e19e6dd2e3d8fad887c579bd81db5c5ace13de66a3eb2fd1b9c1b88d

Nyttige bøker om å få søsken

«Gleder du deg til å bli storebror?»
«Så heldig du er som skal få en lillebror eller lillesøster!»
«Skal du bli storesøster? Så gøy!»

Hørt det før?

Sannheten er jo en annen. Etter at den første spenningen over den nye babyen har lagt seg – er det slett ikke  «gøy» å plutselig skulle dele huset sitt og familien sin med en baby. Særlig ikke med en baby som hverken kan bli med ut og huske eller sykle eller bygge lego, som når den ikke sover krever størsteparten av mammas oppmerksomhet fordi hun må amme og som til og med bestemor og bestefar plutselig skal sitte og dikke og dulle med når de er på besøk.

Småsøsken. Dritgøy.

Småsøsken. Dritgøy.

Selvsagt er søsken en fantastisk langsiktig gave, men det første året er det veldig lite lek og moro og veldig mye bæsjing og grining og «vent litt», «vær forsiktig» og «nei, jeg kan ikke lese bok for deg nå, jeg må bade lillebror».

Derfor har jeg alltid vært opptatt av å forsøke å realitetsorientere barna med tanke på hvor «gøy» det skal bli å få et lite søsken inn i familien.

Da jeg gikk gravid med lillebror snakket vi masse med datteren vår om at babyer bare klarer 5 ting:

  1. Sove
  2. Gråte
  3. Spise
  4. Bæsje
  5. og kose

Og at det egentlig er ganske kjedelig å være baby, fordi alt annet storesøster kan -som å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, snakke, klatre, synge, danse og spise lørdagsgodt- må babyen lære seg etterhvert.

hill-eric-tassen-far-en-soster

I tillegg lånte jeg omtrent alle bøker som fantes på Deichmanske om det å få søsken. Her var det mye crap, og endel veldig bra. Det jeg ikke synes var så bra var bøker som «Tassen får en søster», der lillesøster kommer hjem fra sykehuset og -vips- er klar for å bli med Tassen ut og leke med. Ikke et særlig fruktbart nivå å legge forventningene på..

Noen bøker har vi imidlertid lest igjen og igjen. Her er mine favoritter:

IMG_9020

Emma og Lillebror er rett nok skrevet for en generasjon siden, men den er fortsatt en av de aller beste bøkene jeg har kommet over om tematikken. Siden det i klassisk «Emma og Thomas» -stil er lite tekst på hver side funker denne fint for barn fra 1-4 år, som jo er nettopp de som i størst grad opplever problematikken på kroppen.

IMG_9024

Boka viser fint både hva storesøsken kan bidra med (vaske babyen, kose med den), men også sjalusi og følelsen av at babyen «stjeler» mamma. Emma vil helst gi bort lillebror til en annen dame, -eller bli babyen igjen selv så hun kan få mamma for seg selv.

IMG_9022

En litt mindre pedagogisk bok om å få søsken er «I magen bor en baby». Boka inviterer den vordende storebror eller storesøster til å fantasere rundt hvordan det er å være babyen i magen. Denne er også super for de minste. Klaffene gjør at den holder på interessen, og de morsomme, tullete bildene gjør dette til en slager hos lillebror, som ofte refererer til denne boka når vi spiser: «Nå seiler babyen på en brødskivebåt, Mamma!»
bilde«Verdens fineste bjørnunger» har litt mer tekst og passer derfor bedre for de litt eldre barna, fra sånn 3-8 år. Dette er en liten søtsuppe av en fortelling om bjørnemamma som forsøker å forklare de tre barna sine hvorfor de alle er «verdens fineste unger».

IMG_9016

Forklaringen er like enkel som den er genial: «Du er den fineste første bjørnungen», søsteren din er «den fineste andre bjørungen» og broren din er «den fineste tredje bjørnungen». Selv om du ikke har grå pels. Selv om du ikke er gutt. IMG_9015

Sist men ikke minst har vi utallige ganger lest Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Boka handler om Peter som er misunnelig på de andre barna i gata som har sine egne småsøsken de kan trille rundt. Men når hans egen lillesøster Lena blir født blir foreldrene helt forgapt i henne (riktignok akkurat like forgapt i henne som de var i Peter da han var baby), og Peter blir sint og føler seg utenfor. IMG_9037

Han finner på mest mulig bøll mens mamma ammer babyen (høres kjent ut?) og skulle ønske han kunne byttet henne bort med en trehjulssykkel.
IMG_9038
Men så blir Lena eldre og morsom å leke med, og hva skjer da? Mamma får en ny liten baby i magen.
Boka viser på ypperlig vis hvordan det at foreldre bruker så masse tid på babyen er en del av livets sirkel, og ikke handler om «forskjellsbehandling». Og så er jeg stor fan av hvordan Lindgren tar barnas følelser på alvor.

