Bra bloggdamer – snart klare for bok!

Som en del av dere vil huske spurte jeg i fjor vår om hva dere synes var utfordringene vi som er mammaer i dag står ovenfor. Det er jo masse med det å gå gravid og være mamma som er klin likt enten du gjør det nå eller for 100 år siden, men så er det i tillegg noen utfordringer som er spesifikke for hver generasjon, og det var de jeg gjerne ville utforske.

Responsen var overveldende. Over hundre bidrag fra engasjerte bloggere raste inn i innboksen min (i tillegg til at jeg typisk nok måtte overbevise noen om at «joda, du ER flink nok til å gi ut bok!») Jeg tilbrakte derfor sommeren med å lese meg gjennom en tjukk bunke gode, morsomme, sterke og rørende tekster. Deretter hadde jeg det ulidelig vanskelig arbeidet med å plukke ut bare 16 som kunne få plass i boka. Skulle ønske jeg kunne tatt med mange, mange fler, for dette var slett ingen enkel jobb!

Fremover tenker jeg å presentere noen av de flinke damene som har bidratt med tekst i boka her inne på bloggen, så dere kan bli litt bedre kjent med dem. Og kanskje finner du noen nye bloggfavoritter i samme slengen?
Førstemann ut er Stine Pedersen Kahlblom som driver den litt skrå og humoristiske bloggen Diaper Diva Diary.

 

Noe av det fine med Stine er at hun sprenger alle forsøk på å putte bloggere inn  i en boks. Hun er mamma til to, bosatt på Frogner, men som hun skriver på bloggen sin har familien «hverken Porsche eller nedbetalt lån». Stine er tidligere toppmodell, og har blant annet prydet coveret på Harpers Bazaar, -men hun er også utdannet statsviter og skriver like gjerne engasjert og sarkastisk om LO-lederen, og mangelen på likelønn og heltidsstillinger i helsesektoren, som hvordan det er å føde samtidig som man flytter inn i ny leilighet 10 dager før termin…

Stine er et frisk pust i den norske blogosfæren, og er ikke redd for å drive gjøn med seg selv og med forventningene om at alt skal være perfekt. Jeg er derfor kjempeglad for at hun takket ja til å bidra til «Mammarådet»!

Men utfordringene var ikke over selv om gode bidrag fra flinke folk begynte å falle på plass. For hvordan i all verden skulle den boka vår se ut??

Jeg har møtt mange flinke folk siden jeg begynte å jobbe fullt som 20-åring, men bare noen få jeg kan si grenser til ekte genier. En sånn er Jørgen Brynhildsvoll: en snill og smilende rødhåret gutt som ser ut som han kunne vært lillebroren min. Da jeg jobbet med ham i Magasinet var han cirka 20 år. Da redigerte han tekst, og var allerede mange ganger flinkere enn folk som var dobbelt så gamle. Nå har Jørgen bikket 24, og kapret drømmejobben som fast ansatt AD i Dagens Næringslivs prisvinnende fredagsmagasin D2 foran flere hundre andre søkere.

Og det beste av alt? Jørgen sa ja til å lage designen på boka vår! Woho!

Heldigvis lot også 142 år gamle Aschehoug-forlag seg overbevise om å satse på et ungt og ubeskrevet blad. Jørgen kom kjapt opp med idéen om å la boka omfavne blogguttrykket. Jeg likte tanken kjempegodt, fordi det gjorde det mulig å vise fram både bloggnavnene til alle bidragsyterne på coveret (under den klassiske «Bloggroll»), og litt om hva boka handler om (Under «Kategorier»)

Over ser du første skisse Jørgen sendte meg for å forklare idéen, og under ser du boka slik den ser ut når bare den siste finpussen gjenstår. Bildet tok fotograf Irene Sandved Lunde i hagen vår i sommer.
Jeg synes ubeskjedent her at den ble dritfint (eller, det må jo være greit å si, siden det er Jørgen som har laget hele greia, og jeg bare har sagt Jippi og hurra underveis!) Men langt viktigere:

Hva synes du? 

0

Retro-bølge i bokhylla

Selvsagt er det viktig for barn å lese bøker som gjenspeiler deres egen samtid. Jeg liker bøker som Stjele-Frida, Nilsen og Ne eller Barnehageboka Mi Samtidig er det ikke til å komme bortifra at det er noe ekstra fint ved å lese bøker som jeg selv har gode minner knyttet til fra barndommen.

