Kaluza2

3 gode apper for å roe ned i en hektisk hverdag – (og da jeg suttet på en rosin på Trygdekontoret på NRK)

Jeg forsøker hele tiden å lære barna mine å pushe sine egne grenser. Gjøre ting de egentlig synes er litt skummelt. Utfordre seg selv.

Screenshot 2014-03-04 11.02.01

«Slapp av. Dette er ikke noe skummelt i det hele tatt»

Men da Trygdekontoret på NRK1 ringte og ville ha meg med i studio sa jeg nei. En ting er debattprogrammer. De varer i 5 eller 10 minutter, min rolle er forhåndsavklart: å stå for ett bestemt syn og argumentere for det. Enkelt og greit. Men et førti minutters program sammen med strenge Thomas Seltzer, komiker Bård Tufte Johansen mfl?? Skummelt!

Men etter en mail og tre telefonsamtaler hadde den hyggelige Nadina i redaksjonen deres overbevist meg om at dette slett ikke ville bli skummelt, så da hoppet jeg i det.

Forrige uke var det opptak, og resultatet vises på NRK1 i kveld.

Onsdag klokka 22.20: "Hverdagsliv-spessial"

Onsdag klokka 22.20: «Hverdagsliv-spessial»

Tema for programmet er Hverdag, (eller «Hverdag-spessial» som det heter i Trygdekontoret-land) og der snakker jeg med blant annet Kjetil Østli (som skriver godt om å lengte ut i naturen fra hverdagen som trebarnspappa på bloggen Harvest) og Bård Tufte Johansen (som har standup showet «Mann 44» om hverdagslivet) om hverdagsliv, foreldreliv, hvorfor jeg ville lage Mammarådet-boka (den kan du forresten vinne et eksemplar av inne på  bloggen til DiaperDivaDiary nå!) og hvorfor foreldrerollen opptar meg nok til at jeg både har en blogg og takket ja til å bli redaktør for Foreldre.no, en hel en nettside vie til tematikken.

Et høydepunkt fra kveldens program: Thomas og redaksjonen har blant annet leid inn en skuespiller til å lese høyt fra bloggen min,- og fra kommentarfeltet. Jeg holdt på å le meg i hjel der jeg satt!

Et høydepunkt fra kveldens program: Thomas og redaksjonen har blant annet leid inn en skuespiller til å lese høyt fra bloggen min,- og fra kommentarfeltet. Jeg holdt på å le meg i hjel! Her dog fra et mer seriøst øyeblikk fra Kjetil Østli.

Men helt på slutten der kom det inn en dame som var mindfulness-ekspert og skulle lære oss alle å være mer tilstede i øyeblikket. Jeg er jo sånn som begynner å fnise inni meg når alle skal «ooohme» på en yogatime, så å få beskjed om at vi alle skulle sutte sakte på en rosin foran en sal full av publikum var litt utenfor min komfortsone kan du si.
Dog er jeg ikke fremmed for å jobbe for å slappe mer av og være mer tilstede i øyeblikket. For tiden vagger jeg rundt mellom jobb og barnehagehenting stor som en hval, og gjør mitt beste for å unngå å bli sykemeldt i svangerskapet. Så forrige uke tenkte jeg at jeg skulle bli flinkere til å roe ned litt og lastet ned fire, fem meditasjons og mindfulness-apper på telefonen.

Når du en dag befinner deg på Ullevål sykehus og skal trykke på en knapp for hver gang du kjenner liv i magen, er det kanskje et greit tegn på at det er på tide å roe ned litt?

Når du en dag befinner deg på Ullevål sykehus og skal trykke på en knapp for hver gang du kjenner liv i magen, er det kanskje et greit tegn på at det er på tide å roe ned litt?

På jobben min er det et kontor med en sofa og en dør som kan lukkes, så nå har jeg forsøkt å legge meg ned der midt på dagen et par ganger i uka (målet er hver dag, men realismen har slått inn!) og høre på en mindfullness-app i 7 eller 12 minutter.

Prøvde på Leos Lekeland da vi var der en helg og. Det å klatre og hoppe på trampoliner og skli ned bratte sklier er jo ikke helt tingen for en bekkenløst gravid, så jeg rigget meg til i en av stolene der og blokket ut kakafonien av mekanisk susing, voksenprat og barneskrål med en rolig stemme som oppfordret meg til å fokusere på pusten og hente meg inn. Litt new age? Kanskje, men absolutt verdt noen minutter av livet i en hektisk hverdag.

Etter å ha testet 5 av appene er dette mine 3 favoritter:

IMG_8517

Take A Break: Her kan du velge mellom work break (7 minutter) og stress relief (13 minutter) også kan du velge om du vil høre bare stemmen til hun som veileder deg gjennom destressingsøvelsen eller om du vil ha musikk eller naturlyder som havet eller trommende regn i bakgrunnen.
IMG_8518

Silva Meditations: Her kan du velge mellom ulike temaer, som Good Morning (13 minutter),  Energy Booster (9:30 minutter) og Good Night (Varer i ca 30 minutter og er digg om alle tankene flyr når du skal sove.)

