Merkeklær vrs billige barneklær: Fasiten er klar!

Husker du debatten om merkeklær for barn?  Jeg har tidligere skrevet om at jeg stort sett kjøper klærne til barna mine brukt, arver dem eller handler i billigkjedene som H&M og Cubus, og at min erfaring er at disse plaggene holder seg lenge, tiltross for den lave prisen.
Screenshot 2014-03-27 09.02.51

TV2 Hjelper Deg bestemte seg for å ta meg og hele debatten på ordet, og sjekke hva som faktisk klarte seg best i test av rimelige barneklær fra kjedebutikker, og plagg som koster tre, fire ganger så mye.

Screenshot 2014-03-27 09.08.50

For en drøy måned siden inviterte derfor et team fra TV2 Hjelper Deg meg og bloggeren Rannveig Heitmann (som tidligere har skrevet at hun mener merkeklær er det beste for barna ) på en shoppingrunde i Oslo sentrum. Målet var å finne fine barneklær blant dyre merker som Gant og Ralph Lauren og så plukke tilsvarende plagg i kjedebutikker som H&M, Cubus og Lindex.

Og det var nok å ta av. En rød bomullsbukse fra Burberry til 999 kroner var til forveksling lik en rød bomullsbukse fra H&M til 99 kroner. En stripete babybody fra Gant til 299 kroner var i 100 prosent bomull, i likhet med en stripete babybody fra Cubus til en sjettedel av prisen.

(Og før noen drar «etisk handel» kortet. Det var ingen vesentlig forskjell på produksjonsland heller. Klærne var jevnt over laget i Sør Øst Asia eller Øst Europa, enten de var merkeklær eller fra kjedene)

IMG_8897

God stemning da Rannveig og jeg var på shoppingrunde etter merkeklær. Foto: TV2 Hjelper Deg.

Klærne vasket TV2 Hjelper Deg til sammen 120 ganger. Jakkene ble vasket på 40 grader, buksene på 30 grader (etter vaskeanvisningene på den dyre buksa) og bodyene på 60 grader. Alle klærne ble vrengt, og alle fikk like mange vask i samme maskin. Deretter sendte TV2 klærne et testlaboratorium i Sverige, som skulle få avklart en gang for alle om det faktisk fantes en kvalitetsforskjell.

Jeg må ærlig innrømme jeg var spent. For det ER jo logisk å tenke seg at en bukse som koster 10 ganger så mye gjør det av en annen grunn enn at produsentene har klasket på et merke, eller hva?

IMG_8896

Vil cardiganen fra Ralph Lauren som koster 799 kroner holde bedre kvalitet enn den fra H&M til 79,90? Foto: TV2 Hjelper Deg

Nå er resultatetene fra forskningskonsernet Swerea IVF klare, og Rannveig og jeg ble konfrontert med dem i forrige uke.  Laboratoriet deres har sjekket

  • fargetap
  • nupping
  • hvor mye klærne hadde krympet
  • og generellt utseende på klærne, som hvor godt knappene satt fast etter bruken, hvordan sømmene og kantene klarte seg osv.

Hva tror du svaret ble?

Jeg synes i alle fall det var tidenes gladmelding for oss foreldre: Det fantes nemlig ingen forskjell i kvalitet mellom de dyre og de billige klærne!

H&M buksa holdt seg like fin i fargen som Burberry buksa.

H&M buksa holdt seg like fin i fargen som Burberry buksa, og hadde faktisk beholdt mykheten i stoffet bedre enn buksa som kostet 10 ganger så mye. Foto: TV2 Hjelper Deg

Det er med andre ord absolutt ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om du ikke vil eller kan kjøpe en bukse til barnet ditt som koster 1000 kroner.  (Nyttig info for mange tenåringsforeldre også dette her!)

Resultatene fikk meg imidlertid til å tenke: Ville det gjort noe om plaggene var noe avbleket etter mange runder i vaskemaskinen? Hvor høye krav setter vi egentlig til klærne i dag? Har vi så høye krav at vi mener plagg skal se ut som de er helt nye etter daglig bruk i lengre tid?

