Morsom gjenbruk av babymat-glass

Da jeg ble mor for første gang var jeg fast bestemt på at barna mine bare skulle få hjemmelaget mat. Ikke noe sånn industriprodusert babymatglass på dette kjøkkenet, nei! Så jeg dampet søtpoteter, brokkoli og røde linser (er så mye jern i vettu!) og laks i store kjeler, moste og frøs ned i isbitformer eller små tupperwarebokser.
Og neida, det var jo ikke sååå vanskelig, men du verden så mye lettere det var da jeg etter noen måneder med intensiv damping kastet inn håndkleet og kjøpte inn et par babymatglass å ha stående «bare sånn i tilfelle»

fiskeboller_6_md

Vik fra meg! Eller vent…!

Nummer to har så ledes lykkelig gaflet seg gjennom et tårn av ferdiglaget babymat. Rett nok pimpet jeg opp ferdigmaten -litt frosne erter tint i en fei hei, litt kikerter eller mais fra boks der, og kanskje har jeg en liten laksebit igjen fra middag jeg kan mose oppi? – men de røde linsene har han ikke sett snurten av. For å være ærlig var det ikke særlig mye av dem som passerte ned i magen til datteren min heller. (Kan ikke si jeg klandrer henne. Jeg hadde lest hvor viktig det var å gi barna rene smaker av en og en ingrediens i starten, men har du smakt pure laget utelukkende på røde linser? Ikke? Jeg kan bare si det er en grunn for det 😉 )

Glassene i seg selv er jo ganske fine, og det blir fort til at man kjører gjennom endel i løpet av en uke i den mest hektiske tida med stor baby. Så finnes det noe annet man kan gjøre enn å kaste de rett i glassøpla?

Selv fylte jeg glassene ganske enkelt med tørr ris og makroni, limte fast lokket og hadde dermed en helt gratis rangle. Det går fint ann å dekorere ranglene med farget ark eller klistremerker gjerne på innsiden, så de ikke lar seg pelle av med små fingre, men jeg syntes de funket helt topp som ryteminstrumenter som de var, og barna bruker de faktisk ennå når de lager «orkester», seks år etter at jeg lagde dem!

På den amerikanske bloggen The Life of Jennifer Dawn fant jeg en annen søt idè. Hun har gjenbrukt de gamle babymatglassene til et sted å oppbevare enslige knapper i. 

Knapper

 Glassene er også perfekte å oppbevare småting som binders, perler eller hårstrikker i. En annen nyttig gjenbruksvri  jeg kom over på Shelterness er å gi de avdankede babyglassene nytt liv i krydderhylla:
spice-storage-in-baby-food-jars-1

Sist, men ikke minst falt jeg for denne løsningen, der gamle glass blir nydelige bilderammer. Enkelt, men genialt!

extra-jars (1)Har du noen flere idéer eller tips til hvordan det går ann å gjenbruke gamle matglass, så del dem gjerne i kommentarfeltet! Jeg vet har hørt fra flere av dere at det har vært store vanskeligheter med å legge inn kommentarer på bloggen den siste uka, men jeg håper og tror det skal være fikset opp i nå!

Lagde du all barnematen selv til dine?

0

Juksemiddag: Lettvinte innbakte pølser

I høst har bokhandlerkjeden Ark hatt en konkurranse gående inspirert av boka mi.  I god Juksekokeboka-ånd ble leserne bedt om å sende inn sin beste og enkleste hverdagsmat. De siste ukene har jeg derfor kost meg med å pløye gjennom bunkevis med inspirerende, lettvinte middagsforslag og kjapp-kjapp desserter.

I finalerunden vil jeg plukke ut de 5 beste oppskriftene som jeg lager og presenterer her på bloggen.

Dagens oppskrift og første finalist appellerte til meg rett og slett fordi den involverer barnas favoritt-ingrediens: pølser.

Lang mat og rund mat.

