Blir du med å lage tidenes 8. mars tog i år?

IMG_8389
Vår generasjon blir ofte beskyldt for å være late. Selvsentrerte. Uengasjerte.

IMG_8406

Og jeg innrømmer det gjerne. Det skal mye til før jeg trekker ut i gatene for å gå i tog. Men i år kjenner jeg at jeg har lyst. For hadde det ikke vært gøy om vi kunne fått til et skikkelig, godt gammeldags, heidundrandes 8. mars tog i år?

Vist politikere og kritikere at vår generasjon ikke er så uengasjerte og uinteresserte som de skal ha det til?

BegeKi5IcAAbP57

Reservasjonsrett aka henvisningsnekt er en slik kamp vi kanskje trodde vi var ferdig med på 70-tallet, men som vi tydeligvis nok en gang blir nødt til å si ifra til de som bestemmer hva vi mener om.

Derfor ble jeg så glad da jeg så at en av hovedparolene både i 8. marstoget i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i år er nettopp:

«Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!».

IMG_8392

Dette er en sak der jeg synes det er viktig at vi viser Regjeringen hva vanlige norske kvinner (og menn!) mener om hestehandelen deres.

IMG_8391

Jeg har derfor fått en AD-venninne til å lage en rekke fine bilder, som jeg håper du vil hjelpe til å spre på Facebook, Instagram, mail, hjemmeside eller bloggen om du har. Bildene er til fri bruk, så det er bare å dele -det du liker best, flere eller alle- av hjertens lyst!

#8mars og #minkropp!
IMG_8397


Jeg synes som dere vet slett ikke at abort er noen enkel sak, men at når du vil ha barn og hvor mange barn du vil ha er et valg hver enkelt kvinne og hver enkelt familie er best egnet til å ta selv, -uten at leger som frivillig har valgt å jobbe i det offentlige helsevesen skal få rett til å felle en moralsk dom over valget de tar. 

Mine tanker om å gi fastleger en henvisningsnekt kan du lese mer om her (Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok)  og her (Hvem rammer egentlig reservasjonsretten?)

IMG_8390

Jeg synes også trebarnsmoren og bloggeren Jonna hadde veldig gode poenger i sitt innlegg «Nei jeg er ikke ferdig -mine meninger om abort og reservasjonsrett»

Andre bra damer som gynekolog Heidi Thornhill «Hva er dette for et mas» og «Høies paradokser», Cecilie Asker «Den ensomme byrden», Ida Jackson «Slutt å dele bilder av gummibabyer folkens» og den kristne legen Therese Utgård «Jeg nekter, både som kristen og som lege, å ikke ta verden slik den egentlig er, innover meg» har også skrevet klokt og engasjert om saken.

Også måtte jeg le godt av bloggeren Doremus sin gjennomgang av «Reservasjonsrettstaten».

IMG_8404

Arrangementet er på Youngstorget lørdag 8. mars klokka 15 (andre fine paroler er blant annet «Likelønn NÅ», «Stopp vold mot kvinner» og «Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag!»)

På Youngstorget skal blant annet Kari Jaquesson snakke, og Lisa Arntzen fra Dixi ressurssenter mot voldtekt. Du kan lese mer om årets 8. mars tog her. 

IMG_8393

Noen av de andre bloggerne som har delt disse bildene,-og oppfordringen om å bli med i tog er blant annet:

På Tjukka -Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste
Jannorama -Bli med i toget
MadDam –Pekefingerrett, ikke reservasjonsrett
Moldvarp -Litt kvinnorama på ein torsdag
Fru Jacobsen -8. marstog: Vil du være med?
A Greener Heart – Bli med å gå i tog på kvinnedagen 8. mars

Legger du ut bilde på bloggen din, så send meg en link (eller skriv i kommentarfeltet) så oppdaterer jeg dette blogginnlegget med link rett til ditt innlegg. 

IMG_8405

Sammen er vi sterke! 

Blir du med å spre ordet? Og sees vi 8. mars?

IMG_8398

 

 

 

 

29

Helseministeren grillet i Stortinget

De siste ukene har det strømmet på med tilbakemeldinger og sterke historier i innboksen min i forbindelse med aksjonen #minkropp. I tillegg til mange unge som skriver at denne saken har vekket deres politiske enagsjement, eller deler sine egne erfaringer med abort, får jeg også en rekke mail, telefoner og brev fra damer i pensjonistalder.

