Gelato, cannoli og andre ord for lykke

Leave the gun. Get the cannoli.

Det er ikke til å komme bort i fra at jeg synes en av livet store gleder er å spise mat. Og at dermed en av de største attraksjonene for å velge nettopp Sicilia for familieferien var muligheten til å spise deilig italiensk mat, til morgen, lunsj og middag!

Ikke noe å utsette på veggispizzaen på strandrestuarnten nedenfor hotellet vårt.

Siden Sicilia er en øy har de i tillegg til alle de klassiske italienske rettene -pasta- parmaskinke -gnocchi -pizza -tiramisu- også en overflod av deilig, fersk fisk: tenk blåskjell i hvitvin, spaghetti alla vongole og sverdfiskcarpaccio. O lykke!

Barna og jeg har kost oss gløgg med å spise gelato i alle slags smakskombinasjoner mellom hver bidige svømmetur, og at det er så lett å få tak i nydelig, hjemmelaget pasta -kanskje med en panert kyllingfilet, cotoletta de pollo, ved siden av- har gjort det enkelt å finne mat barna liker på den mange restaurantene.

Mamma og jeg delte en Antipasti della Mare, og dette var bare noen av rettene som kom på bordet,-som en forrett!

På hotellet vårt, Naxos Beach, har de en strandrestaurant vi som regel har spist lunsj på, også har vi funnet et sted i nærheten -i Giardini Naxos eller Taormina- for middagene.

En tricky ting med restaurantlivet i Italia, er imidlertid at italienerne spiser lunsj først fra 12.30 og middag fra 20. Det betyr at restaurantene er stengt utenom disse klokkeslettene, noe som gjør det utfordrende for en liten mage som romler klokka 11 og for små øyne som er vant til å sovne klokka 20. Hvordan skulle vi løse det?

Sverdfiskcarpaccio med appelsin og fenikkel.

Her var det bare å bruke alle triks jeg har i boka:

Første dagen tok jeg en liten rekogniseringstur og fant de få restaurantene som faktisk åpnet 18. Med panini til salgs hele dagen på baren på hotellet vårt var blodsukkeret til barna (og mor..) utenfor katastrofenivå.

I tillegg pakket jeg alltid med en tegneblokk eller puslespill til barna, slik at de hadde noe å sysle med mens de ventet på maten eller på at vi voksne skulle bli ferdige å spise. Husker godt hvor kjedelig jeg synes det var selv som barn, men voksne som alltid skulle sitte og spise i en eeeevighet.

Min sicilianske favoritt: Risottoballer, fylt med ost og kjøtt og frityrstekt. Himmelsk!

Etterhvert oppdaget jeg også at selv om det sto at en restaurant åpnet 19.30 gikk det fint ann å komme 19 og sette seg og titte på menyen og bestille mat før. Dermed gikk det fint å spise middag, hele storfamilien samlet.

Den beste middagen hadde vi på La Capinera, en strandrestaurant i Taormina med en stjerne i Michelinguiden (Dog ikke dyrere enn en ordinær norsk restaurant!) Anbefales veldig om du har tenkt deg til Sicilia noen gang!

Matshopping! Da vi var på Etna stoppet vi og smakte på lokal honning -med mandelsmak, mandarinsmak, eucalyptussmak og min favoritt: sitronhonning. Den tenker jeg å røre inn i gresk yoghurt og servere med bær for en lettvint hverdagsdessert med smak av sol og Sicilia når høstkulda setter inn.

I tillegg hadde mormor med knekkebrød og en kaviartube i kofferten. Jeg har alltid ledd litt av at hun pakker med norsk mat til utlandet, men mammer har som regel rett (hvem skulle trodd det…?) – og den knekkebrødpakka har vært gull verdt når barna ble småsultne rett etter ankomst eller en time før  middag.

Hva gjør du for å få til hyggelige middager med barna på tur? Pleier du å pakke med leker på restauranten? La de spise dessert først? Eller har du andre triks du kan dele?

 

En av de beste dessertene jeg vet -semifreddo (en slags myk italiensk is) med mandler og sjokoladesaus…

0

Første sniktitt på boka mi!

Spennende dager! Nå er den nye kokeboka mi sendt i trykken i Finland, og det er bare snakk om dager før den er ferdig. Må si jeg gleder meg helt enormt til jeg kan holde det ferdige resultat i hendene for første gang!