Nå flommer formelig bokbutikkene over av nyopptrykk av gamle klassiske barnebøker vi selv husker fra 70-og 80-tallet.  Aschehoug har gravd i sine rikholdige arkiv og trykket opp en rekke gamle barnebokklassikere til glede for nye lesere under merkelappen «Ashehoug Retro»

Jason. Et ektefødt barn av 70-tallet. Den bakerste boka er min gamle, den forresten er sønnen min sin nye.

En av mine favoritter er den ur-feministiske 70-tallsklassikeren Jason. Her er vi så langt fra Bakkerbygrena-idyll som vi kan komme. Jason bor sammen med (alene) mammaen sin Gudrun. Hun jobber på fabrikk på dagen og sitter aktmodell på kvelden. Det er slitsomt, men «når Gudrun tenker på at Jason kan få ny vinterfrakk for pengene hun tjener, så orker hun litt til.» Mens mamma jobber er Jason hos dagmamma. Av og til lurer Gudrun på hva Jason holder på med.

Gudrun kan kanskje minne om barnelitterturens svar på Tårnfrid, der hun haster rundt, men selv om hun må jobbe for å få penger til mat og klær er hun er varm og god mamma for sønnen.

Jeg liker Jason, fordi den gir et herlig sosialrealistisk bilde av et hektisk hverdagsliv, uten at noen av karakterene blir klisjeer. Gudrun er dårlig til å strikke, men god til å bake boller og veldig glad i å holde det store, krøllete håret sitt fint, og selv om mamma er litt stressa har hun og Jason det i bunn og grunn veldig fint sammen.

Håndarbeid er ikke Gudruns sterkeste side.

NRK Super har igjen begynt å sende den gamle jugolsaviske tegneserien om den sprø, men kreative Professor Balthazar.  Akkurat som på TV er bøkene om Balthazar herlig surrealistiske og flommer over av fargerike, psykedeliske illustrasjoner. Lillebror har lagt sin elsk på fortellingen om Tikk Takk Musa Igor, som liker å sove inni klokker.

Lett LSD-inspirerte illustrasjoner eller?

Det fine med disse bøkene, som nå bli utgitt på nytt av Juritzen forlag, er at de er skrevet helt på barnas premisser. Her er fint lite samfunnsmoral å ta med seg, bare sprø ideer og koko fortellinger som gir fantasien fritt spillerom.

Professor Balthazar finner stadig opp nye, spennende ting.

Mitt lesehjerte banker varmt av å se fantastiske Lisen får ikke sove i butikkhyllene igjen. Sammen med God Natt Albert Åberg er vel dette de mest realistiske bøkene noen gang skrevet om barn som skal legge seg. Husker du den? Det er leggetid for Lisen, men hun får ikke sove uten dukken, og dukken får ikke sove uten bamsen og bamsen får ikke sove uten hunden og hunden får ikke sove uten pusen og sånn fortsetter det. (Høres kjent ut forresten!)

Tilslutt er det ikke plass til Lisen i senga.

En annen bok jeg husker jeg leste masse på Fritidshjemmet da jeg var liten er Majas Alfabet.

Husker du denne?

De sjarmerende tegningene og fine, små rimene som hører til hver bokstav gjør boka til en fryd å lese for barn som så smått er begynt å interessere seg for alfabetet. En ekstra bonus er at barna lærer masse navn på blomster og planter mens de leser, alt fra T for timotei til G for gressløk og S for smørblomst. En herlig sommerbok!

Leser du noen bøker fra du var liten for barna dine? Hva er favorittene?

Søte små dikt på rim til hver bokstav i Majas Alfabet.

0

Hva er pappa redd for da?

Jeg liker når barnebøker setter i gang tanker og dialog med barna. Hos oss har vi lest «Når prinser blir hjemme» av Per Gustavsson hyppig i det siste.

Det er en humoristisk, men fin svensk billedbok om en prins som er redd for røvere. Men når han finner røvere på slottet viser det seg at de gjemmer seg for en forferdelig svartdrage. Svartdragen ligger imidlertid under senga og skjelver av skrekk fordi den har sett en Oglironk. Og Oglironken? Han hopper engstelig unna prinsens lille hamster.