Innsenderen Tone skriver:

«Kjøp en 1-2-3 pose pizza deig, eller ferdig pizzabunn (Alt ettersom hvor dårlig tid/lite ork du har.) Kjøp pølser, wiener/grill, det du liker. Og ost om ønskelig. Gjør klar deigen, kutt opp i passe store firkantede stykker (f.eks 8×5 cm) Strø ost på om du ønsker det, og rull inn pølsa. Jeg pleier å lage 3-4 små snitt i deigen før steking fordi jeg syns det ser fint ut. Stekes på 220 grader i 10-15 min. 

Nyt ved å dyppe i ketchup/rømme ol. Om ønskelig kan du servere grønnsaker ved siden av. NAM!!»

Som sagt så gjort! Siden jeg er fan av alle raske knep i hverdagen gikk jeg for en ferdig pizzabunn med fullkorn. Barna fikk kalkunpølser, mens jeg brukte soyapølser fra Hälsans Kök til oss voksne siden mannen min er veggis.

Pølsemaker, pølsemaker..

Siden barna mine er ganske små delte jeg hver pølse i to, for å få mindre svinn. (Det slår sjelden feil: Etter tre pølser vil de alltid ha nummer fire «Jeg er meeeer suuuulteeen», bare for å ta én musebit og la resten ligge igjen på tallerkenen..)

Noe av fordelen med innbakte pølser er muligheten for mindre søl (hurra!) så jeg tok ketsjup inni halvparten av pølsene og revet ost inni den andre halvparten. De som kom ferdigdyppa i ketsjup var uten tvil de mest populære. For oss voksne hadde jeg på dijonsennep og stekt løk og strødde sesamfrø på toppen. 

Pølsene gikk utrolig greit å lage, og barna syntes det var kjempegøy å få være med å sprøyte ketsjup/drysse på revet ost/rulle sammen pølsepakkene.

Helt enig med Tone i at det ser ekstra fint ut med små kutt på toppen. Dermed blir dte også lettere å skille pølsene med ketsjup (som har kutt) fra pølsene med ost. (som har revet ost på toppen)

For å gjøre middagen litt sunnere satte jeg fram skåler med sukkerter, cherrytomater og epleskiver som vi momset på mens pølsene stekte. Neste gang skal jeg defintivt lage dobbelt så stort porsjon, så vi kan ha halvparten i fryseren til en dag vi ikke rekker å lage middag, til matpakke eller ut på tur.

I Juksekokeboka har jeg også oppskrift på innbakte pølser, blant annet forslag til en mer voksen variant med frossen butterdeig, deilige grove pølser og chutney. Mmmmm!

Har du laget innbakte pølser før? Hva er din beste pølseoppskrift?

Lettvint mat til små og store!

0

Gelato, cannoli og andre ord for lykke

Leave the gun. Get the cannoli.

Det er ikke til å komme bort i fra at jeg synes en av livet store gleder er å spise mat. Og at dermed en av de største attraksjonene for å velge nettopp Sicilia for familieferien var muligheten til å spise deilig italiensk mat, til morgen, lunsj og middag!

Ikke noe å utsette på veggispizzaen på strandrestuarnten nedenfor hotellet vårt.

Siden Sicilia er en øy har de i tillegg til alle de klassiske italienske rettene -pasta- parmaskinke -gnocchi -pizza -tiramisu- også en overflod av deilig, fersk fisk: tenk blåskjell i hvitvin, spaghetti alla vongole og sverdfiskcarpaccio. O lykke!

Barna og jeg har kost oss gløgg med å spise gelato i alle slags smakskombinasjoner mellom hver bidige svømmetur, og at det er så lett å få tak i nydelig, hjemmelaget pasta -kanskje med en panert kyllingfilet, cotoletta de pollo, ved siden av- har gjort det enkelt å finne mat barna liker på den mange restaurantene.

Mamma og jeg delte en Antipasti della Mare, og dette var bare noen av rettene som kom på bordet,-som en forrett!

På hotellet vårt, Naxos Beach, har de en strandrestaurant vi som regel har spist lunsj på, også har vi funnet et sted i nærheten -i Giardini Naxos eller Taormina- for middagene.