Har fått AD-en som har tegnet Juksekokeboka til å sende meg noen bilder av sidene, slik at jeg kan gi dere en aldri så liten sniktitt på boka før den er klar.


Boka er som mange av dere vet en real hverdagskokebok, for alle som liker å spise god mat, men som ikke alltid har tid til å lage alt helt fra bunnen av.

Derfor har jeg fylt Juksekokeboka med de middagene som funker hjemme hos oss på hektiske ukedager. Jeg elsker å kokkelere, men når middagen må lages med en treåring hengende rundt føttene samtidig som 6-åringen roper om leksehjelp tyr jeg til de snarveiene jeg kan. Pastasausglass, suppeposer eller ferdige woksauser er  gull å ha i bakhånd, når de gjør det mer overkommelig å få middagen på bordet en halvtime etter at vi har skramlet oss inn døra med skolesekker og rumlende mager.

Denne middagen lager jeg flere ganger i måneden. Går lynkjapt med ferdig, fesk pasta og ferdig pastasaus, smaker nydelig og er lett å tilpasse forskjellige kresne ganer.

Boka er delt inn i kapitler som «Supper», «Fisk», «Mikrøbølgeovn» og «Asiatisk», og jeg har hatt fokus på mat som er klar kjapt, eller som lager seg selv i ovnen, slik at jeg kan ha hendene fri til å dekke bordet (eller hjelpe lillebror å finne den savnede Postmann Pat-figuren sin..)

Denne smakfulle suppa er så kjapp at den kan konkurrere med de enkleste posesupper. Med finkuttet gulrot og ferdigkokte røde linser tar denne digge høstsuppa omtrent et kvarter å få på bordet.

Coveret var det aller vanskeligste. Jeg er utrolig takknemmelig for alle de gode innspillene jeg fikk fra dere, så vi endte faktisk med å utsette trykking av coveret med fem dager, for å gå noen ekstra runder. Det ble endel blod, svette og tårer nede på Forlaget Press i den innspurten der, gitt. (Og, ikke blod, da)

Til slutt var omtrent hele forlaget samlet rundt datamaskinen for å veie inn i coverdiskusjonen.

Vi prøvde maaange varianter, men jeg synes det var viktig å tenke på det dere hadde sagt om at coveret måtte ha en «hverdagsfølelse». Derfor vendte jeg blant annet tommelen ned for denne her som jeg synes ble altfor stram og «designete».

Her måtte det mer kaos inn, og flinke AD-Johanne jobbet på spreng hele helga for å «rote til» mønsteret bak og finpusse videre. Flere av dere mente bilde av meg måtte få mer plass, så hun hadde allerede forstørret bildet i sirkelen sammenliknet med førsteutkastet. Nå prøvde hun også å putte inn flere ulike bilder på baksida.

Vi prøvde også ulike farger, men siden endel av dere hadde sagt dere ville at boka skulle likne litt på «I Boks» utseendemessig, gikk vi tilslutt for en kjempefin «I Boks-blå». Endelig satt vi med et cover alle synes var fint! Med større bilde av meg, reportasjebilde på baksida, tryllestaver som ikke ser ut som følehorn og en passe kaotisk, sjonglerende hverdagsfølelse bak.
Her altså det ferdige resultat. Ble det ikke kult?
Slik det ser ut nå kommer boka i butikkene mot slutten av neste uke eller så, men det er allerede mulig å forhåndsbestille den på nett, og få den levert hjem i postkassa med en gang den er ferdig på trykkeriet.

Håper dere vil like den!

PS: Vil du se mer av boka, så sjekk ut denne månedens utgave av Foreldre og Barn. De har laget et stort intervju med meg om Juksekokeboka generelt og enkle tips for middager med barn spesielt.

Kjappe, gode hverdagsdesserter er også med!

0

Ukas niste: Hvordan holde maten kald?

Jeg er selvsagt for varm skolemat, men jeg skjønner at det vil koste mye penger å bygge om norske skoler så maten kan lages der, og at catering til hundretusner av barn lett blir dyrt (selv om f.eks Snåsa altså får det til) Et edruelig anslag, -som lener seg på sponsing fra næringslivet pluss foreldrebetaling – er 3 milliarder skattekroner i året.  Uten spons kommer summen lett opp i det dobbelte. 

