Ukas helgetips: Poesi gjør deg blid!

Trenger dere en liten pause fra kommersielt press og julestress? På søndag er Litteraturhuset åsted for Barnas poesidag. Her blir det konserter, performance, tegnefilm og diktkurs, men først og fremst poesi i alle kanaler – for nysgjerrige barn og voksne. Det hele er helt gratis!


På programmet står:

13.00 Hvordan brukte menneskene stemmen før vi fant ordene? Kanskje brukte vi de samme lydene som selen? Eller ulven? Eller apekatten? Avant-gardemusikerne Ruth Wilhelmine Meyer (vokal) og Isak Anderssens (cello) utforsker stemmens muligheter og ber oss bokstavelig talt stemme i – sammen med dem.

13.30 Hvor kommer vinden fra, og hvorfor er den usynlig? Hvem var det som kalte en sommerfugl for en sommerfugl den aller første gangen? Ole Robert Sunde leser fra sin nye bok «Hvorfor er vannet vått», en bildebokroman for barn og voksne

14.10 Tegnefilmen «Den magiske tiden», av animatøren Kine Aune, følger en kalv fra den kommer bort fra moren sin til den finner henne igjen ett år senere

14.20 Sondre Bjørgum leser fra rapboka «Fra Gris til krokodillefis» som handler om en ufyselig gris med en vannvittig appetitt

14.45 Hva skjer med en baker hvis ingen lenger vil ha kakene eller wienerbrødene hans? Kine Aune har laget animasjonsfilm inspirert av Inger Hagerups dikt “Det bor en gammel Baker”.

14.50 Dikt om et monster, en grisete matpakke, en tannbørste i en do. en klagende drage, et spøkelse og verdens største gorilla – selvfølgelig! Linde Hagerup leser sine beste rampevers og lærer bort hvordan du kan bli like flink til å dikte som henne. Med seg på scenen har hun Synne Lea som leser fra samlingen Nattevakt som ble nominert til Brageprisen i år.

15.30 Slampoeten Taro Vestøl Cooper, beat-boxeren Beatur og kontrabassisten Hans Wagner fremfører forestillingen 2 Ulver, basert på et eventyr om en liten gutt som går seg vill i junglen og blir konfrontert med den gode og onde siden av seg selv..

 

Middager du faktisk har tid til å lage! Det er jo lov å «jukse litt»?

Er du og handler julegaver på Sandvika Storsenter på fredag er det forøvrig kjempehyggelig om du stikker innom Nye Norli Sandvika. Fra 12 til 13 sitter jeg her og signerer Juksekokeboka og I Boks til alle som vil ha en fin julegave med en personlig hilsen i.

Håper vi sees!

PS: Har du ikke mulighet til å komme til Sandvika har jeg overtalt forlaget til å la meg selge noen signerte bøker til dere som følger meg for maks rabatt. Send meg en mail på susannekaluza@gmail.com innen fredag klokka 12 (da rekker vi å sende de ut før helga så de rekker fram til jul) så får du en hyggelig signert bok hjem i postkassa di for 265 kroner inkludert frakt!

0

Helseministeren grillet i Stortinget

De siste ukene har det strømmet på med tilbakemeldinger og sterke historier i innboksen min i forbindelse med aksjonen #minkropp. I tillegg til mange unge som skriver at denne saken har vekket deres politiske enagsjement, eller deler sine egne erfaringer med abort, får jeg også en rekke mail, telefoner og brev fra damer i pensjonistalder.

En klassisk historie er denne:

«Kjære Susanne!

Etter å ha sett debatten med Hareide, føler jeg meg som kvinne satt over 50 år tilbake i tid. 

Jeg var den gangen bare 18 år, uskyldigheten selv, men falt for en rundbrenner av en gutt og det endte med graviditet. Det var aldri snakk om noe delt ansvar og jeg hadde ingen mulighet til å fostre opp et barn alene. Og det var ikke snakk om å søke om abort da jeg gikk til en lege i Oslo by. Jeg hadde heldigvis en venn som hjalp meg til en annen lege som var villig til å søke for meg. 

Jeg kommer aldri til å glemme den nedrige dagen jeg ble innkalt på Rikshospitalet, satt foran 6 alvorlige leger som diskuterte min person og hvor måtte fortelle alt om hva som hadde hendt og alt om meg selv… Etter 1 time forhør og 1 times venting på venteværelse fikk jeg endelig beskjed om at det var innvilget abort med 4 mot 2 stemmer.
Men dette er det mest nedverdigende jeg har vært med på i mitt liv – jeg følte at jeg var totalt overkjørt, bare gråt og jeg var helt og holdent i hendene på 6 strenge menn som skulle bestemme over meg og resten av mitt liv fordi jeg hadde vært uvettig og dum.»

Jeg synes det er viktig at vi har vår nære historie friskt i minne, for å forstå hvorfor så mange nå reagerer sterkt på at leger atter en gang, -med loven i hånd – skal få markere sin moralske overlegenhet overfor kvinner som er uønsket gravid.