De gamle er fortsatt eldst! Skulle jeg bare kjøpt én bok om å få søsken ville jeg valgt denne.

Har du tips til noen barnebøker som forklarer dette med babyer og småsøsken på en ok måte? Hva er dine favoritter, og hvilke burde jeg styre unna?

PS: Vil du (fortsette å) få mailvarsler når jeg poster et nytt innlegg? Da skriver du inn mailadressen din her. Etter at jeg byttet design på bloggen ble (argh) nemlig absolutt alle epostadressene til dere som abonnerer slettet. Så supert om du skriver inn på nytt om du vil fortsette å følge bloggen:-)

IMG_9041

11
proktor

Ukas helgetips: Fis, promp, fjert og alt som er gøy!

Jeg vet ikke hvordan det er hjemme hos dere, men hos meg er PROMP en sikker kilde til lattermilde barn og god stemning.
Doktor Proktors prompepulver på Nationaltheateret var derfor tidlig plottet inn i kalenderen vår, og det var slett ingen dum virdering.
Selv om det hos oss bare er storesøster som har lest bøkene, satt lillebror også fjetret i setet sitt i den ene timen og 40 minuttene forestillingen varte. Oppsetningen er akkurat så spennende, morsom, tullete og leken at barna koser seg gløgg, og selv om en slange kommer på slutten der, var det ikke skummelt nok til at mine små ble skremt.
Høydepunktet var avslutningssscenen der det kommer en kjempepromp som sprayer glitter ut i salen.
– Jeg fanget en promp! ropte storesøster lykkelig.

proktor

I utgangspunktet var teatertstykket anbefalt for barn over 4 år, men det var altså ikke noe problem for sønnen min på 3 og et halvt å ha glede av handlingen.
Forestillingen har fått terningkast 5 i VG, og spilles fram til 10. mai.

Om du ikke bor i Oslo finnes det heldigvis masse andre gode muligheter til å få litt prompehumor inn i helga på.
Doktor Proktors prompepulver går nemlig også på kino nå, og i den anledning er det laget en app som får barna mine til å trille i sofaen av latter.

IMG_8488

Doktor proktors prompe-app er en gratis app der du kan trykke på et bilde av Doktor Proktor og få ham til å slippe forskjellige slags fjerter, fiser og promper.

Stor humor er også siden der du kan velge forskjellige prompelyder selv (og ekstra morsomt: Å rope: «MAMMA PROMPA!» etterpå og le så de triller)

IMG_8487

Prompebøker har også slått ann i heimen her. Favorittene nå er  Verdens morsomste prompebok en bok for skolebarna med prompefakta, prompehistorikk og prompevitser, mens lillebror digger Promp -en introduksjon en pappbok med 10 knapper barna kan trykke på for å høre forskjellige prompelyder (never gets old…)

Hvor lenge varte prompealderen hos dere?
Promp

2

Ukas helgetips: Kuer og Kaluza!

Lørdag er det klar for sirkuskuer på Litteraturhuset. Heidi Marie og Mads leser fra boka Sirkuskua, skrevet av Trond Ole Paulsen og illustrert av Per Dybvig.I tillegg utforsker Heidi Marie og Mads en rekke ting de lurer på: Er ikke kuer på sirkus omtrent like vellykket som hester i middagsselskap? Kan alle dyr som vil, være med på sirkus? Kan alle finne sin plass? Hva slags sirkusnummer kan for eksempel en hai gjøre, en meitemark eller et australsk nebbdyr?

Arrangementet starter klokka 13 og koster 30 kroner for billetten. Du kan forhåndskjøpe billetter her.