Skolematen i England og USA gjør at jeg ikke har noen illusjoner om at varm skolemat nødvendigvis betyr sunn eller fristende mat. Når prisen skal holdes nede blir det fort tomatsuppepose/pannekaker/pasta/pølser dag inn og dag ut.

Trailer: Yuck – A 4th Grader’s Short Documentary About School Lunch from Maxwell Project on Vimeo.

Jeg synes fortsatt vi burde jobbe for å få til skolemat til alle norske barn, men jeg er altså realist. Det blir matpakkesmøring i all overskuelig framtid, og det  krever heldigvis ikke så altfor mye å gjøre mer fristende og sunt. 

Det jeg ikke forstår er hvorfor det er mulig for hver bidige barnehage å ha et lite kjøleskap på avdelingene som barna kan ha maten sin i, mens skolebarna blir avspist (bokstavelig talt) med nistemat som har ligget timesvis i romtemperatur.

Jeg skjønner at matpakka får et dårlig rykte når barna blir vant til å spise gulost som er blitt svett og leverpostei som er blitt brun i varmen. Nå som datteren min er blitt skolejente er tiden med avkjølte nister forbi. Også for lillebror er det fint å spise avkjølt mat når barnehagen drar på tur i sommervarmen.

Heldigvis har jeg noen triks oppi ermet:

    • Hver kveld setter fyller hun vannflaska si halvfull med vann og setter i fryseren. Den legger vi så i en plastpose (så ikke resten av sakene i sekken blir fuktig av kondens) og legger inntil matboksen. Isen hjelper til å holde maten avkjølt fram til lunsj. Det går også ann å ha et par halvfulle vannflasker stående kontinuerlig i fryseren slik at dere alltid har frossent vann tilgjengelig når dere skal pakke skolesekken.
    • Har hun eller vi likevel glemt å sette vannflaska i fryseren fyller vi den opp med isbiter. Det funker også finfint.
    • Som variasjon har vi noen ganger smoothierester i vannflaska. Når vi setter den i fryseren natta over er den herlig iskald og harperfekt smoothiekonsistens til lunsjtider igjen. Som bonus holder selvsagt smoothien samtidig matboksen kald.

Barna digger å lage niste selv, og kiwi har vært sommerens store hit. I tillegg til frossen yoghurt har de pakket med kiwi, snacksagurk og en dobbel sandwich med henholdsvis kalkunskinke og leverpostei.

 

Hva gjør du for å holde nistematen fristende og avkjølt? Og hva synes du om skolemattilbudet i Norge? Er du for varm skolemat eller synes du det holder med frukt og melk? Og hva synes du om forskjellsbehandlingen mellom barnehager og skoler når det kommer til tilgangen på kjøleskap? Er det slik der du bor og?

Sjekk flere tips og triks i innlegget mitt om frosne yoghurtformer.

0

Vannmelon-oppskrift på Godt.no

I disse herlige solfylte sommerdagene har barna og jeg sikkert spist en vannmelon om dagen. Denne søte, saftige frukten er fantastisk når det er så varmt som de siste ukene har vært.

Godt.no har nå laget en sak om de sju beste vannmelon oppskriftene, -og her har de blant annet plukket ut en av mine sommerfavoritter fra bloggen. De skriver:

«Foreldreblogger og kokebokforfatter Susanne Kaluza er en stor favoritt her på Godt. Hennes knasende vannmelonsalat er en innertier, perfekt som en mettende lunsj eller middagssalat.»

 

I tillegg til Halloumisalaten min med vannmelon og mynte, som vi senest spiste i helgen likte jeg godt Mammadamens idé til en enkel fetaost og vannmelon-snacks og ikke minst vannmelongeleen til A Beautiful Mess som jeg har lyst til å prøve ut en enklere variant av. Tenker jeg først tester en klassisk rød pulvergelé fylt i et uthult vannmelon og delt i skiver. Tipper det blir en slager neste gang vi har små gjester i hagen!

Alle de sju utvalgte, sommerlige vannmelon-oppskriftene finner du her.

Har du en god oppskrift med vannmelon? Hva spiser du i varmen?

0

Bare barnematen

I disse late feriedager er frokost plutselig blitt noe vi kan bruke litt ekstra tid på å lage i stand. Jeg synes det er stas å følge matkunstneren Ida Frosk som deler sine fantasifulle frokostbrødskiver. En annen Instagram-favoritt er Karianne, en norsk tobarnsmor og tidligere kunststudent, bosatt i Sydney.

