Nytt år -nye drømmer

2013 var litt av et år, og det ser jammen ikke ut til at 2014 blir helt fritt for begivenheter det heller..

Det er å så masse jeg vil med bloggen min: Jeg vil på en ærlig og åpen måte dele gleder og utfordringer knyttet til det å være foreldre i dag, jeg vil ta opp tabubelagte temaer, oppdatere dere på interessante debatter og nyhetssaker som er relevante for oss med barn, gi tips til morsomme, enkle aktiviteter, kjappe hverdagsmiddager og reisetips som gjør familieferiene hyggeligere, jeg vil- sammen med dere- slåss mot fordommer, oppfordre alle mammaer og papper til å senke skuldrene og puste litt mer med magen, diskutere temaer jeg er usikker på og vi sammen kan belyse fra nye sider av og gjøre hverandre litt klokere på, følge med på ny forskning og ikke minst kaste blikket ut av Norges grenser og se hvilke temaer foreldre i andre land snakker om . Også har jeg lyst til å lage web TV. Og kanskje få inn noen knallgode gjestebloggstemmer og.., og…og!

Men det er ikke til å komme bort fra at ambisjonsnivået må realitetsorienteres litt (hrmf.) når du -tross alt bare er én person, -uansett hvor ivrig jeg er.

Derfor var det helt utrolig å få tilbud om å lage og lede landets største foreldrenettside av mediehuset Egmont Hjemmet Mortensen. Jeg trengte ikke akkurat særlig betenkningstid!

Nå starter jeg med andre ord i ny jobb som redaktør for Foreldre.no

Hjelp! Redaktør nå! Foto: Bjørn Inge Karlsen / Egmont HM

Her kan jeg jobbe med det samme fagfeltet som jeg har gjort her på bloggen, bare med en dyktig, dedikert stab og et av Nordens største mediehus i ryggen i tillegg. Hohohoho!

Bloggen blir selvsagt med på lasset. Egmont Hjemmet Mortensen eier allerede blader som Foreldre og Barn, Kamille Mor og Barn, og Barnemagasinet BAM, pluss landets største foreldreforum BarniMagen og DinBaby, så her er det masse kompetanse og mange flinke folk fra før som jeg klør i fingrene etter å lære mer av.

Sammen med dem kan jeg nå være med å sørge for at alle vi foreldre bare er ett klikk unna å bli daglig oppdatert på relevante nyheter, spennende debatter, gode blogginnlegg og nyttig inspirasjon. Uten at jeg trenger å gjøre alt sammen selv. Redaksjonen jeg skal lede består av flere erfarne journalister og produktutvikler. Det blir skummelt, spennende og veldig moro!

Ornithoptera alexandrae. Sist observert i magen min.

Det føles litt som å sykle uten støttehjul dette her, så det er med ganske store sommerfugler i magen jeg tar på meg ansvaret. (Visste du at verdens største sommerfugl er Dronning Alexandras fuglevinge? Den har et vingespenn på opptil 31 centimeter. Føles som det er minst et par av dem som driver og flakser rundt nå..)

Det hele er så nytt at jeg ikke har hatt sjans til å hamre ut en ferdig slagplan ennå, så derfor blir jeg kjempeglad om dere snille, kloke leserne mine vil hjelpe meg!

Hva savner du i en foreldrenettside?  Hva slags stoff eller temaer vil du gjerne lese mer om? Hvilke nasjonale eller internasjonale foreldresider liker du i dag? Alle innspill mottas med stor takk 🙂

0

Hva har vært fint med året som er gått?

Har dere hatt en fin juleferie?

Baby+kalkun+stuffing+medisterkaker+krumkaker+riskrem+kranskekake+marsipan.

Jeg har bare tatt det heeelt med ro denne jula: Hatt familie på besøk, spist cirka 50 av mammas krumkaker om dagen, lekt Sonia Henie (eventuelt Bambi på isen) på skøytebanen, ryddet ut klær som er blitt for smått av barnas klesskap (når lillebror nærmer seg fire er det kanskje på tide å legge bort klær i størrelse to år..?), sett Polarekspressen tre ganger, spilt sjakk med seksåringen min, lest The Testament of Mary, gått solskinnstur  (føles det ikke nærmest som april i lufta om dagen?) med søsteren min og kjæresten hennes til Grünerløkka og spist burger og milkshake, hatt pizzafest med venner og generelt bare latet meg. Veldig deilig!