Og hvis dere først er i byen på lørdag, så sving innom Eldorado bokhandel i Torgata 9, da vel! Der er jeg fra 13 til 14 og snakker om bøkene mine, hvordan de ble til og hvem de passer for og svarer på spørsmål. Jeg vil også signere en pen bunke Juksekokebøker og I Boks-bøker om noen har lyst til å gi bort en signert utgave til jul.

For barna vil det være en klovn som går rundt og gir ballonger til barna.

Oom du ikke trenger bok er det kjempehyggelig om du kommer bort og sier hei lell. Alltid hyggelig å møte dere som leser bloggen min «live»!

Hva er deres planer for helgen da?

0

Ukas helgetips: Revestreker

«Wa-pa-pa-pa-pa-pa-POW!»

I går skulle vi for første gang ha «vennegruppe» hjemme hos oss. Det er noe skolen holder på med, for at elevene skal bli ordentlig kjent med hverandre. Derfor deler de opp de nye klassene i grupper på fire eller fem barn, også får man beskjed om å invitere hele gjengen hjem til seg etter skolen minst én gang hver seg.

Det var ikke fritt for at jeg grudde meg litt. En ting er det praktiske: Hvordan i det hele tatt få med fire 6-åringer med skolesekker og lekseark og regntøy og jakker pluss lillebror på tre og et halvt hjem fra barnehage og skole? Og hva skal vi gjøre når de først er her? To 6-år gamle gutter vi ikke kjenner og en 6-år gammel jente vi bare har hilst på ved henting og levering, i flere timer? Gulp.

Men i går formiddag møtte jeg på en kollega, som ga et bra tips: «Alle liker musikk», sa hun. «Bare sett på noen kule sanger høyt og la barna danse.»

Det viste seg å være tidenes icebreaker. Etter at vi hadde fått opp blodsukkeret deres med innbakte pølser fra fryseren, var det derfor opp med YouTube på TV-en, av med lyset og fullt disco i stua.

Tre runder av «What the Fox Say» senere var hele gjengen varme i trøya og mannen min og jeg kunne lene oss tilbake i sofaen, mens barna halte fram utkledningstøy og lekte butikk-brannmenn-riddere inne på barnerommet.

Denne helga er litt sånn ordne-og-fikse helg for oss. Det kan være kjedelig å drasse med seg barna til byen for å finne bursdagsgaver, vinterstøvler og julekalenderfyll. Derfor ble jeg glad når jeg så at Tanum Karl Johan planla revestreker på lørdag.

Klokka 13 kommer illustratør Svein Nyhus, som har laget de elleville, detaljrike tegningene til Ylvisguttas nye barnebok «Hva sier reven?» , for å lese og vise bilder fra det som garantert blir årets harde pakke under juletrær rundt i det ganske land.

I tillegg kommer ansiktsmalere for å male reveansikter på barna. Alt helt gratis, selvsagt.

For mer revemoro sjekk ut denne enkle aktivitets-ideen eller shoppingtips ala Mikkel.

Hva er deres planer for helga?

Boka som avslører mysteriet alle har lurt på denne høsten..

0

5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

Ukas sommertips: Pippi i parken

Kjenner du noen som liker Pippi? Hjemme hos oss er den modige, morsomme, rødhårede jenta en stor helt, og barna liker både å kle seg ut med Pippi-parykken sin, kose med Pippi-dukka, leke med Pippi-dukkehus å leke med og selvsagt lese Pippi-bøker (7 runder med bursdag og jul med . Favoritten er «Kjenner du Pippi Langstrømpe»

Det fine med denne boka er at det er store fargerike bilder på hver side og kort tekst. Boka forteller både høydepunktene fra Pippi flytter inn i Villa Villekula, blir kjent med Tommy og Annika, feirer fødsesldagsfest og er tingleter, slik at også de minste barna kan bli kjent med denne ikoniske jenta.

Derfor er det kanskje ikke rart at barna mine ble «litt» entusiastiske når de hørte at selveste Pippi skal spille teater i Frognerparken den neste uka. Fram til 4.08 settes stykket opp to ganger om dagen. I helga er det én forestilling klokka 12 og én klokka 14. (Og som vanlig er det lurt å bestille billetter i forkant, så du ikke risikerer skuffede barn når dere kommer og forestillingen er utsolgt.)  Stykket varer omtrenten time og i tillegg til Pippi blir vi også kjent med nabobarna Tommy og Annika, Fru Prysselius som vil ta med Pippi til barnehjemmet, tyvene Dunder-Karlson og Blom som vil prøve å stjele gullmyntene til Pippi og de to ikke fullt så smarte politimennene Kling og Klang.