En tricky ting med restaurantlivet i Italia, er imidlertid at italienerne spiser lunsj først fra 12.30 og middag fra 20. Det betyr at restaurantene er stengt utenom disse klokkeslettene, noe som gjør det utfordrende for en liten mage som romler klokka 11 og for små øyne som er vant til å sovne klokka 20. Hvordan skulle vi løse det?

Sverdfiskcarpaccio med appelsin og fenikkel.

Her var det bare å bruke alle triks jeg har i boka:

Første dagen tok jeg en liten rekogniseringstur og fant de få restaurantene som faktisk åpnet 18. Med panini til salgs hele dagen på baren på hotellet vårt var blodsukkeret til barna (og mor..) utenfor katastrofenivå.

I tillegg pakket jeg alltid med en tegneblokk eller puslespill til barna, slik at de hadde noe å sysle med mens de ventet på maten eller på at vi voksne skulle bli ferdige å spise. Husker godt hvor kjedelig jeg synes det var selv som barn, men voksne som alltid skulle sitte og spise i en eeeevighet.

Min sicilianske favoritt: Risottoballer, fylt med ost og kjøtt og frityrstekt. Himmelsk!

Etterhvert oppdaget jeg også at selv om det sto at en restaurant åpnet 19.30 gikk det fint ann å komme 19 og sette seg og titte på menyen og bestille mat før. Dermed gikk det fint å spise middag, hele storfamilien samlet.

Den beste middagen hadde vi på La Capinera, en strandrestaurant i Taormina med en stjerne i Michelinguiden (Dog ikke dyrere enn en ordinær norsk restaurant!) Anbefales veldig om du har tenkt deg til Sicilia noen gang!

Matshopping! Da vi var på Etna stoppet vi og smakte på lokal honning -med mandelsmak, mandarinsmak, eucalyptussmak og min favoritt: sitronhonning. Den tenker jeg å røre inn i gresk yoghurt og servere med bær for en lettvint hverdagsdessert med smak av sol og Sicilia når høstkulda setter inn.

I tillegg hadde mormor med knekkebrød og en kaviartube i kofferten. Jeg har alltid ledd litt av at hun pakker med norsk mat til utlandet, men mammer har som regel rett (hvem skulle trodd det…?) – og den knekkebrødpakka har vært gull verdt når barna ble småsultne rett etter ankomst eller en time før  middag.

Hva gjør du for å få til hyggelige middager med barna på tur? Pleier du å pakke med leker på restauranten? La de spise dessert først? Eller har du andre triks du kan dele?

 

En av de beste dessertene jeg vet -semifreddo (en slags myk italiensk is) med mandler og sjokoladesaus…

0

Hva synes du er spesielt ved barneoppdragelsen i Norge?

«Det er ikke noen egentlig matkultur her i Norge – det er ikke som i Italia eller Frankrike. Mat er en praktisk affære, og det er mye mindre valgmuligheter. Barn spiser vanligvis brød med brunost eller gulost. Mannen min spiser det og – nesten hver eneste dag.»

«All kids go to bed at 7, all attend the same style of preschool, all wear boots, all eat the same lunch…that’s the Norwegian way.”

Jeg må si jeg lo godt av å lese intervjuet med denOslo-bosatte fotografen Beccy Zeller på den amerikanske foreldrebloggen «A Cup of Jo». Her beskriver hun, som du kanskje leste i Aftenposten på søndag, hvilke ting som har overrasket henne med norsk barneoppdragelse.

Du kødder ikke med brunosten ustraffet. Foto: Rebecca Zeller

Akkurat hva slags reaksjoner man kan risikere hvis man våger å rokke ved at en matpakke kun skal inneholde brød med brunost og gulost kan jeg jo ikke annet enn å si meg hjertens enig i.

Jeg lo også godt av beskrivelsene av hvor ofte vi spiser pølse. («på bensinstasjonen, på Ikea, på hver bidige barnebursdag, på grillen på sommeren, -til og medp å flyplassen klokka seks på morgenen!»)

