En hyllest til hengepupper på tur

Søndag kveld, da jeg nok en gang sto i regnværet i nødstopp-lomma inntil motorveien utenfor Drammen  og forsøkte å bende meg langt nok inn over passasjersetet til å amme en rødflammete, hikstende baby som for lengst burde ha sovnet i Maxi-Cosien sin kjente jeg at jeg fikk full forståelse for den evolusjonsmessige fordelen ved hengepupper. Jeg må si jeg lengtet etter dem!

Novembervinden blåste altfor piskende surt til å løfte vesla ut av den varme kupeen, og jeg sto derfor krokbøyd, halvveis innefor, halvveis utenfor Toyotaen vår mens jeg sendte jeg misunnelige tanker til stolte Zulukvinner som med intrikat hodepynt og pupper ned til navelen prydet sidene i National Geographics da jeg vokste opp.  (Første gang bladet trykket en barbrystet dame var faktisk i 1896, og skapte, ikke overraskende, stor ståhei i en tid da kvinner ennå ikke hadde stemmerett i størsteparten av verden og dronning Victoria fortsatt satt på tronen.)

Mens de to eldste barna spurte om jeg ikke fikk roet ned lillesøster snart, fordi de a) fikk vondt i ørene og b) ville rekke hjem tidsnok til Newton på NRK Super ønsket jeg puppene mine var lange nok til at jeg kunne slengt en over fra førersetet. Tenk: Glad og mett baby uten at mor en gang trenger å ta av seg bilbeltet! Med realle halvmeterlange sokkepupper kunne jeg også spist varm middag med babyen trygt plassert i Trip Trapen ved siden av meg, -fremfor å bli avspist med halvkald, tørr spaghetti etter at vesla -og hele resten av familien- har fullført måltidet.

Denne trivelige kveldsstunden langs E18 fikk meg til å tenke på alle andre kroppslige forbedringer jeg håper evolusjonen vil bringe med seg.

Når det gjelder vesla er hun selvsagt –i likhet med alle babyer- hundre prosent perfekt. Men siden evolusjonen alt har gitt oss Galapagosfinker med 13 ulike nebb –perfekt tilpasset frøene de spiser, og de ulike værforholdene fuglene lever under, hadde det vært trivelig om våre tipptipptipptipp-ettellerannet hadde tilpasset seg ved å bli født med for eksempel selvklippende negler eller en bedre løsning på tanngarden. Når jeg ser inn i det fremdeles så helrosa smilet til min 6 måneder gamle datter husker jeg med gru hvordan hver nye, blinkende hvite, knivskarpe tann hos de to eldste i snitt representerte minst 5 netter uten søvn -og hver jeksel det dobbelte.

Likevel er det hos foreldrekroppen jeg ser størst potensiale for fremskrittet.

Her drømmer jeg om:

  • Selvgyngende knær. Istedenfor Pilatesballen vi slet ut da vi i månedsvis forsøkte å trøstebysse vårt førstefødte kolikkbarn. Denne gang har vi arvet en genial vugge som gynger på samme universelt beroligende opp og ned og frem og tilbake vis, men det hjelper akk så lite når jeg må på et møte og vesla har mageknip. Springfjær og perpetuum mobile i beina mottas med takk.
  • Hår som faller av når det blir lugget i, -og vokser ut igjen når den lille kloa slipper.
  • Brystvorter med samme funksjon.. Au!
  • Grøtavstøtende hud. Før øyeblikket tror jeg at jeg har Hipps «Mild grøt med grønnsaker» permanent klistret til minst 25 prosent av kroppsoverflaten.
  • Hjerne med splitscreen ala TV2 Nyhetskanalen som lar meg lese Aftenpostens kultursider i fred –eller enda bedre: sove- samtidig som jeg interessert og entusiastisk for fjerde gang hører 7-åringen lese høyt fra solteksten i norskleksa.

Og da har vi ikke begynt å snakke om barnefødsel en gang..

En ny ferdighet har imidlertid kroppen min plukket opp etter sist svangerskap. Sønnen min klemmer nå kinnet sitt entusiastisk inntil navelen min mens han utbryter:
– Åh, du har den mykeste, tjukkeste magen i hele verden, du mamma!
Glansnummeret mitt i disse dager å la barna finne diverse småleker –gjerne sånne livaktige bondegårdsfigurer i plast fra Schleich- og så la de vantro følge med på at jeg gjemmer hele eselet inni en fold i magen, bare for å insistere at jeg har spist den opp, og så la magen sprette den ut igjen mens de små ler så de rister. (Rekorden min er en krokodille).

Vedder på ”What’s your excuse”-mor ikke kan skryte på seg den!

Hvilke forbedringer eller superkrefter synes du hadde vært mest praktisk at evolusjonen ga oss?