Når forestillingen er ferdig får barna møte Pippi utenfor teaterteltet.

Hvem er den største helten hjemme hos dere om dagen? Og vet dere om noe annet bra barneteater som skjer i nærheten av der du bor?

 

0

Retro-bølge i bokhylla

Selvsagt er det viktig for barn å lese bøker som gjenspeiler deres egen samtid. Jeg liker bøker som Stjele-Frida, Nilsen og Ne eller Barnehageboka Mi Samtidig er det ikke til å komme bortifra at det er noe ekstra fint ved å lese bøker som jeg selv har gode minner knyttet til fra barndommen.

Nå flommer formelig bokbutikkene over av nyopptrykk av gamle klassiske barnebøker vi selv husker fra 70-og 80-tallet.  Aschehoug har gravd i sine rikholdige arkiv og trykket opp en rekke gamle barnebokklassikere til glede for nye lesere under merkelappen «Ashehoug Retro»

Jason. Et ektefødt barn av 70-tallet. Den bakerste boka er min gamle, den forresten er sønnen min sin nye.

En av mine favoritter er den ur-feministiske 70-tallsklassikeren Jason. Her er vi så langt fra Bakkerbygrena-idyll som vi kan komme. Jason bor sammen med (alene) mammaen sin Gudrun. Hun jobber på fabrikk på dagen og sitter aktmodell på kvelden. Det er slitsomt, men «når Gudrun tenker på at Jason kan få ny vinterfrakk for pengene hun tjener, så orker hun litt til.» Mens mamma jobber er Jason hos dagmamma. Av og til lurer Gudrun på hva Jason holder på med.

Gudrun kan kanskje minne om barnelitterturens svar på Tårnfrid, der hun haster rundt, men selv om hun må jobbe for å få penger til mat og klær er hun er varm og god mamma for sønnen.

Jeg liker Jason, fordi den gir et herlig sosialrealistisk bilde av et hektisk hverdagsliv, uten at noen av karakterene blir klisjeer. Gudrun er dårlig til å strikke, men god til å bake boller og veldig glad i å holde det store, krøllete håret sitt fint, og selv om mamma er litt stressa har hun og Jason det i bunn og grunn veldig fint sammen.

Håndarbeid er ikke Gudruns sterkeste side.

NRK Super har igjen begynt å sende den gamle jugolsaviske tegneserien om den sprø, men kreative Professor Balthazar.  Akkurat som på TV er bøkene om Balthazar herlig surrealistiske og flommer over av fargerike, psykedeliske illustrasjoner. Lillebror har lagt sin elsk på fortellingen om Tikk Takk Musa Igor, som liker å sove inni klokker.

Lett LSD-inspirerte illustrasjoner eller?

Det fine med disse bøkene, som nå bli utgitt på nytt av Juritzen forlag, er at de er skrevet helt på barnas premisser. Her er fint lite samfunnsmoral å ta med seg, bare sprø ideer og koko fortellinger som gir fantasien fritt spillerom.

Professor Balthazar finner stadig opp nye, spennende ting.

Mitt lesehjerte banker varmt av å se fantastiske Lisen får ikke sove i butikkhyllene igjen. Sammen med God Natt Albert Åberg er vel dette de mest realistiske bøkene noen gang skrevet om barn som skal legge seg. Husker du den? Det er leggetid for Lisen, men hun får ikke sove uten dukken, og dukken får ikke sove uten bamsen og bamsen får ikke sove uten hunden og hunden får ikke sove uten pusen og sånn fortsetter det. (Høres kjent ut forresten!)

Tilslutt er det ikke plass til Lisen i senga.

En annen bok jeg husker jeg leste masse på Fritidshjemmet da jeg var liten er Majas Alfabet.

Husker du denne?

De sjarmerende tegningene og fine, små rimene som hører til hver bokstav gjør boka til en fryd å lese for barn som så smått er begynt å interessere seg for alfabetet. En ekstra bonus er at barna lærer masse navn på blomster og planter mens de leser, alt fra T for timotei til G for gressløk og S for smørblomst. En herlig sommerbok!