 

Rebecca peker videre på at «alle barn i Norge legger seg klokka sju». Akkurat dette har hun jo ganske rett i (selv om det hvertfall her har sklidd ut endel i sommer..) Det tror jeg imidlertid ikke har så mye med å gjøre med at vi nordmenn marsjerer i takt når det kommer til barneoppdragelse, som at arbeidstidene i Norge er kortere enn i Amerika.

«I Norge går alle barn i barnehage.» Foto: Rebecca Zeller

I et land der folk i jobb minst arbeider til 18.00 (gjennomsnitlig arbeidstid er 8,4 timer hver dag) sier det seg selv at leggetid klokka 19 ikke går om foreldrene overhodet skal få sett barna sine i løpet av arbeidsuka. Derfor er det langt vanligere å la barn sove lur på dagen til de er mye eldre enn her i Norge og så legge dem tilsvarende senere. Samtidig er omtrent 40 prosent av amerikanske kvinner hjemmeværende (mot en forsvinnende andel her hjemme), og da sier det seg selv at variasjonen i hvordan folk løser hverdagen blir større.

«Norske barn må være ute hele tiden».

Med en tysk far selv må jeg si det er elementer av norsk barneoppdragelse Becca skildrer jeg aldri helt har forstått selv.

Som hvorfor barna på død og liv skal sitte ute og spise nista si i ti minusgrader («med votter på! Det er virkelig typisk norsk at det er bra for deg om ting er litt hardt»).

Kan man være gode foreldre i Norge UTEN å ta med barna på ski? Foto: Rebecca Zeller

Jeg har aldri hatt noe hytte, hverken på fjellet eller ved sjøen, så at vi ikke går «nok» turer i skog og mark er min dårlige foreldre-samvittighet. Samtidig må jeg minne meg selv på at hvis vi hadde bodd i Frankrike eller Tyskland eller Storbritannia eller nesten et hvilket som helst annet land så hadde turer til parken og lekeplassen og hageanlegget og klatreparken med de små vært mer enn akseptabelt. Når det kommer til livet med barn tenker jeg det er viktig å ha fokus på hva du selv får til, fremfor å bry seg alt for mye om hva alle andre klarer.

Finnes det bare én riktig måte å oppdra barn på i Norge? Foto: Rebecca Zeller

Du kan lese hele beskrivelsen til Beccy av norsk barneoppdragelse her.

Har Beccy rett i at alle norske barn legger seg sju, spiser det samme til lunsj og at vi er manisk opptatt av pølser? Hva synes du kjennetegner barneoppdragelse i Norge? Er det noe du ville endret?

PS: Beccy er en av de jeg virkelig anbefaler å følge Instagram. Familiebildene hennes er helt nydelige! Sjekk også den fine fotobloggen hennes blog.rebeccazellerphotography.com

På fotobloggen sin skildrer Rebecca (som altså er profesjonell fotograf) livet i Norge med tre barn, -hvorav en nyfødt. Foto: Rebecca Zeller

0

Bare barnematen

I disse late feriedager er frokost plutselig blitt noe vi kan bruke litt ekstra tid på å lage i stand. Jeg synes det er stas å følge matkunstneren Ida Frosk som deler sine fantasifulle frokostbrødskiver. En annen Instagram-favoritt er Karianne, en norsk tobarnsmor og tidligere kunststudent, bosatt i Sydney.

Under navnet Bare Barnematen poster hun bilder av enkle, morsomme og fremfor alt: overkommelige idéer tryllet fram av småbarnsfavoritter som yoghurt, banan og havregrøt. 

Griseri å leke med maten, sier du? Foto: Bare Barnematen

Jeg falt særlig for denne pandaen laget av et glass yoghurt, to svisker og fire rosiner, og som dermed kombinerer fire av min sønns største favoritter, -inkludert Kung Fu Panda.

Pandaen er riktignok utrydningstruet, men denne kan du spise en til frokost med god samvittighet. Foto: Bare Barnematen

Vi kaller svisker «kongerosiner» hjemme hos oss, og dermed er de minst like stas som «rosa rosiner» (tranbær) og så vanlige rosiner så klart.

