Nyttige bøker om å få søsken

«Gleder du deg til å bli storebror?»
«Så heldig du er som skal få en lillebror eller lillesøster!»
«Skal du bli storesøster? Så gøy!»

Hørt det før?

Sannheten er jo en annen. Etter at den første spenningen over den nye babyen har lagt seg – er det slett ikke  «gøy» å plutselig skulle dele huset sitt og familien sin med en baby. Særlig ikke med en baby som hverken kan bli med ut og huske eller sykle eller bygge lego, som når den ikke sover krever størsteparten av mammas oppmerksomhet fordi hun må amme og som til og med bestemor og bestefar plutselig skal sitte og dikke og dulle med når de er på besøk.

Småsøsken. Dritgøy.

Småsøsken. Dritgøy.

Selvsagt er søsken en fantastisk langsiktig gave, men det første året er det veldig lite lek og moro og veldig mye bæsjing og grining og «vent litt», «vær forsiktig» og «nei, jeg kan ikke lese bok for deg nå, jeg må bade lillebror».

Derfor har jeg alltid vært opptatt av å forsøke å realitetsorientere barna med tanke på hvor «gøy» det skal bli å få et lite søsken inn i familien.

Da jeg gikk gravid med lillebror snakket vi masse med datteren vår om at babyer bare klarer 5 ting:

  1. Sove
  2. Gråte
  3. Spise
  4. Bæsje
  5. og kose

Og at det egentlig er ganske kjedelig å være baby, fordi alt annet storesøster kan -som å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, snakke, klatre, synge, danse og spise lørdagsgodt- må babyen lære seg etterhvert.

hill-eric-tassen-far-en-soster

I tillegg lånte jeg omtrent alle bøker som fantes på Deichmanske om det å få søsken. Her var det mye crap, og endel veldig bra. Det jeg ikke synes var så bra var bøker som «Tassen får en søster», der lillesøster kommer hjem fra sykehuset og -vips- er klar for å bli med Tassen ut og leke med. Ikke et særlig fruktbart nivå å legge forventningene på..

Noen bøker har vi imidlertid lest igjen og igjen. Her er mine favoritter:

IMG_9020

Emma og Lillebror er rett nok skrevet for en generasjon siden, men den er fortsatt en av de aller beste bøkene jeg har kommet over om tematikken. Siden det i klassisk «Emma og Thomas» -stil er lite tekst på hver side funker denne fint for barn fra 1-4 år, som jo er nettopp de som i størst grad opplever problematikken på kroppen.

IMG_9024

Boka viser fint både hva storesøsken kan bidra med (vaske babyen, kose med den), men også sjalusi og følelsen av at babyen «stjeler» mamma. Emma vil helst gi bort lillebror til en annen dame, -eller bli babyen igjen selv så hun kan få mamma for seg selv.

IMG_9022

En litt mindre pedagogisk bok om å få søsken er «I magen bor en baby». Boka inviterer den vordende storebror eller storesøster til å fantasere rundt hvordan det er å være babyen i magen. Denne er også super for de minste. Klaffene gjør at den holder på interessen, og de morsomme, tullete bildene gjør dette til en slager hos lillebror, som ofte refererer til denne boka når vi spiser: «Nå seiler babyen på en brødskivebåt, Mamma!»
bilde«Verdens fineste bjørnunger» har litt mer tekst og passer derfor bedre for de litt eldre barna, fra sånn 3-8 år. Dette er en liten søtsuppe av en fortelling om bjørnemamma som forsøker å forklare de tre barna sine hvorfor de alle er «verdens fineste unger».

IMG_9016

Forklaringen er like enkel som den er genial: «Du er den fineste første bjørnungen», søsteren din er «den fineste andre bjørungen» og broren din er «den fineste tredje bjørnungen». Selv om du ikke har grå pels. Selv om du ikke er gutt. IMG_9015

Sist men ikke minst har vi utallige ganger lest Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Boka handler om Peter som er misunnelig på de andre barna i gata som har sine egne småsøsken de kan trille rundt. Men når hans egen lillesøster Lena blir født blir foreldrene helt forgapt i henne (riktignok akkurat like forgapt i henne som de var i Peter da han var baby), og Peter blir sint og føler seg utenfor. IMG_9037

Han finner på mest mulig bøll mens mamma ammer babyen (høres kjent ut?) og skulle ønske han kunne byttet henne bort med en trehjulssykkel.
IMG_9038
Men så blir Lena eldre og morsom å leke med, og hva skjer da? Mamma får en ny liten baby i magen.
Boka viser på ypperlig vis hvordan det at foreldre bruker så masse tid på babyen er en del av livets sirkel, og ikke handler om «forskjellsbehandling». Og så er jeg stor fan av hvordan Lindgren tar barnas følelser på alvor.

