Tag Archives: graviditet

10 jentenavn på topp internasjonalt

Vi står nå oppi en brytningstid når det kommer til babynavn.

Mens de siste årene har vært preget av bibelske guttenavn ( Marcus, Mathias, Lukas) og jentenevanene har vært korte, internasjonale og gjerne med a-endelse (Emma, Nora, Sara), kommer nå en nostalgisk bølge med “Amerikabrev”-navn. Tenk folk som bygget landet. En gammel nabo du husker som barn. Nyfødte får nå navn etter samfunnsstøtter som Olav, Thorvald, Tinius og Hjalmar, mens jentenavnene bringer tankene mot kamferdrops, kniplingsduker og kamomillete med navn som Edith, Nelly, Carla og Alma.

Fortsatt leter vi etter navn som ikke så mange andre heter ennå. Siden forrige ukes post om guttenavn viste seg å være en hit, kommer her en liknende liste over de ti mest populære navnene jentebabyer får i andre land. Kanskje kan det være til inspirasjon?

Australia:

1. Chloe
2. Sophie
3. Ruby
4. Charlotte
5. Olivia
6. Lily
7. Ava
8. Ella
9. Emily
10. Mia

Andre populære Aussie barnenavn: Lucy, Maddison og Sienna.

Israel:

1. Noa
2. Shira
3. Maya
4. Tamar
5. Yael
6. Talia
7. Roni
8. Sarah
9. Noya
10. Michal

Andre populære israelske navn: Tahel, Maayan og Lian

Danmark:

1. Emma
2. Ida
3. Clara
4. Laura
5. Isabella
6. Sofie
7. Sofia
8. Anna
9. Mathilde
10. Freja

Andre dejlige danske navn: Lærke, Laura, Alberte, Liva, Malou, Silke, Asta og Naja

Island:

1. Emilia
2. Sara
3. Eva
4. Katrin
5. Gudrun
6. Anna
7. Kristin
8. Maria
9. Anita
10. Freyja

Andre populære islandske barnenavn: Katla, Lilja, Breit og Margret

Frankrike:

1. Emma
2. Léa
3. Manon
4. Chloé
5. Camille
6. Zoé
7. Lola
8. Louise
9. Océane
10. Lilou

Andre populære franske navn: Jade, Alice og Inès.

Canada:

1. Emma
2. Sophia
3. Olivia
4. Emily
5. Hailey
6. Ella
7. Lily
8. Zoe
9. Ava
10. Kaitlyn

Italia:

1. Giulia
2. Sofia
3. Martina
4. Sara
5. Giorgia
6. Chiara
7. Aurora
8. Alessia
9. Alice
10. Francesca

Har hvilken type navn du synes klinger fint endret seg de siste årene? Og ville du kalt barna dine det samme om du fikk velge igjen?

Leave a comment

Filed under Babylove, Barn, Mamma

Topp 10 guttenavn i andre land

Babynavn er alltid gøy, men det kan være vanskelig å finne et navn som funker. Da vi skulle finne navn til barna våre kjemmet jeg gjennom navnestatistikkene i Sverige og Danmark, for å lete etter navn som funker på norsk, men som ikke ørtenhundre andre het allerede.

Mens det finnes mange fine jentenavn, er guttenavn mer vriene.

Jeg har derfor lett frem en oversikt over de 10 mest populære guttenavnene i andre land. Underholdende lesning, og kanskje finner du et navn som passer for akkurat dere?

Fra da han ennå var kjekk.

England:

    1. Harry
    2. Oliver
    3. Jack
    4. Alfie
    5. Charlie
    6. Thomas
    7. Jacob
    8. James
    9. Joshua
    10. William

Armenia:

      1. Narek
      2. Davit
      3. Gor
      4. Arman
      5. Erik
      6. Hayk
      7. Tigran
      8. Samvel
      9. Aruther
      10. Allen

Canada:

  1. Liam
  2. Ethan
  3. Jackson
  4. Jacob
  5. Noah
  6. Lucas
  7. Nathan
  8. Aiden (hey! Carries hotte eks!)
  9. Mason
  10. Logan
Andre populære navn i Canada: Nicholas, Kayden og Zachary

Please sir, can I have some more?