Nå kjenner jeg at jeg er klar for ny giv i 2014, og hva passer vel bedre da enn å oppsummere året som er gått?

Årsoppsummeringen er en tilpasset versjon av lista til Mariell som driver den nydelige bloggen Hjartesmil (sånn ved siden av å gjøre webdesign, fotografere og skrive glimrende romaner da)

Gjorde du noe i 2013 som du aldri har gjort før? 
Hmmm.. Jeg har aldri sendt brev til landets politikere før. Men det gikk jo ganske fint? (I hvertfall om du ikke spør Michael Tetzschner) Ellers har jeg aldri hatt en utskrapning før, men det var ikke så fint.

Epostaksjonen vår kom med i kåringen til Dagbladets Maktpanel!

Gjorde du noen stor forandring? 
Etter at jeg i fjor startet blogg, sa opp jobben, kjøpte ny leilighet, pusset opp leilighet, ga ut min første bok og var gravid to ganger følte jeg dette var året for å ta det litt mer med ro. Ekke helt sikker på om jeg klarte det gitt..

Året jeg «roet ned»..

Ble noen av vennene dine foreldre i år?
Ja! To av mine aller beste venninner fikk henholdsvis en nydelig lillebror som komplementerte familien på fem, og sitt aller første barn, -ei fantastisk lita jente. Nå som de fleste vennene mine har bikket 30 er det skikkelig babyboom i vennekretsen. Til neste år venter fire av mine nærmeste venner barn, i tillegg til to fettere og meg selv. Da jeg gikk gravid med datteren min som 25-åring bodde de fleste av mine jevnaldrende fortsatt i kollektiv og var fjernt fra babyliv og bleieskift, så det er en ny og hyggelig opplevelse å ha så mange rundt meg i samme situasjon.

Hvilke land besøkte du? 
Spania med mann og barn, USA alene for et vennebryllup, Danmark der jeg ble kjent med fine folk som Linda, Astrid VU og Marte fra Casa Kaos og til slutt Italia der også mammaen og pappen min også var med.

Beste kjøp?
Teller julegaver?  Kjenner jeg er skikkelig glad i den leppestiftrøde blenderen jeg fikk av barna til jul, -og som vi har laget nye smoothier i hver dag hele romjula.

Manglet det noe i 2013 som du vil ha i 2014?
Baby!

Hva skulle du ønske du gjorde mer?
Svømte. Besøkte barndomsvenninnene mine Linda og Hildegunn i Drammen. Tok meg helt fri i blant.

Hva skulle du ønska du gjorde mindre?

Sjekket VG Nett fem ganger i timen?

Favorittprogram på tv?

Ohhh! Har sett mye bra TV i år altså. Jeg har ikke tid til så mye TV sånn i hverdagen, men når jeg sykler på treningssykkelen min er det min tid der jeg kan se på så mye serier og filmer jeg vil.  Bonusen er at jeg får lyst til å sykle lenger og lenger fordi serien er så spennende når jeg egentlig har nådd tida jeg hadde sett for meg. Jeg ser mest TV på iTunes, Netflix eller Get og mine fem på topp i år blir:

  • Orange is The New Black på Netflix som er basert på en sann historie om ei helt ordinær dame i 30-åra som må sone i kvinnefengsel etter å ha latt seg lure til å smugle narkotika uten at hun var klar over det som ung student.
  • Nytt liv i East End (eller Call the Midwife som den heter på engelsk) om jordmødre på 50-tallet.
  • House of Cards som enhver fan av Presidenten (West Wing) vil trykke til sitt bryst. Handler om kongressmannen Frank Underwood og hans manøvreringer i maktens korridorer som slett ikke tåler dagens lys.
  • Scandal – som er en annen spenningsserie om makt i Washington. Denne handler om medierådgiverens/spin doctoren Olivia Pope.
  • Girls – der Sex og Singelliv ga et glorifisert bilde av livet til unge single kvinner i New York er denne prisvinnende serien langt mer realistisk og ærlig.
Mens jeg synes både Broen og Homeland tok litt vel av i årets sesong, med urealistiske plott og skuffende avslutninger. Hva synes dere?

Beste boka du leste i år?