21
IMG_2270

Og så var vi fem

Mens jeg skriver dette sover en liten jente i vugga ved siden av meg. Kinnene er frodige og bløte. Den runde, melkefulle magen hever og senker seg jevnt. Munnen er halvåpen, og beveger seg fortsatt rytmisk og smattende, som om hun ikke har fått med seg at jeg la henne forsiktig ned i vugga da hun var ferdig å spise.

Nå er det snart fire måneder siden jeg fikk holde min minste datter i armene for første gang på en operasjonssal på Ullevål sykehus (mer om det senere!), og det er fire måneder siden jeg skrev her på bloggen sist.

IMG_6419

Idyll! Trilletur med jentene mine!

Etter en i overkant hektisk vår med ny jobb, ny bokutgivelse og reservasjonsrettkamp samtidig med en stadig tyngre graviditet var det utrolig deilig å bare koble helt ut og fokusere på å bli kjent med dette lille, nye mennesket som endelig er en del av familien vår.

I sommer har jeg derfor lagt mobiltelefon og sosiale medier bort (mer om hvordan det gikk for seg en annen gang!), latt samfunnsdebatten seile sin egen sjø og ligget i gresset med vesla og latt meg fascinere av hvor stas hun synes det er å se bladene bevege seg i treet over oss. Jeg har latt hybelkaniner leve trygt og brukt late morgener til å ligge i senga og lese krim fra Tudortiden på Kindlen min ved siden av en småknirkende, småsovende bylt. Jeg har kjent på hvor digg det er at bekkenløsningen omsider har gitt seg (det tok fire lange uker etter fødselen før jeg kunne gå stort mer enn 50 meter igjen..) så vi kan trille turer til Sognsvann sammen i høstsola, og over at den store magen endelig er borte (kremt. hvertfall to tredeler) så jeg kan ha hoppekonkurranse på trampolina med barna igjen.

Og ikke minst har jeg forsøkt å finne ut hvordan vi skal løse små og store utfordringer i hverdagen nå som vi er blitt en høylytt, vidunderlig og kaotisk gjeng på fem.

IMG_6413

Men hvor lenge var Adam i paradis? Det folk vanligvis ikke viser er at med nyfødt baby blir det gjerne spisepause hvert femte minutt..

Samtidig begynner dagene å få såpass rytme at jeg de siste ukene har merket skrivekløen presse seg på.

I nattetimene når huset er stille og jeg ligger i halvmørket og ammer vesla har det begynte å poppe opp ideer til nye blogginnlegg om foreldreliv og trebarnsliv, om politikk og nyheter, om fødsel og graviditet, om gode bøker, nyttige apper eller bare ting som engasjerer, inspirerer eller provoserer meg.

Og ikke minst har jeg savnet dere! Jeg har gledet meg til å høre deres tanker og meninger om ting jeg underer meg over igjen, og har savnet å kunne diskutere og bli klokere av deres innspill og tanker. Med andre ord: Om det er noe dere lurer på eller har lyst til at jeg skal skrive om fremover, så for all del: rop ut!

Nå ser jeg imidlertid at det rører seg under det hvite helseteppet, så begynner å bli på tide å avrunde for denne gang før jeg får høylytt beskjed om det (tålmodighet er av en eller anenn mystisk grunn ikke den sterkeste siden til noen av barna mine) Lover å skrive igjen snart!

Men aller først, den nye sjefen i Kaluzafamilien, -hun her:

IMG_2270

<3

PS: Oppmerksomme lesere har kanskje fått med seg at bloggen ikke ser helt ut som den pleier om dagen. Det er fordi jeg driver og oppgraderer den og flytter den over til et eget domene fra det gamle som lå hos Nettavisen. I den forbindelse forsvant blant annet alle bilder (aargh!) og epostadressene (enda mer argh!) til alle dere som følger bloggen.  Vil du være sikker på å få epost når nye innlegg er ute lønner det seg derfor å skrive seg opp her.

31
Snart i mål!

Ikke farvel, men på gjensyn

Å skrive blogg er kjempegøy. Jeg liker å bryne tankene og refleksjonene mine på erfaringene og kunnskapen deres, jeg liker å heve stemmen for saker jeg tror på, jeg liker bli kjent med nye lesere, jeg liker å dele morsomme eller tankevekkende ting jeg kommer over med andre jeg tenker kan ha glede av det samme.

Samtidig vet jeg ikke hvordan det vil bli å bli å få en nyfødt baby i hus igjen og bli trebarnsmor, men dette vet jeg: Jeg ønsker ikke å tilbringe den første tida sammen med barnet mitt sittende bak en mac.

Jeg vet er at jeg har lyst til å bruke så mye tid jeg kan denne forsommeren på å klemme myke kinn, kose med tjukke bollelår, snuse på melkeluktende babypust og ikke tenke på noe annet enn neste amming eller neste lur.

Snart i mål!

Snart i mål!