Danmark:

      1. William
      2. Oliver
      3. Noah
      4. Emil
      5. Victor
      6. Magnus
      7. Frederik
      8. Mikkel
      9. Lucas
      10. Oscar

Andre populære guttenavn i Danmark: Malthe, Silas, Bertram, Johan og Tristan

Nederland
      1. Sem
      2. Lucas
      3. Milan
      4. Daan
      5. Jayden
      6. Tim
      7. Levi
      8. Thomas
      9. Thijs (kanskje så over den her hjemme..)
      10.  Jesse

Andre populære navn i Nederland: Ruben, Finn og Bram

Lachlan Murdoch har kanske ikke vært verdens mest populære mann de siste årene, men Aussiene ser ikke ut til å la seg avskrekke.

Australia

      1. William
      2. Jack
      3. Ethan
      4. Oliver
      5. Lucas
      6. Lachlan (kalle opp barnet sitt etter sønnen til i Rupert Murdoch? Noe for en hardbarka tabloidjournalist vil jeg tro.)
      7. Noah
      8. Cooper
      9. Thomas
      10. James

Andre populærenavn down under: Samuel, Max, og Xavier

Italia:

  1. Francesco
  2. Alessandro
  3. Matteo (og korguttene!)
  4. Andrea
  5. Lorenzo
  6. Gabriele
  7. Mattia
  8. Riccardo
  9. Davide
  10. Lucas

Andre populære navn i Italia: Luca, Mattia og Leonardo

Noam Chomsky. Har han egentlig vært baby? Noen ser bare ut som de er født 50+

Israel:

        1. Noam
        2. Itai
        3. Ori eller Uri
        4. Yehonatan
        5. Daniel
        6. David
        7. Ariel
        8. Ido
        9. Yosef
        10. Itamar

I Spania ruler navn som Pablo, Alvaro, Ivan, Iker og Diego. Tyskerne liker Maximilian. Kroatiske foreldre nusser små Karlo’er, franske foreldre døper barna Enzo, Maxime og Rafael, mens chilenere digger Vincente, Joaquin, Cristobel og Alonso.

Hva var deres kriterier når dere lette etter barnenavn? Og synes du det var lett å bli enige?

8 Comments

Filed under Babylove, Barn, Familie, Mamma, Pappa

Kunne du gitt bort et barn?

“Jeg har bare lyst til å hjelpe andre kvinner føle gleden ved å få barn”

Jeg leste nylig et intervju med engelske Carole Horlock, som jeg synes er et interessant innspill i surrogatidebatten. I motsetning til hvordan surrogatmødre ofte fremstilles (fattige, desperate kvinner fra u-land) er hun en 45-år gammel britisk tobarnsmor. Hun er også aktiv surrogatmor og har så langt båret fram 12 barn for barnløse par, med barn nummer 13 i magen.

Carole Horlock er mor til døtrene Megan og Steffanie. I tillegg har hun født 12 barn for å hjelpe barnløse par.

I land som Australia, Storbritannia og Canada har altruistisk surrogati vært tillatt i en årrekke, mens det er forbudt å betale noen for å bære fram barn. Kontrollen er streng. Carole får derfor bare dekket egne utgifter.

“Jeg gjør det ikke for pengene. Jeg gjør det for å hjelpe”, sier Carole og forteller det er flott å tenke på alle familiene hun har bidratt til å stifte.

Ord kan ikke beskrive den enorme takknemmeligheten vi føler for alle som har vært så støttende gjennom denne prosessen, og i al særdeleshet vår surrogatmor.” Nicole Kidman og Keith Urban ble foreldre til datteren Faith Margaret ved hjelp av en surrogat.

