Digg for deg

I gode gamle dager, sånn på begynnelsen av 2000-tallet en gang, jobbet jeg litt som frilanseskribent for gratisavisa Natt&Dag. En av redaktørene der pleide å si at han ikke likte naturbaserte rusmidler som pot, men foretrakk ecstasy fordi:

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg.»

Disclaimer: Jeg har aldri prøvd noe som helst slags narkotika -ikke en gang i den videste Clintonske definisjon– og har aldri tenkt å gjøre det heller.

(Kanskje med mindre jeg får vite at jeg har 2 uker igjen å leve. Da er det godt mulig jeg tilbringer mine siste dager sammen med noen tunge tunge rusmidler. På den annen side sa den palliative sykepleieren jeg fulgte på jobb for Magasinet at det folk flest vanligvis ønsker når de faktisk får vite at de har kort forventet levetid er flere hverdager. Og kanskje en siste tur på hytta. Nuvel.)

Skygge over babybassenget. Noen har tenkt.

Jeg tenkte på dette sitatet der jeg satt i solsenga mi på Sunwing Resort Alcudia og drakk et glss ferskpresset appelsinjuice, mens ett barn plasket lykkelig under soppdusjen i det grunne barnebassenget, og den andre fikk ansiktsmaling av en entusiastisk svenske inne i Miniland rett bak.

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg»

Ministørrelse på kakene på barnebufeeten.

Det er selvfølgelig ikke noe problem å reise på tur med familien og fikse alt selv. Da vi var i London i sommer bestilte vi fly og leide leilighet uavhengig av noen turoperatør. Og ferien var topp, den. Særlig hvis vi ser bortifra de tre, fire timene vi brukte på å komme oss den korte strekningen fra flyplassen til leiligheten. På undergrunnen. I rushen. Med to kofferter, fire håndbagasjer, to barn og en barnevogn..

For det er den tanken som slår meg oftest når jeg reiser på chartertur med familien: Her er det tydelig at noen har tenkt, over de siste tretti årene eller så: Hvordan kan jeg gjøre denne ferieopplevelsen for slitne småbarnsfamilier enda bedre.

Vask i barnehøyde på toalettene.

Du ser det i de små tingene som gjør livet akkurat hakket lettere: Den korte busstransferen fra flyplass til hotell (sukk..), skyggen over barnebassenget, muligheten til å bestille vask og oppvask av leiligheten hver dag (utrolig hvor mye sand to små klarer å drasse med seg inn..), barnebufeeten med forskjellig slags grønnsaker, frukt og fisk og lekeplassen som ligger rett ved siden av restauranten så vi voksne får en sjans til å spise opp maten, at det er gress og sand istedenfor såpeglatte, stekvarme fliser rundt bassengområdet eller at vi kan sjekke inn bagasjen på hotellet og slipper å drasse rundt på kofferter, barn og paraplytriller på flyplassen.

Inngjerdet lite hageområde for barna foran leiligheten vår.

Med fem år med charterreiser med barn i kofferten, ser jeg til min tilfredsstillelse at ting er i kontinuerlige forbedring. I år var den irriterende lange ventetida i hotellresepsjonen når alle er slitne etter bil og fly og buss eliminert. Nå fikk vi nøklene til hotellrommet og sjekket inn allerede på bussen så vi kunne låse oss rett inn ved ankomst.

Som min gamle venn i Natt&Dag ville sagt: Noen har tenkt.

Hvilke detaljer setter du pris på når du reiser på pakketur? Og hva synes du burde blitt bedre?

0

Spis elsk lev

Før vi fikk barn var mat selve høydepunktet ved en reise. Jeg kan gå timesvis i pur eufori i hyllene i et bugnende europeisk supermarked og henført fylle kurven med krydder og råvarer vi ikke får tak i hjemme i Norge.

Da mannen min og jeg reiste til Amalfi etter bryllupet spiste vi treretters lunsj og treretters middag fjorten dager i strekk. (Det første vi gjorde da vi kom til Milano etter denne gnocchi og gorgonzola overdosen var å finne den første og beste asiatiske restauranten for misosuppe og sushi.)

