IMG_88971

Merkeklær vrs billige barneklær: Fasiten er klar!

Husker du debatten om merkeklær for barn?  Jeg har tidligere skrevet om at jeg stort sett kjøper klærne til barna mine brukt, arver dem eller handler i billigkjedene som H&M og Cubus, og at min erfaring er at disse plaggene holder seg lenge, tiltross for den lave prisen.
Screenshot 2014-03-27 09.02.51

TV2 Hjelper Deg bestemte seg for å ta meg og hele debatten på ordet, og sjekke hva som faktisk klarte seg best i test av rimelige barneklær fra kjedebutikker, og plagg som koster tre, fire ganger så mye.

Screenshot 2014-03-27 09.08.50

For en drøy måned siden inviterte derfor et team fra TV2 Hjelper Deg meg og bloggeren Rannveig Heitmann (som tidligere har skrevet at hun mener merkeklær er det beste for barna ) på en shoppingrunde i Oslo sentrum. Målet var å finne fine barneklær blant dyre merker som Gant og Ralph Lauren og så plukke tilsvarende plagg i kjedebutikker som H&M, Cubus og Lindex.

Og det var nok å ta av. En rød bomullsbukse fra Burberry til 999 kroner var til forveksling lik en rød bomullsbukse fra H&M til 99 kroner. En stripete babybody fra Gant til 299 kroner var i 100 prosent bomull, i likhet med en stripete babybody fra Cubus til en sjettedel av prisen.

(Og før noen drar «etisk handel» kortet. Det var ingen vesentlig forskjell på produksjonsland heller. Klærne var jevnt over laget i Sør Øst Asia eller Øst Europa, enten de var merkeklær eller fra kjedene)

IMG_8897

God stemning da Rannveig og jeg var på shoppingrunde etter merkeklær. Foto: TV2 Hjelper Deg.

Klærne vasket TV2 Hjelper Deg til sammen 120 ganger. Jakkene ble vasket på 40 grader, buksene på 30 grader (etter vaskeanvisningene på den dyre buksa) og bodyene på 60 grader. Alle klærne ble vrengt, og alle fikk like mange vask i samme maskin. Deretter sendte TV2 klærne et testlaboratorium i Sverige, som skulle få avklart en gang for alle om det faktisk fantes en kvalitetsforskjell.

Jeg må ærlig innrømme jeg var spent. For det ER jo logisk å tenke seg at en bukse som koster 10 ganger så mye gjør det av en annen grunn enn at produsentene har klasket på et merke, eller hva?

IMG_8896

Vil cardiganen fra Ralph Lauren som koster 799 kroner holde bedre kvalitet enn den fra H&M til 79,90? Foto: TV2 Hjelper Deg

Nå er resultatetene fra forskningskonsernet Swerea IVF klare, og Rannveig og jeg ble konfrontert med dem i forrige uke.  Laboratoriet deres har sjekket

  • fargetap
  • nupping
  • hvor mye klærne hadde krympet
  • og generellt utseende på klærne, som hvor godt knappene satt fast etter bruken, hvordan sømmene og kantene klarte seg osv.

Hva tror du svaret ble?

Jeg synes i alle fall det var tidenes gladmelding for oss foreldre: Det fantes nemlig ingen forskjell i kvalitet mellom de dyre og de billige klærne!

H&M buksa holdt seg like fin i fargen som Burberry buksa.

H&M buksa holdt seg like fin i fargen som Burberry buksa, og hadde faktisk beholdt mykheten i stoffet bedre enn buksa som kostet 10 ganger så mye. Foto: TV2 Hjelper Deg

Det er med andre ord absolutt ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om du ikke vil eller kan kjøpe en bukse til barnet ditt som koster 1000 kroner.  (Nyttig info for mange tenåringsforeldre også dette her!)

Resultatene fikk meg imidlertid til å tenke: Ville det gjort noe om plaggene var noe avbleket etter mange runder i vaskemaskinen? Hvor høye krav setter vi egentlig til klærne i dag? Har vi så høye krav at vi mener plagg skal se ut som de er helt nye etter daglig bruk i lengre tid?

På førsteklassebildet mitt smiler jeg til kamera i en jeans med en stor rød smilefjes lapp på kneet. Det var nemlig gått hull i buksa og istedenfor å bruke et par hundrelapper på en ny kjøpte mamma en lapp til 5 kroner og festet på. I dag tror jeg de færreste (inkludert meg selv!) ville gjort det samme. Er vi for kravstore?

Ingen utseendeforskjell mellom bodyene fra Gant og Cubus. Den fra Cubus er til og med i økologisk bomull.

Ingen utseendeforskjell mellom bodyene fra Gant og Cubus. Den fra Cubus er til og med i økologisk bomull.