En klassisk historie er denne:

«Kjære Susanne!

Etter å ha sett debatten med Hareide, føler jeg meg som kvinne satt over 50 år tilbake i tid. 

Jeg var den gangen bare 18 år, uskyldigheten selv, men falt for en rundbrenner av en gutt og det endte med graviditet. Det var aldri snakk om noe delt ansvar og jeg hadde ingen mulighet til å fostre opp et barn alene. Og det var ikke snakk om å søke om abort da jeg gikk til en lege i Oslo by. Jeg hadde heldigvis en venn som hjalp meg til en annen lege som var villig til å søke for meg. 

Jeg kommer aldri til å glemme den nedrige dagen jeg ble innkalt på Rikshospitalet, satt foran 6 alvorlige leger som diskuterte min person og hvor måtte fortelle alt om hva som hadde hendt og alt om meg selv… Etter 1 time forhør og 1 times venting på venteværelse fikk jeg endelig beskjed om at det var innvilget abort med 4 mot 2 stemmer.
Men dette er det mest nedverdigende jeg har vært med på i mitt liv – jeg følte at jeg var totalt overkjørt, bare gråt og jeg var helt og holdent i hendene på 6 strenge menn som skulle bestemme over meg og resten av mitt liv fordi jeg hadde vært uvettig og dum.»

Jeg synes det er viktig at vi har vår nære historie friskt i minne, for å forstå hvorfor så mange nå reagerer sterkt på at leger atter en gang, -med loven i hånd – skal få markere sin moralske overlegenhet overfor kvinner som er uønsket gravid.

Nå er det selvsagt ikke slik at dagens forslag om å gi leger lov til å nekte å henvise til abort vil fjerne retten til selvbestemt abort. Men hvor mange hindringer er det akseptabelt å legge i veien?

I går skulle helseminister Bent Høie for første gang svare på spørsmål i Stortinget om reservasjonsrett-avtalen Høyre har inngått med KrF og FrP, så sammen med legen Gro Nylander, som jeg møtte da vi var i Debatten sammen om dette temaet på NRK–  troppet jeg opp for å følge opp svarene hans.

Forrige gang Gro var på Stortinget var forøvrig for over 30 år siden, da hun hadde gått fra å være ung gymnasiast og abortmotstander til å bli voksen og se for en belastning og helsefare forbudet mot selvbestemt abort førte til blant kvinner, og derfor var med å kjempe fram retten til selvbestemt abort.

Showdown..

Med Gro og meg på galleriet gikk den ene unge, kvinnelige stortingsrepresentanten etter den andre -pluss én småbarnsfar!- opp på talerstolen og stilte helseministeren til veggs. Et av mine favorittspørsmål var fra småbarnsfaren Torgeir Micaelsen:

«Daværende stortingsrepresentant Bent Høie sa i Vårt Land 27. februar 2012 om reservasjonsretten for fastleger: » Det er nok arbeid for leger i Norge. Har en så sterke motforestillinger mot å henvise til lovlige helsetilbud, så bør en søke arbeid alle de stedene en ikke utsettes for dette.» Er statsråd Bent Høie enig med stortingsrepresentant Bent Høie? «

Du kan forøvrig lese hele Høies glitrende, prinsipielle kronikk argumentasjon mot å gi leger mulighet til henvisningsnekt her. 

Helseministeren svarte Clintonsk at «Høyre og FrP har inngått en samarbeidsavtale med KrF og er enige om å gi leger en reservasjonsmulighet. En avtale jeg vil oppfylle. Nå som før er jeg mot en reservasjonsrett, men en reservasjonsmulighet er ikke en reservasjonsrett»
Stortingsrepresentant Jette Christensen stilte helseministeren et oppfølgingsspørsmål nettopp om aksjonen vår:
Høies svar?
» Ut fra min kontakt med de kvinnene som er engasjert i dette spørsmålet, tror jeg ikke de trenger råd fra meg om hvordan de skal gå fram for å påvirke det politiske miljø. Det tror jeg de er veldig i stand til selv. Jeg har inntrykk av at de jobber veldig effektivt politisk med å bidra i denne saken»

Sammen er vi sterke!