Med morsomme bilder og knappe tekster viser boka oss at alle er redd for noe, og ga meg en gylden anledning til å snakke med barna om hva de er redde for.

Lillebror var redd for ulver. 5-åringen var redd for at Ola i barnehagen skulle dytte henne når de lekte ute.

– Hva tror du Ola er redd for, da? spurte jeg.

Hun tenkte seg om.

– Ola er redd for at Mina skal si han ikke får være med å leke. Og Mina er redd for å sove uten mammaen og pappaen sin!

Selv tøffe røvere og ildsprutende drager er redd for ..oglironker!

Her i huset er pappa redd for at barna skal falle og slå seg når de sparkesyklere fortere enn vinden i nedoverbakkene hjem fra barnehagen.

Jeg fortalte at jeg er redd for å sove alene når det er mørkt. (Oppvekst i en knirkete, gammel enebolig har satt sine spor. Etter at jeg ble tungt traumatisert av den scenen der vampyren går opp den skumle trappa i Brødrene Dahl turte jeg aldri igjen gå på do alene i andre etasje når familien var samlet i stua i første. Vurderte seriøst å tisse i vasken om ikke noen kunne følge meg.)

Og ulver? De er redde for at mennesker skal skyte dem.

Hva er du redd for? Og er barna dine redd for det samme? Hvordan snakker du med barna om redsel for tissemaur, gå på do hos andre, mørket, store barn eller andre ting som plager dem?

[subscribe2]

Hjælp! Et hamster!

0

Giveaway: Bestselgende Marius-strikkebok!

Min snille svigermor sørger for at også håndarbeidshandikappede jeg og barna mine har fine, hjemmestrikkede Mariusgensere.

Da jeg fant ut at jeg var gravid med datteren min, bestemte venninnen min Tove og jeg oss for at vi nå skulle bli skikkelig proffe og strikke babytøy mens vi så på Top Model. Først planla jeg en genser. Så innså jeg min egen begrensning og planla et skjerf. Så fortalte en mer dreven mor meg at småbarn sjelden bruker skjerf på grunn av kvelningsfare, og nå 6-år etter- ligger mitt komplette strikkeverk -omtrent på størrelse med en gryteklut- i bunnen av en skuff.

Heldigvis finnes det mange andre måter å være en god mor på enn å strikke klær, og enda heldiger  har barna mine en bestemor som elsker å strikke.

Skal det være en heldress i Marius-mønster til poden? Eller kanskje et cover til iPhonen?

denne boka her blir årets bursdaggave til bestemor og dermed også en gave til meg selv. To fluer i en smekk!

Marius-strikkebok har ligget 19 uker på den offisielle bestselgerlista, og har kanskje litt av skylda for at vi nå ser Marius-mønsteret på alt fra raggsokker til skuldervesker og babydresser. Boka gir bakgrunnshistorien til det populære mønsteret i tillegg til 45 oppskrifter på nye, fine ting du (eller bestemora di) kan strikke Marius-style.

Selv ønsker jeg meg noen varme sokker i mariusstrikk jeg kan tasse rundt med hjemme. Eller kanskje en litt lang og ekstra myk genser i nye farger?

Hvor digg ser ikke dette ut? Leser du her nå, svigermor?

Hvis du liker å strikke (eller kjenner noen som gjør det) har du nå sjansen til å vinne et eksemplar av denne Marius strikkeboka. Reglene er enkle:

  • Du får ett lodd for hver gang anbefaler et av blogginnleggene mine på bloggen din, et nettforum, Twitter, Instagram eller et annet sosialt medium.
  • Du får ett lodd til for å følge bloggen min (Følger du meg allerede er det bare å skrive det i kommentarfeltet)

For å gjøre trekningen lettere er det topp om du nummerer loddene dine når du skriver i kommentarfeltet. Er du førstemann skriver du “jeg tar lodd 1 og 2″, nestemann skriver “jeg tar lodd nummer 3″ osv. Det gjør det mye enklere å finne fram til rett vinner etterpå :-)

Den heldige vinner blir annonsert på Facebooksiden min tirsdag 2. april.  Lykke til!

Oohhh. Ønsker meg denne her i kaffe og krem!

