å gi fra meg et barn som var mitt biologisk, men hvis det hadde vært en annen kvinnes egg?

Jeg har likt å være gravid med barna mine, og selv om det er pes å ikke få på seg skoene mine selv og kjedelig å stå over salami og brie innebærer det ikke noe enormt offer å gjøre det igjen. Søsteren min er foreløpig mer opptatt av dykking enn barn, men hvis hun hadde slitt seg gjennom år med spontanaborter og jeg kunne hjulpet? Jeg ville defintivt forsøkt.

Hva tenker du? Kunne du gått gravid for å hjelpe andre? Om det var for noen du kjente godt, et vennepar eller en søster? Eller synes du surrogati er moralsk feil uansett?

0

Solskinn og PalmeSus

Ah! I dag pakker jeg med meg bikini og sommerkjoler, lar matpakkedebatt være matpakkedebatt og reiser til Alcudia på en høyst etterlengtet, fremskyndet høstferie. (eller la oss være ærlige: en veldig sen sommerferie!)

Etter leilighetskjøp, leilighetssalg, bokskriving, oppussing, opprettelse av eget firma, blogging, intervjuer og bokturnering skal det bli veldig deilig med en pustepause nå!

Ah. Ferie! Skal jommen ikke gidde å barbere beina en gang.

Mål for ferien:

  1. Svømme en time hver dag for meg selv.
  2. Legge igjen iPhonen på hotellrommet
  3. Lese en hel roman eller to. Ikke blader. Ikke faglitteratur. Bare deilige bøker uten annen nytteverdi enn at jeg kan forsvinne inn i dem og glede meg til hver side. Har ikke lest Spis Elsk Lev ennå, men liker tittelen så denne ligger godt ann.

    En dame som vier 4 måneder av livet for å spise pasta og is i Italia? Count me in!

  4. Spise is hver dag.
  5. Aldri svare: «Nei mamma skal bare ligge her og sole seg litt nå» når to små bedende lurer på om jeg vil bade for niende gang i dag. (mulig dette kræsjer litt med punkt 3. Men det er jo lov å være optimist eller hva?)
  6. Spise oliven, chorizo, salte mandler og drikke spansk rødvin i kveldssola på balkongen med kjæresten min.

    Fiesta!

  7. Dra på jentetur bare med datteren min inn til nærmeste by, dingle med føttene på en tapasbar og gi den som krever minst mest oppmerksomhet for en gangs skyld.
  8. Innse at verden ikke går under om jeg ikke svarer på mail samme dag (eller samme time)
  9. Snike meg unna lenge nok til å få en time på spa med massasje av noen slitne skuldre eller nakke.
  10. La et nybadet, frossent barn varme seg oppå min solvarme mage og kjenne hvor heldig jeg er.

En liten knert å bøllekose med.

Med mindre det høljregner hver dag (og det får vi inderlig ikke håpe!) kan det derfor ta litt lenger tid før jeg svarer på kommentarer de neste par ukene. Vær tålmodige med meg:-)

Har du vært på Mallorca eller Alcudia før? Har du noen tips til ting som er fint å gjøre eller se sammen med to små? Eller gode restauranter som bør sjekkes ut?

0

Mitt nye motto

Etter noen intense uker der ethvert ledig sekund jeg ikke har brukt på å jobbe har vært tilbragt kinn-mot-kinn med barna mine, mens bananfluene har hatt lystige orgier på kjøkkenbenken min ble jeg glad når jeg fant dette sitatet. Vurderer å printe det ut, ramme det inn og henge det opp. På vaskerommet.

Hva prioriterer du vekk for å få nok tid i hverdagen?

0