Hvordan forberede barna til skolestart?

Da jeg skulle gå på min første skoledag i klasse 1C på Brandenga Skole i 1988 var jeg skeptisk. Veldig skeptisk.

Storesøsteren min Karoline hadde alt gått på skolen i to år og fortalt meg alt jeg trengte å vite:

1) Skole er KJEDELIG.

2) Du får MASSE lekser.

3) Læreren din er KJEMPESTRENG.

Dommedagsbrevet. Som 7-åring kunne jeg ikke reagert med mer angst om jeg var amerikaner i 1969 og ble innkalt til militærtjeneste.

Jeg husker jeg satt med piggene ute hele dagen, skulende og mistenksom. Uansett hvor bredt Frøken smilte eller hvor hyggelige de andre virket, var jeg fast bestemt på å ikke la meg lure så lett. Jeg hadde jo gjennomskuet hennes lumske hensikter. Jeg visste sannheten!

I dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år siden.

Jeg satte meg med vilje bakerst i klasserommet, lengst mulig bort fra læreren, og mens de andre barna var blide og spente så Susanne (7 år) pottesur og mistenksom ut hele dagen.

For det første har hun allerede gått på SFO i nesten to uker, og blitt kjent med både skolebygningen og flere av de nye klassekameratene. Jeg fikk tips av erfarne fjellfolk (dvs foreldre med eldre barn) om at det var lurt å gi de så mye tid på SFO som mulig før skolestart, så hun startet 1. august, og har heller hatt kortere dager og ekstra fridager innimellom.

Vi har øvd på et annet triks jeg lærte av min kloke barneskolelærervenninne Tonje, nemlig å følge beskjeder. Langt viktigere enn å lære seg å lese eller skrive er det nemlig at de nye skolebarna klarer å lytte når de får en beskjed, -og å gjennomføre den. Litt sånn: «Nå skal dere legge matboksene i sekken, hente skrivebøkene i hylla og begynne å fargelegge bokstave A.»

(Andre viktige ting: Klare å ta på og av ytteklærne sine selv, inkludert sko og utejakke. Og å si i fra at de må på do selv, tørke seg selv, flushe og vaske henda.)

Dette har vi gjort til en lek her hjemme. Jeg spør: Er du klar for en skolebeskjed? Også sier jeg flere ting hun skal gjøre etter hverandre. F.eks «Pusse tenna, ta av klærne og legge i skittentøykurven, ta på pysjamas og finne en bok du vil pappa skal lese».

Sammen med Karoline, før vi drar hjemmefra. Ser du skrekken lyse i øynene mine?

Bortsett fra det har vi bare snakket om at det er gøy å lære, og vi har ryddet skrivepulten hennes slik at det blir plass til lekselesning, -selv om det var mest en symbolsk handling for å forberede henne på at skole også er noe hun skal jobbe med hjemme. De fleste småskolebarna ender opp med å gjøre lekser på kjøkkenbordet eller hvor enn familien til en hver tid befinner seg likevel.

Bestemor og bestefar har høytidelig tatt henne med for å velge ransel selv, mens hun valgte penal og bokbind sammen med mormor.

Jeg har gitt henne en lekse i disse første dagene på SFO og skole, nemlig å forsøke å snakke med minst én person hun ikke kjenner fra før. Også har vi snakket om at alle er like usikre, og at alle blir glade for en ny venn.

 Jeg har også fortalt henne hvor gøy jeg synes det var med skole. Det viste seg nemlig at søsteren min hadde overdramatisert litt. Jeg elsket å lese og skrive. Elsker å lære nye ting. Leksene fikk meg til å føle meg som en stor jente, og innen de begynte å bli slitsomme hadde jeg forlengst etablert en rutine om å regne litt lenger enn jeg ble bedt om i matteboka i helgene, slik at leksene ble færre i hverdagen. Sist men ikke minst var Ellen Borgersen kanskje en streng Frøken, men hun var også varm og morsom.

Noen av mine erfaringer tar jeg likevel med til datteren min når vi går sammen inn i skolegården i dag. I Tyskland har vi nemlig noe som heter Schultüte. Det er et stort kremmerhus fylt av godteri som barna får første skoledag. Jeg husker jeg var såå stolt over å bære det tunge kremmerhuset slik jeg hadde sett søsteren min gjøre tre år i forveien, og mormor og Opa har forlengst sørget for å bestille en minst like stor til denne dagen fra Amazon.de

Om noen timer begynner alvoret. Ønsk oss lykke til!