Planen er å legge telefon og laptop i en skuff og (forsøke etter beste evne å) ikke få altfor skrivekløe over politiske utspill eller ting jeg leser i avisene eller ting jeg lurer på, men bare senke skuldrene, senke pulsen og bli kjent med det nye lille mennesket jeg har brukt så mange måneder på å lengte etter.

Hvor lenge denne selvpålagte pausen vil vare vet jeg ikke. Det kommer ann på hvordan fødselen går og hvordan formen er og hvordan det går med den lille (og, la oss være ærlige her: hvor streng jeg klarer å være med meg selv)

Så gleder jeg meg til å fortsette å dele tanker og erfaringer og diskutere med dere når hodet og kroppen er klare for å forlate babybobla igjen.

Vil du få epost når jeg poster nye innlegg kan du skrive deg på her (-det kan forøvrig være lurt å skrive seg på selv om du har gjort det en gang før, for samtlige abonnenter ble autoslettet ved siste oppdatering av bloggdesignen), og vil du følge meg på Instagram -der jeg sikkert kommer til å dele litt raske snapshots fra trilleturer og babyliv i blant kan du gjøre det her.

21
e19e6dd2e3d8fad887c579bd81db5c5ace13de66a3eb2fd1b9c1b88d

Nyttige bøker om å få søsken

«Gleder du deg til å bli storebror?»
«Så heldig du er som skal få en lillebror eller lillesøster!»
«Skal du bli storesøster? Så gøy!»

Hørt det før?

Sannheten er jo en annen. Etter at den første spenningen over den nye babyen har lagt seg – er det slett ikke  «gøy» å plutselig skulle dele huset sitt og familien sin med en baby. Særlig ikke med en baby som hverken kan bli med ut og huske eller sykle eller bygge lego, som når den ikke sover krever størsteparten av mammas oppmerksomhet fordi hun må amme og som til og med bestemor og bestefar plutselig skal sitte og dikke og dulle med når de er på besøk.

Småsøsken. Dritgøy.

Småsøsken. Dritgøy.

Selvsagt er søsken en fantastisk langsiktig gave, men det første året er det veldig lite lek og moro og veldig mye bæsjing og grining og «vent litt», «vær forsiktig» og «nei, jeg kan ikke lese bok for deg nå, jeg må bade lillebror».

Derfor har jeg alltid vært opptatt av å forsøke å realitetsorientere barna med tanke på hvor «gøy» det skal bli å få et lite søsken inn i familien.

Da jeg gikk gravid med lillebror snakket vi masse med datteren vår om at babyer bare klarer 5 ting:

  1. Sove
  2. Gråte
  3. Spise
  4. Bæsje
  5. og kose

Og at det egentlig er ganske kjedelig å være baby, fordi alt annet storesøster kan -som å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, snakke, klatre, synge, danse og spise lørdagsgodt- må babyen lære seg etterhvert.

hill-eric-tassen-far-en-soster

I tillegg lånte jeg omtrent alle bøker som fantes på Deichmanske om det å få søsken. Her var det mye crap, og endel veldig bra. Det jeg ikke synes var så bra var bøker som «Tassen får en søster», der lillesøster kommer hjem fra sykehuset og -vips- er klar for å bli med Tassen ut og leke med. Ikke et særlig fruktbart nivå å legge forventningene på..

Noen bøker har vi imidlertid lest igjen og igjen. Her er mine favoritter:

IMG_9020

Emma og Lillebror er rett nok skrevet for en generasjon siden, men den er fortsatt en av de aller beste bøkene jeg har kommet over om tematikken. Siden det i klassisk «Emma og Thomas» -stil er lite tekst på hver side funker denne fint for barn fra 1-4 år, som jo er nettopp de som i størst grad opplever problematikken på kroppen.

IMG_9024

Boka viser fint både hva storesøsken kan bidra med (vaske babyen, kose med den), men også sjalusi og følelsen av at babyen «stjeler» mamma. Emma vil helst gi bort lillebror til en annen dame, -eller bli babyen igjen selv så hun kan få mamma for seg selv.

IMG_9022

En litt mindre pedagogisk bok om å få søsken er «I magen bor en baby». Boka inviterer den vordende storebror eller storesøster til å fantasere rundt hvordan det er å være babyen i magen. Denne er også super for de minste. Klaffene gjør at den holder på interessen, og de morsomme, tullete bildene gjør dette til en slager hos lillebror, som ofte refererer til denne boka når vi spiser: «Nå seiler babyen på en brødskivebåt, Mamma!»
bilde«Verdens fineste bjørnunger» har litt mer tekst og passer derfor bedre for de litt eldre barna, fra sånn 3-8 år. Dette er en liten søtsuppe av en fortelling om bjørnemamma som forsøker å forklare de tre barna sine hvorfor de alle er «verdens fineste unger».