På førsteklassebildet mitt smiler jeg til kamera i en jeans med en stor rød smilefjes lapp på kneet. Det var nemlig gått hull i buksa og istedenfor å bruke et par hundrelapper på en ny kjøpte mamma en lapp til 5 kroner og festet på. I dag tror jeg de færreste (inkludert meg selv!) ville gjort det samme. Er vi for kravstore?

Ingen utseendeforskjell mellom bodyene fra Gant og Cubus. Den fra Cubus er til og med i økologisk bomull.

Ingen utseendeforskjell mellom bodyene fra Gant og Cubus. Den fra Cubus er til og med i økologisk bomull.

Uansett: Hele reportasjen med Rannveig og meg, og mer fakta om testen og hvordan det gikk med hvert av plaggene kan du se på TV2 i kveld klokka 20.30!

Stemmer resultatetene fra laboratoriet i Sverige med dine egne erfaringer? Eller ble du overrasket over resultatetet? 

 

15

Vis meg barnas favoritt-bruktklær!

For noen dager siden var jeg i debatt hos Ole Torp, og diskuterte merkepress mot småbarn med FrP politikeren Aina Stenersen. 

Dit hadde jeg blant annet med favorittlua til barna mine: En jordbærlue med navnelappen «Malene Krogstad» inni. Siden Malene Krogstad i dag er en 26 år gammel lærerstudent vet jeg at lua har vært flittig brukt av minst 5 barn (Malene er kusina til mine barns tre kusiner, og har forøvrig 3 småsøsken selv som den lett også kan ha vært innom). Det er nesten så jeg skulle ønske vi alle hadde satt navnelapper i, så vi kunne fulgt luas gang gjennom årtiene!

Når det gjelder designerklær til småbarn føler jeg vi de siste ukene har fått belyst dette temaet godt og fått fram mange nyanser i kommentarfeltene til de to innleggene jeg har skrevet om saken. Men det jeg gjerne kunne tenke meg var at vi sammen knuste myten om at det er et automatisk likhetstegn mellom at alle rimelige klær har dårlig kvalitet, mens bare de med skyhøy prislapp varer.

På Instagram oppfordret jeg derfor følgerne mine til å dele bilder av barneklær som har holdt lenge, selv om det hverken hadde noe designermerke eller var spesielt dyrt i utgangspunktetet. Bildene blir merket #brukttilbarna, og det er kjempegøy å se hvor mye fint og hvor mange søte historier om arvetøy som kommer inn!

Her kommer historier om mosters gamle kjole, vognposer 8 barn har sovet varmt i så langt og vinterjakker som lyser tidlig 90-tall lang vei! Noen tagger bilder de allerede har på kontoen sin, mens andre knipser nye. En klassisk historie er denne:

«Genser strikket av min mormor for 23 år siden. Under skimtes en pologenser som er like gammel, kjøpt på Domino. Det synes ikke, men det er tilhørende stilongs, og så matcha vi hele antrekket med olabukse fra H&M, kjøpt brukt. Disse klærne er brukt av 4 jenter før tulla mi.»

Drammen anno 1986 og Oslo anno 2013. PS: Flere som hadde bildekkhuske? Elsket den!

Siden jeg har vist fram jordbærlua til 3-åringen tenkte jeg å finne fram de mest brukte bruktplaggene til datteren min og. En kjole som har vært i tung rotasjon både sommer som vinter er min gamle, blåstripete kjole «Made in West Germany». Mens den storblomstrete Cubuskjolen fra de tre kusinene var det soleklare valget til 6-årsdagen, selv om den egentlig er to størrelser for stor. (Pytt sann! Rekker den til leggen nå, rekker den til knærne neste år!)

Kjolen er fra Cubus, den håndløse apekatten er et familieklenodie. Gudmora mi er nemlig gift med barnebarnet til han som lagde disse barnelekene, og barna mine har elsket dem fra de var små.

Så håper jeg flere av dere også vil være med å dele historier om klær som har vart og blitt brukt under #brukttilbarna. La oss se hvor mye fint barnetøy som finnes der ute som ikke koster skjorta!