Andre folk som lyser opp feeden min er fotografen Mette Møller (som jeg lager Juksekokeboka med!) som poster nydelige bilder av mat og natur, fantastisk varme, fine Anbjørg Sætre Håtun som deler kloke tanker og inspirerende ord, mens hun selv gjennomgår en knalltøff behandling for brystkreft og journalist Ingvild Tennfjord som legger ut bra vintips og triks.

Jeg liker også hvordan Instagram gir meg innblikk i hverdagsliv fjernt fra mitt eget. I den forbindelse er jeg glad i bildene til den amerikanske fotografen Joy Prouty som har pakket med seg mann og fire barn i en campingvogn og skal tilbringe det neste halvåret kjørende på kryss og tvers av USA, og norske Trine som bor i Sør Korea og deler glimt fra natur og hverdagsliv i havnebyen Busan.

Er du på Instagram? Hvem liker du å følge der? 

Et hundeliv. Baban, rosin. blåbær, honning og havregrøt. Foto: Bare Barnematen

 

 

0

Slik lager du digge pizzahorn

Forrige uke lovet jeg dere oppskriften min på pizzahorn. Jeg liker å lage horn når jeg allikevel lager en gjærbakst, så jeg kan likegjerne bruke en grov rundstykke deig som en fin pizzadeig. Da lager jeg bare litt mer deig i utgangspunktet, og lager ut hornene mens pizzaen steker.

Lages som en pizza.

På den måten har jeg nesten alltid noen horn liggende i fryseren.

Skal jeg bare lage horn sammen med barna bruker jeg denne oppskriften

  • 250 g smør
  • 6 dl melk
  • 50 g gjær
  • 5 ss sukker
  • 1 ss salt
  •  750 g hvetemel
  • 250 g sammalt mel
  • egg til å pensle med til slutt, og gjerne sesamfrø eller valmuefrø å strø på toppen.

Legg på ønsket fyll. Her har jeg brukt tomatsaus, pepperoni, reven ost og oregano, men sprøstekt bacon, creme fraische og parmesan er også nam! Barna er også glade i pølsehorn med pølsebiter, ketsjup og sennep.

Slik gjør du:

  1. Bland det våte med det tørre og hev til dobbel størrelse på et lunt sted (det tar en 30-45 minutter avhengig av hvor varmt det er i rommet)
  2. Del deigen i tre og kjevle til runde «pizza» bunner. Skjær ut åtte trekanter (som en kake).
  3. Legg på fyll. For mine supergode pizzahorn bruker jeg tomatsaus, reven ost, oregano og pepperoni. Et annet godt fyll er creme fraische, reven ost, timian og skinke. Rull sammen fra den bredeste enden og inn mot spissen. Etterhev til dobbel størrelse og stek i ovnen i 10-13 minutter på 220 grader. Avkjøl på rist.

Spis mens de er varme eller sleng i fryseren. Topp tur og nistemat!

Rull sammen. Hev, stek og nyt.

VGs nye matsatsning Godt.no har intervjuet meg om disse pizzahornene og andre tips jeg har i ermet for å bruke opp restemat. Hele deres artikkel leser du her.

 

Har du bakt horn før? Hva pleier du å fylle dem med? Og har du noen andre tips til å bruke opp restemat?

 

 

0

Ovnsbakt gnocchi med blåmuggost og spinat

Jeg har fått så masse hyggelige tilbakemeldinger på middagsoppskriftene jeg deler, så i dag ligger en ny oppskrift ute på Økologisk.no. Dette er standardretten jeg tyr til når vi skal ha middagsselskap, men egentlig har litt for dårlig tid. Hele middagen er klar på et kvarter, -hvor genialt er ikke det??

Den ovnsbakte gnocchien er spennende nok for voksne og enkel nok for barna. Selv om jeg aldri har fått mine til å like blåmuggost til vanlig, har barna merkelig  nok ikke noe i mot det når den er smeltet inn i retten som her. Middagen har gjort stort suksess hos de små gjestene vi har på besøk, men hvis du er helt sikker på at barna ikke liker blåmuggost i maten er det veldig lett å strø muggosten bare på den ene siden av den ildfaste forma.

