e19e6dd2e3d8fad887c579bd81db5c5ace13de66a3eb2fd1b9c1b88d

Nyttige bøker om å få søsken

«Gleder du deg til å bli storebror?»
«Så heldig du er som skal få en lillebror eller lillesøster!»
«Skal du bli storesøster? Så gøy!»

Hørt det før?

Sannheten er jo en annen. Etter at den første spenningen over den nye babyen har lagt seg – er det slett ikke  «gøy» å plutselig skulle dele huset sitt og familien sin med en baby. Særlig ikke med en baby som hverken kan bli med ut og huske eller sykle eller bygge lego, som når den ikke sover krever størsteparten av mammas oppmerksomhet fordi hun må amme og som til og med bestemor og bestefar plutselig skal sitte og dikke og dulle med når de er på besøk.

Småsøsken. Dritgøy.

Småsøsken. Dritgøy.

Selvsagt er søsken en fantastisk langsiktig gave, men det første året er det veldig lite lek og moro og veldig mye bæsjing og grining og «vent litt», «vær forsiktig» og «nei, jeg kan ikke lese bok for deg nå, jeg må bade lillebror».

Derfor har jeg alltid vært opptatt av å forsøke å realitetsorientere barna med tanke på hvor «gøy» det skal bli å få et lite søsken inn i familien.

Da jeg gikk gravid med lillebror snakket vi masse med datteren vår om at babyer bare klarer 5 ting:

  1. Sove
  2. Gråte
  3. Spise
  4. Bæsje
  5. og kose

Og at det egentlig er ganske kjedelig å være baby, fordi alt annet storesøster kan -som å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, snakke, klatre, synge, danse og spise lørdagsgodt- må babyen lære seg etterhvert.

hill-eric-tassen-far-en-soster

I tillegg lånte jeg omtrent alle bøker som fantes på Deichmanske om det å få søsken. Her var det mye crap, og endel veldig bra. Det jeg ikke synes var så bra var bøker som «Tassen får en søster», der lillesøster kommer hjem fra sykehuset og -vips- er klar for å bli med Tassen ut og leke med. Ikke et særlig fruktbart nivå å legge forventningene på..

Noen bøker har vi imidlertid lest igjen og igjen. Her er mine favoritter:

IMG_9020

Emma og Lillebror er rett nok skrevet for en generasjon siden, men den er fortsatt en av de aller beste bøkene jeg har kommet over om tematikken. Siden det i klassisk «Emma og Thomas» -stil er lite tekst på hver side funker denne fint for barn fra 1-4 år, som jo er nettopp de som i størst grad opplever problematikken på kroppen.

IMG_9024

Boka viser fint både hva storesøsken kan bidra med (vaske babyen, kose med den), men også sjalusi og følelsen av at babyen «stjeler» mamma. Emma vil helst gi bort lillebror til en annen dame, -eller bli babyen igjen selv så hun kan få mamma for seg selv.

IMG_9022

En litt mindre pedagogisk bok om å få søsken er «I magen bor en baby». Boka inviterer den vordende storebror eller storesøster til å fantasere rundt hvordan det er å være babyen i magen. Denne er også super for de minste. Klaffene gjør at den holder på interessen, og de morsomme, tullete bildene gjør dette til en slager hos lillebror, som ofte refererer til denne boka når vi spiser: «Nå seiler babyen på en brødskivebåt, Mamma!»
bilde«Verdens fineste bjørnunger» har litt mer tekst og passer derfor bedre for de litt eldre barna, fra sånn 3-8 år. Dette er en liten søtsuppe av en fortelling om bjørnemamma som forsøker å forklare de tre barna sine hvorfor de alle er «verdens fineste unger».

IMG_9016

Forklaringen er like enkel som den er genial: «Du er den fineste første bjørnungen», søsteren din er «den fineste andre bjørungen» og broren din er «den fineste tredje bjørnungen». Selv om du ikke har grå pels. Selv om du ikke er gutt. IMG_9015

Sist men ikke minst har vi utallige ganger lest Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Boka handler om Peter som er misunnelig på de andre barna i gata som har sine egne småsøsken de kan trille rundt. Men når hans egen lillesøster Lena blir født blir foreldrene helt forgapt i henne (riktignok akkurat like forgapt i henne som de var i Peter da han var baby), og Peter blir sint og føler seg utenfor. IMG_9037

Han finner på mest mulig bøll mens mamma ammer babyen (høres kjent ut?) og skulle ønske han kunne byttet henne bort med en trehjulssykkel.
IMG_9038
Men så blir Lena eldre og morsom å leke med, og hva skjer da? Mamma får en ny liten baby i magen.
Boka viser på ypperlig vis hvordan det at foreldre bruker så masse tid på babyen er en del av livets sirkel, og ikke handler om «forskjellsbehandling». Og så er jeg stor fan av hvordan Lindgren tar barnas følelser på alvor.

De gamle er fortsatt eldst! Skulle jeg bare kjøpt én bok om å få søsken ville jeg valgt denne.

Har du tips til noen barnebøker som forklarer dette med babyer og småsøsken på en ok måte? Hva er dine favoritter, og hvilke burde jeg styre unna?