IMG_9016

Forklaringen er like enkel som den er genial: «Du er den fineste første bjørnungen», søsteren din er «den fineste andre bjørungen» og broren din er «den fineste tredje bjørnungen». Selv om du ikke har grå pels. Selv om du ikke er gutt. IMG_9015

Sist men ikke minst har vi utallige ganger lest Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Boka handler om Peter som er misunnelig på de andre barna i gata som har sine egne småsøsken de kan trille rundt. Men når hans egen lillesøster Lena blir født blir foreldrene helt forgapt i henne (riktignok akkurat like forgapt i henne som de var i Peter da han var baby), og Peter blir sint og føler seg utenfor. IMG_9037

Han finner på mest mulig bøll mens mamma ammer babyen (høres kjent ut?) og skulle ønske han kunne byttet henne bort med en trehjulssykkel.
IMG_9038
Men så blir Lena eldre og morsom å leke med, og hva skjer da? Mamma får en ny liten baby i magen.
Boka viser på ypperlig vis hvordan det at foreldre bruker så masse tid på babyen er en del av livets sirkel, og ikke handler om «forskjellsbehandling». Og så er jeg stor fan av hvordan Lindgren tar barnas følelser på alvor.

De gamle er fortsatt eldst! Skulle jeg bare kjøpt én bok om å få søsken ville jeg valgt denne.

Har du tips til noen barnebøker som forklarer dette med babyer og småsøsken på en ok måte? Hva er dine favoritter, og hvilke burde jeg styre unna?

PS: Vil du (fortsette å) få mailvarsler når jeg poster et nytt innlegg? Da skriver du inn mailadressen din her. Etter at jeg byttet design på bloggen ble (argh) nemlig absolutt alle epostadressene til dere som abonnerer slettet. Så supert om du skriver inn på nytt om du vil fortsette å følge bloggen:-)

IMG_9041

11
108719778474523870AYPo9Gytc

7 fine ideer til søskenfoto

Vi har aldri gått til noe «proff» babyfoto med barna, rett og slett fordi jeg synes det er helt uhorvelig dyrt, og at at en session med speilreflekskameraet mitt her hjemme blir mer enn bra nok for vårt bruk.

Jeg pleier å rydde en ok bakgrunn (sofaen eller oppå sengeteppe for eksempel) og så tar vi bilder i dagslys når barna er mette og opplagte. Det er viktig å huske å skru av blitzen, for det harde lyset fra en direkte blitz ødelegger selv det fineste motiv.

Elsker nærbilder av babyens hånd, når den ennå er helt ny..

Til forrige fødsel ønsket jeg meg en ekstern blitz, og har du det er det lurt å for eksempel vende den opp mot et hvitt tak eller en hvit vegg om du trenger mer lys. Ellers pleier jeg bare la barna ta regien og knipse løs mens de tuller og tøyser. Av 700 bilder blir det i alle fall et par som er fine, og da er mange tusen kroner spart. (Flere enkle fototips, blant annet fra min tidligere Dagbladetkollega, babyfotograf Jeanette Bækkevold finner du forøvrig her)

Likevel er det alltid gøy med nye ideer, og siden jeg har endel tid til rådighet her jeg ligger på sofaen og ruger om dagen (tusen takk for alle fine innspill fra dere forresten! Jeg har nå en lang rekke med mer spennende aktiviteter og serier enn «Say Yes To the Dress -Atlanta» å fylle dagene med!) tok jeg meg i å lete rundt på Pinterest og forskjellige fotoblogger etter inspirasjon. (Trykker du på bildet kommer du rett inn på Pinterestsiden eller hjemmesiden til fotografen)

Denne enkle vrien her der, søsknene ligger hode mot hode synes jeg var veldig effektfull og fin. Og hvor søt er ikke den beskyttende hånden storesøster holder rundt babyens hode?

fc146b07984e6a96ef670816382bc9c3

Dette var en annen idé jeg falt for. Babyens hånd i storesøsters og storebrors hånd:02f172d367985e01894795331c0a29acHihi! Elsker blikket til jenta på dette bildet. Her gjelder det bare å huske på perspektivet, og huke seg ned på storesøster eller storebrors høyde når bildene skal tas.
d4030e5122c7e0d0f500bc86be428677Liker så mye bedre «kaotiske» familiebilder som dette, der alle ligger hulter til bulter, enn «sitt pent, se i kamera og smil» bilder.
fa141e85158e41b46b4257cb55463e40
Eskimokyss!

108719778474523870AYPo9GytcVi har som oftest pleid å ta standard søskenbilder enten med storesøster sittende med babyen i fanget, eller liggende ved siden av hverandre, så denne vrien, der babyen sover trygt på magen til storesøsteren sin var varm og intim og overkommelig å få til selv.
3594360a206f02d8b193774d8472a3ce

Sist, men ikke minst: Babyføtter! Jeg elsker babyføtter! Og ekstra sjarmerende blir det når du ser hvor bittesmå de er ved siden av storesøsknene. (Jeg har sett varianter av slike bilder der hele familiens føtter stikker ut, men ærlig talt: Barna mine har langt mer sjarmerende føtter enn meg. Mine har slett ikke behov for noe nærbilde 😉 )

617b0e66f72eee631e063c2fa1d5f8e5Har du noen søskenbilder eller familiebilder du er særlig fornøyd med? Eller noen tips til fotografering av de små som jeg burde ta med meg?