Jeg synes det er vanskelig å velge én bok, for har lest masse gode bøker i 2013 (sjekk noen anbefalinger her) Men jeg er generelt fan av alt jeg har lest av Olaug Nilssen!

Ikke no’ juks her! Mette og jeg lagde all maten i Juksekokeboka selv, uten assistenter eller stylister. Middagene ble til på kjøkkenet hjemme hos henne og meg, -bildene tok vi i vinduskarmen!

Hva er ditt største fremskritt på jobben i 2013? 

Det var kjempegøy å få laget mitt eget brød og min egen matboks. Jeg koste meg med å lage kokebok sammen med min fabelaktige fotografvenninne Mette, og superstas å få kontrakt med Aschehoug om å lage en helt annen type bok (den er forøvrig snaaart klar og jeg er så stolt av alle de flinke, fine damene som har bidratt med knallgode, åpenhjertige, såre, varme, morsomme og sterke tekster. Lover å fortelle mer om den snart!) I tillegg var det utrolig artig å se hvordan bloggen har voks jevnt og trutt og få utforske mulighetene som ligger i bloggmediet sammen med dere.

Var du gladere eller tristere samanlignet med tidligere år?
2013 ha vært et år av store kontraster, både jublende glede og stikkende sorg, men jevnt over var jeg lykkeligere enn året før. Synes det har vært en stigende kurve!

Hva gjorde du på bursdagen din i 2013?
Den feiret jeg på taket til The Thief med drinker og fine venner.

32!

Hva hadde gjort året ditt enda bedre? 
Med tanke på at jeg har vært gravid i første trimester i 6 måneder av året, hadde det utvilsomt gjort livet lettere å ikke vært kvalm og trøtt og svimmel non stop..

Beste fest?
Lanseringsfesten for boka, der Mette og jeg fikk be alle vi var glade i, mens forlaget fikset alt fra lokale, til mat til (det beste av alt!)  opprydnining etterpå. Gamle kollegaer minglet med mammaen og pappaen min, alle koste seg med quesedillas, paier og appelsinbrownies fra boka, og da jeg tok kvelden danset søsteren min fortsatt til «The Fox» med noen folk fra forlaget. Utrolig hyggelig kveld. Tror ikke jeg har blitt arrangert fest for siden konfirmasjonen!

Haisommer.

Hva fikk deg til å ha det bra?

Å kose med barna mine, se de leke fint sammen ( i alle fall i ti minutter før den ene dæler den andre i hodet med en legokloss), svømme, lese, lage mat og henge ut med familie og fine venner.

Høyeste ønske akkurat nå?
Det største og viktigste ønsket mitt akkurat nå er at alt går bra med barna mine, både dem jeg har utenfor magen og den lille som fortsatt er inni.

Hva med dere? Hva har vært opp- og nedturene hos deg i 2013? Og hva har du lyst til å gjøre mer og mindre av i 2014?

 

0

Bursdag i dag!

Go shawty! It’s my birthday! We’re gonna party like it’s my birthday!
Eller mer realistisk, siden barna har sommerferie, og været er dystert: Vi skal på kino og se en tegnefilm eller stikke en tur på Leos Lekeland.
Har dine bursdager endret seg noe siden du fikk barn?

Jeg blir 32 år i dag -hurra!- og det blir min 6. bursdag med barn. Barnebursdagshoopla året rundt -med kakebaking, ballongblåsing og feiring tre dager til ende– gjør at min naturlige entusiasme for å dra i gang noe mer hoopla når det er min dag er blitt noe svekket.

Men i år har det skjedd noe nytt: Barna krever at vi skal feire mamma og pappas bursdager skikkelig. Deres naturlige rettferdighetssans synes det er blodig urettferdig hvis ikke vi også skal få ballonger og kake og fest.

2. juli 1987: Karoline og jeg venter på at iskaken skal settes på bordet på ferie i Frankrike.

Det betyr at bursdager for de voksne har fått en revival hos oss. Denne gang begynte forberedelsene for 3 dager siden, når 6-åringen kom på at mamma fortjente krone og satte i gang med å klippe og dekorere slik de voksne gjør for henne i barnehagen. I går var far og barn i byen sammen og speidet etter bursdagsgave og i går kveld var barnerommet strengere bevoktet enn den demilitariserte sonen inn til Nord Korea. Da var det nemlig bursdagskort-tegning på gang.