Rykende varm og klar til servering…

Fordi blåmuggost har en karakteristisk salt smak, synes jeg det er digg å servere denne middagen med en sødmefylt salat. Jeg liker å bruke pærer, ruccola, nøtter (hasselnøtter, pecannøtter etter valnøtter funker fint), rødkål hvis jeg får tak i og tørkede tranebær, og servere med en kjapp dressing av honning, sitron og olje.  Neste gang skal jeg prøve med fiken i salaten også. Yum!

Fersk gnocchi varer en evighet i kjøleskapet, så jeg kjøper alltid et par pakker om jeg er i en stor matvarebutikk og har liggende til en regnværsdag. Gnocchien kan brukes som fersk pasta, så den smaker også nydelig bare med en enkel tomatsaus!

Hele oppskriften på min ovnsbakte gnocchi med blåmuggost og spinat finner du altså her.

Hva pleier du å servere venner som kommer på besøk? Har du tips til noen middags-selskapsretter som blir godtatt av både små og store?

Digg med en fruktig salat med pære, nøtter, honning og sitron.

0

Sunnspiration

«Nothing tastes as good as skinny feels»

D2s sak om «tynnspirasjon» satte en støkk i meg. Siden har jeg sittet på sosiale medier og satt meg inn i denne sjuke verdenen som tenåringsjenter omfavner med et ønske om å bli «en tynnere, penere, gladere versjon av den de er i dag.»

Det dreier seg om dårlig fordekt propaganda for spiseforstyrrelser. Jentene deler bilder av syklig tynne modeller og «tynnspirerende» sitater som «Never Quit On Your Self» og «Hunger is a Feeling. Thin is a Skill».

Fuck off. Livet er for kort til å la vær å spise kjeks.

 

Hvordan skal jeg klare å beskytte datteren min mot dette?

 

Spiseforstyrrelser er ikke noe nytt. Min egen bestevenn fra ungdomstida fikk anorexi da hun var 10 år, og jeg husker vi som ikke visste hva som foregikk lo av at hun gikk med barnslige tights, og sa det var fordi hun ville vise fram hvor tynn hun var blitt. Sannheten var at det var de eneste buksene som passet henne.

Fra tiden på Brandenga barneskole husker jeg 3 andre som slet med det samme, men jeg visste ikke hva det var eller hvorfor i alle dager de plutselig sluttet å spise.

Kroppsfokus er heller ikke noe nytt for vår tid. Da mamma var gravid med meg sa legen:

«En kvinne skal bare gå opp 10 kilo i en graviditet. Alt over det er rene spekket!»

Joa. Tynne forbilder er ikke noe nytt.

Hva gjorde hun så når hun passerte 10 kilo?

«Nei, da var jeg 7 måneder på vei, så da var det bare å kutte ned på maten.»

Da jeg var på besøk hos grandtanten min en dag kom en venninne av henne, en skranglete, liten, fin dame på 80+ innom. Da hun ble tilbudt napoleonskake lo hun kokett og takket nei fordi «hun måtte tenke på figuren.»

Nei, spiseforstyrrelser er ikke et påfunn av vår generasjon.

Men omfanget og aksepten har defintivt vokst de siste tjue årene. Mens slike sjuke heiaord før var noe du måtte gå inn på åpenbart syke «pro ana» (Pro-Anorexia) nettsteder for å finne, flommer nå ordinære nettsider som Pinterest og Instagram over med liknende «inspirasjon». Selv om ledelsen i de sosiale mediene har forbudt søkeord som «thinspiration» og «thinspo» finner jentene bare andre måter å tagge bildene slik at det tar 2 sekunder å finne en flom av bilder som kan få den slankeste blant oss til å føle seg like smekker som en flodhest.

En av ekspertene i D2s sak trakk fram at det å være tjukk eller sulten i dag er belagt med samme skamfølelse for kvinner som det å ha sexlyst hadde i gamle dager. Vi lærer barna våre å skamme seg over kroppens naturlige funksjoner.