8
Screenshot-2014-04-03-08.43.12

Jennifer Love Hewitt om slanking i barseltida

Husker du skuespilleren Jennifer Love Hewitt? Hun er kanskje mest kjent for å ha vært med i 90-talls serien «Party of Five» og de klassiske «I know what you did last summer»-slasherfilmene, så jeg skal ærlig innrømme hun ikke har vært særlig høyt på favorittskuespiller-radaren min.
partyoffive

Etter at jeg til morgenen i dag leste denne ukas uttalelser må jeg likevel si 90-tallsstjerna rykker høyt opp på lista over folk jeg heier på.

På lanseringen av sitt eget merke med gravideklær i Hollywood på tirsdag ble skuespilleren som er nybakt mor til datteren Autumn –ikke-overraskende, men fortsatt deprimerende nok– spurt om hvordan det gikk med å «få tilbake kroppen sin» etter fødselen.

Vanligvis pleier Hollywoodskuespillere da å ha en hel monolog om hvordan de nå barespiserproteinerogdampedegrønnsakeroggulrotjuice og trener styrkeogutholdendhetogyogaogpilates hver dag med personlig trener. Hvis de i det hele tatt viser seg offentlig før magen er flat som et vaskebrett igjen.

Screenshot 2014-04-03 08.45.56

Jennifer Love Hewitt svarte imidlertid at «prioritet number en» for henne akkurat nå er å amme datteren, ikke telle kalorier.

«Det viktigste er at Autumn får mat» forklarte hun til magasinet People (og de kan jo ha godt av å høre akkurat det…) 

 

«Siden jeg har vært nødt til å tenke på hvordan kroppen min ser ut til enhver tid i 25 år, var det tøft når kiloene ikke forsvant av seg selv. Jeg så ikke ut som noen av jentene jeg har jobbet med før, som er avbildet i disse magasinene, og som vekta bare rant av. Jeg tenkte: «Hva er galt med meg?»

(Og her minner jeg om at datteren hennes er fire (!) måneder gammel..)

Screenshot 2014-04-03 08.43.12

I boka mi Mammarådet har flinke, flinke Carina fra bloggen «Her på Sandaker» skrevet et utrolig fint innlegg om kroppspress i barseltida, som altså ikke bare rammer kjendiser, selv om det er koko i seg selv at sånn Jennifer Love Hewitt ser ut nå IKKE regnes som tynn av Hollywood.

Heldigvis lot ikke Jennifer presset fra omverdenen fatshame henne inn i en usunn slankekur i barseltida. 

«Jeg måtte se på datteren min og tenke: «Vil jeg at hun skal føle seg på denne måten når hun er like gammel som meg?»»

Jennifer sier tanken på datteren fikk henne til å innse at hun måtte justere tenkningen sin rundt kropp og helse.

«Det tok kroppen min ni måneder å bli sånn, og det kan ta den ni måneder å komme på plass igjen. Hvis jeg har en time til rådighet og har valget mellom å gå på treningssenteret eller legge meg ned og sove med datteren min i armene mine, kommer jeg til å legge meg ned og ta en lur.»

Word! Skulle bare ønske uttalelser som dette var normen, -ikke unntaket..

Fikk du noen kommentarer på kropp og vekt i tida etter fødselen? 

6
Screenshot-2014-03-25-09.11.341

Babynest til den lille

Mens første runde med baby gjerne betyr en rekke turer til babybutikker og Finn.no for å handle inn alt fra barnevogn til vippstol og klær, har jeg i denne graviditeten knapt vært inne i en babybutikk.

Etter to babyer føler jeg vi har det meste i hus fra før, så shoppingen er minimal. (Så langt har jeg kjøpt én ny ullpysj i størrelse 50, som var på 70 prosent salg i februar. Tenkte det var ok at den lille i hvertfall hadde ett plagg som ikke var nuppete og utvasket fra storesøsken)

Men én ting har jeg siklet på, som ikke fantes da jeg gikk gravid med datteren min for sju år siden: Babyrede.

IMG_8857

Nyfødte flest liker jo å ligge trangt og tett omsluttet, så da mine to eldste var små har vi løst dette ved å rulle sammen helsetepper og legge som en pølse rundt dem i vugga.