Da jeg var i Minnesota i fjor høst diskuterte jeg (som man nesten alltid ender opp med å gjøre) med et amerikansk vennepar forskjellene mellom Amerika og Norge.

Mens de syntes det var interessant å høre om hvordan vi i liberale skandinavia tillot homofile å gifte seg og adoptere barn,  kunne de overhodet ikke forstå hvorfor vi i 2012 i det hele tatt hadde en debatt om surrogati.

I Amerika er over 25 000 babyer blitt født ved hjelp av surrogati, og for vennene mine, et universitetsutdannet ektepar i begynnelsen av trettiåra, var surrogati simpelten en av flere måter å hjelpe par som sliter med å få barn. De ristet på hodet av et norsk konservativ lovverk og ramset raskt opp folk de kjente som enten hadde fått barn ved hjelp av en surrogat eller vært surrogatmor selv.

“Jesus ble født via surrogat” sier Angela Bassett, som fikk tvillingene sine via surrogat etter å ha prøvd i sju år å få barn med ektemannen Courtney B. Vance.

Det fikk meg til å tenke på hva jeg ville gjort i samme situasjon.  Kunne jeg klart å bære fram et barn for å hjelpe noen andre? For et vennepar jeg visste hadde slitt i mange år?

Min første tanke er denne: Hvis folk ikke klarer å få barn finnes det plenty med foreldreløsebarn i denne verden, som trenger et adoptivhjem.

Hadde det bare vært så enkelt.

I Norge er det vanlig å måtte vente i over fem år fra adopsjonssøknaden er levert og til du får tildelt et barn. Samtdig får du ikke stå i adopsjonskø mens du mottar assistert befruktning. Er du 40 år og godkjent av barnevern og departementer, er det derfor en reell risiko for at du likevel ikke får bli mor eller far fordi du passerer 45 års grensa mens du står i kø.

Jeg har stor forståelse for at vi må ha en aldersgrense for adoptivforeldre, men selv om du er 41 år og dermed godt innenfor den “godkjente alderen” ligger du altså tynt ann.

Etter flere mislykkede prøverørsforsøk og en runde med brystkreft fikk de amerikanske TV-kjendisene Bill og Giuliana Rancic sønnen Edward ved hjelp av en surrogat.

Selv ville jeg tenkt nøye gjenneom om jeg hadde klart å gi fra meg et menneske jeg har båret inni meg i ni måneder. Jeg vet hvor mye jeg har elsket barna mine fra det sekundet jeg så de blinkende hjertene deres på ultralyden. Men hadde jeg visst fra starten av at dette ikke var mitt barn er det grunn til å tro at hele svangerskapet ville fortonet seg annerledes.

Ivrig nedtelling til et nytt familiemedlem byttes ut med tanken på -tja- litt langvarig barnepass? Ikke så ulikt det fosterforeldre eller beredskapsforeldre allerede bidrar med.

Sarah Jessica Parker og Mathew Broderick med døtrene Tabitha og Marion som ble født via surrogatmor og sønnen James. “Vi har prøvd å få flere barn selv i mange år nå …men ikke klart å ha suksesfulle gravditeteter siden sønnen vår ble født.”

Carole understreker at surrogatbabyene for henne alltid har tilhørt foreldrene hun bærer dem for:

“Jeg har aldri opplevd å angre, og aldri knyttet meg til babyene i magen. Den tilknytningen skjer ved amming, noe jeg  bare har gjort med døtrene mine.”

Kymberli Barney som blogger om sine opplevelser som surrogatmor på TheSmartness har samme holdning:

“Jeg ga ikke bort et barn. Jeg ga det tilbake.”

Forskning fra Isreal viser at surrogatmødre knytter seg mer til den vordende moren enn til barnet de bærer. 

En undersøkelse utført ved City University i London slår fast at foreldre som har fått barna sine ved hjelp av en surrogat er bedre foreldre og at surrogatmødre flest synes det er uproblematisk å overlevere barnet etter fødselen.