PS: Vil du (fortsette å) få mailvarsler når jeg poster et nytt innlegg? Da skriver du inn mailadressen din her. Etter at jeg byttet design på bloggen ble (argh) nemlig absolutt alle epostadressene til dere som abonnerer slettet. Så supert om du skriver inn på nytt om du vil fortsette å følge bloggen:-)

IMG_9041

11
Omslag-Hvorfor-hopper-jeg-STOR-666x1024

Gode bøker, filmer og teatertstykker om autisme

Bekkenløsning er en ganske vanlig gravideplage, som i følge Den Norske Mor Barn Studien rammer 11% av alle førstegangsfødende, 18% av de andregangsfødende og 21% av de tredjegangsfødende.

Nå vet ikke jeg om jeg denne gang regnes som en tredjegangs eller sjettegangsgravid, men bekkenet mitt har i alle fall vært slarkete i de siste fire graviditetene, og er nå omtrent like robust som en morken gummistrikk. Ikke funker det å gå. Ikke funker det å stå. Ikke funker det å sykle, svømme eller sitte. Den siste tida har jeg derfor stort sett tilbrakt i sofaen, liggende på min venste side (takk for den, vena cava).

Må jeg først ut har jeg på et bekkenbelte og vagger avgårde som en pingvin i sneglefart. (Pingvinanalogien kommer fra treåringen min. Hjertelig takk for den) Føler dette gir meg et godt innblikk i hvordan tilværelsen kan se ut når jeg runder 90..
Omslag-Hvorfor-hopper-jeg-STOREn positiv ting er at jeg i det minste får lest en hel haug bøker. Nå har jeg akkurat fullført en bok skrevet av en autistisk gutt som var så bra at jeg gjerne ville dele den med dere.

«Hvorfor hopper jeg» ble skrevet av japanske Naoki Higashida da han var 13 år. Naoki har en autisme i slik grad at han fremdeles nærmest ikke kan kommunisere muntlig, men ved hjelp av flinke lærere har han lært å stave ordene han vil si ved å peke på bokstaver på en alfabettavle. Slik ble også boka til, og her svarer gutten med sine egne ord på vanlige spørsmål vi voksne ofte har om autisme:

  • Hvorfor pugger du rutetabeller og kalendere?
  • Hvorfor flapper du fingrene og hendene dine foran ansiktet?
  • Hva er årsaken til at du får angst- og raserianfall?
  • Hvorfor liker du så godt å stille du opp lekebilene og klossene dine på rekke?
  • Hvorfor kan du ikke gjøre det vi ber deg om, selv om vi har sagt det en million ganger?

Boka gir dermed et unikt innblikk i tilværelsen for et barn som selv lever med autismespekterforstyrrelser, og øker muligheten for å forstå disse barna. Eller som Naoki selv skriver i boka:

«Fordi måten vi oppfører oss på kan virke barnslig i dine øyne, antar de fleste at vi er barnslige på innsiden også. Men vi har akkurat de samme følelsene som deg.»

templeOm du vil vite mer om autisme er forøvrig den Emmyvinnende filmen om Temple Grandin, med Claire Danes i hovedrollen, både spennende og lærerrik. Temple Grandin regnes som en pioner i autismemiljøet. Hun fikk selv diagnosen som toåring, og er i dag en professor i dyreadferd, talsperson for rettigheter til mennesker i autismespekteret og har skrevet flere bestselgende bøker om livet sitt.

Screenshot 2014-04-01 12.08.44

Den merkelige hendelsen med hunden den natten er en annen god bok, som foregår inni hodet til en gutt med en autismediagnose. Narrativet er medrivende og annerledes, der du følger 13 år gamle Christophers eget forsøk på å løse det han ser på som et kriminalmysterium. Denne boka er skrevet av Mark Haddon som selv ikke har noen diagnose, men ble en internasjonal bestselger og er nå satt opp som et teaterstykke på Det Norske Teateret.

Og så kommer vi ikke utenom glitrende «Stort og Stygt» av flinke, flinke Olaug Nilssen, som jeg har skrevet om før.

stortogstygtDet er nå satt opp ekstraforestillinger for stykket i 2015(!), men orker du ikke vente så lenge er manus til det kritikerroste stykket om det å få et barn som er litt annerledes, nå også tilgjengelig i bokform.

Ellers tas alle tips til aktiviteter man kan gjøre fra sofaen i mot med takk.Jeg forsøker å unngå å henge for mye på nettet, og er fryktelig dårllig til å strikke, men om du har noen gode bøker å anbefale eller noen morsomme TV-serier eller noe annet som er fint å slå i hjel litt tid med blir jeg kjempeglad for alle innspill!

26
Screenshot-2014-02-25-12.44.32

Muggle on the way!

En av de tingene jeg gledet meg aller mest til da jeg gikk gravid med datteren min var at hun skulle bli stor nok til å lese de bøkene jeg selv har hatt glede av i oppveksten: Matilda av Roald Dahl, Historien om Dronning Elizabeth 1 og Hellen Keller (finnes på biblioteket ennå!) og ikke minst: Harry Potter.

Da hun begynte i første klasse i høst hadde flere av klassekameratene med større søsken lest bøkene, så etter litt masing (jeg var redd hun var for liten) bestemte vi oss for å gi den første boka et forsøk. Og hun elsket den!