Selv om det funker greit har jeg  aldri synes det har vært noen optimal løsning, siden de små jo helst skal ha så lite som mulig i senga. Både puter, bamser og pyntetepper frarådes fordi babyene kan få det over hodet.  (Jeg har følt at helseteppet har vært innafor siden de har store huller i seg, slik at hvis babyen får viklet det over hodet er det fortsatt pusterom, men som sagt: jeg har ikke vært helt fornøyd med denne løsningen)

Et babynest gjør at babyen sover trangt og fint, helt uten noe «ekstra» den kan vikle over seg. Jeg anslår at vi vil bruke noe sånt i maks 3 måneder, så det er defintivt ikke noe must have, men siden vi kjøper så lite til den lille lell hadde jeg veeeeldig lyst på en! I et blad fant jeg en oppskrift på hvordan man kan sy en slik selv, men mine syferdigheter begrenser seg til å sy i en knapp, så det var ikke så aktuelt. På nett fant jeg en Sleepyhead til 1200 kroner.  Det synes jeg var i meste laget for noe vi har bruk for i veldig kort tid.

Jeg hadde egentlig slått fra meg hele tanken, da jeg kom over en som kalte seg «Lykkefabrikken» på Instagram.

Screenshot 2014-03-25 09.13.48
O Lykke! Her var tydeligvis en dame som tilbydde hjemmesydde babyreder, som man kunne bestemme utseende på helt selv.  Jeg ble sittende og sikle…


Screenshot 2014-03-25 09.10.32
Og var forberedt på at dette nok kom til å være enda dyrere enn den første jeg fant.

Screenshot 2014-03-25 09.11.34

Men den gang ei! Jeg sendte selgeren en melding på Facebook, og fikk vite at avhengig av hvilke stoff jeg valgte lå prisen på fra 1000-500 kroner. Så forklarte jeg hva slags farger og mønstre jeg likte, før hun sendte bilder av stoff-forslag i retur.

Screenshot 2014-03-25 09.08.54

Hmmm… Skal jeg gå for prikker eller stjerner montro?

To uker etter at jeg hadde valgt stoff kom det ferdigsydde babyredet mitt i posten. For det betalte jeg 600 kroner inkludert frakt, noe som altså er halv pris av hva den første jeg fant kostet.

Babynestet kan snurpes sammen som man vil (her har jeg snurpet superstramt), og kan brukes med begge sider ut, for variasjon.

Ble det ikke fint?

Hvordan har dine barn likt å sove den første tida? Og har du prøvd et sånt babyrede før? Funket det? Var du fornøyd? 

IMG_8829

Klar for Babyluza!

PS: Siden det er så mye ulik praksis i blogosfæren er det kanskje best å understreke: På bloggen min forholder jeg meg til Tekstreklameplakaten. Jeg takker derfor nei til henvendelser om å få tilsendt ting gratis mot omtale på bloggen. Da jeg kjøpte dette redet henvendte jeg meg selvsagt til selger som en vanlig kunde og betalte ordinær pris. Hun vet heller ikke noe om at jeg skriver dette innlegget. 

19
IMG_9715

Når fortelle barna at det er en baby på vei?

Du er kvalm. Du er trøtt. Men når forteller du kommende storesøsken den glade nyheten?

Denne situasjonen har vært aktuell for meg noen ganger de siste åra for å si det mildt (5 for å være presis..)
Utfordringen er åpenbar: Hvis noen går galt, -er det ikke da ekstra kjedelig å måtte takle et skuffet barn i tillegg til egen sorg og skuffelse?

Noen av vennene mine har taklet dette dilemmaet ved å vente til den magiske 3 månedersgrensa med å fortelle om babyen i magen til mamma. Andre argumenterer for at selv 6 måneder er helt absurd lang ventetid for et barnehagebarn, og drøyer nærmere ultralyden i uke 19 eller når magen faktisk synes med å fortelle at det er en lillesøster eller lillebror på vei.

Hei! Jeg trodde dere sa det skulle bli "gøy" å bli storesøster??

Hei! Jeg trodde dere sa det skulle bli «gøy» å bli storesøster??

Selv har vi valgt motsatt strategi. Mine små gryter har veeeldig store ører, og da er det viktig for meg at de føler seg inkludert og får den informasjonen de trenger fra meg.

Alder spiller også en rolle. Barna mine har vært over 2 år hver gang jeg har blitt gravid, og innen da har de gjerne opplevd at venner i barnehagen har fått småsøsken, slik at det er enklere å forklare dette med «baby i magen» og «storesøster og storebror» for dem enn om de hadde vært et år mindre.

Formen til mor er også et element. Selv har jeg vært kvalm i første trimester i flere av graviditetene og i samtlige har jeg vært trøtt som en strømpe. Om vi skulle skjult graviditeten for bara ville det vært vanskelig å forklare hvorfor mamma plutselig begynner morgenene med å ligge i fosterstilling på baderomsgulvet (ahh, varmekabler, gotta love em!) og legger seg til å sove før Barne TV er over.

Sist men ikke minst kommer dette med risikoen for spontanabort inn. Det har jo i høyeste grad vært en realitet for oss. Og jeg skal ærlig innrømme det var noe vi grublet mye på da vi første gang diskuterte om vi skulle fortelle datteren vår at jeg var gravid med det som skulle bli lillebror. For hva sier vi til henne om graviditeten ikke går som ønsket? Konklusjonen vår ble imidlertid at både mannen min og jeg i så fall ville blitt så lei oss da, at det var like greit at datteren vår visste hvorfor vi var triste enn at vi skulle gjøre sorgen enda mer hemmelig ved å dekke den til i vårt eget hjem også.