De gamle er fortsatt eldst! Skulle jeg bare kjøpt én bok om å få søsken ville jeg valgt denne.

Har du tips til noen barnebøker som forklarer dette med babyer og småsøsken på en ok måte? Hva er dine favoritter, og hvilke burde jeg styre unna?

PS: Vil du (fortsette å) få mailvarsler når jeg poster et nytt innlegg? Da skriver du inn mailadressen din her. Etter at jeg byttet design på bloggen ble (argh) nemlig absolutt alle epostadressene til dere som abonnerer slettet. Så supert om du skriver inn på nytt om du vil fortsette å følge bloggen:-)

IMG_9041

12

Barnas 9 beste bokgaver

I går ga jeg dere en liste over de 9 beste bokgavene for voksne, og i dag er det barnas tur. I anledning Thorbjørn Egners 100 års jubileum er det mye fokus på gamle, norske klassikerne. Både i bokbutikker og på teaterne (Nationaltheateret setter opp Folk og Røvere i Kardemommeby nå, mens Riksteateret turnerer med Hakkebakkeskogen)

Vi er store Egnerfans selv (sommerens høydepunkt var overnatting inne i Kardemomme By!), men det er uttvilsomt kommet ut mange norske barnebøker siden Egners tid som også fortjener oppmerksomhet. Og barna fortjener kanskje også noen bøker, som er laget med deres generasjon i tankene? Det fine med å gi bort nyere, norske bøker til jul er at mens de fleste barn har bunker med Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner lenge før ettårsdagen, kan flere av disse være uoppdagede perler.

Her kommer derfor en liste over 9 norske barnebøker som defintitivt fortjener en plass under juletreet:

1. Odd er et egg – Faste lesere av bloggen vet hvor stor fan jeg er av arbeidene til Lisa Aisato, som i mine øyne er landets flinkeste illustratør. Boka hennes «Odd er et egg» er en nydelig og varm bok om det å føle seg annerledes. Odd har nemlig et hode laget av egg og kan ikke være med de andre barna ut å sykle eller leke. Historien ender heldigvis godt, og er både gripende og morsom. Passer for barn fra 3-8 år, og er et supert utgangspunkt for å snakke med barna om hvordan det er å føle seg utenfor.

2. Gabba Gabba Hey handler om voksne som setter egne behov før barnas fordi de vil være unge og kule. Faren til Knut elsker nemlig tivoli så mye at han ikke riktig får med seg at Knut egentlig er livredd for berg og dalbaner.  Vil han tørre å si ifra? Gry Morsund står for de fantastiske, fagresprakende og elleville illustrasjonene i boka. En super barnebok for barn fra 4 til 8 år.

3. Bukkene Bruse på Badeland er en annen favoritt illustrert av flinke Gry Morsund. Bildene er overflødighetshorn av detaljer og morsomme bihstorier, som barna mine elsker å gå på oppdagelsesjakt i. Fortellingen tar for seg den klassiske historien om det slemme trollet og de tre bukkene, bortsett fra at de i denne fortellingen stopper innom et badeland på vei til seters (de har glemt skiftetøy, men får låne noe Borat-liknende greier i gjennglemtkurven). Men så følger det skumle trollet etter..  Mine barn elsker å rope «Hasta la vista, baby!» når trollet suser ut av vannsklia. Denne boka har litt mer tekst, og passer for barn fra 4-9 år.

4. Når alle sover Kjenner du noen barn som synes det er gøy å ødelegge? Tråkke ned på sandslott og rase legotårn? Da vil de nok kjenne seg igjen i fortellingen om Boba. Hver natt, når alle i byen sover, kommer nemlig Boba og ødelegger alt. Etterpå kommer Lille Fetir Lutemann og bygger alt opp igjen før folk våkner. Det er bare to som vet hva som skjer: Bakeren og datteren hans Murielle. Boka handler om vennskap og lojalitet, og er passe absurd («Lille» Fetir Lutemann er f.eks 28 meter høy) og orginal. Passer for barn fra 5-9 år.