Nå er det selvsagt ikke slik at dagens forslag om å gi leger lov til å nekte å henvise til abort vil fjerne retten til selvbestemt abort. Men hvor mange hindringer er det akseptabelt å legge i veien?

I går skulle helseminister Bent Høie for første gang svare på spørsmål i Stortinget om reservasjonsrett-avtalen Høyre har inngått med KrF og FrP, så sammen med legen Gro Nylander, som jeg møtte da vi var i Debatten sammen om dette temaet på NRK–  troppet jeg opp for å følge opp svarene hans.

Forrige gang Gro var på Stortinget var forøvrig for over 30 år siden, da hun hadde gått fra å være ung gymnasiast og abortmotstander til å bli voksen og se for en belastning og helsefare forbudet mot selvbestemt abort førte til blant kvinner, og derfor var med å kjempe fram retten til selvbestemt abort.

Showdown..

Med Gro og meg på galleriet gikk den ene unge, kvinnelige stortingsrepresentanten etter den andre -pluss én småbarnsfar!- opp på talerstolen og stilte helseministeren til veggs. Et av mine favorittspørsmål var fra småbarnsfaren Torgeir Micaelsen:

«Daværende stortingsrepresentant Bent Høie sa i Vårt Land 27. februar 2012 om reservasjonsretten for fastleger: » Det er nok arbeid for leger i Norge. Har en så sterke motforestillinger mot å henvise til lovlige helsetilbud, så bør en søke arbeid alle de stedene en ikke utsettes for dette.» Er statsråd Bent Høie enig med stortingsrepresentant Bent Høie? «

Du kan forøvrig lese hele Høies glitrende, prinsipielle kronikk argumentasjon mot å gi leger mulighet til henvisningsnekt her. 

Helseministeren svarte Clintonsk at «Høyre og FrP har inngått en samarbeidsavtale med KrF og er enige om å gi leger en reservasjonsmulighet. En avtale jeg vil oppfylle. Nå som før er jeg mot en reservasjonsrett, men en reservasjonsmulighet er ikke en reservasjonsrett»
Stortingsrepresentant Jette Christensen stilte helseministeren et oppfølgingsspørsmål nettopp om aksjonen vår:
Høies svar?
» Ut fra min kontakt med de kvinnene som er engasjert i dette spørsmålet, tror jeg ikke de trenger råd fra meg om hvordan de skal gå fram for å påvirke det politiske miljø. Det tror jeg de er veldig i stand til selv. Jeg har inntrykk av at de jobber veldig effektivt politisk med å bidra i denne saken»

Sammen er vi sterke!

Michaelsen fulgte opp med å spørre om helseministeren ville ta høringsuttalelsene til følge dersom det skulle komme sterke motforestillinger fra sentrale aktører mot å gi fastleger mulighet til henvisningsnekt, og om mulig endre eller skrote forslaget.

Her var Høie imidlertid krystallklar:

«Vi har inngått en avtale om å gi fastleger en reservasjonsmulighet. Innholdet i den muligheten vil forankres ved endring i lov og forskrift. Endring i lov og forskrift er det som vil bli tema for høringen, men det vil bli innført en reservasjonmulighet.»

Dermed må vi kjempe videre..

I spørsmålene som fulgte forsøkte helseministeren å fremstille forslaget om  å gi fastleger mulighet for henvisningsnekt som «en betydelig forbedring for pasientene»(sic) fordi enkeltleger har snikpraktisert henvisningsnekt i en årrekke lell.

Ministeren hopper dermed elegant bukk over det faktum at det aldri noensinne etter at abortloven kom i Norge har vært tillatt for norske leger å nekte å henvise kvinner som ber om det videre til abort. Her er abortloven krystallklar (sjekk særlig paragraf 6)  At enkelte har krenket pasientens rettigheter og brutt loven –og fortsetter å bryte loven den dag i dag– gir slett ingen grunn til premiering i min bok.

Helseministeren understreket forøvrig at inntil hans lovforslag er på plass har ingen norske fastleger rett til å nekte å henvise til abort. Gjør noen det kan man altså med loven i hånd klage de inn for Fylkesmannen eller Fylkeslegen. Har man ikke blitt avvist selv, men vet om helsepersonell som bryter loven har man i følge en jurist jeg snakket med fortsatt mulighet til å varsle samme instans.

Tilsammen preget reservasjonsdebatten omtrent halvparten av høstens første spørretime på Stortinget. Du kan lese samtlige spørsmål og svar her. 

Etter at helseministeren var ferdig grillet ville han gjerne møte oss og ta en prat om våre innspill og innsigelser i nettopp henvisningsnekt-saken. Honnør til Høie for at han lytter!