IMG_8519

og Buddhify 2: Der du velger meditasjon/mindfullnessinstruksjoner basert på hvor du er og hva du gjør. Fant den når jeg var på utkikk etter en fin app jeg kunne bruke for å roe ned på trikken hjem fra jobb. Her har de forskjellige, korte programmer for eksempel når du er på reise, går rundt i byen, jobber på nettet, føler deg stressa, venter eller har en pause fra jobben.

Hvordan står det til hos dere? Er du flink til å finne rom til å hente deg inn i en hektisk hverdag? Hva gjør du får å få til det? 

9

Er det greit å gratulere venner med ny baby på Facebook?

Her om dagen ringte en journalist fra TV2 meg. De holdt på med en sak om det å dele babynyheter på Facebook, og ville høre hva jeg tenkte 

Scenarioet er kjent for de fleste av oss: En SMS tikker inn fra en venn eller et familiemedlem om at en baby er født. Hva gjør du? Er det greit å gratulere på Facebook, selv om foreldrene selv ikke har rukket å skrive noe der inne ennå?

Tv2 face2

Da datteren min ble født for seks og et halvt år siden var dette et fjernt scenario. Rett nok hadde jeg Facebook, men det var enn knøttsmått og da vi skulle fortelle at datteren vår var kommet ringte vi de nærmeste og sendte SMS til resten. Svarene tikket da også inn på SMS.

Da sønnen min ble født var Facebook mer utbredt. Da ga jeg beskjed til de som kom innom på barselbesøk at jeg ikke ville at de skulle poste bilder av babyen min på Facebook, noe storesøsteren min syntes var kjeeeeeedelig -stolt tante som hun var – men som var helt uproblematisk å få våre nærmeste til å respektere. Etter en drøy uke, da jeg var kommet vel hjem fra sykehuset, postet jeg et litt uskarpt stemningsbilde av sønnen min og meg på Facebook, og det var selvsagt kjempehyggelig å lese gratulasjonene som strømmet inn fra fjern og nær. (Innen da var Facebook blitt så stort at jeg forlengst var venner med folk jeg gikk i barnehage/barneskole/sjøspeider og kor med)

Tv2 face

For det er jo utrolig hyggelig med gratulasjoner. Og det er kjempehyggelig å være den som forteller en gledelig nyhet først. Men burde ikke det få være foreldrenes privilegium?

«Det er mange som har vært forferdet, skuffet og rett og slett lei seg, da de har blitt fratatt muligheten til å dele den fantastiske nyheten selv. Det er vel noe med det største og stolteste man kan oppleve i livet, også får man ikke dele nyheten selv? Jeg ser jo for meg at det de fleste ønsker, er å legge ut nyheten selv, når de er KLARE for det…» sier Tine Normann (25) til TV2.

Selv har jeg tenkt litt på hvordan vi vil annonsere nyheten hvis alt går bra denne gang. Da datteren min ble født synes jeg det var magisk i de timene som gikk fra hun ble født og til vi ringte besteforeldre og bestevenner og fortalte nyheten. Det var en uvirkelig, surrealistisk, intim og romantisk følelse å ligge på oppvåkninga (jeg hadde keisersnitt) med datteren vår i armene, og vite at akkurat nå var mannen min og jeg de to eneste menneskene i hele verden som visste at akkurat hun var født.

De første dagene på barsel har jeg generelt hatt mer enn nok med å susse og nusse og snuse og amme og bli kjent med den lille til at mobiltelefoni og internett har hatt særlig høy prioritet.

Hvordan har du løst baby-annonseringen når du fikk barn? Eller hvordan har du tenkt til å løse det med nestemann? Synes du det er ok å gi beskjed til venner om at de ikke skal gratulere på Facebook, -eller stenge veggen sin? Og har du forståelse for at noen blir skuffa om venner deler nyheten de har gledet seg til å dele selv?

29

Nytt år -nye drømmer

2013 var litt av et år, og det ser jammen ikke ut til at 2014 blir helt fritt for begivenheter det heller..

Det er å så masse jeg vil med bloggen min: Jeg vil på en ærlig og åpen måte dele gleder og utfordringer knyttet til det å være foreldre i dag, jeg vil ta opp tabubelagte temaer, oppdatere dere på interessante debatter og nyhetssaker som er relevante for oss med barn, gi tips til morsomme, enkle aktiviteter, kjappe hverdagsmiddager og reisetips som gjør familieferiene hyggeligere, jeg vil- sammen med dere- slåss mot fordommer, oppfordre alle mammaer og papper til å senke skuldrene og puste litt mer med magen, diskutere temaer jeg er usikker på og vi sammen kan belyse fra nye sider av og gjøre hverandre litt klokere på, følge med på ny forskning og ikke minst kaste blikket ut av Norges grenser og se hvilke temaer foreldre i andre land snakker om . Også har jeg lyst til å lage web TV. Og kanskje få inn noen knallgode gjestebloggstemmer og.., og…og!