Under navnet Bare Barnematen poster hun bilder av enkle, morsomme og fremfor alt: overkommelige idéer tryllet fram av småbarnsfavoritter som yoghurt, banan og havregrøt. 

Griseri å leke med maten, sier du? Foto: Bare Barnematen

Jeg falt særlig for denne pandaen laget av et glass yoghurt, to svisker og fire rosiner, og som dermed kombinerer fire av min sønns største favoritter, -inkludert Kung Fu Panda.

Pandaen er riktignok utrydningstruet, men denne kan du spise en til frokost med god samvittighet. Foto: Bare Barnematen

Vi kaller svisker «kongerosiner» hjemme hos oss, og dermed er de minst like stas som «rosa rosiner» (tranbær) og så vanlige rosiner så klart.

Andre folk som lyser opp feeden min er fotografen Mette Møller (som jeg lager Juksekokeboka med!) som poster nydelige bilder av mat og natur, fantastisk varme, fine Anbjørg Sætre Håtun som deler kloke tanker og inspirerende ord, mens hun selv gjennomgår en knalltøff behandling for brystkreft og journalist Ingvild Tennfjord som legger ut bra vintips og triks.

Jeg liker også hvordan Instagram gir meg innblikk i hverdagsliv fjernt fra mitt eget. I den forbindelse er jeg glad i bildene til den amerikanske fotografen Joy Prouty som har pakket med seg mann og fire barn i en campingvogn og skal tilbringe det neste halvåret kjørende på kryss og tvers av USA, og norske Trine som bor i Sør Korea og deler glimt fra natur og hverdagsliv i havnebyen Busan.

Er du på Instagram? Hvem liker du å følge der? 

Et hundeliv. Baban, rosin. blåbær, honning og havregrøt. Foto: Bare Barnematen

 

 

0

Ukas niste: Gjør-det-selv-matpakke

Har du noen gang sånne uker hvor alt går i ett? Hvor sommeravslutning i barnehagen blir avløst av innspurt på jobben og titusen andre ting som må fikses før sommeren setter inn? En sånn uke har jeg nå.

Teksten til Juksekokeboka skal leveres i løpet av uka, jeg har en ny spalte å pønske ut for høstnummeret av Kamille Mor og Barn, samtidig som andre gjøremål hoper seg opp.

Da må matpakkesmøringa gå litt ekstra fort. For slike anledninger har jeg alltid et knippe porsjonspålegg liggende i kjøleskapet (de varer en liten evighet) Du vet: små kaviartuber, skinkeost, Baby Bel, mini bokser leverpostei eller makrell i tomat.

Heldigvis trenger ikke barna ha med seg så store nister om dagen, for det er nesten alltid noen som markerer en sommerbursdag/en ansatt som har siste dag/turdag med pølsegrilling/siste rest av FAU-potten som skal brukes opp på is.

Storesøster har fått knekkebrød, en boks leverpostei og en tube skinkeost og melonkule rester i sin nye Blafre matboks.

Er jeg tom for porsjonspålegg (hjelp!) funker oppskårent pålegg som skivet ost, salami og hamburgerrygg også. Med ferdigskåret brød eller knekkebrød og en flat kniv lagt rett opp i matboksen tar det omtrent ett minutt å ha nistematen klar.

Denne gang hadde jeg rester av melonkuler igjen som vi hadde hatt som fruktsalat, men ellers er jeg glad i all frukt ig grønt som ikke trengs å deles opp og som jeg kan helle rett i boksen: sukkererter, knaskerøtter, druer, cherrytomater, blåbær, jordbær, snacksagurker eller oliven er gull.

Det beste er at barna mine digger slike gjør-det-selv nister. Tror de føler seg ekstra store når de får smøre på brødskiva eller knekkebrødet sitt selv. Også blir jo lunsjen deres ekstra nysmurt og frisk sånn.

Lager du gjør-det-selv niste noen ganger? Hva bruker du da? Og har du noen andre knep for å få gjort det du må på hektiske hverdager?

 

0

Jeg skal gi ut kokebok!

Og denne gang blir det hverdagsmiddager som skal til pers!

Forløpig tittel er Juksekokeboka. Hva synes dere om den?