Den VIKTIGSTE av foreldremilepælene nådd! Vi kan lese Harry Potter sammen!

Den største av foreldremilepælene nådd! Vi kan lese Harry Potter sammen!

Nå er vi kommet til bok nummer fem, og det er fortsatt like stas. Hadde egentlig tenkt å gi oss etter treeren, men tenker at filmene er skumlere enn bøkene, så all den tid hun fortsatt vil lese mer og mer -og vi ikke merker noe mareritt etterpå – fortsetter vi å kose oss med høytlesing og egenlesing. For finnes det egentlig noe finere enn  bøker både foreldre og barn gleder seg over sammen?

Nå som vi venter på en liten baby til i familien har vi de siste dagene moret oss med å se på hva slags Potterorablia som finnes der ute på nettet. (Ja, jeg vet jeg er en nerd, men litt moro må en da kunne ha her i livet?)

Her er våre favoritter:

Langermet grffingbody. Denne har datteren min bestemt at skal være hennes storesøstergave til den nyfødte. Koster 250 kroner inkludert shipping til Norge.

Harrypotterdrakt

Langermet Harry Potter body. 200 kroner inkludert shipping til Norge. 

il_570xN.501163946_acbe

Griffing babyteppe med hette og barnets egen forbokstav. Finnes også i Ravnklo, Håsblås og Smygard-farger, men ærlig talt: Hvem vil svøpe barnet sitt som en liten Draco Malfang?? Koster 500 kroner inkludert frakt til Norge. 

il_570xN.255583277

Kortermet ukruttkartet-body. Finnes i ulike farger og koster 135 kroner inkludert shipping til Norge.

il_570xN.554906770_e9cy
Kortermet rumpeldunkbody med den supersøte teksten»I am a keeper!» 130 kroner inkludert shipping til Norge.

il_570xN.366906928_mbvq
Varme, håndlage filttøfler til små gompebarn. 205 kroner inkludert shipping til Norge.

il_570xN.457061653_gnjs

Har du begynt å lese Harry Potter med barna ennå? Hvilke bøker gleder du deg mest til å lese for de små?

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg var en av disse som sto i kø utenfor bokbutikken ved midnatt da Harry Potter bøkene ble sluppet :-D

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg var en av disse som sto i kø utenfor bokbutikken ved midnatt da Harry Potter bøkene ble sluppet!

22

Bør vi få gratis ultralyd i uke 12?

Smarte, dyktige Olaug Nilssen. Foto: Lars Myhren Holand.

Dere som har lest bloggen en stund vet at Olaug Nilssen er en av mine yndlingsforfattere. Jeg har tidligere skrevet om hennes nyanserte bok om kombinasjonen foreldrerolle/jobb: Kjøkenbenkrealisme, og om det glitrende teaterstykket Stort og Stygt, som handler om det å få barn generelt og det å få et barn som kanskje ikke utvikler seg helt som alle andre spesielt. Gripende, morsomt og tankevekkende.

For dere som ikke fikk med dere stykket i våres er det nå forøvrig satt opp ekstraforestillinger på Det Norske Teateret i november og  i 2014, pluss at manus i høst ble gitt ut i bokform. 

For litt siden leste jeg en kronikk av Olaug som jeg har gått og grublet på siden. Kronikken heter «Vi må hamre det inn -at alle er like mykje verd» og handler om utfordringene knyttet til å tilby alle gravide kvinner tidlig ultralyd i offentlig regi.

Selv har jeg tatt ultralyd rundt uke 12 i alle mine svangerskap, -og før hver ultralyd har mannen min og jeg blitt enige om at vi ønsker å beholde barnet uavhengig av hva ultralyden måtte avdekke. Vi har elsket hvert barn vi har ventet like mye, og tanken på å avslutte en ønsket graviditet frivillig har i vår situasjon vært fjern. I tillegg har flere venner av oss opplevd å måtte senabortere barn etter ordinær ultralyd i uke 19, fordi fosteret ikke var levedyktig. Det er en hjerteskjærende og enorm belastning, både for kropp og psyke.

Vi har derfor tenkt det er fint å vite. Fint å være forberedt.

Da jeg gikk gravid med datteren min fikk en kollega av meg et barn med Downs, og mailen han sendte til redaksjonen var så vakker og sår og full av kjærlighet til datteren at den sitter meislet inn i netthinnen min ennå. Det som særlig festet seg var hvordan han beskrev det første døgnet etter fødselen, når de hadde fått beskjed om at datteren mest sannsynlig hadde Downs syndrom. Han fortalte ærlig om en beksvart natt, der de nybakte foreldrene var fylt av fortvilelse i en mørk malstrøm, samtidig som det lå et vakkert, sprellende, varmt og sultent barn ved siden av dem i sykehussenga og var perfekt akkurat som hun var.

Dagene etter fødselen brukte de på å snakke med leger og med andre som hadde barn med Down og fikk beskjed om at de skulle leve som før: Datteren kunne være med på alt de som familie pleide å gjøre. Når han skrev mailen til kollegaene var det derfor en stolt og kjærlighetsfull pappa som la ved bilde av familiens nyeste, vakreste tilskudd.

Bør ultralyd i uke 12 være forbeholdt de som har råd til å betale for det?