Har barna dine noe favorittplagg de har arvet eller som er kjøpt brukt?  

24

Er det moralisme å være skeptisk til høyt forbruk?

Etter at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter eksploderte debatten på nett, radio og TV.

En Frp politiker sa til VG at «foreldre kun ønsker det beste for barna» og at «ingen barn tar skade av å gå med Chanel»

For meg handler problemstillingen om nettopp unødig dyre designerplagg, –som boblejakka til 6-åringer til den nette sum av 5000– ikke om det å kjøpe en Polarn O Pyret vinterdress. Det er ingen kritikk av mellomklassemerker som er litt dyrere enn f.eks H&M, men også mer vind- og vanntette (selv om pris ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitet her heller. I Foreldre&Barns store test av utedresser til barn kom KappAhl sin 800 kroners dress bedre ut enn Reimas parkdress til 500 kroner mer)

For meg blir spørsmålet: Selv om vi kan ha råd til høyt forbruk, er det derfor automatisk også riktig?

Psykolog Peder Kjøs uttalte til VG:

«Jeg forstår ikke hvorfor det skal være mindre legitimt å være opptatt av mote enn av fotball. Jeg syns det er billig å moralisere over andres forbruk som man selv ikke har råd til»

Da jeg møtte Peder til debatt i NRK Ukeslutt gjentok han at han mente det var moraliserende å kritisere luksusforbruk til barn. Voksne kan jo kjøpe seg en rådyr bil, så hvorfor skal det være mer problematisk å bruke uhorvelige pengesummer på mote til småbarna?

Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordivi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og derfor heller en den dørgende kjedelige mammaen som lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul. 

Bør alle foreldre ha lov til å shoppe som de vil? Selvsagt. Men det er også så fritt fram å mane til ettertanke rundt forbruket vårt, og minne om at vi som voksne generelt og foreldre spesielt har ansvar for andre enn oss selv.

Det er ikke alt vi har råd til det er like lurt å bruke penger på. Rikfolk i det gamle Romerriket hadde råd til spise til de spydde, -så de kunne fråtse litt mer. En viss fransk kongelig er sitert på at hun mente folket burde spise kake eller broiche om de var tomme for brød. En holdning det er lett å kalle hodeløs..

Det finnes plenty av historiske eksempler på at luksusforbruk ikke alltid er så lurt..

Men noe Kjøs sa i Ukeslutt, har han helt rett i: Det er flere enn de som kjøper barnejakker til 5000 kan bruke halvparten så mye og gi resten til veldedighet.

Derfor vil jeg anbefale alle å ta en titt på verdensgavene til organisasjoner som Røde Kors og Unicef, og se om ikke det kan være en idé for årets julegaver.

Hos Røde Kors kan du for eksempel:

Unicef har et enda større utvalg veldedige gaver:

Hos oss har vi tradisjon på at størsteparten av gaven fra oss foreldre er en verdensgave. De små får jo gjerne mer enn nok leker og klær fra besteforeldre, tanter, onkler, faddere og venner, så en rådyr gave fra oss i tillegg blir smør på flesk. Jeg prøver å finne alderstilpassede gaver, den første jula med datteren min fikk hun derfor «terapautisk melk til underernærte barn», mens det i år sannsynligvis blir skolebøker på eldstemann. På julaften pleier vi å lese opp hele Unicefkortet høyt og snakke litt om det som står.

«Foreldre må få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på»

 Det finnes også andre måter å hjelpe på. For eksempel kan det være ok å ta med barna på en ryddesjau på barnerommet deres noen ganger i året og gi bort (pent brukte) leker, bøker og varme klær til andre som trenger det. Jeg leste nylig at Frelsesarmeen  ikke lenger tar i mot pakker, bare penger, men i fjor laget jeg en liste over andre steder du kan ringe og høre om trenger gaver. Aktuelle steder er f.eks asylmottak eller krisesenter.

Hva tenker du om debatten rundt designerklær til småbarn? Og har du tips til flere steder som tar i mot pent brukte leker og klær i disse dager? Eller andre måter å lære barna at ikke alle er like heldige?

66