Uansett: Hele reportasjen med Rannveig og meg, og mer fakta om testen og hvordan det gikk med hvert av plaggene kan du se på TV2 i kveld klokka 20.30!

Stemmer resultatetene fra laboratoriet i Sverige med dine egne erfaringer? Eller ble du overrasket over resultatetet? 

 

15

"Snart tom for barneluer til 1400 kroner"

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

0

«Snart tom for barneluer til 1400 kroner»

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

77

Kronikk om "thinspiration" for NRK

Coveret til siste nummer av Costume har inspirert meg til å skrive en kronikk om kroppsfokuset døtrene våre møter, både fra media og fra sine  nærmeste. For mens du før måtte lete på nettets mørke avkroker for å finne folk som heiet frem spiseforstyrrelser har «thinspiration» gjort det langt vanskeligere å skille mellom hva som er sunt og hva som er sjukt.

Men er det så lett at vi kan legge all skylda over på media? Hvordan snakker vi selv om egen kropp mens barna hører på?

Kronikken min der jeg diskuterer flere av disse tingene står på trykk på NRK Ytring i dag. Du finner den her.

Reagerer du på Costume coveret? Eller mener du det er innenfor for et moteblad? Og synes du media eller vi foreldre bør ta størsteparten av skylda for kroppsfokuset barna våre utsettes for?

0

Kronikk om «thinspiration» for NRK

Coveret til siste nummer av Costume har inspirert meg til å skrive en kronikk om kroppsfokuset døtrene våre møter, både fra media og fra sine  nærmeste. For mens du før måtte lete på nettets mørke avkroker for å finne folk som heiet frem spiseforstyrrelser har «thinspiration» gjort det langt vanskeligere å skille mellom hva som er sunt og hva som er sjukt.

Men er det så lett at vi kan legge all skylda over på media? Hvordan snakker vi selv om egen kropp mens barna hører på?

Kronikken min der jeg diskuterer flere av disse tingene står på trykk på NRK Ytring i dag. Du finner den her.

Reagerer du på Costume coveret? Eller mener du det er innenfor for et moteblad? Og synes du media eller vi foreldre bør ta størsteparten av skylda for kroppsfokuset barna våre utsettes for?

30

Reven rasker over 2013

Alle dyr har sin tid i sola. Etter at ugler, fugler og bambier har dominert interiør, tapeter, matbokser og klær står 2013 i revens år.

Mikkel Rev er den slueste av alle skogsdyrene og har effektivt sneket seg inn på alt fra klær til app’er. Her her mine 9 favoritter:

1) Revegenser. Datteren min har trykket genseren jeg fant til henne med revefjes på til sitt bryst. H&M har også matchende skjørt i myk strikkekvalitet.

2)Revemaske Dere vet jeg digger Etsy. Den inernasjonale nettbutikken for håndlagde ting flommer over av den røde rakkeren. Et kjapt søk på fox gir 23729 treff. Men det er ikke gull alt som glimre, eller fint alt som legges på Etsy. Sjekk nettsiden Regretsy, som viser de schtøggeste tingene folk har fått seg til å legge ut for salg. Denne revemaska står ikke i fare for å havne på Regretsy. Den er håndlaget, og kan fås med eller uten krone og i akkurat de fargene du ønsker. En morsom idé for karneval i barnehagen i februar. (I den forbindelse: Sjekk utvalget mitt for utkledningstøy i dette innlegget) Maska koster 140 kr inkl shipping til Norge.

3) Reveapp: I følge småbarnsfar Aslak Borgersrud er det helt greit å la barna spille på iPad hver dag, så lenge vi har gode og varierte spill liggende.  Little Fox Music Box  er med på App Stores liste over de beste App’ene i 2012, og har vært kåret til ukas app i mer enn 70 land. Den har flere, enkle, engelske sanger (lillebrors favoritt: «London Bridge is Falling Down». «Han synger om London, mamma!») og så er det masse som skjer og som barna kan trykke på i bildet. Skal visst være over 100 interaktive elementer tilsammen i de tre sangene som følger med appen. Akkurat passe enkelt og underholdende for de aller minste barna!

4) Revehule: Alle barn med respekt for seg selv trenger en hule. Da jeg hentet i barnehagen forrige uke hadde barna fått lov til å legge tepper over alle stoler og bord inne på avdelingen og koste seg gløgg med å krabbe rundt i «huset sitt.» Du kommer med andre ord langt med et teppe, men selv digget jeg det knallrøde polyester teltet jeg fikk til 7-årsdagen min. I 2013 kommer tipiene i kulere varianter, og Mikkel har selvsagt klart å kapre seg et finfint hi han og.