Jeg husker jeg leste mailen og tenkte: Ville det ikke vært fint å vært forberedt? At vi kan ta den eventuelle sorgen over det neurotypiske (føles feil å si «friske»..) barnet vi ikke fikk på forhånd, kunne informere familie og venner, lese oss opp og snakke med andre i samme situasjon, slik at når barnet først kommer, 6 måneder senere, er det forventningene og lykken som dominerer.

Kanskje er det naivt å tenke sånn, men det er i alle fall slike temaer mannen min og jeg har snakket om før vi har bestilt ultralyd i uke 12 når vi har ventet barn.

Selvsagt går det ikke ann å være forberedt på alt her i livet, og det er mange ting som kan skje senere i et svangerskap, under en fødsel og for ikke å snakke om etter en fødsel som gjør at barnet ikke blir helt som alle andre. Vi foreldre får de barna vi får, og kjærligheten er uansett betingelsesløs. Samtidig er det altså noe -for eksempel Downs syndrom – som vi kan vite om på forhånd. Og kunnskap er en god ting, er det ikke?

Jeg har aldri konkludert helt i debatten for eller mot en offentlig finansiert ultralyd i uke 12, men jeg har helt mot at jeg er for. Rett og slett fordi ultralydene vi har tatt her i Oslo har kostet over 1000 kroner, og jeg har tenkt at det er urettferdig at det å vite skal være forbeholdt folk som bor i de store byene eller som har råd til å betale selv. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet har også anbefalt at alle norske kvinner får tilbud om en ultralyd i uke 12.

Olaug beskriver imidlertid veldig godt, nyansert og overbevisende den andre siden av dette spørsmålet. Hun understreker at hun ikke er mot tidlig ultralyd i seg selv, men etterlyser større etisk refleksjon. Som mor til et barn med spesielle behov selv spør hun:

«Korleis vil vi stille oss til dei som er annleis dersom komande foreldre får velje om dei vil ha dei eller ikkje? Vil vi tole at annleisbarna får raserianfall på butikken eller kafeen eller fotballbana dersom foreldra sjølve har valt å bere dei fram? Toler vi at dei same foreldra klagar over manglande oppfølging, at dei klagar over ein bil barnet ikkje får, at dei klagar over manglande utstyr i det spesielt tilrettelagde husværet?

Korleis vil vi reagere dersom spesialskulen i nabolaget blir pussa opp med dyre sansestimulerande leikeapparat, samstundes som ballbingen og fotballbana til det store fleirtalet av normalt fungerande barn ikkje blir prioritert? Kjem vi til å tenke at det er foreldra som får ta ansvar, det er dei som har bestemt at dei vil ha desse barna?

Nokon trur at dei som ønskjer å innføre tidleg ultralydundersøking for alle, vil kvitte seg med potensielle utgiftspostar på offentlege budsjett. Eg trur ikkje det.
Men korleis skal politikarane formidle at alle er velkomne samstundes som dei innfører tidleg ultralyd for alle?»

Det jeg har tenkt på siden er dette: Hva slags signal sender vi til foreldre ved å sponse ultralyd i uke 12? Er vi med på å skape en forventning om at kvinnene bør ta abort om nakkefolden er tykk og duotest viser høy sjanse for Downs?

Jeg synes, som jeg har skrevet tidligere, at et press fra offentlig ansatte leger om å ta abort er like uheldig og uetisk som et press fra offentlig ansatte leger om ikke å ta abort.

 

En ny blodprøve som kan avdekke Downs og gi annen informasjon om fosteret enda tidligere i svangerskapet reiser de samme spørsmålene. En ting er å tillate en slik test, men er det rett å gjøre den til et offentlig tilbud til alle?

Du kan lese hele den tankevekkende kronikken til Olaug her.  

Hva synes du? Har du selv tatt eller kunne du tenke deg å ta ultralyd i uke 12 eller en slik gentestende blodprøve ? Hvorfor/hvorfor ikke? Og synes du dette bør være et tilbud alle gravide får gratis eller synes de som ønsker slik informasjon bør finansiere det selv? 

0

5 gode bøker for høstferien

Noe av det fine med at dagene blir kortere og kveldene mørkere, er at det gir meg en god unnskyldning for å krølle meg sammen i sofaen med en kopp te og en god bok.

De siste ukene har jeg slukt en masse fine bøker, og de fineste tenkte jeg å dele med dere:

Where’d you go Bernadette -dette er en fin og sår og morsom bok om en mamma som blir borte og datteren Bee som forsøker å nøste opp hva som har skjedd.

Bernadette Fox var en lysende stjerne på arkitekturhimmelen, men etter en profesjonell konflikt som tilspisset seg flyttet hun med mannen Elgin til Seattle (som hun ser på som en verdens avkrok), gikk gjennom en serie spontanaborter før datteren Bee ble født, premtur og hjertesyk. Siden har Bernadette lagt arkitekturkarrieren på hylla og kun fokusert på datteren. Men hvor lykkelig er hun egentlig i sitt nye liv?

Fortellerstilen i boka ga meg assosiasjoner til Bridget Jones. Til tross for den delvis alvorlige temattiken er «Where’d You Go Bernadette» tørrvittig, overraskende på grensen til det absurde, satirisk og veldig morsom å lese. Ikke så rart kanskje, siden forfatteren Maria Semple, pleide å skrive for komiserier på TV, deriblant kultserien Arrested Developement.