Er trening noe vi gjør for at andre skal synes vi er pene eller for å føle oss sunne og sterke selv?

Mens jeg i tenårene kunne argumentere for at bestevennen min og jeg var like høye og at å ønske seg en vekt på 40-tallet var sjukt, ville hun i dag bare kunne klikket seg inn på Insta og funnet tusenvis av bilder som beviste at hennes tanker var normale.

Til høsten begynner datteren min på skolen. Om 3 år er hun like gammel som venninnen min da hun begynte å slanke seg. Det er lite fruktbart å nekte eldre barn og tenåringer tilgang på Instagram fordi det finnes støtende materiale der. Jeg tror det viktigste arbeidet begynner lenge før den tid. Jeg tror det viktigste arbeidet allerede har begynt.

Men innen de får «the gap» har de mistet menstruasjonen.

Når barna våre blir født ammer de etter behov. De spiser når de er sultne og gir seg når de er passe mette. Stort sunnere forhold til mat går det ikke ann å få.

Når de er seks måneder begynner de fleste norske barn med fast føde. Og det er da vi foreldre kan begynne innsatsen for å la barna beholde det naturlige forholdet til maten.Her er noen tips jeg forsøker å følge:

  1. Hvis barna vender ansiktet bort eller kniper munnen igjen så ta en pause eller avslutt måltidet. La alltid barna styre metthetsfølelsen selv. Også når de er babyer.
  2. Unngå å si at barna er «flinke til å spise maten sin». (Noen flere enn meg som har hørt dette masse i barndommen, eller?) Mat har ingenting med «flinkhet» å gjøre. Det har med appetitt å gjøre.
  3. Unngå å tvinge barna til å spise opp maten sin.
  4. Ikke kommenter hva barna spiser ala «nå må du spise opp fisken din også da. Dette er bare en subtil form for tvang. Hvordan ville vi likt å ha en som satt og kommenterte hva og hvor mye vi spiste ute på restaurant?
  5. Aldri belønne spising. «Du kan få mer makaroni når du har spist opp brokkolien» eller «du får bare dessert om du spiser opp middagen». Det gjør mat til en arena for kamp og kontroll.   (Og dette er jeg skikkelig dårlig på å la vær selv)
  6. La barna mine velge selv av den maten som står på bordet. Et godt prinsipp er at «det er den voksne som bestemmer hva vi skal spise, men det er barna som bestemmer hvor mye de skal spise.» Da må de også få lov til å spise bare pasta en dag og bare fiskepinner en annen dag. Og de må få lov til å bestemme ingenting om de ikke er sultne. (Selv om jeg tror de er sultne.)
  7. Vi forsøker alltid å sette oss ned sammen rundt matbordet, og gjerne tenne levende lys for å skape en koselig stemning. Det viktigste vi lærer barna er ikke å spise fisk. Det er at mat og spising er hyggelig og lystbetont.

Mange barn blir mer fristet av matvarer som serveres hver for seg enn når de er blandet sammen.

Sist men ikke minst er det viktig å gi barna et godt forhold til egen kropp. Aldri, aldri, aldri snakk nedsettende om egen kropp, om slanking eller vekt foran barna. Om jeg skal leve sunnere en tid, så spiser jeg den maten jeg har bestemt deg for å spise, uten å lage noe nummer ut av det. Jeg forsøker å ha fokus på at trening gjør kroppen sterk og at aktivitet gjør at vi orker mer, fremfor vektregulerende formål.

Det er meg som er barnas sterkeste rollemodeller. Det er mitt ansvar å vise dem et sunt forhold til mat og kropp.

Hvordan forsøker du å lære barna om kropp og spising? Hva tror du vi foreldre kan gjøre for å hindre barna fra å få et usunt forhold til mat? Er du enig eller uenig i lista mi? Har du noen flere tips å føye til? 

Det er ganske mye som smaker bedre enn «skinny feels.»

0

Kalde hjerter

Har dere markert morsdagen på noe vis i dag? Her fikk jeg sove leeeenge, og ble vekket med frokost på senga som 5-åringen hadde fikset selv. Jeg hadde til og med fått låne yndlingskoppen hennes. E’kke det kjærlighet, så vet ikke jeg!