Men det er ikke til å komme bort fra at ambisjonsnivået må realitetsorienteres litt (hrmf.) når du -tross alt bare er én person, -uansett hvor ivrig jeg er.

Derfor var det helt utrolig å få tilbud om å lage og lede landets største foreldrenettside av mediehuset Egmont Hjemmet Mortensen. Jeg trengte ikke akkurat særlig betenkningstid!

Nå starter jeg med andre ord i ny jobb som redaktør for Foreldre.no

Hjelp! Redaktør nå! Foto: Bjørn Inge Karlsen / Egmont HM

Her kan jeg jobbe med det samme fagfeltet som jeg har gjort her på bloggen, bare med en dyktig, dedikert stab og et av Nordens største mediehus i ryggen i tillegg. Hohohoho!

Bloggen blir selvsagt med på lasset. Egmont Hjemmet Mortensen eier allerede blader som Foreldre og Barn, Kamille Mor og Barn, og Barnemagasinet BAM, pluss landets største foreldreforum BarniMagen og DinBaby, så her er det masse kompetanse og mange flinke folk fra før som jeg klør i fingrene etter å lære mer av.

Sammen med dem kan jeg nå være med å sørge for at alle vi foreldre bare er ett klikk unna å bli daglig oppdatert på relevante nyheter, spennende debatter, gode blogginnlegg og nyttig inspirasjon. Uten at jeg trenger å gjøre alt sammen selv. Redaksjonen jeg skal lede består av flere erfarne journalister og produktutvikler. Det blir skummelt, spennende og veldig moro!

Ornithoptera alexandrae. Sist observert i magen min.

Det føles litt som å sykle uten støttehjul dette her, så det er med ganske store sommerfugler i magen jeg tar på meg ansvaret. (Visste du at verdens største sommerfugl er Dronning Alexandras fuglevinge? Den har et vingespenn på opptil 31 centimeter. Føles som det er minst et par av dem som driver og flakser rundt nå..)

Det hele er så nytt at jeg ikke har hatt sjans til å hamre ut en ferdig slagplan ennå, så derfor blir jeg kjempeglad om dere snille, kloke leserne mine vil hjelpe meg!

Hva savner du i en foreldrenettside?  Hva slags stoff eller temaer vil du gjerne lese mer om? Hvilke nasjonale eller internasjonale foreldresider liker du i dag? Alle innspill mottas med stor takk 🙂

0

Om pappaperm i Aftenposten

I dag har jeg en kronikk på trykk i Aftenposten om fedrekvoten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å engasjere meg i debatten denne gang, siden jeg prøver å ha litt sommerferie om dagen, men så blir det argumentert så tullete (og feil!) at jeg likevel lot meg fyre opp.

Jeg mener nemlig at det er pussig at kvinner jeg kjenner som er selvstendig næringsdrivende klarer å ta seg fri i forbindelse med fødsel, mens det er så mye vanskeligere for selvstendig næringsdrivende menn. (Kjenner du noen mødre som er ansatt i sitt eget selvskap? Hvordan har de løst permisjonen?) Rett nok er det ikke lett for oss kvinner heller. Skulle jeg jeg vært så heldig å få en baby til  måtte jeg nok jobbet på spreng i tida fram mot fødsel, vi måtte brukt fleksibelt uttak og jeg ville begynt å jobbe -så smått- tidligere enn om jeg fortsatt hadde en fast jobb å falle tilbake til.

Men så har man faktisk mulighet til å ta fleksibelt uttak av fedre/mødrekvoten over 3 år: Forlenge feriene litt, ta en fridag i uka eller ta fri når det eventuelt er lavsesong i yrket ditt. Det krever planlegging, men det er mulig. Vi snakker tross alt om betalt fri for å få tid med barnet du har laget.

Kanskje trenger vi bedre og tydeligere informasjon om denne muligheten?

For selv om det også er repetetivt, utmattende og til tider frustrerende å gå hjemme med en baby, så er det også et fantastisk gode å få betalt for å tilbringe tid med ditt eget barn. Det er fantastisk å oppleve at du kan få et lite menneske til å skoggerle fordi du hermer etter mikrobølgeovnplinget tjue ganger på rad, spise is mens de andre vansmekter på kontoret og ta i mot barnet ditt som stabber sine første stolte skritt mot deg.

Men når det er mor som har vagget rundt i månedsvis, har en smertefull fødsel foran seg og setter seg ned med magen full av baby for å fylle ut permisjonpapirene til NAV sammen med mannen sin sitter hun i utgangspunktet med alle essene på hånda. Til og med min liberale mann lot det være opp til meg hvordan vi skulle fordele permisjonen med barna våre, selv om han var tydelig på at han ønsket så mye tid med dem som mulig. Likefullt var det jeg som grodde fram barna, fødte dem, blødde i ukesvis etterpå og ammet.