Hvordan var din første skoledag? Og har du noen råd til skolestartere (eller foreldrene deres)?

 

Karoline før første skoledag. PS: Dette er også det endelige bildebevis for at hennes schultüte var mye større enn min.

0

Musikk for mine ører


Jeg liker hvordan sanger på et blunk kan sette deg tilbake til den følelsen og stemningen du hadde når du pleide å høre på den. Nana Mouskori minner meg om lørdagformiddager hjemme i Drammen, der pappa spilte den greske sangeren høyt mens han holdt på å bake brød eller pusse sykler eller fikse en av de tusen tingene søsteren min og jeg hadde ødelagt siden sist.

Tic Tic Tac er stranda på Bournmouth der jeg var på språkreise med Hildegunn når vi var 16. Blow My Whistle (urgh! For en tittel!) setter meg straks tilbake til kulda på Tryvann da vi var Russ 2000. Family Affair er Head On på begynnelsen av årtusenet da jeg bodde i kollektiv med Nina, gikk på Journalisthøyskolen i Oslo og danset med han kjekke filmanmelderen i Natt&Dag som siden skulle bli far til mine barn.

Jeg forsøker å gi barna mine den samme følelsen fra sin barndom. Derfor har vi noen «kjenningsmelodier». Fredag når vi kommer hjem fra jobb og barnehage setter vi på «Det er fredag» med Ja9 og OnklP på full guffe. Når sommeren kommer durer Bysommer med Lillebjørn Nilsen omtrent hele sesongen. Og på lørdag og søndag har vi fin frokost akkompagnert av Lillebjørns legendariske sang med samme navn.

Hva slags sanger minnes du best fra oppveksten? Og hvilke sanger tror du barna vil huske når de selv er blitt store?

0

Historiske bilder av barn i byen

Apropos innlegget mitt om å oppdra barna mine i byen. Da vi skulle lete etter bilder å ha på veggen i leiligheten vår kom jeg over oslobilder.no Her ble jeg sittende i timesvis, for du kan slå opp alle adresser og områder du er interessert i og finne drøssevis historiske bilder derfra.

Her er litt bilder som gjorde meg glad, av oslooppvekst i tidligere tider:

Borat gå hjem og vogg.

Barn som bader og leker ved vannspeilet på toppen av Stensparken i 1939.

«Barn i ring med leketante» heter det i bildeteksten.

Vinterdag i Ullevålsveien i 1960:

Ullevålsveien, rett ved Bolteløkka Allé.

Hopprenn på Idioten, februar 1957:

Idioten er kalt opp etter en skole for «åndssvake» som lå på toppen av haugen for hundre år siden. Nå til dags er det bare en superkoselig, lokal lekeplass og akebakke.

Barn som leker ved fontenen i Stensgata:

Jeg vil også ha sånn båt!

Det er koselig å se hvordan familier levde i byen min i gamle dager. Men det er ikke bare Oslofolk som har denne muligheten. På Digitalmuseum.no kan du søke på byer og stedsnavn og få opp lokale bilder fra museer over hele landet. Et kjapt søk på min barndomsby Drammen gir for eksempel 3156 treff.

Ha en riktig fin søndag!

Synes du det er gøy å se hvordan barn før i tiden lekte og levde?

0

Radiohead

Da jeg var 4 år vant søsteren min en konkurranse på lokalradioen i Drammen. Premien var å få komme på -nettopp-radioen, så vi troppet opp utenfor kontoret deres på Drammensmessa (Årets ubestridte høydepunkt. Byen var ikke så urban i 1985.), og som lillesøster fikk jeg lov til å være med inn i studio. Stas!

Karoline var et naturtalent. Hun svarte lett og ledig på spørsmålene fra programlederne, mens jeg satt starstruck på en stol bak henne.

Ikke akkurat et naturtalent på lufta. Men matvett har jeg hvertfall.

Da intervjuet var over henvender programlederen seg til meg og spør:

– Er det noe du har lyst til å si da?

*stillhet*

– Kanskje du har lyst til å hilse til barnehagen din? oppmuntrer programlederen. Vi er på direkten.

*stillhet*

– Er det ingen i barnhagen du vil hilse til? Hun forsøker nå febrilsk å dekke over avgrunnen med radio silence.

– Vil du hilse til avdelingen din?

– Ja, piper jeg endelig.

– Men ikke til dumme Bengt Egil!

Programlederen kutter meg raskt fra lufta, men skaden er alt skjedd. Mamma venter flau utenfor.

– Hvorfor sa du det? Hva hvis Bengt Egil eller noen som kjenner han hører på?