5. Ville Wilma: Vilma bor sammen med pappaen sin, har briller og snekkerbukser og når hun er redd for noe vrikker hun på rompa, snurrer rundt, og sier: ”Jeg er fantastico”. Andrea Bræin Hovig har plassert Vilma tydelig i vår tid. Her er en lege som er utbrent og en pappa som skal gifte seg på nytt og drar på bryllupsreise til Syden. Historien tar for seg de vanskelige følelsene knyttet til å få en ny bonusmor (selv om du egentlig synes hun er ganske snill) og bli storesøster. Historiene om Vilma er velskrevne, morsomme og er perfekte nattabøker for barn som liker litt lengre historier. Passer fra 5-10 år.

6.  Nilsen og stellebordet Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at dette er 2-åringens absolutte favorittbok. Serien om Nilsen er morsomme og realistiske med en tydelig 2010-talls profil. Mamma bestikker Nilsen med fjernkontroll og mobiltelefon på stellebordet, men unnslipper ikke bæsjekrisa likevel. Gjenkjennelig og gøy, med naivistiske tegninger. Dette er en del av en større serie om Nilsen og storesøster Dina, og alle bøkene holder høy kvalitet. Jeg har skrevet mer om dem her.  Passer for barn fra 0 til 6 år

7. Se og Si ordboka mi. Kari Grossmann har tegnet barnebøker i over tjue år. Bøkene hennes om Lillesøster er vellkjent, det er også den nyere serien om Malvin. Men visste du at Kari er dama som lagde de klassiske Kristin og Håkon-maskottene til Lillehammer OL? Vi er mange som stolte gikk med pins av på Helly Tech jakkene våre på tidlig 90-tall.

Da datteren min ble født fikk jeg Se og Si ordboka i gave av en venninne, og det ble en slager fra dag 1. Når barna mine ennå var babyer var det fint å bruke de eksepsjonelt detaljrike og fargesterketegningene for å fange oppmerksomheten deres og prate om det vi så. Ettersom de ble større syntes de det var gøy å gå på jakt i bøkene, enten jeg ba de finne elgen (som gjemmer seg på hver side) eller badeanda eller en dame med barnevogn. Tegningene til Kari Grossmann er aktuelle, men tidløse og er en super måte å utvide barnas gryende ordforråd på. Flott gave til barn fra 0-4 år.

8. Johannes Jensen– Hos oss elsker vi alle de tre bøkene om denne stor-tannede krokodillen: «Johannes Jensen føler seg annerledes» handler om nettopp det å være litt utenfor (Johannes forsøker blant annet å teipe opp halen sin, noe som er både upraktisk og vondt), «Johannes Jensen og kjærligheten» handler om å forelske seg, mens i «Johannes Jensen opplever et mirakel» venter han og Frida barn. Bøkene er tydelig plassert på Majorstua i Oslo, noe jeg selvfølgelig er fan av, men aller mest er jeg fan fordi historiene er lettleste, morsomme og fengende. Passer for barn fra 2-8 år.

9. Pannekake Frida Serien til Mari Sager oppdaget vi på en av våre månedlige turer på bibiloteket, og de ble fort ble femåringens favoritt. Denne fortellingen er jeg ekstra glad i. Den handler om Frida som skal være med pappa og spise pannekaker på en hytte i skogen, og hun gleder seg maks. Kanskje kan hun spise 20 pannekaker? Eller 40? På veien opp finnes det ingen snillere enn pappa. Men så må de vente så lenge på pannekakene at Frida spiser seg mett på ertesuppe og da blir hun rasende. Pappa er den dummeste i verden.

Det fine med denne boka er at både barn og voksne har noe å lære. Jeg blir nemlig veldig inspirert av hvordan pappaen til Frida takler situasjonen. Han lager ikke noe nummer ut av alle de dumme tingene Frida sier, men har forståelse for at hun trenger å rase fra seg i fred. Og det tror jeg jommen funker bedre enn å kjefte i virkeligheten også.  Jeg digger også Monster Frida der Frida skal være med pappa på jobben, og aaaalle skal si hvor mye hun likner på faren sin. Bøkene om Frida er topp for barn fra 5-10 år.

Hvilke bøker er favoritter hjemme hos deg om dagen? Har du tips til flere norske barnebøker jeg burde sjekke ut?

[subscribe2]
Om mitt samarbeid med Tanum.no se her.

0