Jeg tror nok jeg lett kunnet ruget litt mer på de permisjonsukene «mine»  og delt skjevere i egen favør om ikke fedrekvoten hadde eksistert. Det er jo få ting jeg digger mer enn å henge ut med verdens fineste barn!

(Det er jo ikke som om mødres tid med barna forvinner heller. Våre egne mødre hadde rett på 3 måneder barselperm etter fødsel, og så skal vi være misfornøyd med 42 uker + ferie? Joa, det er jo digg med enda mer fri, men:Seriøst..?)

Da er det ok at omgivelsene er så tydelige på at også far skal ha tid med barnet. Ikke for en abstrakt «likestillings» skyld, men fordi det er et gode for barnet vårt å få tid med begge foreldrene sine.

For det er her jeg mener de som vil fjerne fedrekvoten bommer. Fedrekvoten er en rettighet som sikrer barnet tid med far. Det er ikke «frihet» å fjerne en rettighet, (på samme måte som det ikke gir noe økt «frihet» å fjerne foreldres rett til ulønnet perm etter foreldrepermisjonen slik at arbeidsgiverne selv kan ha friheten til å velge om de vil innvilge eller ikke.)

Men alt dette skriver jeg altså mer om i Aftenposten i dag! Foreløpig er kronikken min bare å lese på papir, men den blir sikkert lagt ut på nett i løpet av dagen (da legger jeg selvsagt inn link!)

UPDATE: Da er kronikken ute på nett:
Følg pengene! Ønsker jeg barn må jeg ta konsekvensene. Hvorfor skal dette være så mye vanskeligere for en mann?

Hva synes du om Ernas utspill? Er arbeidslivet så liberalt at alle sjefer nikker positivt til menns ønske om noen måneder fri hjemme med barna? Hva er dine erfaringer?

 

0

Hva synes du er spesielt ved barneoppdragelsen i Norge?

«Det er ikke noen egentlig matkultur her i Norge – det er ikke som i Italia eller Frankrike. Mat er en praktisk affære, og det er mye mindre valgmuligheter. Barn spiser vanligvis brød med brunost eller gulost. Mannen min spiser det og – nesten hver eneste dag.»

«All kids go to bed at 7, all attend the same style of preschool, all wear boots, all eat the same lunch…that’s the Norwegian way.”

Jeg må si jeg lo godt av å lese intervjuet med denOslo-bosatte fotografen Beccy Zeller på den amerikanske foreldrebloggen «A Cup of Jo». Her beskriver hun, som du kanskje leste i Aftenposten på søndag, hvilke ting som har overrasket henne med norsk barneoppdragelse.

Du kødder ikke med brunosten ustraffet. Foto: Rebecca Zeller

Akkurat hva slags reaksjoner man kan risikere hvis man våger å rokke ved at en matpakke kun skal inneholde brød med brunost og gulost kan jeg jo ikke annet enn å si meg hjertens enig i.

Jeg lo også godt av beskrivelsene av hvor ofte vi spiser pølse. («på bensinstasjonen, på Ikea, på hver bidige barnebursdag, på grillen på sommeren, -til og medp å flyplassen klokka seks på morgenen!»)

 

Rebecca peker videre på at «alle barn i Norge legger seg klokka sju». Akkurat dette har hun jo ganske rett i (selv om det hvertfall her har sklidd ut endel i sommer..) Det tror jeg imidlertid ikke har så mye med å gjøre med at vi nordmenn marsjerer i takt når det kommer til barneoppdragelse, som at arbeidstidene i Norge er kortere enn i Amerika.

«I Norge går alle barn i barnehage.» Foto: Rebecca Zeller

I et land der folk i jobb minst arbeider til 18.00 (gjennomsnitlig arbeidstid er 8,4 timer hver dag) sier det seg selv at leggetid klokka 19 ikke går om foreldrene overhodet skal få sett barna sine i løpet av arbeidsuka. Derfor er det langt vanligere å la barn sove lur på dagen til de er mye eldre enn her i Norge og så legge dem tilsvarende senere. Samtidig er omtrent 40 prosent av amerikanske kvinner hjemmeværende (mot en forsvinnende andel her hjemme), og da sier det seg selv at variasjonen i hvordan folk løser hverdagen blir større.

«Norske barn må være ute hele tiden».

Med en tysk far selv må jeg si det er elementer av norsk barneoppdragelse Becca skildrer jeg aldri helt har forstått selv.

Som hvorfor barna på død og liv skal sitte ute og spise nista si i ti minusgrader («med votter på! Det er virkelig typisk norsk at det er bra for deg om ting er litt hardt»).

Kan man være gode foreldre i Norge UTEN å ta med barna på ski? Foto: Rebecca Zeller

Jeg har aldri hatt noe hytte, hverken på fjellet eller ved sjøen, så at vi ikke går «nok» turer i skog og mark er min dårlige foreldre-samvittighet. Samtidig må jeg minne meg selv på at hvis vi hadde bodd i Frankrike eller Tyskland eller Storbritannia eller nesten et hvilket som helst annet land så hadde turer til parken og lekeplassen og hageanlegget og klatreparken med de små vært mer enn akseptabelt. Når det kommer til livet med barn tenker jeg det er viktig å ha fokus på hva du selv får til, fremfor å bry seg alt for mye om hva alle andre klarer.

