Hvordan forberede barna til skolestart?

Da jeg skulle gå på min første skoledag i klasse 1C på Brandenga Skole i 1988 var jeg skeptisk. Veldig skeptisk.

Storesøsteren min Karoline hadde alt gått på skolen i to år og fortalt meg alt jeg trengte å vite:

1) Skole er KJEDELIG.

2) Du får MASSE lekser.

3) Læreren din er KJEMPESTRENG.

Dommedagsbrevet. Som 7-åring kunne jeg ikke reagert med mer angst om jeg var amerikaner i 1969 og ble innkalt til militærtjeneste.

Jeg husker jeg satt med piggene ute hele dagen, skulende og mistenksom. Uansett hvor bredt Frøken smilte eller hvor hyggelige de andre virket, var jeg fast bestemt på å ikke la meg lure så lett. Jeg hadde jo gjennomskuet hennes lumske hensikter. Jeg visste sannheten!

I dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år siden.

Jeg satte meg med vilje bakerst i klasserommet, lengst mulig bort fra læreren, og mens de andre barna var blide og spente så Susanne (7 år) pottesur og mistenksom ut hele dagen.

For det første har hun allerede gått på SFO i nesten to uker, og blitt kjent med både skolebygningen og flere av de nye klassekameratene. Jeg fikk tips av erfarne fjellfolk (dvs foreldre med eldre barn) om at det var lurt å gi de så mye tid på SFO som mulig før skolestart, så hun startet 1. august, og har heller hatt kortere dager og ekstra fridager innimellom.

Vi har øvd på et annet triks jeg lærte av min kloke barneskolelærervenninne Tonje, nemlig å følge beskjeder. Langt viktigere enn å lære seg å lese eller skrive er det nemlig at de nye skolebarna klarer å lytte når de får en beskjed, -og å gjennomføre den. Litt sånn: «Nå skal dere legge matboksene i sekken, hente skrivebøkene i hylla og begynne å fargelegge bokstave A.»

(Andre viktige ting: Klare å ta på og av ytteklærne sine selv, inkludert sko og utejakke. Og å si i fra at de må på do selv, tørke seg selv, flushe og vaske henda.)

Dette har vi gjort til en lek her hjemme. Jeg spør: Er du klar for en skolebeskjed? Også sier jeg flere ting hun skal gjøre etter hverandre. F.eks «Pusse tenna, ta av klærne og legge i skittentøykurven, ta på pysjamas og finne en bok du vil pappa skal lese».

Sammen med Karoline, før vi drar hjemmefra. Ser du skrekken lyse i øynene mine?

Bortsett fra det har vi bare snakket om at det er gøy å lære, og vi har ryddet skrivepulten hennes slik at det blir plass til lekselesning, -selv om det var mest en symbolsk handling for å forberede henne på at skole også er noe hun skal jobbe med hjemme. De fleste småskolebarna ender opp med å gjøre lekser på kjøkkenbordet eller hvor enn familien til en hver tid befinner seg likevel.

Bestemor og bestefar har høytidelig tatt henne med for å velge ransel selv, mens hun valgte penal og bokbind sammen med mormor.

Jeg har gitt henne en lekse i disse første dagene på SFO og skole, nemlig å forsøke å snakke med minst én person hun ikke kjenner fra før. Også har vi snakket om at alle er like usikre, og at alle blir glade for en ny venn.

 Jeg har også fortalt henne hvor gøy jeg synes det var med skole. Det viste seg nemlig at søsteren min hadde overdramatisert litt. Jeg elsket å lese og skrive. Elsker å lære nye ting. Leksene fikk meg til å føle meg som en stor jente, og innen de begynte å bli slitsomme hadde jeg forlengst etablert en rutine om å regne litt lenger enn jeg ble bedt om i matteboka i helgene, slik at leksene ble færre i hverdagen. Sist men ikke minst var Ellen Borgersen kanskje en streng Frøken, men hun var også varm og morsom.

Noen av mine erfaringer tar jeg likevel med til datteren min når vi går sammen inn i skolegården i dag. I Tyskland har vi nemlig noe som heter Schultüte. Det er et stort kremmerhus fylt av godteri som barna får første skoledag. Jeg husker jeg var såå stolt over å bære det tunge kremmerhuset slik jeg hadde sett søsteren min gjøre tre år i forveien, og mormor og Opa har forlengst sørget for å bestille en minst like stor til denne dagen fra Amazon.de

Om noen timer begynner alvoret. Ønsk oss lykke til!

Hvordan var din første skoledag? Og har du noen råd til skolestartere (eller foreldrene deres)?

 

Karoline før første skoledag. PS: Dette er også det endelige bildebevis for at hennes schultüte var mye større enn min.

0

Musikk for mine ører


Jeg liker hvordan sanger på et blunk kan sette deg tilbake til den følelsen og stemningen du hadde når du pleide å høre på den. Nana Mouskori minner meg om lørdagformiddager hjemme i Drammen, der pappa spilte den greske sangeren høyt mens han holdt på å bake brød eller pusse sykler eller fikse en av de tusen tingene søsteren min og jeg hadde ødelagt siden sist.

Tic Tic Tac er stranda på Bournmouth der jeg var på språkreise med Hildegunn når vi var 16. Blow My Whistle (urgh! For en tittel!) setter meg straks tilbake til kulda på Tryvann da vi var Russ 2000. Family Affair er Head On på begynnelsen av årtusenet da jeg bodde i kollektiv med Nina, gikk på Journalisthøyskolen i Oslo og danset med han kjekke filmanmelderen i Natt&Dag som siden skulle bli far til mine barn.

Jeg forsøker å gi barna mine den samme følelsen fra sin barndom. Derfor har vi noen «kjenningsmelodier». Fredag når vi kommer hjem fra jobb og barnehage setter vi på «Det er fredag» med Ja9 og OnklP på full guffe. Når sommeren kommer durer Bysommer med Lillebjørn Nilsen omtrent hele sesongen. Og på lørdag og søndag har vi fin frokost akkompagnert av Lillebjørns legendariske sang med samme navn.

Hva slags sanger minnes du best fra oppveksten? Og hvilke sanger tror du barna vil huske når de selv er blitt store?

0