Kunne jeg gjort dette for å hjelpe noen jeg brydde meg om?

Jeg hadde absolutt ikke klart å gi fra meg et barn som var mitt biologisk, men hvis det hadde vært en annen kvinnes egg?

Jeg har likt å være gravid med barna mine, og selv om det er pes å ikke få på seg skoene mine selv og kjedelig å stå over salami og brie innebærer det ikke noe enormt offer å gjøre det igjen. Søsteren min er foreløpig mer opptatt av dykking enn barn, men hvis hun hadde slitt seg gjennom år med spontanaborter og jeg kunne hjulpet? Jeg ville defintivt forsøkt.

Hva tenker du? Kunne du gått gravid for å hjelpe andre? Om det var for noen du kjente godt, et vennepar eller en søster? Eller synes du surrogati er moralsk feil uansett?

26 Comments

Filed under Barn, Familie, Gravid, Kvinner, Mamma

Senabort eller tidlig fødsel? Hva er rett når barn overlever en abort?

Gravid i uke 21 med datteren min. Heldigvis et ønsket barn.

Som mange andre har jeg fulgt NRKs reportasjer om senaborter ved Oslo Universitetssykehus med en stadig vondere klump i magen. Kort fortalt varslet jordmødrene på Rikshospitalet i fjor om at de syntes senabortene de måtte utføre på 22 uker gamle fostre var svært ubehagelige, og Helsetilsynet har nå slått fast at 10 av dem var ulovlige. I brevet beskriver jordmødrene hvordan de har abortert et friskt foster, nesten 6 måneder gammelt:

«Vi ber dere om at det var siste gangen vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende»

Dette var ikke et enkeltstående tilfelle. Minst 10 ganger i 2011 utførte jordmødrene på Riksen godkjente aborter over senabortgrensen.

Og det er her ting virkelig begynner å bli creepy:

Noen av de friske fostrene var like store som de nyfødte sykehuset klarer å redde. Enkelte aborterte har også et hjerte som slår. Da blir fostrene lagt i et teppe for seg selv, mens de ansatte venter på at de skal dø. Hos noen tok det mellom 45 og 90 minutter fra de ble hentet ut av mors liv og til hjertene stoppet.

Datteren min i uke 20.

Jeg er feminist. Jeg respekterer en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp. Jeg forstår at abort vil finnes til evig tid og at illegale aborter er et verre onde. Men når senabortgrensa ble satt for 34 år siden prøvde vi knapt å redde barn født i uke 27. Nå overlever 93 prosent av dem.

Det burde være et osean av tid mellom grensa for senabort og tidlig fødsel, ikke flisespikking på noen uker eller dager. Amilia Taylor er den yngste premature som har klart seg. Hun ble ble født ved 21 uker og 6 dager, yngre enn de friske barna som ble abortert på Rikshospitalet. Amilia er nå 6 år gammel.

Ettersom vi lærer mer og mer om hvordan vi best skal ta vare på de premature barna ser vi  at mens mange fortsatt sliter med celebral parese og syns- eller hørselsproblemer vokser stadig flere opp til å bli friske og vellfungerende barn.

Jeg var selv prematur på grunn av svangerskapsforgiftning. 2 måneder før tida var mye for 30 år siden. Nå overlever barn født 10 uker tidligere.

En stor studie på skolebarn født mellom uke 22 og 25 fant i 2005 at mens 12 prosent hadde tung Celebral Parese, var 20 prosent helt friske, 34 prosent hadde milde helseplager.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at blant norske barn født etter 23 uker svangerskap i samme år hadde 44 prosent sjanse for å overleve uten alvorlig sykdom. Ved 27 uker var prosentandelen økt til 86 prosent.