Det føles som om noen har slått meg i magen. Tanken hadde ikke streifet mitt 4-årige hode. Jeg snakket jo bare til programlederen.

Susanne 4 år. Blid, men ikke den skarpeste kniven i skuffen.

Hvorfor jeg sa det aner jeg fortsatt ikke. Bengt Egil var eldre enn meg, enn av de tøffe, kule gutta i barnehagen, og jeg var god kompis med lillebroren hans. Sannsynligvis hadde han bare vært raskere ute med å hente seg den siste trehjulssyklene i skjulet i går, eller tatt akkurat den fagrestiften jeg hadde planlagt å bruke.

Men de neste dagene ble jeg fylt av angst hver gang jeg måtte gå de tunge skrittene fra den trygge, hvite Subaruen vår og bort til døra på Fjellhagen barnehage. Jeg var sikker på at noe grusomt ville skje. (selv om jeg ikke var helt sikker på hva.) Og jeg innså at straffen ville være fortjent.

Til min enorme lettelse viste det seg at dagene gled rolig forbi uten at jeg ble dyttet utfor sklia, sperret inne på do eller hengt opp på kroken i garderoben.

Jeg hadde sluppet unna! Fått livet i gave på ny! Jeg kunne ikke tro min egen flaks! Gradvis tillott jeg meg selv å puste lettet ut. Men den dag i dag kan jeg kjenne skrekken som satt i magen om jeg lukker øynene.

Dette var altså forrige gang jeg var på radioen. I dag prøver jeg meg igjen. NRK Kveldsåpent har spurt om jeg ville komme og snakke om mine beste tips for kjappe, rimelige og sunne matpakker i kveld sånn i 1930-tida, og det er jo en altfor kul mulighet å takke nei til.

Vet Eirik Kjos i Kveldsåpent egentlig hva han har innlatt seg på?

Vil du finne ut om jeg klarer meg bedre i en alder av 31-år enn 4 må du derfor tune inn på P1 i kveld.  Jeg ser frem til kvelden med skrekkblandet fryd. (Det gjør sikkert den traumatiserte moren min også)

Og ja: Det er direktesendt..

Var du noen gang i aviser, TV eller radio som barn? Var det en positiv eller negativ opplevelse for deg?

0

Sukkerspinnmaskin? Jeg vil ha!

Håper alle har hatt en topp 17. mai! Vi hadde besteforeldre på brunsjbesøk, spiste pølser mens vi vinket til kongen på Slottet og forspiste oss på is, men det kulinariske høydepunktet var utvilsomt sukkerspinnet, som vi kjøpte fra en pappa i St.Hanshaugparken med SIN EGEN SUKKERSPINNMASKIN! Magisk!

Ohhh! Også bare en teskje sukker? Det er jo praktisk talt helsekost!

Han hadde kjøpt den brukt på Finn.no for 7000 kroner, hadde fire barn og mente det var vell verdt pengene, siden han nå var en folkehelt på 4 bursdager i året, pluss sommerfest, dugnader eller som i dag: innsamling til leirskole for 4. klasse på Ila skole. Hvor kult er ikke det?? Jeg vil også ha! (Eller 3-åringen i meg, som nå har sitt eget kredittkort, vil ha..)

Så snart mine iskremkvalme, ketsjupmarinerte små var i seng strøk jeg inn på Ebay og fant denne:


som kommer på halv pris av den samme maskinen på Finn, 340 pund eller ca 3200 norske kroner inkl frakt + toll (som sikkert blir en tusenlapp til) altså 4300 kroner totalt.

Driver og snuser rundt etter billigere varianter også. Har du venner i England fant jeg denne til rundt 500, men den shipper ikke til Norge, så må finne ut hvor tung den er og om jeg kan dra den med meg hjem i kofferten når vi er i London i sommer. I mens er det bare å begynne å spare 😉 Gratulerer med dagen!

UPDATE: En av leserne, livelovelaugh, tipset meg om at pixmania selger sukkerspinnmaskiner. Fant en nå til 283 kroner. Woho! Sukkerspinn it is!

Hva har dere gjort på 17. mai?

In English: To day is the National Day here in Norway, and at a park I talked to a father who HAD HIS OWN CANDY FLOSS MACHINE! The envy! He had bought the machine for 7000 NOK on Finn.no, and since he was a father of four he thought it was well worth the money since it made him a hero at 4 birthdays a year + summer parties and charity functions. I went straight home and found this machine on Ebay, that will totalt around 4000 NOK including postage and customs. So now I better start saving!

0