Skål! – få nese få vin uten å få nesa i sky. Min tidligere kollega Ingvild Tennfjord er småbarnsmoren sa opp jobben som prisvinnende portrettjournalist i Magasinet for å -drikke vin. Ja, du leste riktig. Med to bleiebarn og huslån satset Ingvild alt på å bli landets beste vinjournalist, og kastet seg ut i et halsbrekkende vinstudium. Halvannet år senere har dette kulimnert i en vinbok, så uhøytidelig, så morsom og så opplysende at den vil bli min foretrukne venninnegave i mange år fremover. Jeg er rett nok glad i å drikke vin, men føler meg som en analfabet når jeg får et vinkart på restaurant og skummer kjapt igjennom til jeg kommer til «Chablis», «Sancerre», «Barolo» eller et annet navn jeg kjenner igjen.

Ingvilds tone er levende og muntlig, og i motsetning til de fleste andre vineksperter skriver hun for at leseren faktisk skal skjønne noe av det hun forsøker å forklare, ikke bare for å briefe med egen ekspertise. Hun sammenlikner for eksempel viner fra Sør Frankrike med H&M.»Høy produksjon av forgjengelige, men smakfulle viner som selger i bøtter og spann«.  En annen drue beskriver hun som Courtney Love («mye drama og personlighet, men desverre litt ustabil») mens Pinot Noir «ved første øyekast kan fremstå som det stille barnet som sitter inne og tegner. En rød drue, men blek på farge, Skjør. Så tander at den når som helst kan knuses. Enten er det for kaldt, eller så er det for varmt.»  

Det hele krydres med innføring i hvordan du kan øve opp lukte og smakssansen, tips for å starte vinklubb, en gjennomgang av bestselgerne på Polet, etiketturs som hjelper deg å tyde det som står utenpå flasken og selvsagt masse konkrete vintips, fra de forskjellige druetypene og landområdene, til alt fra hundrelappen og opp når du skal flotte deg.

Dette må være den eneste vinboka jeg har slukt, i en slurk, over en helg.

Wonder – En nydelig fortelling om å være et annerledes barn. 10 år gamle August Pullmann er som alle andre barn: Han krangler med foreldrene sine, digger Star Wars og elsker dataspill. Men han er født med et derformert ansikt, som bare beskrives som så frastøtende at de færreste klarer å se på ham uten å vemmes. Etter en rekke operasjoner siden fødselen skal Auggie nå begynne på en vanlig skole.

Boka skildrer hans første skoleår ved å veksle mellom hans eget synspunkt, søsterens, kompisens, morens osv. Resultatet er blitt en hjertevarm og hjerteskjærende fortelling om vennskap, mobbing, annerledeshet og oppvekst.

Wonder lå på førsteplass på bestselgerlista til New York Times i sommer. Vellfortjent!

The Cucoo’s Calling – At jeg elsker Harry Potter er ingen hemmelighet. Selvsagt måtte jeg kjøpe meg denne kritikerroste krimboka når det ble avslørt at debutforfatternavnet «Robert Galbraith» var et pseudonym for ingen ringere enn dronningen selv: J. K Rowling. 

Her har Rowling fjernet seg langt fra en verden av barnetrollmenn, gomper og magi. Hovedpersonen er den krigsskadde privatdetektiven Comoran Strike, som blir ansatt for å undersøke det antatte selvmordet til en supermodell. Boka er som en klassisk detektivroman, med brodd mot paparazzier og vår tids hysteriske kjendiskultur. J.K Rowling er en glitrende forteller, så boka har et godt driv og og får deg hele tiden til å ville lese videre for å kunne gjette hva som egentlig har skjedd.

En perfekt høstkrim, med andre ord!

100 åringen som klatret ut av vinduet og forsvant -Makan til hjertevarm historie skal du lete lenge etter! Svenske Jonas Jonasson har skrevet en fabelaktig, fantasifull fortelling om den hundre år gamle Allan Karlsson som ikke lenger gidder å være på gamlehjem. Han klatrer derfor ut av vinduet og rømmer.

På veien støter han borti all slags byoriginaler og overraskende situasjoner, og jeg ble flere steder sittende og humre for meg selv mens jeg leste. Innimellom rulles Allans egen livshistorie opp, og den involverer alt fra borgerkrigen i Spania (Der han blir kompis med Franco) til Stalin (som han ikke blir fullt så på nett med, og dermed sender ham på straffarbeid til Sibir), oppfinnelsen av atombomben og revolusjonen i Kina og mye mye mer.

Hvis du likte Forrest Gump kommer du til å elske denne!

Har du lest noen gode bøker i det siste?

0

5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

Shoppingfri i høst

Høsten er en dyr årstid, kanskje særlig for de av oss som har barn i barnehagen eller på skolen.

Ny sekk, nye høstklær og joggesko som er blitt for små over sommeren og trengs utskiftning. Regntøy, gummistøvler, raggsokker, vindjakke,-alt må kjøpes inn for et nytt barnehageår.