Finnes det bare én riktig måte å oppdra barn på i Norge? Foto: Rebecca Zeller

Du kan lese hele beskrivelsen til Beccy av norsk barneoppdragelse her.

Har Beccy rett i at alle norske barn legger seg sju, spiser det samme til lunsj og at vi er manisk opptatt av pølser? Hva synes du kjennetegner barneoppdragelse i Norge? Er det noe du ville endret?

PS: Beccy er en av de jeg virkelig anbefaler å følge Instagram. Familiebildene hennes er helt nydelige! Sjekk også den fine fotobloggen hennes blog.rebeccazellerphotography.com

På fotobloggen sin skildrer Rebecca (som altså er profesjonell fotograf) livet i Norge med tre barn, -hvorav en nyfødt. Foto: Rebecca Zeller

0

Glansbildevenner

«Åh, dro kjæresten din på hytta med gutta framfor å prioritere shopping med deg? Sånt ville aaaaaaaldri min godgutt gjort!»

Det er ikke alle venner som er like oppbyggelige alltid. I løpet av ungdomstida, studietida og voksentida har jeg hatt venninner som er både positive og morsomme, men som alltid viser solskinnssida av tilværelsen.

Du vet: Sånne som alltid får blomster av kjæresten, aldri krangler med ham om hvem som må ut med søpla, har sex hver dag -også når de er gravide i 9. måned «Jeg synes graviditeten bare økte sexlysten jeg».-, har barn som alltid sover natten gjennom og aldri krangler med søsknene sine, og som reagerer på dine vanskeligheter med et medfølende blikk og et sukk om at de jammen er glade de ikke har det sånn selv.

Fy søren, jeg ville aldri klart meg gjennom tenåringstida i Drammen (eller småbarnsmortida!) uten denne jenta her.

Det er selvsagt mye fint med sånne venner også (de kan være veldig morsomme å gå ut og danse med!), men for meg er det viktig å ha noen venner jeg kan betro meg til, noen venner som kaller en spade en spade og som er villig til å dele både av livets positive og negative erfaringer. Det er ikke så mye det at man skal ruge på det som er vanskelig, men i blant er det betryggende å få bekreftet at andre også baler med de samme hverdagsproblemene som en selv, og kanskje til og med få noen tips for å takle dem fra en som har vært gjennom det samme.

Heldigvis er jeg velsignet med mange gode venninner, der tilliten er stor nok til at vi tør være åpne med hverandre,-om bra og mindre bra sider ved studier, jobb, foreldre, kjærester og barn. Jeg har bestevenninnen min Hildegunn, som jeg har kjent siden vi gikk i Fjellhagen barnehage sammen, jeg har nære venner fra skoletida, voksenliv og Dagbladet som jeg kan be om råd når det er noe jeg lurer på eller synes er tøft.

Fine Katrine er mor til Dominic (9), Dennis (7) og Vanessa (2).

En sånn venn heter Katrine Carlie. Hun var den første jeg kjente som fikk barn, og da jeg selv ble gravid noen år etter forberedte hun meg på «the good, the bad and the ugly».

Det var derfor ingen overraskelse når jeg slo opp i denne månedens Kamille Mor og Barn -der jeg lå på sykesenga på Ullevål – og leste at hun -i kjent stil uten å legge to fingre i mellom- har delt sine erfaringer med tre barnefødsler: om morsfølelse som slett ikke kom da hun fikk sønnen på brystet, om den dårlige samvittigheten for barn nummer én  mens hun gikk høyrgravid med nummer to (hun gikk inn til ham om natten og så på ham mens gan sov og gråt fordi hun visste den nye babyen ville stjele mye av oppmerksomheten hennes), og om fødselsdepresjon, som slett ikke alltid kommer rett etter fødselen:

«Et halvt år etter fødselen ble Kathrine sliten og trøtt. Hun sørget for at alle rundt henne hadde det bra, men selv følte hun seg mislykket og trist.

– Det var ingen grunn til den følelsen, jeg hadde en flott mann, flotte barn, alt jeg ønsket meg, men perioden var preget av mye skyld. Som å sende eldstemann i barnehagen når jeg var hjemme med den minste. Da kunne vel han få være hjemme også? Som han hadde mest lyst til?

Flere enn meg som også gruet seg til dette?? Jeg kunne ikke se for meg å ligge naken fra livet og ned i et rom med jordmødre og sykepleiere og anestesileger vasende inn og ut, men det er jammen rart hvor mye man blir vant til.