Leser du noen bøker fra du var liten for barna dine? Hva er favorittene?

Søte små dikt på rim til hver bokstav i Majas Alfabet.

0

Hva er pappa redd for da?

Jeg liker når barnebøker setter i gang tanker og dialog med barna. Hos oss har vi lest «Når prinser blir hjemme» av Per Gustavsson hyppig i det siste.

Det er en humoristisk, men fin svensk billedbok om en prins som er redd for røvere. Men når han finner røvere på slottet viser det seg at de gjemmer seg for en forferdelig svartdrage. Svartdragen ligger imidlertid under senga og skjelver av skrekk fordi den har sett en Oglironk. Og Oglironken? Han hopper engstelig unna prinsens lille hamster.

Med morsomme bilder og knappe tekster viser boka oss at alle er redd for noe, og ga meg en gylden anledning til å snakke med barna om hva de er redde for.

Lillebror var redd for ulver. 5-åringen var redd for at Ola i barnehagen skulle dytte henne når de lekte ute.

– Hva tror du Ola er redd for, da? spurte jeg.

Hun tenkte seg om.

– Ola er redd for at Mina skal si han ikke får være med å leke. Og Mina er redd for å sove uten mammaen og pappaen sin!

Selv tøffe røvere og ildsprutende drager er redd for ..oglironker!

Her i huset er pappa redd for at barna skal falle og slå seg når de sparkesyklere fortere enn vinden i nedoverbakkene hjem fra barnehagen.

Jeg fortalte at jeg er redd for å sove alene når det er mørkt. (Oppvekst i en knirkete, gammel enebolig har satt sine spor. Etter at jeg ble tungt traumatisert av den scenen der vampyren går opp den skumle trappa i Brødrene Dahl turte jeg aldri igjen gå på do alene i andre etasje når familien var samlet i stua i første. Vurderte seriøst å tisse i vasken om ikke noen kunne følge meg.)

Og ulver? De er redde for at mennesker skal skyte dem.

Hva er du redd for? Og er barna dine redd for det samme? Hvordan snakker du med barna om redsel for tissemaur, gå på do hos andre, mørket, store barn eller andre ting som plager dem?

[subscribe2]

Hjælp! Et hamster!

0

Ukas helgetips: Bienes hemmelige liv

Det er ikke lett å finne på ting å gjøre med barn i den kalde årstiden. De siste dagene har det vært så kaldt at det gjør fysisk vondt i ansiktet bare jeg stikker i butikken. Ja, det finnes hyggelige ting man kan finne på hjemme, og nei, barn trenger ikke bli underholdt hele dagen.Erfaringsvis blir likevel våre helger hyggeligere om vi kommer oss ut en tur. Hjemme blir jeg fort gående å rydde bort leker, mens barna går bak drar dem ut igjen, noe som føles omtrent like meningsfylt som å måke når det snør.

En tur i svømmehallen skaper en etterlengtet illusjon av sommer.

Så hvordan gjøre helgedagene hyggelige for alle? Svømmehallen er selvsagt én løsning, lekeland en annen, men alternativene er ikke mange. Målet med disse helgetipsene er å dele av aktivitetsmulighetene som finnes, og så blir jeg kjempeglad for tips som mange av dere sender meg eller deler i kommentarfeltet. På den måten hjelper vi hverandre!

Stikk’a!

Denne helga har Dansens Hus en forestilling for barn som handler om Bienes (ikke fullt så hemmelige) liv. Bzz Bzz dada da bee Forestilingen passer for barn fra ca 2 til 5 år, og varerer i 35 minutter. Den er en komisk fortelling om to bier som klekkes ut fra hver sin puppe, og så skal rengjøre, pleie, bygge og forsvare bihuset sitt.

Dansens Hus omtaler «Bzz Bzz dada da bee» slik:

«Med komiske opptrinn og dadaistiske lyddikt og en pompøs, selvopptatt og syngende biedronning oppstår det  forunderlige hendelser i bikuben.»

Showet koster 80 kroner per person.

The Flight Of The Bumble Bees.

Er du på jakt etter et gratisarrangement (det er jo januar!) kjører Cappelen Damm i gang Bok og Boller igjen denne lørdagen. På årets første arrangement får de besøk av Erlend Loe som skal lese høyt og vise bilder fra sin populære bok om «Rumpemelk fra Afrika» (Er ikke det forresten verden ekleste ord??)