Iskald kjærlighet.

Jeg vet ikke hvordan dere har det i helgen, men hos oss er søndag litt sånn midt-i-mellom dag. Barna har fri og har lyst til å kose seg litt ekstra, men samtidig har jeg lyst til å la lørdag være selve godis-dagen. Jeg har lett for å la det skli ut til å bli fredag, lørdag og søndag, og da er plutselig godteri en del av kosen 3 av 7 ukedager.

Derfor forsøker å finne andre ting som er stas og gøy og godt, men som er hakket sunnere enn Kindersjokokolade, potetgull og non stop.

 

Så lett at barna fint klarer å lage yoghurt-isen sin selv.

Smoothie eller smoothie-is er en løsning, sjokoladetrukne bananer, frosne druer  (min favoritt!) eller bare en digg fruktsalat i regnbuens farger er andre hits. Men det som er desidert størst slager hos oss om dagen er små, frosne yoghurt-is.

Jeg bruker samme konfektformer som jeg kjøpte i matbutikken for å lage sjokolade av før jul. Isbitformer funker også fint!

Silikonformene gjør det lett å få de ferdigfrosne hjertene ut igjen.

Det ser aller finest ut når jeg bruker en kombinasjon av forskjellige yoghurt-typer som barna liker. Vanilje, jordbær og skogsbær er en god kombo.

Litt kakestrø på toppen gjør alt ekstra gøy. Trenger ikke mer for å lage fest i stua da, eller hva?

God morsdag alle sammen!

Hvilke dager er godteridager hos dere? Klarer dere å overholde det eller -gjør du som meg og- smugspiser Kvikk Lunsj -sjokolade når barna ikke følger med? Og har du tips til noe sunnere kosemat?

Halvparten skogsbær og halvparten vanilje gir en fin stripe-effekt på yoghurtisen.

0

Mandagsniste – restene fra de rikes bord

Mandag er utvilsomt den beste nistedagen for barna mine. Da har vi hatt fri dagen før, sånn at vi har mer tid (og ikke er superslitne etter jobb og barnehagehenting og turn og jeg vet ikke hva). Etter helga er dessuten kjøleskapet fylt av digge rester, noe som gjør matpakkemekkingen til en lek.

Istedenfor å tenke:

«Hva skal de ha på brødskiva denne gang?»

tar jeg en titt i kjøleskapet og tenker:

«Hvilke smårester kan jeg se mitt snitt til å bli kvitt nå?»

Lillebror har fått: Krydrere kikerter, gule og røde cherrytomater, spanske kjøttboller med maisrester, knekkebrød med gulost, blåbær og et hardkokt egg.

For lillebror sin del var svaret resten av kikertsnackset vi spiste på kvelden. De bli myke dagen etter, men han synes de smaker digg med krydderet lell. Vi hadde spanske kjøttboller til tacomiddag, som det ble en seks sju stykker igjen av. Vi hadde blåbær til overs etter en fin frokost. Og vi hadde  små knekkebrødhjerter liggende etter en bakerunde.

I tillegg fikk han et hardkokt egg som han fikk velge form på selv. Svaret trengtes ikke noe geni for å gjette på forhånd:

«Toget! Thomas Toget!!»

Datteren min er mer konservativ i matvalget om dagen. Hun vil bare ha kjøttboller hvis hun får ketsjup ved siden av. I tillegg har vi fylt Laptop Lunchboxen hennes med nøtter, blåbær, knekkebrød og resten av de gule og røde cherrytomatene jeg kjøpte på lørdagen.

Sender du med rester i nista til barna dine eller deg selv? Hva slags restemat liker de og hva rynker de på nesa av? Og har du noe mat igjen etter helgen som kan trylles om til nistemat i morgen?

Storesøster har fått nesten det samme: Knekkebrød med ekstra vellagret Norvergia, blåbær, gule og røde cherrytomater, cashwenøtter, ketsjup og kjøttboller.

 

0