Det har likevel vært viktig for oss å bruke ord barna kan forstå, og være realistiske med de om oddsene. Vi har aldri sagt: «Hurra! Du skal bli storesøster!» men heller «Mamma har et babyfrø i magen. Frøet skal være lenge lenge inni magen til mamma. Kanskje vil frøet vokse og bli til en baby til slutt, og kanskje vokser det ikke. Hvis dette frøet ikke vokser setter mamma og pappa inn et nytt frø i magen min og prøver igjen.»

Voksende babyfrø i magen..

Voksende babyfrø i magen..

Dermed har det vært greit å forklare at mamma må legge seg til å sove tidlig fordi det krever krefter å gro fram et babyfrø inni magen, og at det var helt likt når det var datteren min som var babyfrøet.

Og når babyfrø etter babyfrø ikke ble noe av var barna allerede inneforstått med at det var en mulighet. Første gang jeg mistet grudde jeg meg skikkelig skikkelig til å fortelle det til barna. Jeg husker jeg sto utenfor leiligheten vår og ventet på en drosje som skulle ta meg ned på legevakta og gråt alene i regnværet mens jeg tenkte på samtalen jeg mest sannsynlig måtte ta med barna når jeg kom hjem igjen, men de tok det kjempepent.

«Husker du at mamma har hatt et babyfrø i magen? Nå har det babyfrøet sluttet å vokse. Derfor er mamma og pappa lei seg og mamma trenger å ligge i senga i noen dager mens kroppen skyller ut babyfrøet.  Det er litt vondt for mamma, men det er helt vanlig at sånt skjer og hun vil føle seg helt fin igjen etterpå. Og så vil mamma og pappa prøve å sette inn et nytt babyfrø en annen gang.»

Jeg hadde forventet at de skulle bli mer opprørte, men for dem var det babyfrøet uansett bare en abstrakt mulighet som uansett ikke hadde hatt noe konsekvenser for deres liv ennå. Ikke hadde vi snakket om muligheten for å bli storesøsken, og ikke hadde magen begynt å synes eller noe spark kunne kjennes. Barna var derfor supersøte, og når jeg måtte på sykehuset «for at doktoren skulle hjelpe mamma og ta ut babyfrøet som hadde sluttet å vokse» sendte 3-åringen min med meg bamsen sin så den kunne passe på meg.

Screenshot 2014-03-18 10.32.09

Denne gangen har det imidlertid gått langt bedre, og rundt fjerde måned fortalte vi dem at nå hadde doktoren sett at babyfrøet vokste fint og at så lenge det fortsatte å vokse fint ville det komme en liten baby til i familien nærmere sommeren.

Så krysser vi bare fingrene for at alt går vel denne gang!

Hva med deg? Når har du fortalt potensielle storesøsken om graviditeten? Hva har du sagt da, og hvordan har de reagert?

Vente vente..

Vente vente..

14
Screenshot-2014-02-25-12.44.32

Muggle on the way!

En av de tingene jeg gledet meg aller mest til da jeg gikk gravid med datteren min var at hun skulle bli stor nok til å lese de bøkene jeg selv har hatt glede av i oppveksten: Matilda av Roald Dahl, Historien om Dronning Elizabeth 1 og Hellen Keller (finnes på biblioteket ennå!) og ikke minst: Harry Potter.

Da hun begynte i første klasse i høst hadde flere av klassekameratene med større søsken lest bøkene, så etter litt masing (jeg var redd hun var for liten) bestemte vi oss for å gi den første boka et forsøk. Og hun elsket den!

Den VIKTIGSTE av foreldremilepælene nådd! Vi kan lese Harry Potter sammen!

Den største av foreldremilepælene nådd! Vi kan lese Harry Potter sammen!

Nå er vi kommet til bok nummer fem, og det er fortsatt like stas. Hadde egentlig tenkt å gi oss etter treeren, men tenker at filmene er skumlere enn bøkene, så all den tid hun fortsatt vil lese mer og mer -og vi ikke merker noe mareritt etterpå – fortsetter vi å kose oss med høytlesing og egenlesing. For finnes det egentlig noe finere enn  bøker både foreldre og barn gleder seg over sammen?

Nå som vi venter på en liten baby til i familien har vi de siste dagene moret oss med å se på hva slags Potterorablia som finnes der ute på nettet. (Ja, jeg vet jeg er en nerd, men litt moro må en da kunne ha her i livet?)

Her er våre favoritter:

Langermet grffingbody. Denne har datteren min bestemt at skal være hennes storesøstergave til den nyfødte. Koster 250 kroner inkludert shipping til Norge.