Mitt hovedproblem med henvisningsnekt er avvisningen og merbelastningen det fører med seg av kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon. Innboksen min er  full av historier som denne:

«Jeg var 21 år da jeg traff min nåværende eksmann. Vi hadde vært sammen i 3 mnd da jeg ble veldig uplanlagt gravid. Vi veide for og imot og bestemte til slutt at det beste for oss var abort.

Jeg ringte legekontoret og ba om å få en akuttime. Jeg troppet opp, nervøs og litt flau og ble overhodet ikke møtt med forståelse. Fastlegen min ønsket ikke å henvise til KK ( Kvinneklinikken i Bergen ) dette måtte jeg gjøre privat. Jeg spurte om jeg hadde lest feil, men han forklarte da at han ikke støttet selvbestemt abort og ikke ville hjelpe meg å «kvitte meg med problemet»….Resten av den dagen husker jeg ikke så mye av, jeg var så skamfull. Han hadde fått meg til å tro og føle at jeg tok livet av en liten baby, ikke en celleklump.

Jeg ringte Volvat Medisinke senter og fikk komme til med en gang. Der var de ikke annet enn kjempehyggelig og jeg gråt meg gjennom hele timen. Jeg var inne hos en mann og han spurte om jeg angret på valget om å ta abort siden jeg bare gråt. Jeg fortalte om opplevelsen min hos fastlegen og da ristet han på hodet og gav meg et klapp på skulderen. Han fant ut jeg var 6 uker på vei og viste hvordan embyoet så ut da.

Kort tid senere tok jeg medisinsk abort. Jeg kommer nok alltid til å huske den dagen, ikke så mye pga anger, men på grunn av den nedlatende holdningen jeg ble møtt med hos min fastlege. «

(Flere slike historier kan du lese her, her, her og her.)

Jeg synes selvsagt det er langt bedre at vi har en helseminister og en statssekretær som i utgangspunktet er enige med oss i at det er galt å la fastlegens personlige meninger veie tyngre enn hensynet til den enkelte pasient. Jeg synes også det er flott å se at Høyre nå ikke lenger brukere ordene «reservasjonsrett», men «reservasjonsmulighet» og signaliserer at de ikke alle fastleger vil få innfridd ønsket sitt om å henvisningsnekt. Vi er altså på rett vei. Men vi er ikke i mål.

Helseministerens forklaring for hvordan han ser for seg å innføre denne «reservasjonsmuligheten» gir flere problemer enn den gir løsninger.

– Legene som reserverer seg skal sende et brev til pasientene og informere om dette: Skal brevet sendes én gang? Årlig? Hvert femte år? Til alle over den seksuelle lavalder? Over 14? Fastleger vikarierer ofte for hverandre: Skal brevet gå til alle i kommunen eller bare egne pasienter? Skal brevet oversettes til urdu? Somali? Og hva med de unge? Et brev sendt fra mors fastlege når du er 14 trekker du kanskje bare på skuldrene av. Kan vi forvente at jenta har oversikt over fastlegens personlige meninger når hun er fylt 17 og blitt ufrivillig gravid?

– Kommunene skal selv få bestemme hva som er «akseptabel reisevei» til neste ikke-reserverende fastlege: Jenta som er avvist skal altså til to fastlegetimer på to forskjellige dager, istedenfor én. (Snakk om god ressursbruk…) I en på forhånd konservativ bygd der kommunestyret er negative til fri abort og mange reserveende leger (uproposjonalt mange av brevene jeg har fått er fra sørvestlandet..) risikerer kvinnene en systematisk opphopning av hindringer når hun vil benytte seg av sin lovfestede rett til selvbestemt abort. I en kommune vil kanskje grensa gå ved kollegaen på samme legekontor, en annen kommune tenker kanskje en halvtime på bussen er tolererbart for kvinner som har «havnet i uløkka», eller én time til nabobygda. Hva slags hjelp du kan forvente hos fastlegen din blir dermed avhengig av nettopp hvor du bor i landet.

Jeg synes dette er å innføre unødig byråkrati i en sak som de siste 30 årene har vært rett fram, i etter loven: Du går til legen, ber om henvisning og får henvisning videre. End of story.

Alle norske kvinner burde ha lik rett til enkelt tilgjengelig og fordømmelsesfri selvbestemt abort. Inntil helseministeren kan love at ikke én jente blir avvist av fastlegen og må tusle ut igjen av legekontoret med bøyd nakke og uforrettet sak, vil hvertfall jeg fortsette kampen videre.

Synes du det er greit å gi legene denne «reservasjonsmuligheten»? Hva tenker du om fortellingene som har kommet fram i media i det siste, -og om helseministerens svar?

0

5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

Ukas helgetips: Epler, hester og hoppeslott

Fredag! Hurra!

Har dere noen planer for helga? Bortsett fra at det kalde været gjør meg skikkelig fysen på å være inne og steke pannekaker, ligger helga vår åpen og avslappet foran oss.