Michaelsen fulgte opp med å spørre om helseministeren ville ta høringsuttalelsene til følge dersom det skulle komme sterke motforestillinger fra sentrale aktører mot å gi fastleger mulighet til henvisningsnekt, og om mulig endre eller skrote forslaget.

Her var Høie imidlertid krystallklar:

«Vi har inngått en avtale om å gi fastleger en reservasjonsmulighet. Innholdet i den muligheten vil forankres ved endring i lov og forskrift. Endring i lov og forskrift er det som vil bli tema for høringen, men det vil bli innført en reservasjonmulighet.»

Dermed må vi kjempe videre..

I spørsmålene som fulgte forsøkte helseministeren å fremstille forslaget om  å gi fastleger mulighet for henvisningsnekt som «en betydelig forbedring for pasientene»(sic) fordi enkeltleger har snikpraktisert henvisningsnekt i en årrekke lell.

Ministeren hopper dermed elegant bukk over det faktum at det aldri noensinne etter at abortloven kom i Norge har vært tillatt for norske leger å nekte å henvise kvinner som ber om det videre til abort. Her er abortloven krystallklar (sjekk særlig paragraf 6)  At enkelte har krenket pasientens rettigheter og brutt loven –og fortsetter å bryte loven den dag i dag– gir slett ingen grunn til premiering i min bok.

Helseministeren understreket forøvrig at inntil hans lovforslag er på plass har ingen norske fastleger rett til å nekte å henvise til abort. Gjør noen det kan man altså med loven i hånd klage de inn for Fylkesmannen eller Fylkeslegen. Har man ikke blitt avvist selv, men vet om helsepersonell som bryter loven har man i følge en jurist jeg snakket med fortsatt mulighet til å varsle samme instans.

Tilsammen preget reservasjonsdebatten omtrent halvparten av høstens første spørretime på Stortinget. Du kan lese samtlige spørsmål og svar her. 

Etter at helseministeren var ferdig grillet ville han gjerne møte oss og ta en prat om våre innspill og innsigelser i nettopp henvisningsnekt-saken. Honnør til Høie for at han lytter!

Mitt hovedproblem med henvisningsnekt er avvisningen og merbelastningen det fører med seg av kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon. Innboksen min er  full av historier som denne:

«Jeg var 21 år da jeg traff min nåværende eksmann. Vi hadde vært sammen i 3 mnd da jeg ble veldig uplanlagt gravid. Vi veide for og imot og bestemte til slutt at det beste for oss var abort.

Jeg ringte legekontoret og ba om å få en akuttime. Jeg troppet opp, nervøs og litt flau og ble overhodet ikke møtt med forståelse. Fastlegen min ønsket ikke å henvise til KK ( Kvinneklinikken i Bergen ) dette måtte jeg gjøre privat. Jeg spurte om jeg hadde lest feil, men han forklarte da at han ikke støttet selvbestemt abort og ikke ville hjelpe meg å «kvitte meg med problemet»….Resten av den dagen husker jeg ikke så mye av, jeg var så skamfull. Han hadde fått meg til å tro og føle at jeg tok livet av en liten baby, ikke en celleklump.

Jeg ringte Volvat Medisinke senter og fikk komme til med en gang. Der var de ikke annet enn kjempehyggelig og jeg gråt meg gjennom hele timen. Jeg var inne hos en mann og han spurte om jeg angret på valget om å ta abort siden jeg bare gråt. Jeg fortalte om opplevelsen min hos fastlegen og da ristet han på hodet og gav meg et klapp på skulderen. Han fant ut jeg var 6 uker på vei og viste hvordan embyoet så ut da.

Kort tid senere tok jeg medisinsk abort. Jeg kommer nok alltid til å huske den dagen, ikke så mye pga anger, men på grunn av den nedlatende holdningen jeg ble møtt med hos min fastlege. «

(Flere slike historier kan du lese her, her, her og her.)

Jeg synes selvsagt det er langt bedre at vi har en helseminister og en statssekretær som i utgangspunktet er enige med oss i at det er galt å la fastlegens personlige meninger veie tyngre enn hensynet til den enkelte pasient. Jeg synes også det er flott å se at Høyre nå ikke lenger brukere ordene «reservasjonsrett», men «reservasjonsmulighet» og signaliserer at de ikke alle fastleger vil få innfridd ønsket sitt om å henvisningsnekt. Vi er altså på rett vei. Men vi er ikke i mål.