Robbie på Spotify og oppskriftene mine på macen. Sånt blir det en glad kokebokforfatter av! (Skulle bare ønske jeg hadde husket å rydde vekk oppvasken i bakgrunnen der..) Foto: Mette Møller

Idéen har jeg gått og tenkt på i årevis. Før jeg fikk barn var jeg veldig flink til å lage all maten fra bunnen av, men etter at jeg fikk først ett og så to barn måtte jeg bare innse at det ikke alltid er mulig lenger. Jeg måtte derfor jakte på de gode snarveiene: Går det ann å bruke et ferdig pastasausglass i blant? I så fall: Hvilket er best? Hva kan jeg finne på med en boks tunfisk? Må jeg alltid lage paideig fra bunnen av? Hvor kan jeg kutte noen hjørner uten å kompromisse på smak?

Første opptaksdag: På bordet i stua mi.

Sammen med flinkeste og fineste Mette Møller som jeg har jobbet med på matstoff i Dagbladet i et tiår er jeg nå i gang med boka.

Hvem trenger fotostudio når vi har vinduskarmen i stua mi? («I boks» ble forøvrig også laget vekselsvis i vinduskarmen min og på balkongen)

Vi koser oss gløgg med å høre på Robbie Williams og  lage middager på kjøkkenet hjemme hos meg eller hos henne. Jeg kokkelerer og Mette fotograferer. Forlaget Press har gitt tommel opp og hvis alt går bra (og vi står på litt i tida fram mot sommeren!) er målet å få boka utgitt til høsten!

Krever litt å lage en hel kokebok. Her er innkjøpene mine for første opptaksdag..

Men da vil jeg gjerne ha deres innspill! Mye av oppskriftene er sånne jeg har lagd til familien min i årevis, men jeg tenker at boka blir enda bedre med deres hverdagstips! Derfor lurer jeg på: Hvilke snarveier bruke du når du skal ha hverdagsmiddagen på bordet kjapt? Tryller du noengang med indiske ferdigsauser, pastaglass, suppebaser eller annet du har kjøpt i butikken? Har du noen triks du vil dele som får maten på bordet i en fei? Hva er din beste, enkleste hverdagsmiddag?

Ender jeg opp med å bruke akkurat din oppskrift i boka får du ( i tilleg til min varmeste takk!) en rykende fersk utgave av Juksekokeboka i posten så snart den er klar fra trykkeriet. Vil du bli med og hjelpe meg?

Koker opp noe godt! Foto: Mette Møller

 

0

Hvordan få til en hyggelig middag med barn?

Middagen har stått og putret på komfyren en halvtimes tid nå. Bordet er dekket. Telysene er tent. Alt ligger til rette for en hyggelig familiemiddag. Eller?

– ÆSJ! Hva er DET?

– Spinatsuppe. Du har spist det før. Da syntes du det var kjempegodt.

– Men jeg liker det ikke NÅ. Kan jeg få pasta?

– Nei. I dag er det spinatsuppe til middag. Og brød. Og hardkokt egg. Og sprøstekt spekeskinke.

– Uææææææhhhh! Da VIL jeg ikke spise.

Pust inn. Pust ut. Storesøster lar seg etterhvert overtale til å smake på suppa, og konstaterer til sin store overraskelse at det smakte …godt! Hvem skulle trodd det? I mens nekter lillebror å vaske hendene.

– Ikke skitten! sier han og holder opp tykke, små hender dekket av tusjstreker og søle fra sandkassa.

Det var da slik familiemiddagene alltid så ut da jeg var liten?

Han løper inn på rommet, og kommer først fram etter at pappa  og han har inngått et kompromiss om å  tørke vekk skitten med en våt klut. Lillebror liker heldigvis all mat og gafler ivrig i seg suppa, helt til..

-Uæææææhh! Søl på buksa!

Han sklir så ulykkelig som bare en 3-åring kan bli ned fra Tripp Trapp stolen og legger seg som en trist hundevalp under spisebordet og uler.

Mestringssvikt er ikke 3-åringens favorittting. Suppe tørkes, serviett festes i halsen.  I mens erklærer storesøster at hun er mett og spør om å få gå fram bordet.

Jeg tar en skje av den nå kalde suppa mi og tenker: Familiemiddager ser da aldri slik ut på film? Hva skjedde med mor, far og barn som sitter rundt et bord, nyter maten og konverserer hyggelig om dagen som har vært?

Eller var det slik…?