Arrangementet starter klokken 13 i Cappelen Damm-huset i Akersgata. Siden dette er gratis, og barna får gratis boller pleier det å komme en del folk, så det lønner seg å møte opp hvertfall femten minutter før.

Hva er dine planer for helgen? Skjer det noe hyggelig for barn der du bor?

 

0

Hvordan snakke med barn om døden?

Visste du at det skjer flest dødsfall på vinteren? Eller at den vanligste dagen å dø på er mandag?

Da datteren min var i 3-4 års alderen var vi gjennom en fase der hun var intenst opptatt av døden. Med daglige kommentarer som begynte slik:

– Mamma? Du skal aldri dø, ikke sant? Når du dør kan jeg bare vekke deg opp og så kan du leve videre, ikke sant? Mamma? Hvem skal dø først av deg og pappa? Hvem skal dø først av bestemor og bestefar?

Utviklet seg slik etter noen uker med samtale:

– Gleder du deg til å dø, mamma? Da kan du jo møte mormoren din igjen? Visste du at alle som er døde svømmer rundt under jorda? Fiola har sagt at alle som dør sitter på en sky. Sitter mormoen din på en sky?

Og endte slik:

– Når du dør, mamma, da skal vi kjøre deg til Drammen, grave opp grava til mormora di og kaste deg nedi! Så kan dere svømme rundt sammen under jorda!

At jeg elsket mormoren min, men likevel ikke gleder meg til å dø så jeg kan «svømme sammen med henne under jorda» var vanskelig for datteren min å forstå.

Døden er et tricky, for jeg ville hverken juge til henne eller skremme henne unødig. Det er ikke noe jeg liker å tenke på, men barna mine kommer mest sannsynlig (eller: forhåpentligvis, siden jeg jo vil at de skal ha et langt og lykkelig liv) til å oppleve at folk som står dem nær dør. Da vil jeg at de skal ha et realitisk forhold til døden, og ikke for eksempel tro at folk som er døde våkner opp igjen.

Svaret mitt ble derfor som oftest noe ala:

– Ja, jeg skal dø. Det skal vi alle. Da blir vi borte for alltid, og kan ikke leke eller snakke eller danse mer. Men det vanligste er å dø først når man er veldig veldig gammel, og jeg har tenkt til å leve til du får barnebarn.

(En psykolog jeg snakket med en gang i forbindelse med en reportasje jeg gjorde om palliasjon for Dagbladet Magasinet, sa at det siste der var helt greit å si, for hvis du dør før det så er det ikke det at du har sagt at planen din er å leve lenger de blir lei seg for)

 

I And, Døden og Tulipanen er døden en litt tørrvittig, galgenhumoristisk fyr, som dypest sett hverken vil oss eller And noe vondt.

Jeg skjønte i midlertid jeg trengte litt hjelp for å forklare konseptet med døden for barna mine, og vendte meg dit jeg alltid vender meg når jeg har store spørsmål og som aldri svikter meg: Biblioteket.

Her kommer derfor de sju beste bildebøkene jeg fant som handler om nettopp døden:

Døden innhenter alle til slutt. Også ender.

And, døden og tulipanen er skrevet av samme mann som har tegnet den genierklærte ( i hvertfall i mitt hjem) historien om Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Dette er en bildebok med få setninger på hver side og rene, enkle tegninger, noe som gjør at den vellegnet også for de minste barna. Boka er en litt absurd og humoristisk bok om And som blir fulgt etter av Døden. De henger ved dammen (døden foreslår ertende at de skal klatre i trær) og varmer hverandre. Boka gir ingen svar, men åpner for mange spørsmål:

«Noen ender sier at når man dør blir man til en engel, sitter på en sky og kan kikke ned på jorden.»

«Det er godt mulig», sa Døden. «Dere har jo vinger allerede»

 

Er Mimmi død fremdeles? spør Lillesøster i boka som tar for seg døden på en hverdagslig og gjenkjennelig måte for norske barn.