Det er en sånn venn jeg også vil at denne bloggen skal være. Jeg visste fint lite om babyer da jeg ble gravid selv, -og fikk mange overraskelser da datter min ble født (som hvor piggtrådvondt amming kan være i starten!) Samtidig ble jeg slått av en intens forelskelsen for barna mine: Hvorfor hadde ingen fortalt meg hvor utrolig kule mennesker sånne barn faktisk er??
På denne bloggen prøver jeg å dele begge disse sidene ved foreldrerollen: Både de fine stundene, de hjerteskjærende, og dilemmaene vi til stadighet støter på etter som barna blir eldre og nye utfordringer kommer til. I dialog med dere blir jeg klokere selv.

Har du venner du kan snakke med om alt?  Og har du noensinne opplevd venner som bare viser fram glansbildeversjonen av tilværelsen?  Og er det noen temaer eller annet du har du lyst til å lese mer av på denne bloggen her?

 

0

Hvem laster ned app’er til barna hjemme hos dere?

Først vil jeg bare si tusen takk for alle varme, fine, oppmuntrende heiarop, meldinger, personlige erfaringer og ikke minst solskinnshistorier jeg har fått her på bloggen, på Facebook, på Instagram og på telefon de siste dagene. Særlig blir jeg glad av å høre om alle andre som har mistet både tre og fire og sju ganger, men som likevel hadde vellykkede graviditeter etterpå. Sånne historier gjør det mye lettere å holde håpet oppe!

(Akupunktøren som hadde slik suksess med å hjelpe Ane Dahl Torp er forøvrig lokalisert. Time bestilt for neste uke!)

I mens forsøker jeg som best jeg kan å sette den ene foten foran den andre og la hverdagen gå videre. Jobb er en fin distraksjon. I dag begynte arbeidsdagen klokka 07.30 da datteren min og jeg hoppet inn i en drosje for å dra ned til TV2 på Karl Johansgate. Denne gang hadde de bedt meg komme i studio på TV2 Nyhetskanalens direktesending for å snakke om app’er for barn. En ny undersøkelse fra Forlaget Propell viser nemlig at 8 av 10 barneapper som lastes ned blir lastet ned av kvinner. Det er altså mødrene som tar styringa over barnas digitale hverdag. Hvordan stemmer det hjemme hos dere? Og hva tror du årsaken kan være?

På den ene siden tenker jeg det er kult at data -et tradisjonelt mannsdomene- nå blir overtatt av kvinne. På den anen side henger det jo kanskje sammen med at det ofte er mødre som tar ansvar for å kjøpe innbursdaggaver, følge med på om barna trenger nye gummistøvler og altså også har tatt på seg å sørge for at iPad-ene er fylt med passende spill og underholdning?

Hos oss er det i alle fall jeg som tar grep om å fylle iPad og telefon med nye, spennende og lærerike spill før en sommerferie. Til vanlig er jeg streng på skjermtid, og lar bare barna spille iPad på ukedagene om de «bytter det inn» med halvtimen med Barne TV.

Når de er syke eller er på feire, og allikevel må sitte i et flysete og vente eller trenger litt rolig lek etter en hel dags bading og herjing ute, synes jeg det er fint å ha noen nye og engasjerende spill på iPad’en eller telefonen. Nå om dagen står Dragonbox høyt i kurs. Et annet mattespill barna liker er Hungry Fish, der barna lærer pluss og minus gjennom å la fisker spise tall.

Jeg liker holdningen til Aslak Borgersrud, som skrev her på bloggen her at det gjelder å holde lekekassa spennende, bytte ut leker i blant og sørge for at det man har i den er alderstilpasset, variert og gir barna utfordringer. Hvilke app’er er barna deres mest fan av for tiden?

Nå har jeg en liten 5-åring som synes alt som har med TV å gjøre er veldig spennende, og siden dette opptaket skulle være i den tiden på døgnet der hun er som mest i støtet (grytidlig på morgenen…) lot jeg henne bli med for å se hvordan TV blir laget.

«Mamma og meg på venterommet og mamma blir sminket av sminkedama og jeg har på meg gul kjole».

Gjett om hun syntes det var stas?? Særlig inntrykk gjorde sminkerommet. «SÅ mye sminke! Det er sikkert over hundre!» og at mannen som satt ved siden av oss i sminkestolen var å se på skjermen i pauserommet bare minutter etterpå. Mens mamma var i studio måtte hun love å sitte musestille i sofaen på pauserommet. Da var det enda bra jeg hadde noen nye spill på telefonen 😉

Hvem er det som styrer nettbrett og app-er til barna hjemme hos dere? Og har du tips til noen bra app-er å sjekke ut for de små?

 

6

Hvem laster ned app'er til barna hjemme hos dere?

Først vil jeg bare si tusen takk for alle varme, fine, oppmuntrende heiarop, meldinger, personlige erfaringer og ikke minst solskinnshistorier jeg har fått her på bloggen, på Facebook, på Instagram og på telefon de siste dagene. Særlig blir jeg glad av å høre om alle andre som har mistet både tre og fire og sju ganger, men som likevel hadde vellykkede graviditeter etterpå. Sånne historier gjør det mye lettere å holde håpet oppe!