Først og fremst: Er det så viktig å spise middag sammen da? Kan ikke barna bare få pasta og pølse først og så lager de voksne en ordentlig middag etter at de små har sovnet? Som en fredagsdate en gang i blant er dette sikkert en romantisk og lettvint løsning, men det er viktig for meg at vi spiser minst et daglig måltid sammen som en familie.

Felles familiemiddager står for alt jeg vil lære barna mine. Jeg er glad i mat og vil vise dem hvordan middagene deres blir til og hvor mye god og variert mat som finnes. Jeg vil lære dem at mat er noe å glede seg over, at å spise er noe hyggelig. Jeg er glad i samtaler og synes det er viktig at familien som helhet får høre om det som engasjerer de andre familiemedlemmene her og nå, enten det er noe gøy som skjedde på jobben til pappa i dag eller at barna har begynt å øve 17-mai sanger til toget i barnehagen.

Gode minner! Pappa, søsteren min, mormor og jeg hjemme i Drammen i 1984.

En undersøkelse av 50 skolebarn i Amerika slo fast at stikk i strid med hva foreldrene trodde var det hverken fancy bursdagsfester eller turen til Disneyland barna husket best: Det var familietradisjonene generelt og familiemåltidene spesielt. Helgefrokostene. Hverdagsmiddagene. Tida da foreldre og barn satte seg ned sammen, slappet av og hadde fokus på hverandre.

Så hvordan få til hyggelige familiemiddager? Det viktigste er å senke forventningene. Ja, idealbildet av en familie som sitter pent og spiser og kommenterer hvor god maten er og forteller artige anekdoter fra dagen sin er fortsatt mulig. Om en ti, femten års tid.

I mens handler det, som alle andre områder av foreldrerollen, om å lære barna hvordan en hyggelig middag ser ut. Skritt for skritt.

Det betyr at en middag der alle har sittet sammen og pratet i fem eller toppen ti minutter uten dramatiske følelsesutbrudd regnes som en suksess. Det betyr å ikke fokusere på alle tingene de ikke gjør «albuene bort fra bordet!», «tygg med munnen lukket», men heller på å skape en god stemning: «Så hyggelig at du synes det hardkokte egget var godt. Liker du det best med salt eller uten?»

Og å ikke skape et tredjegradsforhør ved å stille det samme mekaniske spørsmålet»Hva har du gjort i barnehagen i dag?» men heller invitere til samtale ved å fortelle noe fra vår egen dag, og så stille oppfølgingsspørsmålene: «Hvorfor det?»,»Med hvem?», «Hvordan skjedde det?», «Hva gjorde dere etterpå?» når de begynner å åpne seg.

Mål for barn under 3: Spise maten selv. Men ikke nødvendigvis spise opp.

Jeg kan ikke forvente barna at barna både vasker hendene selv, kommer og setter seg pent, kommenterer at maten ser god ut, spiser pent, tygger med munnen lukket, forteller raust om dagen de har hatt og stiller interesserte spørsmål til oss andre, tørker seg rundt munnen om de søler, blir sittende til alle har spist opp, sier pent takk for maten og hjelper til med å rydde av bordet, -samtidig. Ikke mens de fortsatt går i barnehagen i alle fall.

Men jeg kan forvente noe:

  • Selv lillebror er klar over at han alltid må vaske hendene før han spiser. Der mukker jeg aldri.
  • For storesøster har vi fokus på at vi skal forsøke å si noe fint om maten når vi setter oss ved bordet. Synes vi ikke det ser godt ut trenger vi ikke si det. Det viktige er å sette pris på arbeidet en annen i familien har gjort ved å lage i stand et hyggelig måltid. Så er det ingen som må spise mat man synes er vond. Det er alltid noe på bordet man liker.
  • Rumpa skal være på stolen når vi spiser. Ikke under bordet. Ikke på fanget til mamma. Ikke i ansiktet til søstera di.
  • Alle skal takke for maten når de er ferdige

Så fokuserer vi på nye ferdigheter etterhvert.

Det jeg ikke har fokus på er:

  • Å spise opp maten.
  • At barna skal sitte ved bordet til alle har spist. Barn er ofte ferdig spist på ti minutter. Vi voksne liker å sitte i en halvtime og gjerne enda lenger hvis vi har gjester. Å få en treåring til å sitte i ro i ti minutter er en god nok prestasjon i seg selv.