Og så er det alle de andre små tingene barna trenger: vannflaske, bokbind, penal, nye blyanter og fargestifter. Og alt jeg får følelsen av at jeg bør handle inn når vi først er i butikkene: Trenger ikke lillebror nye sokker? Eller flere boxershortser? Vi leter alltid etter hårstrikker på morgenen, her kan jeg ta med meg en neve nye fra H&M.  3 for 2 på ulltøy ja, -det burde jeg definitivt slå til på! Det er snart høst! Samtidig burde jeg jo være smart og handle litt sommertøy når alt er på tilbud, -det blir jo sommer igjen om et år.

Irina Lee har gitt ut en underholdende, lærerrik og inspirerende bok om året hun og to venninner bestemte seg for å slutte å shoppe.

 

Midt i dette shoppingkaoset har frilansejournalist og forfatter Irina Lee gitt ut boka Shoppingfri. Jeg leste den i et jafs i helgen, og ble supertinspirert til å ta grep om mine egne shoppingmønstre. Irina er selv mor til to småjenter og har nå levd halvannet år uten å kjøpe noen ting. Jeg må si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene hennes:

» Å handle inn nødvendigheter når ting er på salg er forsåvidt ganske smart. Det er først når man innser at 4-åringen ikke kom til å passe inn i den svindyre Reima-dressen midt på sommeren at man ikke føler seg like smart..»

Irina ønsker å være et godt forbilde for sine to døtre.

Mens jeg ville tenkt at nettopp småbarnslivet gjør shoppe-stopp mer vanskelig gjennomførbart, var det tanken på døtrene som var motivasjonen for Irina.

«I januar 2012 var yngstejenta akkurat fylt 3, mens storesøster var 4 1/2 år. Hva slags forbilde ønsket jeg å fremstå som? Skulle jeg være en mor som kjøpte noe nytt hver gang lysten dukket opp? Eller ville jeg være et forbilde for andre typer verdier? Ønsket jeg at de skulle betrakte kjøpesentre som et sted der vi skulle tilbringe fritiden vår, og shopping som hobby? Overhodet ikke. Men hvordan skulle jeg klare å begrense deres innfall og lyst på stadig ny eleker, flere ting og finere kjoler?»

Resten av boka er fylt med en underholdende gjennomgang av utfordringene, oppturene, smellene og lærdommen Irina tok med seg i sitt kjøpefrie år, pluss kloke innspill med alt fra reklameekspert Trond Blindheim, Framtiden i Våre Hender-leder Arild Hermstad, økonomijournalist Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen og den amerikanske forfatteren Judith Levine som har skrevet boka «Not Buying It».

«Mye tyder på at min lyst til å shoppe stiger i takt med min frustrasjon på andre områder i livet.» Høres kjent ut…?

Irina og venninnene hun gikk inn i Shoppingfri-prosjektet sammen med bestemte seg for mat og andre forbruksvarer var unntatt, det var den tankeløse shoppingen de ville til livs. Ved slutten av året har Irina ikke bare spart 2 hele månedslønner, hun er også gladere, et bedre forbilde for barna, har mer plass i skapene og har frigjort seg fra forestilingen om hva hun «må» kjøpe for å føle seg oppdatert og vellykket.

Og hun bestemmer seg for å fortsette kjøpestoppen sin på ubestemt tid. Hun ønsker å forbli shoppingfri – fordi hun fortjener det! Inspirerende? Veldig!

Jeg hadde sittet og plaget mannen min med å lese høyt hver gang jeg kom til et interessant avsnitt (og det var omtrent hvert femte minutt!) så når jeg klappet sammen boka etter å ha lest ned siste side, tok vi hverandre i hånden på at vi skulle ha kjøpestopp på impulskjøp på ubestemt tid.

Selv hadde jeg planlagt et shoppingraid i helgen. Med første skoledag på mandag var planen å handle inn siste rest av hva 6-åringen trengte. Eller skulle det vært «trengte»? En kjapp runde i skuffer og skap avdekket plenty av kontormateriell, viskelær og linjaler. I stedet for å dra ut og kjøpe nytt samlet vi samtlige tusjer, fargestifter og blyanter i en haug på bordet, og sorterte dem i hver sin boks. Haugen med nyspissede og fine blyanter var mer enn nok til at vi begge konkluderte med at noen shoppingrunde var det siste vi trengte. Her er nok til barna begynner i femte klasse, -minst!

En time senere hadde vi kastet inntørkede tusjer, spart på de som funket, sortert dem, fargestiftene og nyspissede fargeblyantene i hver sin eske. Trenger vi å kjøpe mer tegnesaker før skolestart? Tru’kke det.

Et strålende tips fra boka til Irina, som vi allerede har iverksatt er å ha ønskelister hengende framme for alle i familien.

«Når jentene maser om at de vil ha ditt eller datt, så tar jeg ønskene deres på alvor ved å skrive dem opp. Nå har de hver isn ønskeliste klistret fast på kjøkkenveggen, og de kan når som helst be meg skrive opp nye ting. Innimellom glemmer de hva de allerede har ønsket seg, og vil at jeg skal lese opp det som står der. Da her det de finner ut at forrige måneds innfall om ny prinsessekjole eller rosa tåspiss-sko ikke er livsviktige likevel. Ønskene som overlevere diverse redigeringsrunder er tingene de virkelig vil ha. Det gjør det enklere når jul og bursdag nærmer seg, og tanter og onkler og besteforeldre lurer på hva barna ønsker seg.»