Godt er det, for om vi skulle begynne å kjede oss etterhvert er det masse gøy å velge mellom for familier denne helga.

Elleville Folkehelsedager! (Ja, de kaller det faktisk det..)

Lørdag er det fest på Folkehelseinstituttet på Adamstua. Arrangementet varer fra 11-17 og det blir blant annet hoppeslott og ansiktsmaling for barna. De små oppfordres til å ta med sin egen bamse som kan få vaksine, barna kan leke CSI-agenter eller lage sitt eget virus. I tillegg blir det uteleker som

  • Sekkeløp
  • Hoppetau
  • Rokkering
  • Og styler

Et fiffig grep er at barna vil kunne få ta pulsen før og etter lekene.  I mens kan de voksne som er interessert høre på foredrag om alt fra barnevaksinasjonsprogrammet, hodelus hos barn eller diagnostisering av barn med ADHD.

Å være et eple eller ikke være et eple -det er spørsmålet.

Og når man først er i nabolaget: På Geitmyra gård, et kvarters gåtur fra Folkehelseinstituttet er det epledag på lørdag. Har du epler i hagen selv kan du ta dem med og få dem presset til saft eller du kan bare smake på et utall forskjellige eplesorter som Geitmyra byr på. Barna kan få være med å bake eplekake. Alt gratis så klart! Arrangementet varer fra 12.00 til 15.00.

Rytterkorpset viser sine kunster søndag fra 12-14.

Lørdag og søndag er det også Oslo Åpne Hus, hvor en rekke bygg som vanligvis er lukket for publikum -deriblant Høyblokka for første gang siden 22. juli– er åpne for en titt. Programmet er stort, og du finner den komplette oversikten her. For barna er kanskje et av høydepunktene oppvisningen til politihestene ved Rytterkorpsets Ridehus i Rådhusgata 32B.

Hva er deres planer for helga? Vet du om noe gøy som skjer der du bor?

0

Den beste gaven jeg har gitt barna mine

Bøllefrø Kaluza 1 og 2.

Det var tidlig på morgenen denne torsdagen i august. Ute har det bare så vidt begynt å lysne, men jeg står fullt påkledd på rommet til datteren min, -med tårer i øynene.
Magen rumler. Jeg har ikke spist siden i går ettermiddag, og ikke drukket siden midnatt. Rumle er forresten ikke det eneste magen min gjør. Den strekker seg, buler, blir sparket innenfra. Noen skal ut,-og jeg har dårlig samvittighet.

Lite ante Karoline (3) hva som ventet..

Dårlig samvittighet når jeg ser på den sovende treåringen min, som slett ikke vet at livet slik hun kjenner det neste gang vi sees vil ha forandret seg for alltid.

Det er ikke hun som har bestemt at familien vår burde bli større. Hun er mer enn fornøyd nok med familien vår akkurat slik den funker i dag. Likefullt: Resten av livet vil oppmerksomheten hun er vant med å få fra meg, fra pappaen sin, ja til og med fra tante, onkler og besteforeldre være halvert.

Tårene triller der jeg stryker henne over det myke håret før jeg haster ut døra.
Hvordan kan jeg egentlig gjøre dette her mot henne?

En søster å finne på leker med.

Tre og et halvt år senere har jeg forlengst konkludert med at et søsken ikke bare var ok å gi datteren vår, -det var også den beste gaven vi kunne gitt henne noen gang. Ja, alenetida med mamma er krympet. Ja, hun får ikke like mye oppmerksomhet lenger, men det er egentlig helt greit. Den fokuserte tida og energien vi kunne vie vårt eneste barn, og mormor og Opas eneste barnebarn, var det egentlig veldig greit at hun ikke måtte være i midten av for lenge.

Er delt mormor nødvendigvis halv mormor?

Jeg har hatt dårlig samvittighet for lillebror og, jeg. For at han ikke på langt nær fikk den en-til-en tida som storesøster nøt da hun var baby. Mye fokus i barseltida gikk bort på å følge henne i barnehagen, trille til byen og kjøpe gummistøvler hun trengte, hente henne i barnehagen, leke med lego med henne så hun ikke skulle føle seg tilsidesatt av en lillebror og lese nattabok for henne.

Han fikk bare bli med på lasset. Mens hun ble plukket opp det sekundet hun gråt, måtte han pent vente til vi hadde fått satt henne trygt inn i bilstolen/vasket bort malingen fra fingrene hennes/løftet henne ned fra bokhylla hun hadde klatret opp i. Det gjorde vondt i foreldrehjertet, men burde jeg føle meg som en dårlig mor av den grunn? Næh.

For mens lillebror rett nok har fått mindre voksenoppmerksomhet, har han fått utrolig mye av noe datteren min aldri fikk: storesøsken-oppmerksomhet.

En søster jeg kan få til å le.