Helseministerens forklaring for hvordan han ser for seg å innføre denne «reservasjonsmuligheten» gir flere problemer enn den gir løsninger.

– Legene som reserverer seg skal sende et brev til pasientene og informere om dette: Skal brevet sendes én gang? Årlig? Hvert femte år? Til alle over den seksuelle lavalder? Over 14? Fastleger vikarierer ofte for hverandre: Skal brevet gå til alle i kommunen eller bare egne pasienter? Skal brevet oversettes til urdu? Somali? Og hva med de unge? Et brev sendt fra mors fastlege når du er 14 trekker du kanskje bare på skuldrene av. Kan vi forvente at jenta har oversikt over fastlegens personlige meninger når hun er fylt 17 og blitt ufrivillig gravid?

– Kommunene skal selv få bestemme hva som er «akseptabel reisevei» til neste ikke-reserverende fastlege: Jenta som er avvist skal altså til to fastlegetimer på to forskjellige dager, istedenfor én. (Snakk om god ressursbruk…) I en på forhånd konservativ bygd der kommunestyret er negative til fri abort og mange reserveende leger (uproposjonalt mange av brevene jeg har fått er fra sørvestlandet..) risikerer kvinnene en systematisk opphopning av hindringer når hun vil benytte seg av sin lovfestede rett til selvbestemt abort. I en kommune vil kanskje grensa gå ved kollegaen på samme legekontor, en annen kommune tenker kanskje en halvtime på bussen er tolererbart for kvinner som har «havnet i uløkka», eller én time til nabobygda. Hva slags hjelp du kan forvente hos fastlegen din blir dermed avhengig av nettopp hvor du bor i landet.

Jeg synes dette er å innføre unødig byråkrati i en sak som de siste 30 årene har vært rett fram, i etter loven: Du går til legen, ber om henvisning og får henvisning videre. End of story.

Alle norske kvinner burde ha lik rett til enkelt tilgjengelig og fordømmelsesfri selvbestemt abort. Inntil helseministeren kan love at ikke én jente blir avvist av fastlegen og må tusle ut igjen av legekontoret med bøyd nakke og uforrettet sak, vil hvertfall jeg fortsette kampen videre.

Synes du det er greit å gi legene denne «reservasjonsmuligheten»? Hva tenker du om fortellingene som har kommet fram i media i det siste, -og om helseministerens svar?

0

I løvens hule

Den siste uka har vært intens. Tirsdag møtte jeg en reserverende lege og en Krf-politiker til debatt hos Ole Torp på NRK, torsdag møtte jeg sjefen sjølv -partileder i KrF Knut Arild Hareide til TV-debatt i første innslag av Aftenpostens nye web TV satsning «Agenda».

Jeg skal ærlig innrømme jeg var skikkelig nervøs før debatten. Hariede er jo en medietrent partileder med et helt partiapparat i ryggen, og kom da også til debatten sammen med infofolk fra KrF. Jeg er en engasjert mamma med en blogg og en Twitterkonto.

Men vi holdt en god tone. Hareide fortalte at han ofte leste bloggen min, -og til og med hadde sitert fra den i en tale han holdt for noen måneder siden. Knut Arilds kronargument i denne saken var at dette dreide seg om samvittighetsfrihet. Han lurte på om det ikke var viktig for meg å verne om? Og det synes jeg jo virkelig det er.

Det er et viktig prinsipp at en stat ikke skal kunne tvinge borgerne til å handle mot sin samvittighet. Og det er nettopp tvangen som er essensen her. For det hender staten tvinger oss til ting. Da jeg var barn hadde vi for eksempel et fag som het kristendom. De som av samvittighetsgrunner ikke ville ha et fag som vektla én religion så sterkt, fordi de enten var med i en annen religion eller var meldt ut av statskirken, kunne få fritak. Da hadde de et fag som het «Livssyn» i stedenfor. (Muligheten for «Livssyn» falt forøvrig vekk når kristendomsfaget byttet navn til «Kristendom, Religion og Livssyn», så det skal jammen bli interessant å se hvor viktig samvittighetsfrihet er for KrF nå som 55 prosent av faget atter skal dreie seg om nettopp kristendommen..)