0

Beklager, jeg må være -arbeidende-mamma

Rett før vi dro til Tenerife fikk jeg tilsendt Karianne Gamkinns splitter nye bok: «Beklager, jeg må være mamma». Perfekt ferielektyre!

I boka skildrer hun sine egne erfaringer og vanskeligheter med å kombinere morsrollen med yrkeslivet. Boka er, som Mammdamebloggen, vellskrevet, morsom og reflektert. Selv synes jeg særlig kapitlene om hvordan hun opplevde å komme tilbake til jobben som PR-konsulent etter mammapermisjon var interessante.

For mens jeg kom tilbake til en avis der personaldirektøren oppfordret meg til å jobbe 80 prosent mens barna er små, og understreket at ingen sjefer ville reagere negativt på det (så lite at jeg i begge permisjone ble spurt om jeg var interessert i en lederjobb, -noe jeg forøvrig ikke var) ble Karianne møtt med at samtlige kunder var tatt fra henne og delt ut til kollegaer.

Mens Karianne slet med innkjøring i barnehagen, og syk ett-åring -som ett-åringer ofte er- ble hun møtt med:

«Du tjener ikke inn din egen lønn en gang. Du er en utgift for firmaet!

Deretter ble hun fratatt hjemmekontoret.

Slik er også virkeligheten for norske kvinner i dag.

I boka skildrer Karianne sitt tøffe tilbakekomst til arbeidslivet etter at hun ble mor.

Alle kvinner jobber selvsagt ikke i en hardbarket PR-bransje, men det er jommen ikke alle som er journalister eller politikere heller. Vi skal ikke overse at det var nettopp til Stortinget og avisene mange av våre feministiske formødre søkte seg, og at slett ikke  alle arbeidsplasser har like liberale tradisjoner eller sterke fagforeninger. Det tror jeg er lett å glemme for kommentatorer som uttaler seg bastant om andre kvinners valg.

På den måten er «Beklager, jeg må være mamma» et personlig, men viktig innspill i debatten om krysspresset mellom hjem og jobb.

Karianne synes barna var for viktige til at jobben skulle komme foran alt.

Alle valg tas i en kontekst, og boka til Karianne skildrer effektivt hvordan hennes valg om å slutte i jobben er en konsekvens av de familiefiendtlige holdningene hun ble møtt med i en kort, men sårbar overgangsfase. For det er jo nettopp i det første året etter permisjonen at barnehagelevering kan gjøre som mest vondt og barna kan være som mest syke. Har arbeidsgiver forståelse for dette går det seg til etterhvert.

Her har samfunnet åpenbart en jobb å gjøre. Hadde arbeidsplassen til Karianne og en rekke andre (jeg har mange venner som er ingeniører og advokater som også nikker gjenkjennende til hennes opplevelser for å si det sånn) vært bedre tilpasset en hverdag hvor arbeidstakerne har et liv utenfor jobben, ville utvilsomt flere blitt i stillingen også i småbarnsperioden.

Jeg synes debatten om mødre og jobb så langt har vært unødvendig polariserende. Vi må ikke gjøre dette til et valg mellom morsrollen og yrkeslivet. Det er mulig å skape en tredje vei.

Kariannes vei ble å gründe sitt eget PR-firma, der hun kunne bruke kunnskapene sine uten å gå på kompromiss med seg selv.

I dag: Sukesessrik gründer og forfatter.

Faste lesere av Mammadamebloggen vil kjenne igjen deler av teksten fra tidligere innlegg, men mesteparten av boka er nyskrevet. Jeg synes også passasjen der Karianne forteller om sin psykisk syke mor og hvordan opplevelsen av å måtte flytte til bestemoren kan ha preget ønsket hennes om å gi barna en stabil oppvekst. Her skulle jeg gjerne lest mer, for psykisk sykdom blant foreldre er et fortsatt underkommunisert og tabubelagt tema i norsk offentlighet. Heldigvis er det fine med bøker skrevet av en blogger nettopp at det er et godt håp om at Karianne vil utbrodere dette mer på i et annet innlegg!

Jeg håper «Beklager, jeg må være mamma» blir lest av ikke bare foreldre, men også arbeidsgivere, kommentatorer og beslutningstakere. Det fortjener den!