Det ubehagelige spørsmåle blir:

Når vi aborterer barn som er gamle nok til å overleve, er det da en abort eller er det en fremprovosert fødsel? Hvor går skillet? Plikter ikke samfunnet å hjelpe mennesker som kan overleve med legehjelp, enten de er små babyer, barn eller voksne?

In English: In Norway there has been some discussion lately after Midwifes at Rikshospitalet complained about having to abort babies that were as old as those they were trying to save on other days. Some of the children lived after the abortion, and were wrapped in blankets and left to die, with their hearts beating for up to 90 minutes after being removed from their mothers womb. Now I am a feminist, and I respect a womans right to choose. But when the law about late abrtion was made in 1978 we didn’t even try to save kids born in week 27, now over 90 per cent of them survive. The youngest surviving preemie was 21 weeks and 6 days old. The difficult quiestion is: When children are old enough to survive outside the womb, can we still call it an abortion or is it a birth? And is it right to deny medical care to human beings we are able to help, adults, children or babies?


Nydelig film om illegal abort. Ikke noe å hige etter, det altså.

7 Comments

Filed under Barn, Media

Begynnelsen

Fra å tro dette lenge ville være en blogg mamma kanskje ville titte innom sånn mellom zumbatimene og middagselskapene sine, har jeg de siste dagene fått over 500 klikk om dagen. Gøy gøy gøy! (Og tusen takk til alle som har delt bloggen med venner og kjente på Facebook og Twitter. Fortsett med det!)

Tenkte derfor det var på tide å presentere meg litt. Jeg heter altså Susanne, og i denne bloggen vil jeg samle tips og inspirasjon jeg har kommet over i de drøye fem årene som er gått siden to streker åpenbarte seg på graviditetstesten. Uken før hadde jeg og min kjære møtt venner i Paris, spist røkelaks, camembert og tartar, skålt i champagne og klatret til topps av Eiffeltårnet.

Paris, topp tur! Men hvorfor blir jeg så sinnsykt trøtt klokka sju?

Jeg var selvfølgelig overbevist om at jeg hadde skadet det ertestore fosteret for alltid, så for å veie opp ilte jeg til min trofaste støtteDeichmanske der jeg i løpet 9 måneder pløyde gjennom samtlige bøker i barn/oppvekst/småbarnspsykologi seksjonen.

Aha. Derfor! Åtte uker på vei tok jeg en pause fra guilt trippinga for å gå på Snoop Dogg festen til Rønningen. Holdt meg til vann denne gangen.

Datteren min ble født en solskinnsmorgen i august og var ikke bare perfekt, hun som alle andre barn, den mest perfekte baby som noensinne hadde slått de mørke øynene opp for å se seg rundt på jorda. Det å være mammaen hennes er gøyere enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Livet før var vell og bra, men det føles som å ha tilbrakt 25 år med å se fine filmer i sort hvitt, for så å bytte til fullfarger med Kodachrome.

Siden jobben min som journalist i Magasinet innebærer å grave seg dypt ned i temaer har jeg fortsatt å sluke alt jeg kan finne av artikler, bøker og nettsider om barn, mat og familieliv. Masse er helt bortkastet (Anna Wahlgrens tips om skrikekurer og magesoving for spebarn sikrer seg en god førsteplass der), men i blant dukker det opp nyttige triks som gjør hverdagen lettere, barnehagehentingen smoothere, helgene hyggeligere.

Med denne bloggen håper jeg noen av disse erfaringene kan inspirere akkurat deg!

Her kommer en nydelig sang som alltid får meg til å stoppe opp. Lommetørkle alarm!

Livet i Kodachrome.

Hvordan synes du verden endret seg etter at du fikk barn? Er det noe du lurer på eller har lyst til å lese om? I så fall blir jeg kjempeglad for en melding i kommentarfeltet!

In English: A little bit about why I loved becomming a mom (imagine seeing great films in black and white and then suddenly being introduced to Kodachrome) , and a lovely Swedish song about parenting.

11 Comments

Filed under Babylove, Gravid, Om Susanne