(Akupunktøren som hadde slik suksess med å hjelpe Ane Dahl Torp er forøvrig lokalisert. Time bestilt for neste uke!)

I mens forsøker jeg som best jeg kan å sette den ene foten foran den andre og la hverdagen gå videre. Jobb er en fin distraksjon. I dag begynte arbeidsdagen klokka 07.30 da datteren min og jeg hoppet inn i en drosje for å dra ned til TV2 på Karl Johansgate. Denne gang hadde de bedt meg komme i studio på TV2 Nyhetskanalens direktesending for å snakke om app’er for barn. En ny undersøkelse fra Forlaget Propell viser nemlig at 8 av 10 barneapper som lastes ned blir lastet ned av kvinner. Det er altså mødrene som tar styringa over barnas digitale hverdag. Hvordan stemmer det hjemme hos dere? Og hva tror du årsaken kan være?

På den ene siden tenker jeg det er kult at data -et tradisjonelt mannsdomene- nå blir overtatt av kvinne. På den anen side henger det jo kanskje sammen med at det ofte er mødre som tar ansvar for å kjøpe innbursdaggaver, følge med på om barna trenger nye gummistøvler og altså også har tatt på seg å sørge for at iPad-ene er fylt med passende spill og underholdning?

Hos oss er det i alle fall jeg som tar grep om å fylle iPad og telefon med nye, spennende og lærerike spill før en sommerferie. Til vanlig er jeg streng på skjermtid, og lar bare barna spille iPad på ukedagene om de «bytter det inn» med halvtimen med Barne TV.

Når de er syke eller er på feire, og allikevel må sitte i et flysete og vente eller trenger litt rolig lek etter en hel dags bading og herjing ute, synes jeg det er fint å ha noen nye og engasjerende spill på iPad’en eller telefonen. Nå om dagen står Dragonbox høyt i kurs. Et annet mattespill barna liker er Hungry Fish, der barna lærer pluss og minus gjennom å la fisker spise tall.

Jeg liker holdningen til Aslak Borgersrud, som skrev her på bloggen her at det gjelder å holde lekekassa spennende, bytte ut leker i blant og sørge for at det man har i den er alderstilpasset, variert og gir barna utfordringer. Hvilke app’er er barna deres mest fan av for tiden?

Nå har jeg en liten 5-åring som synes alt som har med TV å gjøre er veldig spennende, og siden dette opptaket skulle være i den tiden på døgnet der hun er som mest i støtet (grytidlig på morgenen…) lot jeg henne bli med for å se hvordan TV blir laget.

«Mamma og meg på venterommet og mamma blir sminket av sminkedama og jeg har på meg gul kjole».

Gjett om hun syntes det var stas?? Særlig inntrykk gjorde sminkerommet. «SÅ mye sminke! Det er sikkert over hundre!» og at mannen som satt ved siden av oss i sminkestolen var å se på skjermen i pauserommet bare minutter etterpå. Mens mamma var i studio måtte hun love å sitte musestille i sofaen på pauserommet. Da var det enda bra jeg hadde noen nye spill på telefonen 😉

Hvem er det som styrer nettbrett og app-er til barna hjemme hos dere? Og har du tips til noen bra app-er å sjekke ut for de små?

 

0

Slapper du av med alkohol på ferie med barna?

God morgen! I dag har jeg alt vært oppe siden litt før 6, siden jeg skulle møte i studio hos TV2 på Karl Johansgate 6.30. (Godt jeg har to så entusiastiske vekkerklokker..)

Tiiidlig på morgenen er det digg at noen andre føner håret og gjør deg fin i en fei.

En ny undersøkelse fra alkovettorganisasjonen Av-og-Til viser nemlig at hver fjerde nordmann slapper av med alkohol når de er på ferie med barna. Halvparten av oss hver bidige dag.

Derfor ba God Morgen Norge meg om å komme i studio sammen med Av og Til leder Kari Randen for å snakke om foreldres alkoholforbruk i skoleferien.

Flinke, fine Kari Randen og meg i green roomet til TV2.

Selv er vi akkurat kommet hjem fra en nydelig uke i Danmark. Der drakk jeg ett glass vin på den første middagen, og resten av ferien droppet jeg alkoholen. For koster det egentlig så mye å la hver? Eller i det minste å la Sancerren bli i kjøleskapet til barna er i seng, og heller ta vinen på balkongen i kveldssola?

Kari Randen sa det tydelige på Tv2 i morges: Norske barn opplever en alkoholmarinert sommerferie. Ønsker vi egentlig det?

I motsetning til voksne kan ikke barn velge å dra hjem fra den grillfesten om de ikke synes det er noe morsomt mer.

Kari Randen påpeker at barna ofte kan føle det ekstra utrygt om foreldrene drikker når de er i et fremmed land eller i uvante omgivelser.