Lillesøster og Mimmi: Lillesøster er en kjent figur for mange barn, og Kari Grossmanns hverdagslige, men detaljfokuserte strek gjør denne barnehagejenta populær hos barn fra 1 til 6 år. Til vanlig er vi med Lillesøster når hun nekter å spise frokost, når hun feirer bursdag i regnværet eller når hun brekker armen og må på legevakta, men denne gangen handler det altså om Mimmi som dør.  Boka følger sykdom, begravelse og besøk på grava og tar for seg vanlige hendelser og tanker som barna kan møte når de mister noen i familien.  «Er Mimmi død fremdeles?», spør Lillesøster.  Stort pluss for at boka er livssynsnøtralt og kan tolkes dit man vil.

Roy – av Svein Nyhus og Gro Dahle handler om en hund som dør, men det er vel kanskje nettopp slike dødsfall barna møter først og tar tyngre enn oss andre. For det blir så stille i huset når Roy er borte. Ingen bjeffer i gangen. Og hvor blir det av hunder når de dør? Er Roy blitt et spøkelse? Eller er han i hundeparadiset?

Kanskje Bestefar er en stjerne? Sara har verdens greieste bestefar.  Noen ganger henter bestefar Sara i barnehagen, også leker de, snakker om da Sara var liten eller om bestemor som døde for lenge siden. Men så en dag ringer telefonen og Tante Siri bare gråter. Bestefar er død. Sara vil ikke gå i barnehagen når bestefar er død. Hun har vondt i magen! Men mamma sier de må gjøre som de pleier. I begravelsen blir Sara sint fordi menn og damer bærer kista. Hun vil også bære! Det er jo hennes bestefar!
Pluss for at boka også tar for seg de voksnes sorg:

-Hvorfor gråter du mamma?

-Jeg er lei meg Sara. Bestefar var jo faren min. Vi lekte sammen og fant på mye morsomt sammen da jeg var liten. Akkurat som du og bestefar gjorde.

Pappaen min bor i himmelen Fantastiske Bjørg Thorhallsdattir ble enke som ung småbarnsmor, og har siden startet arrangementet Hjertefred for å gi barn som opplever å miste noen de er glade i en mulighet til å gi uttrykk for sorgen. I boka «Pappaen min bor i himmelen» bruker kunstneren sine varme, enkle bilder og en knapp, men poetisk tekst til å formidle stor kjærlighet og stor sorg. Bjørg tar opp de store spørsmålene, men uten å gi fasit: Hvor kommer vi fra før vi blir født? Hvor blir vi av når livet tar slutt?

Mine to oldemødre. Som dere vet elsker jeg Lisa Aisatos vakre, lune penn. Mine to oldemødre er kanskje min absolutte favoritt blant bøkene hennes (i sterk konkurranse med «Odd er et egg».) Jenta i fortellingen har to oldemødre, en i Norge og en i Gambia. De er forskjellige, men like i sin kjærlighet til oldebarnet og til havet. Boka tar for seg oldemødrenes dødsfall på en varm og udramatisk måte og nettopp fordi døden ikke er noe hovedtema i boka funker den nydelig både som nattabok og som utgangspunk for videre samtale om barna ønsker det.

Snufs. Det kan ikke være bare meg som fikk hjertet knust av å lese «Farvel Rune» i oppveksten?

Farvel Rune Er dette verdens tristeste bok? Husker vi leste den på fritidshjemmet da jeg var barn, og den gjorde uutslettelig inntrykk. Får klump i halsen bare jeg tenker på historien om Rune og Sara ennå, og den er utrolig nok fortsatt å få tak i. Kjenner du ikke historien handler den altså om ei jente som opplever at bestevennen Rune drukner, og så om hvordan hun klarer å leve videre. Trist og vond og fin. Illustrasjonene har noe Munchsk-aktig over seg og er like såre og smertefulle som temaet.

Det bildet av Rune som ligger druknet i dammen kommer til å forfølge meg resten av livet. En klassiker!

Vennskap. Kjærlighet. Død. Savn. Hvem sa barnebøker bare handlet om overflatiske ting?

Her er forøvrig en fin liste med flere bøker om barn og døden, også for de eldre barna.

Har du snakket med barna om døden? Hvilke ord bruker du for å forklare det uforklarlige? Er du for realisme eller synes du det er best å skjerme barna for de hardeste sannhetene mens de er små? Og har du tips til noen flere bøker om temaet som jeg burde sjekke ut?

//for ordens skyld: jeg har linket bøkene via TradeDoubler. mer om det her.

0