Vi har også lang tradisjon for allmenn verneplikt i dette landet. Det betyr at staten har «tvunget» gutter på 18 år til å bruke ett år av livet sitt i militæret. Fordi samvittihetsfrihet  er et viktig prinsipp kunne pasifister så lenge verneplikten faktisk var almenn, få fritak fra å være i militæret og heller bruke året på siviltjeneste. Dermed hadde for eksempel barnehagen min i oppveksten alltid noen langhårede 18-åringer som heller lekte med oss barna i et år enn å lære seg å skyte. Et viktig prinsipp, som sagt.

Men tvang er altså nøkkelen. For det er ingen som tvinger medisinstudenter til å søke seg til en fastlegejobb. Vet de at de har så store moralske kvaler med abort at de ikke vil klare å skrive en henvisning, kan de velge å drive som privatpraktiserende almennlege utenfor den offentlige fastlegeordningen. De kan jobbe som barneleger, geriatriske leger eller på akutten.

Samtidig har KrF alltid vært åpne på at de har programfestet et vedtak på at de vil avskaffe selvbestemt abort. Det er en ærlig sak. Høyre gikk imidlertid slett ikke til valg på dette. De sa til velgerne at de var mot å gi fastleger reservasjonsrett, så Hareide har i alle fall sitt på det tørre.

Fredag hadde jeg ærlig talt tenkt til å ta meg en fridag og gå en tur med mannen min i solskinnet ute på Bygdøy, men da jeg spiste frokost og leste Aftenposten i senga fikk jeg en telefon fra Audun Lysbakken. Jeg ble for å si det mildt veldig overrasket (ingen politikere har noensinne ringt meg før, hvis ikke jeg har ringt dem først og bedt om et intervju), men han fortalte at SV ville legge fram et representantforslag noen timer senere for å bevare abortloven, og ikke gi fastleger utvidet reservasjonrett hverken i lov eller forskrift. Dette måtte jeg jo få med meg!

Det ble Stortingsdate istedenfor Bygdøydate for mannen min og meg. Og da Karin Andersen fra SV gikk på talerstolen og la fram det første representantforslaget i denne Stortingssesjonens historie om nettopp saken vi har jobbet sånn for de siste ukene kunne jeg ikke dy meg for å glise oppe fra publikumsgalleriet.

Flere av Stortingsrepresentantene til KrF har nemlig gjort et nummer ut av at henvisningsnekt-saken ikke vil komme til avstemning blant representantene, siden de planla å løse dette som en forskriftsendring, utenom de folkevalgte organer.

Nå kommer saken i det minste opp i Stortinget, med full høringsrunde slik at alle berørte parter blir hørt. Det er en viktig del-seier! I en høringsrunde vil for eksempel Pasientforeningen, Legeforeningen eller Norsk Gynekologisk forening som har vært krystallklare og prinsipielle i sin kamp for å bevare reservasjonsretten slik den er i dag:

«Vi oppfatter det som en klar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå henne dersom hun søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet. Bortfall av henvisningsplikt eller adgang til reservasjon uthuler pasientens lovfestede rettigheter og er med på å signalisere overfor pasienten at legen hever seg moralsk over dem.»

Andre innspill på relevante organisasjoner som bør få si sitt mottas med takk! Nesten hele forslaget er forøvrig underholdende nok, klippet direkte ut fra Høyres glitrende argumentasjon mot reservasjonsretten. Du kan lese hele forslaget her. 

Flere av stortingsrepresentantene tittet da også opp på publikumsgalleriet, smilte eller ga tommel opp da forslaget ble lagt frem, så vi er slett ikke alene i denne kampen!

Etterpå pratet jeg med politikerne i Vandrehallen om hva som skjer videre i saken. Jeg passet på å takke Trine Skei Grande for ryggraden hennes da hun sa nei til samarbeidspartnerne KrF, Høyre og FrP i denne saken. 

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre kom bort og gratulerte oss og presiserte hvor viktig det er at vi som samfunn er tydelige på at pasientens behov veier tyngst i slike saker, selv om vi har forståelse for legenes dilemma. Jens Stoltenberg slo av en prat og sa han hadde lest både blogg og kronikker og takket for innsatsen for å sette denne saken på dagsordenen.