Kunne du klart å holde deg shoppingfri i en måned, et halvt år, et år? Synes du barn gjør det mer eller mindre vanskelig å unngå å shoppe unødige ting? Har du kjøpt noe du egentlig ikke trengte i det siste? Og har du noen triks for å unngå det?

Første skritt mot et shoppingfritt liv: Lære oss å se forskjell på det vi ønsker oss og det vi faktisk trenger.

0

Hvordan lære barn å lese?

På solsenga  ferien vår til Tenerife for noen måneder siden knakk datteren min lesekoden. Både i månedene før og etter har jeg derfor støvsuget markedet etter enkle, gode bøker for lesestartere.

Morsomme, enkle fortellinger som gradvis introduserer barna for nye bokstaver og ord.

En av mine favoritter er Go Bokens nye serie «Lær å lese» laget for å øke leseinteressen hos barnehagebarna. Disse bøkene har enkle, men morsomme fortellinger. De første bøkene i serien bruker bare 10 bokstaver, pluss noen ord som gjentar seg mange ganger. («F.eks «og», «vi», etc) som barna kan «gå på jakt etter. I de neste bøkene introduseres 8 nye bokstaver og flere nye høyfrekvente ord («den», «på», «for») etc. Foran i hver bok står det lesetips for de voksne.

Vår favorittbok så langt heter «Rar mat» og er en tøysete fortelling om barn som raider kjøkkenet og lager sine egne, fantasifulle retter.

Det vanskelige med bøker for barn som vil lære å lese er at de må være så korte og ha veldig enkle setninger -som en babybok-, men samtidig være fengende nok til at eldre barn synes det er gøy å lese dem. Det synes jeg denne serien klarer fint.

En annen serie vi har hatt mye glede av er Løveungen, det første trinnet i Cappelen Damms bøker for barn som skal lære og lese som passer for barn fra ca 4-7 år (neste trinn er «Min første Leseløve» ). Løveungen-bøkene har bare én setning på hver side, kun store bokstaver, og det er mange bøker å velge mellom, så det er lett å finne noe som matcher interessen til barnet. 

De to foreløpige favorittene hjemme hos oss.

Den boka som har blitt mest populær hjemme hos oss heter «Hopp Morfar», som er en tøysete historie om en morfar som skal følge Liv på balletten. Men han har jo tatt med feil drakt! Man kan da ikke danse ballett i dinosaurdrakt, -eller?

Barna mine ler så de rister når Liv hopper på drakta «Stygge dumme drakt!» og morfar følger opp med å ta med seg stilongsen hennes på hodet.

Det er selvsagt ikke bare bøker som funker når det gjelder å gjøre barna interessert i lesing. Neste uke kommer et innlegg om lese-appene som har funket best for oss 🙂

Ellers har Go Boken laget en bok med lesetips som sympatisk nok kan lastes ned gratis her. Her er tre av de gode tipsene herfra:

  1. La barnet peke på hvor du skal begynne: Det er ikke selvsagt å vite at vi begynner å lese fra venstre mot høyre. For å lære leseretningen kan du la barnet peke på hvor dere skal starte.
  2. Bruk fingeren og pek under ordene etter hvert som du leser dem: 4–6 år gamle barn er ofte ikke bevisste på hva et ord er. Å peke hjelper dem å skille ut enkeltord.
  3. Be barnet finne et bestemt ord i teksten: Unngå å peke på et ord og si: «Hva er det for et ord?»  I stedet kan du si: «Kan du finne ordet sol?»

Øver du lesing med barna? Har du noen tips til hvordan man kan øke leseinteressen hos de små? Hvilke bøker har vært slagere hjemme hos dere?  

0

Morsomme gjemsels-leker

Noen ganger synes jeg det er skikkelig kjedelig å leke med ungene. Jeg innrømmer det gjerne, dukkelek ala:

«Hei, hei, jeg heter Kiara. Skal vi leke?»

«Ja. Hva vil du leke»

«Popstjerne! Da må vi bare skifte klær!»

gir meg mest lyst til å sniklese Aftenposten eller unnskylde meg fordi jeg må rydde litt i ..eh sokkeskuffen akkurat nå.

Vi leker gjemsel i nydelige Kew Gardens.

Derfor er jeg fan av leker som både store og små synes er gøy. En slik lek er gjemsel.

Det fine med gjemsel er at det ikke krever noe ekstrautstyr eller forberedelse, og det kan lekes hvor som helst. I hagen, i en park, i et familieselskap mens vi venter på at kakene skal komme på bordet («Kommer bollene snart? Jeg vil ha bolle nåååååå mamma.»)

I den superfine boka Gateleker for hele gjengen, som er skrevet av den kreative gjengen bak Familiesirkus har jeg  funnet flere fine varianter av leken som har slått ann hos barna.

I Jeger Hund og Hare kalles den som skal lete for jegeren. Twisten er at når han finner en som har gjemt seg blir denne en hund som blir med ham videre å lete etter de andre «harene».