2. juli 2013: Det er klart mamma også må få krone!

På dagen i dag blir det altså til at vi gjør noe hyggelig for hele familien, mens i kveld har jeg lovet barna tegnefilm og godteri. Da kommer nemlig yndlingsbarnevakten på besøk, og mor skal ut og feire bursdag med vin og venner og ny Cecilie Melli-kjole, -og skåle for at det nye året blir enda bedre enn det forrige.

Hvordan har dine bursdager endret seg etter at du fikk barn?

0

Her er brøda mine!

Hohohoho! Petter Northug har sitt eget brød. Kaptein Sabeltann har sitt eget brød. Og straks kan du jammen finne mine brød i butikkhyllene også!

Er ikke innpakningen blitt fin?

Idéen tok form mens jeg jobbet med matpakkeboka. Da smurte jeg meg gjennom kilometervis med brød og fant at jeg syntes mye var både dyrt (over 30 kroner for et helt vanlig brød?!) og dårlig.

I familien min kan vi kjapt spise oss gjennom et par brød om dagen, og jeg hadde lyst på et ordentlig grovt brød som var «fint» nok til at barna likte det (noe som enkelt og greit betyr ingen hele, mystiske korn), med mindre av kjipe ting som fett, sukker og salt og mer av bra ting som fiber.

Etter masse møtevirksomhet og jobbing med ernæringseksperter, bakere, Rimi-sjefer og designere, er brødet nå i produksjon hos Norgesbakeriene og kommer i brødhyllene på Rimi og Ica i morgen! Gøy!

Tester, smaker og vurderer brød sammen med fagfolk fra Norgersbakeriene, Ica og Rimi.

Brødet heter «Niste!» og jammen fikk vi ikke puttet inn Omega3 inn i det også. D-vitaminer er noe nordmenn generelt -og barn spesielt- lett får for lite av i dette solfattige-landet vårt, så her er mitt lille bidrag for å hjelpe på det. I tillegg er det selvsagt ekstra grovt, med fire kaker på brødskalaen.

Første runde Kaluza-brød bakes i natt, og står ferske og sprø og venter i butikkhyllene mandag morgen. Jeg er helt utrolig overveldet og tenker det blir litt absurd og veldig gøy å tusle ned på Rimi mandag morgen og kjøpe med meg mitt eget brød fra butikken.

Om du ser brødet mitt i butikken der du bor eller smører noe mat med det hjemme hadde det vært veldig gøy å sett! Knips gjerne et bilde og tagg med #kaluzabrødInstagram eller send det til meg på på susannekaluza(at)gmail.com Som takk trekker jeg ut to vinnere, som får en signert utgaver av boka mi i posten 🙂

Lurer på hva barna vil si når det plutselig er bilde av mamma på brødet?

 

0

Min hemmelige fortid som puppedame

Har du lyst til å se puppene mine?

De er blottet på en film som sees av titusenvis hver dag, er i bruk i 50 land og er oversatt til 7 språk bare i Kina.

Jeg har nemlig en hemmelig fortid som puppedame. I verdens mest sette opplysningsfilm om amming.

Etter at jeg begynte å blogge tikker det med jevne mellomrom inn meldinger som denne:

«Hei Susanne! Jeg fikk en liten gutt på torsdag, og da jeg var på barselavdelingen så jeg på en film om amming! Og gjett hvem jeg så der? JO, der dukket det opp en vakker jente med langt rødt hår! «Så pent hår og for en pen jente» tenkte jeg. Så kikket hun inn i kamera og begynte å snakke, og da kjente jeg deg igjen med en gang»!»

eller denne:

«Hei Susanne! Stitter på barsel på Riksen og nyter tilværelsen med familiens nye tilskudd som kom til verden på tirsdag. Slo på tv’n og der var plutselig du på informasjonskanalen!»

eller i spørsmålsrunder på bloggen:

«Hvordan endte du egentlig opp i den ammefilmen?! Mener jeg så en annen da eldstedatteren min ble født i 2006, mens du var med da lillebror kom i 2009?»