Og det jeg har som mål at vi skal bli bedre på etterhvert er:

  • At alle skal hjelpe til å rydde av bordet når vi er ferdige.Selv treåringen klarer fint å sette tallerkenen sin i oppvaskkummen.

Får du til å lage hyggelige måltider med familien? Hvor ofte? Hvilke bordskikk-regler har du lagt vekt på og hvilke har du droppa?

 

 

 

0

Her er brøda mine!

Hohohoho! Petter Northug har sitt eget brød. Kaptein Sabeltann har sitt eget brød. Og straks kan du jammen finne mine brød i butikkhyllene også!

Er ikke innpakningen blitt fin?

Idéen tok form mens jeg jobbet med matpakkeboka. Da smurte jeg meg gjennom kilometervis med brød og fant at jeg syntes mye var både dyrt (over 30 kroner for et helt vanlig brød?!) og dårlig.

I familien min kan vi kjapt spise oss gjennom et par brød om dagen, og jeg hadde lyst på et ordentlig grovt brød som var «fint» nok til at barna likte det (noe som enkelt og greit betyr ingen hele, mystiske korn), med mindre av kjipe ting som fett, sukker og salt og mer av bra ting som fiber.

Etter masse møtevirksomhet og jobbing med ernæringseksperter, bakere, Rimi-sjefer og designere, er brødet nå i produksjon hos Norgesbakeriene og kommer i brødhyllene på Rimi og Ica i morgen! Gøy!

Tester, smaker og vurderer brød sammen med fagfolk fra Norgersbakeriene, Ica og Rimi.

Brødet heter «Niste!» og jammen fikk vi ikke puttet inn Omega3 inn i det også. D-vitaminer er noe nordmenn generelt -og barn spesielt- lett får for lite av i dette solfattige-landet vårt, så her er mitt lille bidrag for å hjelpe på det. I tillegg er det selvsagt ekstra grovt, med fire kaker på brødskalaen.

Første runde Kaluza-brød bakes i natt, og står ferske og sprø og venter i butikkhyllene mandag morgen. Jeg er helt utrolig overveldet og tenker det blir litt absurd og veldig gøy å tusle ned på Rimi mandag morgen og kjøpe med meg mitt eget brød fra butikken.

Om du ser brødet mitt i butikken der du bor eller smører noe mat med det hjemme hadde det vært veldig gøy å sett! Knips gjerne et bilde og tagg med #kaluzabrødInstagram eller send det til meg på på susannekaluza(at)gmail.com Som takk trekker jeg ut to vinnere, som får en signert utgaver av boka mi i posten 🙂

Lurer på hva barna vil si når det plutselig er bilde av mamma på brødet?

 

0

Ukas niste: Smått er godt

Da jeg var liten hadde jeg et kjøkkensett med små miniutgaver av kjente matvarer, som jeg elsket å bruke når søsteren min og jeg lekte butikk. «Posesupper» fra Knorr på størrelse med en fyrstikk, vannflasker mindre enn lillefingeren min og sjokoladepakker like tynne som en tiøring. Senere holdt jeg av plass i settekassa mi (noen som husker disse?) til minibokser med Cola og Sprite som jeg fikk om vi reiste på sommerferie med fly.

 

Men små ting er ikke bare morsomme på grunn av de uvante dimensjonene. De kan også være praktiske. Før jul kjøpte jeg et sett mini-former fra Formina.se. De har vist seg å bli blant de pepperkakeformene jeg oftest tyr til ved matpakkemekking. De små formene gjør det til en smal sak å utnytte hver minste rest av en slunken ost eller en enslig vannmelon-bit.

Babybel-ost, blåbær, hasselnøtter, brød med kaviar, brød med salami og aioli, spyd med chorizo-rest oliven og fetaost, røde og gule cherrytomater.

I denne ukas niste har jeg brukt den ene miniformen til å stikke ut et hjerte av voksen til en Baby-Bel ost. Bokstavelig talt et billig triks.Ved siden av har jeg sendt med litt populær restemat: en kvart fiskeburger, et par skiver chorizo, pluss det vi hadde liggende av bær og grønnsaker. Matboksen er som vanlig en Laptop Lunchbox.

Hva synes dine barn det er mest stas å få med seg i matpakka?

Ørretburger-rest, agurkskiver, rosiner og tranebær, kjeks, babybel-ost, blåbær og hasselnøtter, røde og gule cherrytomater.

0