Allerede fra han var noen uker gammel var det hun som var flinkest til å underholde ham så han lå i ro mens vi skiftet bleie. Fra han kunne sitte i vippestol satt han alltid på gulvet på barnerommet og fulgte henne med blikket mens hun bygget lego, og hun jabbet og småpratet og elsket å være den store barnehagejenta som kunne forklare hva hun gjorde.

Denne storesøsteroppmerksomheten er ikke blitt mindre med årene. Når vi var på Sicilia i forrige uke kunne både mannen min og jeg ligge på solsenga og lese bøker i lange tider i strekk, fordi barna var i full gang med å arrangere sin egen hoppekonkurranse fra bassengkanten eller bygge sandslott sammen på stranda.

Faktisk tenker jeg ofte at det er mindre slitsomt å ha to barn enn ett. Ikke bare fordi det intense fokuset på det ene mennesket blir sunnere fordelt, men også fordi barna rett og slett ikke trenger meg like mye når de har en annen å gå til. Storesøster kan hente et glass vann. Lillebror kan blåse på tåa som er vond. Sammen kan de finne den puslespillbrikken som er borte.

En søster til å passe på meg da vi gikk i barnehagen.

Når jeg er sliten etter en lang arbeidsdag, drar de alle stolene ut på gulvet og leker tog, de bygger hytte av sofaputer og tepper eller de slår opp alle parpalyene de kan finne og leker sandstrand. I mens kan jeg lage middag, eller (la oss være ærlige her) legge meg på sofaen, drikke en kopp te og lese Aftenposten i fred.

Ofte blir det også til at jeg -med lyden av Sabeltann-syngende piratbarn som hojer i bakgrunnen- tenker på den morgenen jeg sto med stor mage og gråt ved datteren min sin seng. Dette med søsken, løste seg visst ganske fint allikvel.

Er jeg den eneste som har hatt dårlig samvittighet fordi oppmerksomheten storesøsken og småsøsken får føles så forskjellig? Hva synes du er det beste -og det verste- med å ha flere barn? Og hvilke tanker gjør du selv deg om å få flere barn?

«Og den storesøskenoppmerksomheten blir ikke mindre med årene..»

0

Ukas niste: Når pappa leker ninja

Jeg får ofte spørsmål om det bare er meg som lager nister i huset vårt. Jeg tror spørsmålet bunner ut i at mange fortsatt tror at matpakker -og særlig de som består av mer enn en kneipskive brunost og en kneipskive gulost- ikke er tilstrekkelig maskulint.

Min erfaring er det motsatte. Hos oss deler vi matpakkesmøringen 50/50, og forsøker å inkludere barna så ofte som mulig. Som regel ser nistematen ganske rett fram ut, med unntak av at vi alltid passer på å sende med noe grønt (sukkererter, paprika, oliven o.l) og noe protein (hardkokt egg, yoghurt, cottage cheese, fiskekaker) i tillegg til grovt brød.

Men når mannen min først får inspirasjonen over seg, trekker han den myyyye lenger enn meg.

Dagens niste består av Babybel ost, plommetomater, oliven, brød med leverpostei og gulrot.

Mens jeg gjerne forsøker å ha én hyggelig ting i hver niste, men forsøker ellers å holde det så nedpå og enkelt som mulig, vil mannen min komponere komplette kunstverk.

Dagens niste oppsto da min kjære syntes den halvåpnede BabyBel osten så ut som et ninjafjes. Kanskje det gikk ann å gjøre noe mer gøy ut av det?

To kakestrø ble morske ninjaøyne, tomater og oliven ble bomber. En gammel utstikker vi hadde liggende gjorde leverposteiskiva til en stilisert ninjamann, og prikken over i’en ble det lille sverdet han skar ut av en gulrot. Helt koko så klart, men moret både far og sønn stort!

Everybody was Kung Fu Fighting!

Andre fine papper som har delt sine beste matpakketips er blant annet trebarnsfar  og matskribent Andreas Viestad og  Godt.no sjefen Jon Krog Pedersen som smører matpakker til sønnen Even (3).

Mindre matfokus, men imponerende innsatsvilje viser er den grafiske designeren David Laferrie og videospillmakeren David Benson som har delt matpakkekunst på hver sin Tumblr blogg i årevis.

Hvem er det som smører nistematen hjemme hos dere? Og er det noen forskjell på matpakkene om de er laget av mamma eller pappa?

 

0

Ukas helgetips: Dans med Fantorangen

Denne helga er det bokfestival i Oslo, med masse liv og røre for både små og store!

Lørdagen blir det blant annet familieshow med Ronja Røverdatter, Pulverheksa og Tonje Glimmerdal på Hovedscenen i Spikersuppa fra klokka 11-12.30. I salgsteltene langs Karl Johan kan barna blant annet bli med på ansiktsmaling, krimkonkurranse med gratis bok til alle (passer fra 7 år) og barnetime for de minste.