Men jeg snakket også med folk som ikke nødvendigvis støtter vårt syn, både i Høyre og KrF. Til og med Knut Arild kom bort og smilte og takket for sist.

Veien videre blir spennende. Det kan ta uker eller måneder før saken kommer opp til votering, men jeg skal i alle fall følge på tett. Det blir også veldig spennende å se om Høyre velger å la representantene sine stemme etter egen overbevisning i det de selv kaller et «viktig moralsk spørsmål» eller om de ser ironien i å tvinge dem til å stemme slik partiet har bestemt.

En ting ser i allle fall ut til å være klart: Mens Høyre tidligere har sagt at reservasjonsretten også skal gjelde blant annet assistert befrukning og «p-piller som kan ha aborterende effekt» sa KrF-politikeren på Aktuelt -og dette har flere KrF politikere bekreftet på mail etterpå også- at reservasjonsretten nå bare vil dreie seg om abortspørsmålet. To små seire verdt å feire bare der!

For å oppklare: Dette er altså ikke en kamp FOR abort i seg selv, men for at alle kvinners som trenger det skal kunne få enkelt tilgjengelig, lovlig og selvbestemt abort. En stor undersøkelse utført av WHO og publisert i det anerkjente medisiske tiddskriftet The Lancet viser da også at land der abort er illegalt har omtrent like høy abortrate som land der abort er selvbestemt.

Lege og abortmotstander Marianne Mjaaland, som forøvrig er for abortloven argumenterer også godt og nyansert for hvorfor abort må få bli kvinnens valg. Hun sier:

«Jeg kan ikke ta det valget for andre, når du jobber i helsevesenet, skal du ikke stille deg selv i sentrum.»

KrFs forslag om reservasjonsrett fjerner selvsagt ikke kvinners rett til selvbestemt abort. Men den uthuler den. En utvidet reservasjonsrett stikker kjepper i hjulene for norske kvinner som ønsker å benytte seg av sin lovfestede rett til svangerskapsavbrudd før uke 12.

Senest i helgen publiserte Aftenposten to nye historier der kvinner forteller om hvordan de opplevde å bli avist hos fastlegen. Deres historier smerter å lese. 

I stemmerettsåret kan jeg ikke hjelpe for å undres: Ville vi akspetert at politikerne uthulte retten vår til almenn stemmerett også? Bare sånn bittelitt? Stemmerett er jo heller ikke «bare» en kvinnesak, men også en sak om religiøse dogmer, makt og politikk.  Skal konservative menn ved valgurnene få lovfestet rett til å be oss gå til et annet stemmelokale fordi de har prinsipielle problemer med kvinner som taler i forsamlinger? De fjerner jo ikke stemmeretten vår for det: Vi får jo fortsatt stemt?

Noen ganger blir jeg oppgitt over at vi i det hele tatt må argumentere for dette i Norge i 2013.

En lov er en lov, og den skal være lik for alle!

0

Hvem rammer egentlig reservasjonsretten?

Mandag inviterte TV2 meg til å fortelle om aksjonen vår for lik fastlegehjelp i tv-studio. #minkropp

I går fikk jeg en hyggelig mail fra Høyre, som presiserte at et svar fra deres Stortingsgruppe skulle regnes som et svar fra alle, og spurte pent om jeg ikke kunne ta bort epostadressene deres fra bloggen min snart. Representantene deres fikk nemlig hundrevis av mail som fylte opp innboksene deres på Stortinget, og det er selvsagt irriterende å måtte bruke tid på å svare og slette alle.

Vi gir oss ikke nå!

Jeg har jo medfølelse for det. Selv har jeg nemlig også fått hundrevis av eposter, Twittermeldinger og Facebookmeldinger de siste dagene.

Men epostene til meg har en annen karakter, enn de som kommer fra engasjerte velgere som krever svar på hvorfor Høyre, KrF og FrP vil innskrenke kvinners rett til å få lik helsehjelp hos fastlegen sin. Tilhengerne av en slik henvisningsnekt for fastleger (så mye mer passende ord enn «reservasjonsrett», synes du ikke?) sier at vi oppkonstruerer et problem som ikke finnes. «Det er bare rundt 200  fastleger som vil nekte lell», sier de. «En dråpe i havet.» Vel, hvis disse fastlegene har like lange lister som kollegaene sine, berører deres henvisningsnekt over 200 000 pasienter. 

