Må du ha bil når du har barn?

Det er mange store spørsmål som dukker opp når man skal gå fra å være to til tre. Skal vi bli boende her vi bor eller skal vi flytte til et større hus med hage? Skal vi fortsette å jobbe like mye som før? Og: Skal vi kjøpe oss bil?

Vi har nemlig aldri sett noe behov for å eie vår egen bil. Bosatt i byen går det trikk, buss eller bane de aller fleste steder, og du kan kjøre myyye taxi i måneden uten at det koster en brøkdel av prisen på en privatbil. Verditap, nye dekk, periodisk kjøretøykontroll, parkeringavgift, reperasjoner, bensin, forsikring, grøss.

Jeg <3 Oslo Sporveier! Så mye at vi tok trikken med alle gjestene fra kirken og opp til Ekebergrestauranten da vi giftet oss.

Mannen min er over gjennomsnittet opptatt av miljø og etikk og sånn. Jeg er en pragmatiker som ikke liker følelsen av å kaste penger ut av vinduet. (Husker vi måtte gjøre en oppgave i mattetimene på skolen en gang der vi regnet ut hvor mye en bil tapte seg i verdi for hver bidige dag som gikk. Gjorde uutslettelig inntrykk på et barnesinn som synes ti kroner for å kjøpe krone is med sjokolade hos Fru Westskogen var en liten formue.)

Vi bestemte oss for å vente og se.

Det første året gikk greit. Da var bilsetet så lite at det var en smal sak å ta det med å på tog eller feste det på null komma niks i en drosje. Ved ettårsalderen bytter barna til bilseter så tunge at det blir for mye styr å drasse de med på toget til Skien for å besøke besteforeldre. Men det var likevel ikke mer komplisert enn at vi fant en enkel løsning.

Mange babybutikker, Biltilsyn og forsikringsselskaper leier nemlig ut barneseter for en liten sum. På Babyshop koster det f.eks 50 kroner dagen. Da betaler du inn et depositum på 1500, men så hjelper de deg tilgjengjeld å montere setet også. Utrolig kjekt! Dermed kunne besteforeldre enkelt leie sete når vi kom på besøk med barnebarn.

Jammen sneik ikke trikken seg med på ett av bryllupsbildene også.

Da datteren vår rundet 2 meldte vi oss inn i Bilkollektivet. Jeg var lei av å bruke 2 timer på å komme meg til mamma og pappa i Drammen, med ventetid, trikk, ventetid, tog pluss buss for en tur som med bil tar 35 minutter dør-til-dør. Stort sett hadde vi ikke behov for bil, men det var kjekt å ha tilgang i blant.

Bilkollektivet koster 750 kroner i året å være medlem av (Også betaler du 6000 kroner i depositum/andel, men du får igjen alt minus et gebyr på 400 kroner når du melder deg ut) Så betaler du for bruk, og det koster langt under vanlig bilutleiepriser. Ser på hjemmesidene deres at startpris i dag er 26 kr per time eller 180 kr per dag + 2,60 kr pr kilometer. Og da er drivstoff og AutoPass inkludert.

Vi tok trikken til sykehuset da jeg skulle føde.

Når du trenger bil har du da tilgang til en stor andel ganske så nye biler. Bilkollektivet leier og leaser nemlig flesteparten av bilene, slik at bilparken deres holder høy standard. Før jul eller andre ferier og utfartsdager leier de inn ekstra biler sånn at man stort sett  alltid er garantert en bil. Vi opplevde aldri at vi ikke fikk en bil når vi trengte det.

Det jeg synes var best var at vi kunne velge biltype etter behovene vi hadde der og da. Noen kjappe ærend i byen? Jeg velger en liten småbil med tre dører som er lett å parkere. Hyttetur med venner? Vi velger oss en stasjonsvogn eller en minibuss. Hjelpe en kompis å flytte? Vi tar en varebil.

Bilene booker du selv på nett eller via telefonen og henter på en av de mange biloppstillingsplassene de har i Oslo. Bilkollektivet finnes også i Kristiansand, Tromsø og Stavanger.

Fordi vi fortsatt hadde bilsete-problematikken pleide vi å hente bil og installere bilsete dagen før vi trengte den, slik at det bare var å hoppe rett inn i bilen når vi skulle ut på tur. Dette systemet funket for oss i flere år, og vi var fornøyd med å ha funnet en måte å leve uten bil på, selv med barn.

Så ble lillebror født.

Toget er en fin måte å reise på.

Det første året gikk greit, men når han også måtte bytte til sånt stort, bakovervent barnesete syntes jeg livet som lykkelig kollektivtrafikant begynte å surne. Det var mye styr å montere to barneseter hver bidige gang vi trengte bil. I tillegg begynte bilturer med to barn å kreve en god del stæsj for å gli lett. Lydbøker, vannflasker, leker, spypose, fullt klesskift i tilfelle spyposen ikke når fram (argh), tørkerull (ditto), bleier, våtservietter, you name it.

Jeg begynte å lengte etter en bil der alt vi trengte bare lå klart i baksetet når vi skulle ut på tur. Et julebesøk i Drammen ble kroken på den kollektive døra. Mannen min jobbet så jeg skulle reise alene til mamma og pappa med to små. Jeg hadde timet togturen til lillebrors soveperiode og slepte koffert, barnevogn og to små ombord på toget. Men lillebror ville ikke sove. Jeg tilbrakte hele turen byssende på en gråtende unge i barnevognen , som måtte stå i gangen melllom vognene, med fireåringen sittende mellom beina mine på gulvet.

Da vi kom fram oppdaget vi at det ikke var plass til både meg, to barn i barneseter, barnevogn og koffert i bilen til mamma og pappa, så de tok barna og kofferten, mens jeg trillet tom vogn langs Drammenselva i tjue minus i 40 minutter. Da jeg omsider fikk varmet opp fingrene mine nok til at de klarte å taste nummeret til mannen min sa jeg at nok var nok.

Det er greit at Drammen er blitt en fin by, men et sted får jaggu grensa gå.

Tre dager etterpå, -og fire drøye år etter at vi ble foreldre første gang- kjøpte vi oss bil på Finn.no. Den er over ti år gammel, men jeg synes den er helt strøken. Etter råd fra flere kompiser kjøpte vi en stor japansk flerbruksbil med god plass til tre barneseter ved siden av hverandre i baksetet og enda to nedfellbare seter bak der igjen til når vi har med venner.

Her har vi hanskerommet fullt av Pulverheksa, Sabelatann og Thorbjørn Egner. En bag med leker, skiftetøy, bøtte og spade (alltid gull når du er på tur med barn under 3 år!), vannflasker, bilbingo-ark og tørre riskjeks i baksetet. En DVD-spiller med to skjermer fra Claes Ohlson har revolusjonert langturene. Barna klager faktisk over at vi er fremme, fordi de vil se hvordan mormor klarer å komme seg tilbake til aldershjemmet uten penger (men med veldig fin hjulvisp).

Hva er dine erfaringer med barn og bil? Kunne du klart deg uten bil tror du? Og hva synes du er kjekt å ha parat i bilen for å gjøre turene hyggelige for alle?

[subscribe2]

31