Jeg har lovet dere en forklaring. Det har seg sånn at jeg i 2007 lå jeg en natt på Rikshospitalet og gråt. Datteren min var født, hun hadde ti fingre, ti tær og rødt hår. Jeg stirret på de bittesmå, myke ørene med enda mindre blodårer i og tenkte at jeg aldri hadde sett slik perfeksjon før i hele mitt liv. Mannen min bysset og smilte og gråt og sang vuggesanger. Idyllen var komplett.

Men den amminga? Hvorfor i helvete hadde ingen fortalt meg hvor avsindig vondt det kunne være? Det føltes som en sulten piraja gnagde løs på puppene mine, sulten på kjøtt. Jeg skal ikke gå i detaljer. Men det var smerter. Det var blåmerker. Det var blod.

Jeg ringte venninnen min Tonje som hadde fått barn noen måneder før meg. Hun kastet inn håndkleet på ammingen etter 6 ukers slit, men hvisket insisterende på telefonen til meg den natta: «IKKE GI OPP. Ikke dra hjem fra sykehuset før du har fikset amminga. Be om hjelp! Hele tida! Det er mye bedre å være på sykehuset enn å slite aleine i sofaen. Tillegg er greit, men det er noe styr å sterilisere og skru sammen og mikse flaskemat hver kveld. Ikke dra hjem! Hadde jeg fått mer hjelp hadde kanskje jeg klart det også. »

Tenkt at noe som først er så vanskelig og vondt kan bli så enkelt og hverdagslig?

Så når dagen for hjemsendelse kom spurte jeg med min spakeste stemme om jeg kunne få bli litt til. Det var dag 3, og puppene mine hadde med ett fått størrelsen og konsistensen til to kanonkuler. Jeg fikk besøk av en venninne som hadde kjøpt seg større pupper, og for første gang noensinne var mine størst!

Men var datteren min interessert i dem? Åh, nei. Bare hvis hun kunne påføre dem smerte.

Sykepleierne smilte medfølende og forsikret meg, mens jeg plundret og gråt, om at de hadde rom for meg i herberget ett døgn til. Det døgnet følte jeg hvordan velferdsstaten formelig sluttet seg rundt meg i tett formasjon. Jeg fikk låne elektrisk pumpe, ble vist koppmating og fikk tips om forskjellige ammestillinger (nyttig), om ammeskjold (ikke nyttig) og hvordan jeg kunne gjøre disse kanonkulene myke nok til at babyen klarte å få tak. Sykepleiere med lang spesialutdannelse var inne hos meg flere ganger i timen og øste av sin erfaring.

Innen natt ble til morgen hadde jeg en mett og lykkelig datter i armene mine. Og tenk, selveste Gro Nylander kom innom for å spørre om alt var vell før vi dro. Mor Pupp herself! Følelsen av mestring var enorm. Følelsen av takknemmelighet større.

Amming i kirken på julaften? Kein problem!

Da vi trillet ut fra sykehuset i strålende augustsol føltes det absurd at vi bare kunne dra uten å betale for servicen jeg hadde mottatt. Barnefødsel -med keisersnitt-, legehjelp, overnatting og oppfølging fra mennesker med årelang utdannelse: Burde ikke dette egentlig koste minst det samme som en bruktbil? I Amerika hadde jeg måttet hoste opp over 100 000 for tilsvarende hjelp. Men, nei. Her var det ikke forventet at jeg ga noe tilbake.

Så da Gro Nylander ringte seks uker senere og og lurte på om jeg kunne bidra til å gjøre en tjue år gamle opplysningsvideo om amming bedre egnet til å hjelpe andre nybakte mødre var min første innskytelse… å si nei.

Vise puppene mine på film?? Og det i noe så ukult som en opplysningsfilm om amming?! Det var ikke helt min stil.

Ikke lenger hipster, men tit-ster?

Men hvor selvhøytidelig går det an å bli? Når en lege jobber pro bono for å hjelpe kvinner i fattige land å mate barna sine, skulle jeg si nei fordi det var flaut? Jeg kvalte mitt gamle, Natt&Dag-skrivende, barnløse, hipsterego og dro på filminnspillingen.
I et primitvt kjellerstudio ammet jeg en hel dag sittende, stående og gående foran det enkle videokameraet (følte på et tidspunkt der neste skritt ble å amme med en ball sjonglerende på nesa), og svarte på spørsmål om alt fra morsmelksdonering til bæresjal på norsk og engelsk. (Dermed sparte de penger på oversettelse)

Nå, seks år senere kan du fortsatt få gleden av å få en glimt av puppen min på ammefilmen som går i loop på barselavdelinger rundt om i landet. Men mest av alt ser du altså takknemmlighet.