5) Den fantastiske Mikkel Rev Datteren min er endelig blitt stor nok til å lese min absolutte favorittforfatter som barn: Roald Dahl. Nå har vi pløyd oss gjennom Matilda og en nydelig pop-up versjon av Charlie og sjokoladefabrikken, og forrige uke begynte vi på Den fantastiske Mikkel Rev. Vi leser min slitte, gamle bok fra 80-tallet, men skulle jeg kjøpt en ny i dag ville det blitt med de herlige, detaljrike bildene fra Wes Anderson film.

6) Revelue: Morsomme luer på voksne? Ganske koko. Morsomme luer på barn? Tidenes oppfinnelse! Sønnen min har nesten slitt ut pandalua si nå. Kanskje han skal få en ny med rev?  Lua på bildet passer en baby, men kan spesiallages i flere størrelser, og koster 275 kr inkludert frakt.

7) Teaterrev: Riksteateret er forøyeblikket på Norgesturné med historien om Mikkel som blir tvunget til vegetarinisme av de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. En svensk teaterregissør  ville sikkert reagert på at det alltid er Bamsemor som vasker Brumlemann, at Klatremus fremstilles med elendige omsorgsevner for ekornbarna eller at fortellingen egentlig er fordekt propaganda fra Norsk Vegetarianerforening. Whatever. Mine barn er hvertfall fans. Forestillingen passer for barn over tre år.

8) Revekjole: Siden vi har hvert gjennom en tung rosa-fase her i huset -først den munnløse Kittykatten, så Disney Prinsessene og nå (grøss)Barbie digger jeg enhver kjoler som er kul nok for en 5-åring, men ikke er rosa og glitrende. Denne revekjolen inviterer til kreativ lek, og kommer i størrelse 6 mnd til 6 år og koster 390 kr inkl frakt. 

9) Revenett: Hjelp! Reven har spist badelekene mine! Det canadiske barnemerket 3 sprouts har en retro-aktig, sjarmerende design på sine oppbevaringsting og har blitt hauset i ørten amerikanske foreldre- og interiørmagasiner. Jeg digger særlig vegglommene med flamingo på og dette oppbevaringsnettet til badeleker med reven. Praktisk og fint!

  Hvilke av disse likte du best? Og er reven en slager hos deg ennå eller foretrekker du fugler, ugler, rådyr eller andre skapninger?

 

UPDATE: Jeg er forresten nominert til «Årets Mammablogger 2012». Kjempehyggelig om du vil bruke et minutt på å stemme på meg!

0

Shoppingtips: Kongen av alle lagersalg

Fikk akkurat invitasjon til mitt absolutte favoritt lagersalg og fikk lyst til å dele byens beste shoppinghemmelighet med dere:

Salget har en miks av forskjellige merker, som Inwear..

På denne tiden av året tikker det alltid masse mail om diverse lagersalg inn i innboksen min, men dette er utvilsomt det beste. Mens andre lagersalg pusher feilvarer, klær som ikke er i sesong (boblejakker i juni liksom) og ræl ingen har villet betale for i butikkene deres har IC Companys årlige lagersalg faktisk vårens og sommerens kolleksjoner. Ikke noe übertrendye ting, men et gullsted å hamstre basisvarer som lange, myke cardiganer, kjoler, trench coater, kvalitetstopper etc.

…Soaked in Luxury..

Et stort pluss at de også har en bra avdeling med herreklær. Pleier å spleise på drosje med en liten haug venner fra jobben rundt lunsjtider og hamstre inn vårgarderobe +gaver til pappa og kjæresten min i en fei. Tror aldri jeg har dratt derfra uten å ha hanket inn minst en bærepose eller tre.

..Cottonfield og masse mer!

Og nevnte jeg prisene? Mens andre lagersalg har nærmest butikknivå pleier det alltid å være superbra valuta for pengene her. Et av mine beste kjøp er en nattblåkåpe i ren ull som jeg fikk for 600 kroner, satt ned fra 2500. Den har jeg brukt hver vinter i 3 år så langt. Love it!

Vinterkåpa mi, kjøpt i 2008 og like fin!

I år skal jeg se etter enkle hvite topper (forbruksvare i et hjem hvor barna spiser makrell i tomat til frokost og insisterer på en kos etterpå..), en fin vår/høstjakke (gjerne rød!), flere belter og en bursdaggave til pappa som fyller 76 år om et par uker.

IC Companys lagersalg varer kun en dag, og foregår på tirsdag fra klokken 11-20 i Maridalsveien 87 C. Sees!

Hva slags klær ønsker du deg til sommeren?

Når du har barn kan du aldri få nok billige, hvite topper.

In English: I’m counting the hours untill the secret shopping event of the year: IC Companys factory sale in Maridalsveien 87 C, Oslo is by far the best sale in the city since they actually offer nice things from this years S/S collections and cut the prices (a lot!). Love the fact that they also have a lot of clothes for men. The sale is one day only, on Tuesday from 11-20. See you there!

0