Fantorangen inviterer til familiefest på Sehestedsplass. Han vil dra i gang allsang og disko .I tillegg vil barna få hilse på Lillesøster, Tambar, og få være med å feire Roald Dahls bursdag.

Cappelen Damm arrangerer Bok&Bolle-festival i det gamle Dagblahuset i Akersgata 49. Her kan barna blant annet få gratis popcorn, fiske i fiskedam, møte Albert Åberg (klokka 12) Tassen og vennene fra Vennebyen (13.15)

På årets festival er jeg blitt spurt om å delta både som programleder og gjest. Så er du i byen lell, så etikk gjerne innom Hovedscenen i Spikersuppa klokka 10:30. Da blir det intervju på scenen med Jon Frede Engdahl (som har gitt ut boka «Frokost med Kolonihagen»), Ida Frosk (som er aktuell med boka «Leik med maten») og meg (om I Boks og Juksekokeboka, så klart). Etterpå vil det selvsagt bli mulig å snike til seg en signert bok for de som skulle ønske det!

Siden arrangementet sparker i gang hele festivalen den dagen, vil også bli litt smaksprøver på enkel frokostmat å få i teltet. Kom gjerne bort og si hei!

Etterpå er jeg bedt om å være programleder på scenen på Last Train og intervjue Irina Lee (som har skrevet boka Shoppingfri) og Mari Grinde Arntzen (som er aktuell med «Kleskoden» om moteindustrien og forbrukersamfunnet klokka 12.30.

Hele programmet for Bokfestivalen finner du her. 

I tillegg arrangerer Skiforeningen familiedag i Holmenkollen på søndag. På plassen foran Skimuseet vil de ha spennende aktiviteter for barn, blant annet et DryTrack skispor der de små kan teste skigåing uten snø.  I tillegg vil det være eventyrstund for barna klokka 12 og klokka 13 inne på Skimuseet.

Ønsker dere alle en nydelig helg!

0

Ukas helgetips: Sopp er topp

Siden jeg er vokst opp uten hytte, og med en far som er tysk, var det ikke mye friluftsliv i min barndom. (Mamma forsøkte å bøte på dette med å melde meg inn i Sjøspeideren, men det var ingen suksess. Jeg var verken særlig glad i sjøen -blir kvalm bare jeg ser på en båt- eller speiding -foretrakk å sitte på en stubbe og lese en bok framfor å bygge gapahuk..)
Mamma forsøkte en gang å leie en hytte på Gol vi skulle bo på en uke. Men selv ikke da klarte pappa forstå poenget med fjellturer.
”Hvis jeg skal gå et sted skal jeg ha et mål. Jeg vil gå fra A til B, ikke bare gå og virre rundt på måfå”, konkluderte han og forble inne og spilte Yatzy og Mølle. Når andre barn reiste på hytta reiste derfor vi til Tyskland, Danmark, Frankrike eller så langt den lille Toyota Corollaen kunne bære oss.
Likevel har jeg ikke vokst opp helt uten kontakt med skogen.

Ikke akkurat den fødte speider..

På denne tiden av året bugnet Drammensmarka av sopp og bær, og siden mamma og pappa alltid har vært veldig glade i god mat (og det i tillegg ga pappa et poeng med å gå i skogen) var sopp-og bærturer alltid et fast og veldig hyggelig innslag i helgene om høsten. Jeg elsket følelsen av skattejakt som disse turene ga. Løpe fritt, balansere på stokker, se etter maurtuer, -og så plutselig finne en bortgjemt tue av blåbær eller tyttebær som jeg kunne spise opp mesteparten av og plukke resten i bøtta mi så mamma kunne lage pannekaker med blåbær på til kvelds.

Tenk at det går ann å finne maten sin selv! Helt gratis! Foto: Long Litt Woon

Denne helgen arrangerer Barnas Turlag familiesopptur i Østmarka. Nå kryr det nemlig av sopp i marka. Røde, gule, hvite, oransje og brune hatter er poppet opp. En soppeksperter fra «Neslekremla» er med og lærer barna hva slags sopper som er spiselige. Etterpå lager de mat av det som er funnet av sopp og bær.

Møt opp ved Rustadsaga sportsstue. Har du noen spørsmål eller vil si ifra at dere kommer, nås turleder Nikolai Kolstad på 41062310.

Har du noe ull?Foto: Folkemuseet

Som om ikke det var nok natur for én helg: Folkemuseet har også sin årlige saueklippedag denne helgen.

Søndag kan barna kan se en av lanets flinkeste saueklippere i aksjon med både saks og maskin, etterpå kan de bli med på barneverkstedet og tove engler av ull. Arrangementet varer fra 12 til 16.

Vet du om noe gøy som skjer for barn der du bor i helga?

0

Utsolgt!!

Dagens niste til storesøster: yoghurt, müsli, nøttemiks og tørket frukt, grovt rundstykke med salami og grovt rundstykke med brunost.