En annen morsom variant er detektivgjemsel, der det bare er én som gjemmer seg, mens de andre er detektivene som skal lete. Hvis en detektiv finner den som har gjemt seg skal den ikke si noenting, men gjemme seg selv samme sted. Til slutt blir det veldig trangt på gjemmestedet!

Boksen går er en annen variant som jeg husker jeg lekte i gata mi sammen med storesøsteren min Karoline og naboguttene Robert, Mehmet og Mustafa. Her er det som du kanskje husker sånn at de som fortsatt er gjemt kan løpe fram og slå på en boks/stein/tre mens de roper boksen går. Da blir alle som er funnet «fri» og kan gjemme seg på ny. Hvis den som teller kommer fram til boksen først, må den som løp fram stille seg sammen med de andre som også er funnet og vente og se om noen andre klarer å befri dem. Siden lillebror akkurat så vidt har skjønt konseptet med å gjemme seg (fremfor å sprette frem og rope: «HER ER VI, MAMMA!» med en gang jeg er ferdig med å telle til tjue) blir boksen går foreløpig litt for avansert for ham, men storesøster og de andre barna i hagen er store fans.

Kan du noen flere varianter av gjemsel som jeg burde sjekke ut?  Hvilke leker liker du å leke med barna? (Og hvilke gjør at hjernen din formelig krymper sammen og blir til en ert som triller ut av øret?)

Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå!

0

Retro-bølge i bokhylla

Selvsagt er det viktig for barn å lese bøker som gjenspeiler deres egen samtid. Jeg liker bøker som Stjele-Frida, Nilsen og Ne eller Barnehageboka Mi Samtidig er det ikke til å komme bortifra at det er noe ekstra fint ved å lese bøker som jeg selv har gode minner knyttet til fra barndommen.

Nå flommer formelig bokbutikkene over av nyopptrykk av gamle klassiske barnebøker vi selv husker fra 70-og 80-tallet.  Aschehoug har gravd i sine rikholdige arkiv og trykket opp en rekke gamle barnebokklassikere til glede for nye lesere under merkelappen «Ashehoug Retro»

Jason. Et ektefødt barn av 70-tallet. Den bakerste boka er min gamle, den forresten er sønnen min sin nye.

En av mine favoritter er den ur-feministiske 70-tallsklassikeren Jason. Her er vi så langt fra Bakkerbygrena-idyll som vi kan komme. Jason bor sammen med (alene) mammaen sin Gudrun. Hun jobber på fabrikk på dagen og sitter aktmodell på kvelden. Det er slitsomt, men «når Gudrun tenker på at Jason kan få ny vinterfrakk for pengene hun tjener, så orker hun litt til.» Mens mamma jobber er Jason hos dagmamma. Av og til lurer Gudrun på hva Jason holder på med.

Gudrun kan kanskje minne om barnelitterturens svar på Tårnfrid, der hun haster rundt, men selv om hun må jobbe for å få penger til mat og klær er hun er varm og god mamma for sønnen.

Jeg liker Jason, fordi den gir et herlig sosialrealistisk bilde av et hektisk hverdagsliv, uten at noen av karakterene blir klisjeer. Gudrun er dårlig til å strikke, men god til å bake boller og veldig glad i å holde det store, krøllete håret sitt fint, og selv om mamma er litt stressa har hun og Jason det i bunn og grunn veldig fint sammen.

Håndarbeid er ikke Gudruns sterkeste side.

NRK Super har igjen begynt å sende den gamle jugolsaviske tegneserien om den sprø, men kreative Professor Balthazar.  Akkurat som på TV er bøkene om Balthazar herlig surrealistiske og flommer over av fargerike, psykedeliske illustrasjoner. Lillebror har lagt sin elsk på fortellingen om Tikk Takk Musa Igor, som liker å sove inni klokker.

Lett LSD-inspirerte illustrasjoner eller?

Det fine med disse bøkene, som nå bli utgitt på nytt av Juritzen forlag, er at de er skrevet helt på barnas premisser. Her er fint lite samfunnsmoral å ta med seg, bare sprø ideer og koko fortellinger som gir fantasien fritt spillerom.

Professor Balthazar finner stadig opp nye, spennende ting.

Mitt lesehjerte banker varmt av å se fantastiske Lisen får ikke sove i butikkhyllene igjen. Sammen med God Natt Albert Åberg er vel dette de mest realistiske bøkene noen gang skrevet om barn som skal legge seg. Husker du den? Det er leggetid for Lisen, men hun får ikke sove uten dukken, og dukken får ikke sove uten bamsen og bamsen får ikke sove uten hunden og hunden får ikke sove uten pusen og sånn fortsetter det. (Høres kjent ut forresten!)

Tilslutt er det ikke plass til Lisen i senga.

En annen bok jeg husker jeg leste masse på Fritidshjemmet da jeg var liten er Majas Alfabet.

Husker du denne?

De sjarmerende tegningene og fine, små rimene som hører til hver bokstav gjør boka til en fryd å lese for barn som så smått er begynt å interessere seg for alfabetet. En ekstra bonus er at barna lærer masse navn på blomster og planter mens de leser, alt fra T for timotei til G for gressløk og S for smørblomst. En herlig sommerbok!

Leser du noen bøker fra du var liten for barna dine? Hva er favorittene?

Søte små dikt på rim til hver bokstav i Majas Alfabet.

0