«Men de har jo sniknektet i mange år allerede», sier tilhengerne. «Det er jo ingen som har hatt noe problemer med det!» Og det er her innboksen min kommer inn i bildet. For det er nettopp kvinner som har hatt problemer med det som kontakter meg nå.

Også Aftenposten har fått øynene opp for aksjonen vår, og ba meg skrive kronikk om saken. Som sagt så gjort.

En klassisk historie er denne:

«Hei!

Takk for et kjempefint innlegg i aftenposten idag.
Da jeg var 24 år, var jeg allerede mor til 2 flotte jenter. Vi bodde på et lite sted i det klassiske bibelbeltet. Uventet ble vi gravide, og det var på det tidspunktet uaktuelt å få nr 3. Jeg gikk til legen, og var tydelig på hva mine behov og ønsker var. Legen ville sende meg hjem, og insisterte på at jeg skulle bruke 4 uker til på å tenke. Han formante at abort ikke skal være en lettvint løsning, og jeg som allerede hadde 2 friske barn, kunne da ikke ha noe problem med å ønske nr 3 velkommen? 
Å vente 4 uker til ville ført til at jeg hadde gått over fristen for medisinsk abort, og måtte foreta inngrep istedet.
Jeg har tenkt mye på det i ettertid, hva hvis jeg var en usikker person med masse dårlig samvittighet? Hva hvis jeg ikke var sterk, visste hva som var riktig for meg og min familie? 

Reservasjonsretten for leger må ikke bli virkelighet.

Mvh»
(Red anm: Ytterligere informasjon om hennes private situasjon som var en medvirkende faktor til at hun ønsket abort har jeg tatt ut av eposten sammen med kvinnens nanv for å beskytte innsenderens identitet)
En annen kvinne er bosatt i en liten Telemarksbygd, der tre av syv fastleger reserverer seg-med kommunens velsignelse.
I Edland i Vinje nekter fastlegen å skrive ut p-piller. Det har, som NRK rapporterer, ført til at russejentene har måttet gå omveier for å skaffe seg nødvendig prevensjon.
En annen som har sett den mørke siden av «reservasjonsrett» er gynekolog og fødselslege Gro Nylander. Hun har selv sittet i abortnemnda mange ganger og støtter kampen vår mot henvisningsnekt helhjertet.

Gro Nylander har doktorgrad i medisin, har selv sittet i abortnemnd og har over 30 års erfaring fra legeyrket.

«Hun var smalkinnet og rødøyd, 17-åringen som satt foran meg i ankenemnda. Hun hadde gått over grensen på 12 uker for selvbestemt abort.  Nå var hun 16 uker på vei.  Først falt det henne ikke inn at hun kunne være gravid etter det ene møtet med ”han fulle på fest”.  Da hun etterhvert forstod det og bestilte time hos doktoren i bygda kunne ikke han hjelpe henne – av ”samvittighetsgrunner”.  Han ba henne gå hjem og tenke seg om. Etter to uker kom hun tilbake, hun hadde ikke ombestemt seg og var like fortvilet. Omsider fant så denne forvirrede tenåringen frem til en lege i nærmeste lille by. Da hun endelig kom til sykehuset sa de at det var kommet for langt, hun kunne ikke få abort, men hun kunne anke sentralt. Hun tvinnet et lommetørkle mellom hendene og så ned, der hun satt foran oss i nemnda.»

Du kan lese hele den gode kronikken hennes her. 

Så selv om jeg har medfølelse med politikernem som må svare på og slette epost etter epost fra opprørte velgere, er medfølelsen min større med kvinnene som faktisk rammes av reservasjonsretten.

Vi gir oss når polikerne lover å la oss få ha livmoren vår, -og fastlegen vår- i fred!

Vil du være med i aksjonen? Send brev til politikerne og fortell hva du synes om å gi fastleger lov til å nekte å skrive respter på p-piller og skrive henvisning til assistert befruktning eller abort. Fremgangsmåten finner du her.  Skriver du om aksjonen på bloggen din, så send meg link, så poster jeg den her på bloggen. Sammen er vi sterke!

Gøy å se hvor mange som deler aksjonsbildet vårt på Facebook og Instagram. Det er bare å fortsette å spre ordet! #minkropp

 

0