Hvordan var det å komme tilbake på jobb etter foreldrepermisjon for deg? Hadde du en forståelsefull sjef? Hva kunne vært gjort annerledes for å gjøre overgangen lettere? Og hvordan synes du det går å kombinere jobb og familieliv i dag?

0

Giveaway: Gateleker for hele gjengen

Da har jeg trukket vinneren av Instagram-konkurransen min. Det var over 74 (!) som ble med, så responsen var overveldende! Jeg noterte navn på alle, nummererte og kjørte trekk med Random.org. Vinneren ble @henrixthorsen. Hurra for deg! Men det er ingen grunn til  å deppe om du ikke vant. Nå har jeg nemlig fått mulighet til å gi bort et eksemplar av vårens flotteste og mest nyttige bok!

Dere husker kanskje jeg var stor fan av aktivitetsboka Familiesirkus som ga kreative, overraskende og enkle idéer til morsomme aktiviteter å gjøre med barna?

Da Ragnhild og Per Olav som står bak Familiesirkus skulle i gang med sin neste bok spurte de like gjerne meg om jeg ville være kreativ rådgiver på teksten. Det ville jeg selvsagt! Jeg er helt imponert over kreativiteten og engasjementet Ragnhild og Per Olav har for barn og barns lek, og det har vært en sann fryd å jobbe med den. Denne boka har jeg med andre ord lest, pusset på og kan på det varmeste anbefale!

Elsker det coveret!

(Jeg har til og med en blurb bak på coveret. Min aller første som sådan. Stas!)

Boka heter Gateleker for hele gjengen og er som du sikkert skjønner full av ideer til leker barn kan leke ute med venner. For hvordan kapper man egentlig land igjen? Og hva gøy kan man finne på med en sprettball? Husker du reglene for klinkekuler godt nok til å lære bort til barna? Hva med jeger, hund og hare? Finnes det noen morsomme varianter av klassikeren gjemsel?

Noen som husker brentball? Foto: Nina Ruud / Gateleker

I boka finner du 33 forskjellige gateleker, som like gjerne kan lekes i hagen eller i parken.

Har du lyst til å vinne en utgave av boka er konkurransereglene som alltid slik:

  • Du får ett lodd for hver gang anbefaler et av blogginnleggene mine på bloggen din, et nettforum, Twitter, Instagram eller et annet sosialt medium.
  • Du får ett lodd til for å følge bloggen min (Følger du meg allerede er det bare å skrive det i kommentarfeltet)
  • Du får enda ett lodd for hvert nistebilde du sender meg på susannekaluza(at)gmail.com.

For å gjøre trekningen lettere er det topp om du nummerer loddene dine når du skriver i kommentarfeltet. Er du førstemann skriver du “jeg tar lodd 1 og 2″, nestemann skriver “jeg tar lodd nummer 3″ osv. Det gjør det mye enklere å finne fram til rett vinner etterpå :-)

Den heldige vinner blir annonsert på Facebooksiden min 4. mars.  Lykke til!

Klar -ferdig – kom dere ut og lek!

0

Sniktitt inni boka

Nå er «I boks» snart klar fra trykkeriet! Hohohoho, kan ikke vente til å holde boka i hendene for første gang! Den kommer i butikkene 15. august (men er forsåvidt klar for forhåndbestilling allerede nå). I mellomtiden har jeg fått hele greia på pdf fra Forlaget Press, så tenkte jeg skulle dele noen sider med dere:

Har du prøvd å trykke ut en liten hilsen i gulost?

Layouten er det Johanne Hjorthol som har laget, og hun er virkelig superflink. Jeg ville ha en fargesterk, morsom og uhøytidlig layout uten at det bikket over til å bli en barnebok.

LØV!

Som dere ser har jeg satt opp teksten skjematisk («Korn», «Protein» og «Grønt») , for å vise at dette ikke er noen strenge oppskrifter. Tanken er å gjøre det lett å bytte ut etter hva slags råvarer du har liggende og hva din familie liker.  Maten jeg har brukt står på venstre side og forslag til ting å bytte ut med på høyre side. Også måtte journalisten i meg lage tittel og en liten ingress på alle, hehe. Synes dere det funker ok?

Som dere ser er jeg veeeldig glad i alfabetutstikkerne mine.

Regner jeg får første eksemplar i hendene mine i starten av august.

Holder dere oppdatert!

Hva synes du?

0