Fikk du til å amme barna dine? Var du godt nok forberedt synes du? Var det noe du skulle ønske du hadde vist på forhånd? Og var du fornøyd med hjelpen du fikk på sykehuset? 

PS: Det er fortsatt mulig å være med å kåre Årets Mammablogg. Veldig hyggelig om du stemmer på susannekaluza.com!

 

0

Jeg er i avisa! To ganger, faktisk!

Elsker fototapetet vårt!

Forrie uke hadde jeg besøk av to avisredaksjoner. Det ene teamet kom fra Drammens Tidende, der den journalistiske wünderkiden Katrine Leira nå leder et featuremagasin på onsdager. (Hun var forøvrig veldig proff og superhyggelig) De var her i flere timer og fotografen Robert McPherson tok en bråte fine bilder både i stua og på kjøkkenet (for bildet under klatret han rundt over day bed-en og oppussingsskrot ute på balkongen for å knipse gjennom kjøkkenvinduet)

Men den skitne oppvasken som stikker opp avi kummen hadde jeg ikke ryddet vekk gitt.

Resultatet ble 5(!) sider i dagens avis, om tanken bak bloggen, om «I Boks» og om tankene mine om barn og mat.

Årets julegavetips til venner med barn!

Men også Stavanger Aftenblad tok turen til Adamstua i forrige uke. De har et bilag som heter Jobb og Utdanning og var interessert i det faglige rundt det å blogge som yrke. Hva tenker jeg om å ha «forlatt» en spennende karriere for å bli blogger? Hvordan ser arbeidsdagen min ut? Hva har jeg lært underveis? Er interessen for blogg en boble som kan sprekke?

Hjemmekontoret!

Dette og mere til kan du altså lese  i Stavanger Aftenblad i dag. Alltid rart å bli intervjuet av andre journalister, men synes resultatet her ble bra. Kristian Jacobsen svingte innom og tok reportasjebildene, og du finner hele saken her.  Gøy!


UPDATE: Stavanger Aftenblad har lagt saken ut på sine nettsider nå.

0

Ukas helgetips: Spis deg glad

I’m lovin’ it!

Denne uka var jeg invitert til forfatterintervju i forbindelse med konferansen Ny Nordisk Mat på Mathallen. Jeg har ikke rukket innom Mathallen ennå, og tenkte det sikkert var litt hypa, men jeez! Love it!

Ansatte som faktisk vet hva de snakker om.

Rekker på rekker med nydelig mat, og mye mindre snobbete enn fryktet: flesk og duppe, leberwurst (min tyske pappas favorittpålegg) og rømmegrøt side om side med stinkende franske oster, britiske paier og fersk norsk fisk. Jeg hadde 40 minutter før jeg skulle intervjues og koste meg gløgg med å gå rundt og spørre å grave. Uten unntak kunne alle jeg møtte bak diskene masse nyttig bakgrunnsinfo om maten de solgte. (Det burde man jo strengt tatt ikke være overrasket over, men sånn er det blitt.)

Leve barnearbeid!

Mitt hjerte ble jo ekstra varmt av å se barn i sving med ferske råvarer. Denne dagen var det Geitmyra gård som hadde i oppgave å lage lunsj til konferansedeltakerne, så en hel bønsj 12-åringer var i full sving med å lage hjemmelagde fiskekaker og rotgrønnsaker.

Bokbad med Charlotta Renert i anledning Ny Nordisk Mat-konferansen på onsdag.

Når jeg så hørte at det for første gang skal være Bondens Marked her i helgen, med ekstra mange boder og produsenter ga ukas helgetips seg selv. Tror jeg kunne gått rundt her i timesvis og bare spist og spurt og smakt. Markedet varer fra 10 til 18.

Fin stand med boka mi!

Noe av det fine med å ta med barna på Bondens Marked er at de kan smake på så masse forskjellig mat, fra sterke geitoster til reinsdyrspølser og gruveost. Barna mine pleier å løpe fra stand til stand og smake på alt de kommer over, og så snakker vi om hva maten smaker og hva de liker eller ikke liker ved den, at smaken utvikler seg (det du ikke liker i dag liker ud kanskje når du begynner på skolen?) og at alle liker forskjellige ting. Bestemor liker for eksempel syltetøy, men er ikke glad i oliven, mens pappa ikke spiser kjøtt. Et supert utgangspunkt for en god og lærerrik samtale med de små!