De siste dagene har jeg fått mange mail fra lesere som spør om hvor de kan få tak i flere av matboksene mine. Den lokale butikken deres er nemlig tom. Nå har jeg sjekket det opp, og boksen er faktisk utsolgt over hele landet!

Etterspørselen etter Kaluzaboksen har vært større enn noen klarte å forestille seg på forhånd. 30 000 bokser er solgt på to uker!
Det er jo helt villt og veldig, veldig moro!

Noen få butikker har noen matbokser igjen ennå (hører rykter fra en leser på Twitter om at det er noen eksemplarer igjen på Rimi Galgeberg, mens en leser nordpå forteller at hun fikk tak i et par på Rimi i Sjøgata i Bodø!), men ellers er det rett og slett tomt, både i butikkene og på lager! Fabrikken må dermed sette klampen i bånn de neste månedene, og ny ladning matbokser vil være på plass i butikkene igjen i januar.

I mens tar jeg med meg alle gode innspill jeg har fått fra dere og ser om jeg kan finpusse boksen enda litt til. (Kan jeg for eksempel lage i stand en enda bedre lukkemekanisme? Jeg skal tygge på det!) Også forsøker jeg imens å få tak i et par, tre matbokser slik at dere som fortsatt ønsker dere en Kaluzaboks kan få mulighet til å vinne en!

Er du på jakt etter mer nistetips anbefaler jeg deg forøvrig å søke på #kaluzaboksen på Instagram. Jeg blir i hvertfall kjempeinspirert (og sulten!) av å se alle de fine lunsjene som deles her!
Er du ikke på Instagram vil jeg også dele leserbilder på Facebooksiden til bloggen.

OPPDATERING: Fra og med august 2016 finner du Kaluzaboksen på Coop Extra. 

Matboks -også til læreren!

0

De beste tipsene fra bursdagshelgen

Puh! Da var årets barnebursdagsbonanza omme. De siste dagene har vi hatt 35 barn, 14 voksne, 2 babyer og 1 hund på besøk.

Det enkle er ofte det beste: Hvit papirduk og fargestifter er alltid en slager hos de små. Glassene skriver vi alltid navn på under eller på siden slik at vi slipper å bruke 75 plastglass på 15 gjester..

Gårsdagen var min 18ende barnebursdag, (familie og vennebursdag x 6 + familie og vennebursdag x 3)  og i løpet av årene har jeg plukket opp en god del triks, som gjør at jeg ikke lenger synes bursdagene er stressende, men tvert i mot har oppdaget at jeg trives med all ståheien. Det aller beste trikset er å prioirtere knallhardt, og ikke jobbe seg i hjel unødig.

Den aller første barnebursdagen vi lagde, på ettårsdagen til datteren min, gjorde jeg -i kjent førstegangsfødende stil- alt for mye ut av. Jeg følte liksom pølser ikke var nok mat å by på, så jeg sto opp grytidlig, bakte grove pizzasnurrer, tredde frukt på spyd, lagde to slags salater og hadde koldtbord til de voksne med oster, skinker, jordbær og melon, -i tillegg til fancy pølser så klart.

Nå har jeg skjønt at vanlige, rimelige wienerpølser holder i lange baner på en norsk barnebursdag. Med ett sunt alternativ til de voksne (Druer? Trenger ikke skjæres opp en gang) og eventuelt én salat er matbordet mer enn raust nok.

Morro for unga! Kakefakkel gir maks effekt for minimum innsats. Du finner dem på Cacas eller på store matvarebutikker (jeg kjøpte min på Ica).

Ellers prioriterer jeg bort alle ting jeg ikke synes er gøy selv (som baking) og prioriterer opp alle ting jeg synes er morsomt (som leker, tøys og moro)

Jeg hadde egentlig tenkt å pynte bollene med sjokoladeglasur eller melis og kakestrø, for å gjøre dem morsommere (og kamuflere at de var bortekjøpt), men unger digger jo boller akkurat slik de er, så jeg kjørte på med drinkpasasoller og noe stjerneskudd og lot det bli med det. Neste gang tror jeg at jeg kjøper enda færre boller, og heller deler de i fire, siden de færreste barna orker en hel bolle etter pølsefest.

Tidligere år har jeg pliktskyldigst bakt en sjokoladekake langpanne, men i år valgte jeg å innse mine begrensninger. Bestemor og mormor har alltid med en hjemmebakt kake, som er mye bedre enn alt jeg kan komme opp med lell. For barnebursdagen dagen etter valgte jeg derfor kun å spe på med noen pakker sjokoladeboller fra butikken, -og en sånn ferdig kakerøre fra Møllerens med kokoskake i.

Og vips hadde jeg en nybakt kake, gitt!