Harrypotterdrakt

Langermet Harry Potter body. 200 kroner inkludert shipping til Norge. 

il_570xN.501163946_acbe

Griffing babyteppe med hette og barnets egen forbokstav. Finnes også i Ravnklo, Håsblås og Smygard-farger, men ærlig talt: Hvem vil svøpe barnet sitt som en liten Draco Malfang?? Koster 500 kroner inkludert frakt til Norge. 

il_570xN.255583277

Kortermet ukruttkartet-body. Finnes i ulike farger og koster 135 kroner inkludert shipping til Norge.

il_570xN.554906770_e9cy
Kortermet rumpeldunkbody med den supersøte teksten»I am a keeper!» 130 kroner inkludert shipping til Norge.

il_570xN.366906928_mbvq
Varme, håndlage filttøfler til små gompebarn. 205 kroner inkludert shipping til Norge.

il_570xN.457061653_gnjs

Har du begynt å lese Harry Potter med barna ennå? Hvilke bøker gleder du deg mest til å lese for de små?

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg var en av disse som sto i kø utenfor bokbutikken ved midnatt da Harry Potter bøkene ble sluppet :-D

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg var en av disse som sto i kø utenfor bokbutikken ved midnatt da Harry Potter bøkene ble sluppet!

22

6 superfine babygaver

I denne graviditeten skal jeg ærlig innrømme jeg ikke har hatt tid til å kose meg så masse med å planlegge for hverdagen med den nye babyen.

Det kan være flere årsaker til det. En ting er selvsagt at jeg har to barn fra før. Dermed er ikke alt like nytt som det var første gangen. Jeg følger ikke like intenst med på uke for uke oversiktene over hva som skjer i magen, jeg har ikke noe massivt utstyrsbehov og hverdagen er stort sett fylt opp med barnehagehenting, lekselesing, legobygging og forsøk på å skyfle unna mengden av småbiler og piratfigurer som på mystisk vis hoper seg opp i sofaen min hver kveld.

Min faste partner i sofaen når piratfigurene er skyflet til side. Isbiter.

Min faste partner i sofaen når piratfigurene er skyflet til side. Isbiter. Jeg er nå oppe i fire, fem boller om dagen. Så utrolig digg!

I tillegg har høsten vært i overkant hektisk med innspurt og lansering av Mammarådet , opphetede samfunnsdebatter og ny jobb. 

At formen har vært såpass dårlig, med mye bekkenløsning og kvalme, og at det lenge var så usikkert om denne graviditeten skulle bli noe av, er nok også en årsak til at jeg har ventet med å slippe løs gleden. De første månedene la jeg enkelt og greit lokk over følelsene mine for å unngå å få falske forhåpninger nok en gang.

Men her om dagen fikk jeg besøk av en bitteliten, nesten splitterny guttebaby på jobben, og etter å ha sittet med ham oppå kulemagen min, snust på dunete babyhår og kost på nyfødtkinn en hel lunsjpause ble det til at jeg tilbrakte samme kveld med å surfe etter babyting på nettet. Nestingfasen har altså offiselt slått inn!

Som sagt ser jeg for meg at mesteparten av det den lille skal ha blir klær og leker den arver etter storesøsken, men det hadde jo vært liiiiit koselig med et par ting som var bare hans eller hennes og…? (Eller er det bare hormonene mine som snakker?) Her er hvertfall det jeg ble sittende og sikle på. Fine idéer til barselgaver og dåpsgaver til alle venninner som får barn er det og 🙂

Myke tøfler laget av gjenbruksskinn. Superfine til når den lille skal begynne å ake seg bortover gulvet. 200 kroner inkludert frakt til Norge.

il_570xN.563192243_mbie

Gitarrangle av tre med babyens eget navn på. 230 kroner inkludert frakt til Norge.

il_570xN.381168038_bp35

Åh, så kos det er å bade en tjukk liten baby! Vaskekluter som ser ut som hånddukker gjør badestunden morsom. Finnes også i en rekke ulike dyr, som frosk og rev og vaskebjørn. Koster 200 kroner for to inkludert shipping til Norge. 

il_570xN.453563227_g8dr

Mateskjeer med myk tupp og navnet til babyen inngravert. 240 kroner for 4 inkludert frakt til Norge. Det går også ann å kjøpe to for 150 kroner inkludert frakt. 

Mateskjeer

Puslespill i tre, med navnet på babyen inngravert. Digg å gnage på det første året, og leke med etterpå. 360 kroner inkludert frakt til Norge.il_570xN.425889354_k8fc

Papiruro med varmluftsballonger. Denne hadde sett så fin ut i taket på barnerommet. Finnes i ulike farger, og koster 310 kroner inkludert frakt til Norge.

il_570xN.367137890_cwe4

Endte du opp med å kjøpe noe nytt til barn nummer to og tre, eller arvet de alt? Og har du noen tips til andre fine babygaver på nettet?

9