Jeg tenker det viktigste er å ha gjort seg noen tanker om dette på forhånd. Selv er jeg veldig glad i et glass kald rosévin i sommersola, men har bestemt bestemt meg for at min personlige grense sammen med barna er 1 glass vin. Gjerne mindre. Mannen min bytter stort sett til lettøl i sommersola.

Datteren min nærmer seg seks år -selv om det føles som jeg fødte henne i går!- og kanskje er det bare seks, sju år igjen før hun synes det er teit å dra på ferie med oss. Jeg synes det er verdt å tenke gjennom hvilke barndomsminner har jeg lyst til å gi henne fra ferien. Det skal ofte mindre vin til enn vi selv tror før mamma eller pappa forandrer seg nok til at barna synes vi er «rare» eller «annerledes».

Av og Til har laget noen fine råd som ligger ute på deres hjemmeside. Her foreslår de for eksempel:

  • Tenk deg om før du er i situasjonen. Bruk alkovett. Bestem deg på forhånd om, eller hvor mye du skal drikke.
  • Sørg for å ha flest anledninger sammen med barn og ungdom uten alkohol.
  • Finn praktiske løsninger som tar hensyn til barna, de trives best med edru voksne.
  • Vil du drikke når du er sammen med barn, drikk mindre enn du pleier.

Er det rett at barna skal få høye skuldre, for at vi skal få lave skuldre? Hva synes du?

Drikker du vin for å slappe av sammen med barna i ferien? Hva er grensa di? Og har du noensinne selv sett voksne opptre beruset sammen med barn?

0

Sniktitt bak fasaden på fotoshoot

Rart å bli kledd på i voksen alder, gitt!

Forrige to uker siden hadde vi fotoshoot for spalten min i Kamille Mor og Barn. Denne gang skulle vi ta et helt lass med bilder og magasinet hadde derfor leid inn en egen stylist.Hun sminket og ordnet og krøllet håret mitt og passet på at alt så fint ut til fotograferingen.

Godtebutikk!

De gangene jeg har jobbet med stylist før har det vært fordi jeg var journalisten, og var med på en fotoshoot til en reportasje jeg skrev, så det føltes sånn passe absurd og ganske moro å ha en annen person som skulle kle på meg.

Det er alltid interessant å se hva slags klær andre plukker ut. Det er en fin påminnelse om hvor begrenset syn vi ofte har på hva slags klær vi kler. Selv har jeg mer eller mindre kledd meg likt og hatt samme hårsveis og sminket meg likt siden jeg var tenåring.

En klesklype eller to i ryggen: Vips, bedre passform!

Sammen med moteredaktøren i Kamille fant flinke Isabelle fram to mønstrete bukser, som jeg aaaldri hadde funnet på å prøve selv, men som faktisk var ganske kule. (Følte meg veldig som fagrerike_dagny) Og hun overtalte meg til å bruke rosa lebestift (jeg har vært overbevist om at rosa er stygt på rødhårede)

Nytt klesskift.

Stemningen var på topp. Isabelle var supersøt og morsom å henge ut med. Fotografen kjente jeg fra før, og vi spilte høy musikk og tullet og lo oss gjennom ørten klesskift.

Isabella ser kritisk gjennom bildene vi har tatt så langt.

Resultatet har jeg ikke sett ennå, men fotograf Bjørn Inge, sendte meg disse tøysebildene av Isabelle og meg. Tror de første bildene kommer i sommernummeret.

Og etterpå bar det rett i barnehagen for å tørke snørr.

Forrige uke kom imidlertid et nytt nummer av Kamille Mor og Barn på gata. Her har jeg skrevet om fotograferingsmanien barna våre vokser opp i dag. Hva tenker du? Kan det hende vi ødelegger noen av de fine øyeblikkene i higet etter å dokumentere dem?

Andre kule saker i nummeret er en reisesak med masse tips for fine familieferier på Jylland, og et intervju med tobarnsmoren «Emma» som ( i likhet med denne britiske moren) forteller at hun angrer på at hun fikk barn:

«Jeg kjente ikke noen spesielle følelser for denne vesle bylten, og følelsene har ikke endret seg den dag i dag. Jeg er glad i ungene mine på et vis, jeg kan kjenne stolthet og synes de er veldig søte, men jeg kjenner ingen forelskelse eller grenseløs kjærlighet… Kort sagt så synes jeg overhodet ikke at det å få barn har vært det største eller viktigste i livet, og jeg føler heller ikke at det tilfører meg som person ellermitt liv så veldig mye utover ekstra arbeid og en masse hensyn som må tas.»

Jeg likte også godt portrettet med moteblogger Janka Polliani som fikk sønnen Ludvig (17 mnd) etter utallige spontanaborter pluss graviditet utenfor livmoren.

Har du lest Kamille Mor og Barn denne måneden? Hvilke saker likte du? Og tror du speilrefleks- og iPhone-revolusjonen er bra eller dårlig for barna våre?

Og dette ble det nye bylinebildet, -not! Et klassisk triks når alle begynner å bli lei på en fotoshoot: Få den som blir tatt bilde av til å hoppe opp og ned.

0