De hadde jeg aldri prøvd før, men for en genial oppfinnelse!  Krevde totalt tre sekunders arbeidsinnsats fra meg (klippe opp posen, helle røre i en form) for å kjenne lukten av stekende kake spre seg i huset. I tillegg smakte den digg. Hadde jeg oppdaget denne før, hadde jeg garantert prøvd å lage noe gøy ut av den i Juksekokeboka mi. Har på følelsen av at den vil bli et fast innslag på selskapet hjemme hos oss i årene fremover. (Skulle jeg servert kaka til voksne hadde jeg lagd to i en rund form, og fylt midten med krem og ananas for å ta igjen det tropiske, eventuelt en deilig, frisk sitronkrem?)

Et lurt triks er forresten å dele kakene opp i bittesmå stykker -mye mindre enn det faller deg naturlig- tenk konfektstykker fremfor kake. Barna liker ofte å smake på alle kaker, men orker ikke store stykkene. Slik blir det mindre svinn.

Morsom kakeform og tonnevis med kakepynt kompenserer for at herligheten kommer fra en ferdig røre. Pyntmessig gikk jeg for melis blandet med sitron som en kontrast til den søte kokossmaken, og så blandet datteren min kokosstrø sammen med rosa og svart strøssel, mens lillebror satte på nonstop.

Som en ekstra overraskelse denne gang hadde vi vært på Ikea og kjøpt en markedsbod i papp som kostet geniale 98 kroner. Først fikk barna leke med den, mens på slutten av festen ble den gjort om til en iskiosk.

Kom og kjøp -pepper og løk -før butikken stenger – husk å ta med penger!

Her rigget jeg meg til med boller fylt av saftis, en flaske sjokoladesaus som stivner på isen og kakestrø og så fikk barna stå i kø og bestille den isen de ønsket seg.

Alle liker saftis!

Dette var supermoro, og vi tullet og tøyset masse med å insistere på at jeg bare solgte blomkål og gulrøtter og spørre om de ikke ville ha sko med sjokoladesaus i stedenfor is.

«Jeg vil ha én is med sjokoladesaus og dobbel strø, takk!»

Jeg kunne selvsagt bare gitt barna isen som den var, men det geniale med sjokoladesaus som stivner på isen er nettopp at du kan helle strøssel på, -og vips har den samme, gamle lollipopen festpynta seg. I tillegg  digger barna alt de kan få være med å bestemme hvordan skal være selv.

Det blir tretusentrehundreogtre kroner, takk!

Barna var kreative og plukket blader de brukte som betaling, -mens andre tøyset og løp fra regninga eller betalte med en klem i stedenfor med «penger».

En Kaluzaspesial!

Ellers lot jeg barna leke mest mulig fritt selv. Siden dette var første bursdag i førsteklasse og mange av jentene bare har kjent hverandre i en knapp uke, passet vi på å ha noen leker i bakhånd i tilfelle det skulle skli ut, eller noen ble gående alene. (Forresten, her er et lurt triks: Vi satte navnelapper på alle barna da de kom, og hadde i tillegg litt navneleker rundt bordet. Dermed lærte vi oss kjapt navnene på alle jentene i klasse 1a.)

Heldigvis gikk timene fort, og barna lekte fint sammen. I begynnelsen var det et par som gikk rundt i utkanten og småsavnet mammaen og pappaen sin, men så tok vi en runde Bro Bro brille, for å dra alle med, og da varmet de kjapt opp.

Sirkusteltet fra Ikea kjøpte jeg i sommer, fordi det var det biligste jeg fant: knappe 150 kroner.

På forhånd hadde vi dratt ut alt vi har av uteleker: stylter, hoppetau, baller, rockeringer (litt fordeler skal vi ha med å bo i en bygård med flere andre barn!) pluss et leketelt (også det fra Ikea, men kjøpt tidligere i sommer) som ble fylt med dukker og ballonger for de som ville trekke seg litt tilbake.

Klarer du å gå helt fra iskremkiosken og bort til huskene?

Stort mer opplegg var det ikke behov for. Barna koste seg med å leke butikk, ha dukkesykehus, slå hjul eller hoppe på trampolina. Dagen ble avsluttet med en liten skattejakt. Hvordan jeg lager skumle skattekart som ser skikkelig ekte ut kan du se her.

Når foreldrene kom og hentet etter tre timer var hagen full av lekende, leende barn som ikke ville hjem. Pakkene valgte vi å åpne først når gjestene var gått, mest av alt fordi jeg ikke kjente de andre barna i klassen ennå, og ikke ville det skulle bli sårt om noen ikke hadde med gave eller om noen hadde med mye finere eller mye mindre fin gave enn resten. Hvis alle skulle sitte i ring ala den klassiske «flasketuten-peker-på» syntes jeg det ville bli så mye fokus på hvem som hadde gitt hva.

Hvordan pleier du å gjøre det når dere feirer bursdag? Pakker dere opp gaver ettersom barna kommer, samler dere alle i en ring underveis, eller gjør dere noe helt annet? Og har du noen andre smarte (og enkle!) bursdagstips på lur? 

Kaptein SorteSus til tjeneste!

 

0