Deilige karbohydrater badet i smør, ost og fløte. Og spinat! Praktisk talt sunt med andre ord! En porsjon til!

New York var pur lykke, med døgnåpne restauranter i en hver prisklasse, fra kjøttboller så store som tennisballer på en skikkelig diner til hummer med wasabi peppersaus og tilhørende paparzzier utenfor en Valentines dag på Nobu.

The good old days. Med Mona og Sondre på Nobu.

Se derfor for deg min skrekk da vi tok skrittet og bestilte oss en chartertur for første gang. Vi hadde blitt foreldre, og lagt våre breiale planer om Mexico og Thailand med babyen på slep på hylla, og tatt til fornuft. Vi ville bare ha et enklest mulig frikvarter, med strand og vann som gjorde vesla happy og oss håp om å slumre noen etterlengtete minutter i en solseng.

Som hundretusenvis av andre nordmenn før oss vendte vi våre søvnberøvede øyne mot Alcudia. Denne vesle havnebyen på Mallorca, en levelig tretimers flytur fra Norge, med en flere kilometerlang finkornet hvit sandstrand som barna kan bygge sandslott i.

Ah. Hvorfor gjøre livet vanskeligere enn det er?

Jeg så for meg hvordan jeg nobelt skulle ofre gastronomiske gleder for min datters lykke og bli tvunget til å svelge unna tørre wienersnitzler, feite farsepølser og (grøss) asparges fra glass de neste to ukene.

Så forbanna snobbete og forutinntatt går det altså ann å være. Og så feil går det ann å ta.

For siden Karro, mamma, pappa og jeg bodde på Sungwings Los Pyramides sånn på tidlig nittitall en gang, har stedet vært gjennom en massiv oppgradering. Ikke minst i matveien.

Mat for når jeg ikke klarer å bestemme meg: Surf & Turf fra hotellrestauranten.

På buffeeten ventet syltynne okseskiver carpaccio med høvlet parmesan, cherrytomater med babymozzarella, grillet aubergine og spinatgnocchi.

Ala Carten -som på Sunwing heter Fino Restaurant- har mat som andebryst med mangosausm, biff med trøffel og min favoritt «Fino Gino»: frukt og bær gratinert med hvit sjokolade. Yum!

Mmm…. Fino Gino…

Barnebuffeeten består -i tillegg til populære travere som pølse, pasta og nuggets -alltid av flere slags grønnsaker, fisk og fersk frukt. Og den er symptisk nok gratis.

En lettelse når en tredel av maten havner under stolen lell.

Lollo og Bernies barnebuffé.

Også resten av Alcudia byr på gastronomiske gleder.

Den store kontigenten engelske turister har gjort utvalget indiske restauranter stort, så vi fråtser i alt fra palak paneer (osteterninger i spinatsaus) og kylling tandoori til himmelske peshawari nan (søte nanbrød med kokosfyll)

Charter ass. Skikkelig klein mat. Grøss.

Michelinstjerner finnes også i denne turistmagneten. Og myyye billigere enn likende restauranter hjemme. På Restaurante Jardin (som vi har bord på onsdag kveld. woho!) kan du nyte en stjernespekket tiretters for knappe 500 kroner. Sympatisk nok serverer de også en barnevariant for 185 kroner.

Stedet har også en (enda) billigere bistro og en populær, uhøytidelig gastropub med strålende tapas og burgere.

Dannys gastropub

Også må du ikke glemme Julio, den gale, dansende pannekakemannen, som steker sine berømte, fabelaktige crepes utenfor Belle Vue. (Altså ti minutter å gå langs strandpromenaden hvis du bor på Sunwing, i motsatt retning av Port Alcudia).

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=4VBY7CpDr1A]

Er du på jakt etter en spesiell type mat i Alcudia, som en god pizzeria eller en britisk bar finner du plenty med nyttige restaurantanmeldelser på TripAdvisor.

Hvor viktig er mat for deg når du er på reise? Har kravene endret seg etter at du fikk barn? Og hva er den beste matopplevelsen du har hatt på en ferietur?

En gutt som sover i vogna, en jente som fargelegger og snart en nydelig grillet laks på bordet.

0