Masse matinteresserte folk.

Bondens Marked er altså lørdag, mens søndag er det farsdagsmarkering på Mathallen. Da kan barna lære seg å bake brød sammen med Oslobakerne. Dette vil skje på Torget i Mathallen fra kl 12.00

Jeg hjerte ost!

Selv gikk jeg amok i paibutikken, og kjøpte med meg hjem både sjokolade og peanøttpai (min manns favoritt), sitron og marengspai (barnas favoritt) og pecanpai (min favoritt!) Datteren min synes imidlertid det var aller mest stas at jeg hadde funnet med en fem år gammel Jarlsbergost.

– Den er like gammel som meg, mamma! Det er min ost!

Møtte fine Margit Vea!

Er du mer interessert i teater setter Barnas Kulturhelg på Sagene opp Karius og Baktus denne helgen. Lørdag har du derfor sjansen til å vise barna denne favoritten for bare 50 kroner billetten. Tre forestillinger,  klokka 13.00, 14.00 og 15.00. Billettsalget åpner klokka 12, og hvert stykke varer i 40 minutter. Passer for barn fra 2 år.

Confit de canard -sandwich som ellers bare er å få tak i på Bourough Market og Torverhallerne. Yum-o-rama!

Hva er deres planer for helgen? Skal dere markere farsdagen på noe vis?

0

Hvordan lage en populær blogg?

..og andre spørsmål fra leserne. Jeg hadde som dere kanskje husker en spørsmålsrunde for en liten stund siden. Har nå samlet opp spørsmål fra kommentarfelt og Facebook, og her kommer svarene:

Klar til å svare på spørsmål fra DEG. Foto: Agnete Brun.

Q: «Jeg studerer selv medier og kommunikasjon og lurer på om du har noen råd for en som har lyst til å blir journalist?

A: Så klart! Jeg har masse råd, her kommer tre:

1. Skriv! Det vil si ikke vær snobbete på hva du skriver eller hvor du skriver. Du er sikkert lei av at lærerne dine sier lokalaviser er gull, men…lokalaviser er gull. Ingen kan forvente å skrive portrettintervjuer de første årene. Nyheter, nett, kjendiser, fagblader, kjøpesenterblader: All erfaring teller. Kanskje er det kjedelig å springe etter brannbiler, men nyhetserfaring gjør deg til en veldig mye bedre journalist, uansett hva du har lyst til å drive med senere.

2. Vær hyggelig mot folk. Det er bullshit at du trenger spisse albuer i mediebransjen. Norge er et altfor lite land til at du kan behandle folk dårlig uten at karma kommer og biter deg i rumpa. Dette gjelder alt fra vaskemannen til kollegaer og medstudenter du har lyst til å se på som konkurrenter (de er ikke det. Du blir ikke mindre flink av at andre er flinke) til intervjuobjekter (du kan fortsatt være kritisk selv om du er hyggelig.

Vær blid, men beinhard.

Ingen sak blir dårligere om den angrepne part kommer til orde)
3. Les. Finnes masse bra bøker du kan hente inspirasjon fra. To av de beste er Om å skrive av Hans Olav Brenner og hvilken som helst av portrettsamlingene til Geelmuyden

Det er lov å være blid. Foto: Agnete Brun

Q: «Jeg har en fersk blogg, deler innleggene mine på facebook og lurer på hvordan man kan spre bloggen sin videre utover dette. Jeg vet jo det finnes topplister og slik, men synes det er en jungel og vet ikke helt hvordan jeg best skal gå frem.»

A: Du gjør allerede masse riktig. Det neste er noe så kjedelig som…tålmodighet. Ingen blogg vokser inn i himmelen med en gang. Før den kan bli stor bør du først ta et kritisk blikk på innholdet ditt. Poster du jevnlig? Har du en variasjon i innholdet? Hva skiller innholdet ditt fra andre i blogosfæren? Hvem vil du skal lese den? Tenk på hvordan du kan nå rett målgruppe.

Så er det bare å legge all jenteoppdragelse til side og promotere det du skriver i så mange sammenhenger som mulig: Facebook, Twitter, Instagram, middagsselskaper osv. Og be vennene -og leserne dine gjøre det samme.

I tillegg: Husk at blogging handler om dialog. Det er kjempegøy å bli kjent med alle de andre fine bloggerne der ute. Finner du en blogg du liker, så engasjer deg, legg igjen en kommentar og bli med i debatten. Og titter du på kommentarfeltet vil du ofte se at de som liker samme blogg som deg gjerne også har blogger du er interesset i. Prøv å lese en ny blogg hver dag. Men vær ekte. Folk som kommenterer kun for å trekke trafikk til egen blogg gjennomskues raskt.

Ready to pop!

«Hvor gammel var du da du fikk barn?»

Datteren min er 5 nå, og jeg er 31, så jeg var 25 da jeg ble gravid, og hadde akkurat fylt 26 da hun ble født.

«Jeg synes det er vanskelig å finne nye ting å skrive om til bloggen min. Hvor henter du dine ideer fra?»

Overalt! Ting som skjer meg i hverdagen, avisartikler jeg leser, andre bloggere. Blogg om det som opptar deg, det du lurer på og ting som gjør deg glad, inspirert eller irritert 🙂

«Leser bloggen din fast og synes det er kjempegøy at du også kommer fra Drammen! Hvilken skoler har du gått på?»

Jeg har gått på Brandenga barneskole, Strømsø ungdomsskole og Drammen gym.

Nordens Venezia!

«Siden det er “spørretimen”, så er jeg nysgjerrig på hvordan man gir ut bok? Har selv jobbet med tekst i alle år, men noen bok er det ikke blitt ennå :) Etter å ha bodd lenge med det ene barnet vårt på sykehus for noen år siden, har jeg gjort meg en del tanker rundt den situasjonen og helsevesenet generelt, som jeg godt kunne ha likt å samle mellom to permer, for å nevne noe.»

Det korte svaret på det er at du gir ut bok ved å få napp hos et forlag. Den enkleste måten å få det på er å ringe de selv, eller sende en mail der du kort forklarer hva boka di handler om og spør om de er intressert i å lese manus. Ta en titt på hva slags bøker det aktuelle forlaget pleier å gi ut, og sikt deg inn mot noen som har gitt ut bøker du tenker er i samme sjanger (i dette tilfellet, dokumentarbøker eller helsebøker)

Også må du ikke gi opp. Massevis av flinke folk (inkludert J.K Rowling har blitt avslått flere steder før de til slutt fikk napp!

Blaserte forfattere?

 

Har dere noen flere spørsmål er det bare å dele i kommentarfeltet, så svarer jeg som best jeg kan!

[subscribe2]

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

0

Ny look

Da var den nye designen på plass, og som dere ser vant den med Bislettfont. Etter 11 år i hooden er jeg jo lokalpatriot!

Har spilt videre de gode innspillene jeg fikk fra dere om å ha med mer enn matbilder i logoen, så det kommer. (Designeren var bare veldig hektisk opptatt disse ukene.)

Ser jeg det er litt linker som ikke funker i høyremargen og litt andre barnesykdommer og sånt som må rettes opp i (sliter skikkelig med å få svart på kommentarer, men jeg leser alt og svarer så fort jeg får det tekniske oppe og står), men alt i alt synes jeg det ser veldig fint ut.

Digger den søte lille logoen!

Ellers går ting med hurtigtogsfart om dagen. NRK kontaktet meg i forrige uke om å skrive kronikker for deres debattside NRK Ytring. Første tekst står på trykk nå og er en kronikkifisert variant av forrige ukes blogginnlegg om surrogati.

Her kommer virkelig det fine med blogosfæren frem, for alle de kloke kommentarene deres er tatt til etterretning og gjør meg og dermed også kronikken klokere.

Takk for at dere er så bra!

I tirsdagens avis har Dagsavisen et intervju med meg om å være i nyhetsbildet (gjort på telefon mens jeg satt og heiv i meg en chicken vindaloo på Deli De Luca mellom to av gårsdagens fire (sic) møter), mens månedsmagasinet Kamille har en superfin helside om bloggen.

Hva tenker dere om den nye designen? Noen innspill eller forslag til forbedringer?

0