Burde babyer ha eget flysete?

I Amerika foregår nå en debatt om det egentlig er trygt for barn under 2 år å sitte på fanget til mor eller far under en hel flytur.

Organisasjonen Safe Seats for Every Air Traveler ble opprinnelig stiftet av flyvertinnen Jan Brown, som var med i en stor flyulykke i Iowa i 1989 der 111 mennesker døde og 185 overlevde. Da det begynte å brenne ombord satt et 23 måneder gammelt barn løst på fanget til moren sin. Når flyet krærsjlandet ble mor og barn skilt fra hverandre, og Brown fikk senere jobben med å fortelle moren at barnet hennes hadde mistet livet.  Flyulykken ble begynnelsen på kravet om at alle barn -uavhengig av alder bør ha sitt eget flysete ombord.

hjemmesiden til det amerikanske luftfartstilsynet FAA står det at armene våre ikke er i stand til å holde barna trygt på plass, særlig ikke under uventet turbulens, og at barna er tryggest i et eget sete, med barnetilpassede sikkerhetsbelter.

Det finnes også egne seter for de mindre barna, ala bilseter, men spesialtilpasset fly. Du kan lese mer om dette på hjemmesiden til luftfartstilsynet

Likevel er slike flyseter for småbarn altså bare en anbefaling, og ikke et standardkrav til alle flyselskap.

For å være ærlig hadde jeg aldri tenkt over problemstillingen før jeg leste dette, men ble jeg sittende med en uggen følelse av at vi om tjue år vil riste like mye på hodet av at vi satt med barna løst på fanget i flyturen, som det vi i dag gjør av at foreldra våre satte vognbagen løst på gulvet av bilen og kjørte avgårde til hytta. I den hvite, lille Subaruen vi kjørte de første årene av mitt liv, fantes det ikke sikkerhetsbelter i baksetet en gang.

Jeg har selv flydd med barna mine mange ganger, også når de var under 2 år og satt på fanget mitt, med bare det lille ekstrasetebeltet rundt magen under avgang og landing.

Argumentasjonen mot et krav om at alle passasjerer, uavhengig av alder, må ha sitt eget sete når de flyr er selvsagt pris. Det er ikke til å stikke under en stol at det er digg å fly gratis eller for bare noen hundrelapper så lenge barna er under 2 år og ikke «må» ha eget sete. Motstanderne av loven argumenterer med at den økte kostnaden vil gjøre at flere familier velger bilen istedenfor, noe som statistisk sett høyere ulykkesrisiko enn å fly. Flyulykker skjer tross alt, svært svært sjelden.

Hva tenker du? Har du flydd med baby på fanget før? Tenkte du noe over sikkerheten da? Og hva synes du forslaget om at alle barn bør ha eget flysete ombord?

0

5 gode bøker for høstferien

Noe av det fine med at dagene blir kortere og kveldene mørkere, er at det gir meg en god unnskyldning for å krølle meg sammen i sofaen med en kopp te og en god bok.

De siste ukene har jeg slukt en masse fine bøker, og de fineste tenkte jeg å dele med dere:

Where’d you go Bernadette -dette er en fin og sår og morsom bok om en mamma som blir borte og datteren Bee som forsøker å nøste opp hva som har skjedd.

Bernadette Fox var en lysende stjerne på arkitekturhimmelen, men etter en profesjonell konflikt som tilspisset seg flyttet hun med mannen Elgin til Seattle (som hun ser på som en verdens avkrok), gikk gjennom en serie spontanaborter før datteren Bee ble født, premtur og hjertesyk. Siden har Bernadette lagt arkitekturkarrieren på hylla og kun fokusert på datteren. Men hvor lykkelig er hun egentlig i sitt nye liv?

Fortellerstilen i boka ga meg assosiasjoner til Bridget Jones. Til tross for den delvis alvorlige temattiken er «Where’d You Go Bernadette» tørrvittig, overraskende på grensen til det absurde, satirisk og veldig morsom å lese. Ikke så rart kanskje, siden forfatteren Maria Semple, pleide å skrive for komiserier på TV, deriblant kultserien Arrested Developement.

Skål! – få nese få vin uten å få nesa i sky. Min tidligere kollega Ingvild Tennfjord er småbarnsmoren sa opp jobben som prisvinnende portrettjournalist i Magasinet for å -drikke vin. Ja, du leste riktig. Med to bleiebarn og huslån satset Ingvild alt på å bli landets beste vinjournalist, og kastet seg ut i et halsbrekkende vinstudium. Halvannet år senere har dette kulimnert i en vinbok, så uhøytidelig, så morsom og så opplysende at den vil bli min foretrukne venninnegave i mange år fremover. Jeg er rett nok glad i å drikke vin, men føler meg som en analfabet når jeg får et vinkart på restaurant og skummer kjapt igjennom til jeg kommer til «Chablis», «Sancerre», «Barolo» eller et annet navn jeg kjenner igjen.

Ingvilds tone er levende og muntlig, og i motsetning til de fleste andre vineksperter skriver hun for at leseren faktisk skal skjønne noe av det hun forsøker å forklare, ikke bare for å briefe med egen ekspertise. Hun sammenlikner for eksempel viner fra Sør Frankrike med H&M.»Høy produksjon av forgjengelige, men smakfulle viner som selger i bøtter og spann«.  En annen drue beskriver hun som Courtney Love («mye drama og personlighet, men desverre litt ustabil») mens Pinot Noir «ved første øyekast kan fremstå som det stille barnet som sitter inne og tegner. En rød drue, men blek på farge, Skjør. Så tander at den når som helst kan knuses. Enten er det for kaldt, eller så er det for varmt.»  

Det hele krydres med innføring i hvordan du kan øve opp lukte og smakssansen, tips for å starte vinklubb, en gjennomgang av bestselgerne på Polet, etiketturs som hjelper deg å tyde det som står utenpå flasken og selvsagt masse konkrete vintips, fra de forskjellige druetypene og landområdene, til alt fra hundrelappen og opp når du skal flotte deg.

Dette må være den eneste vinboka jeg har slukt, i en slurk, over en helg.

Wonder – En nydelig fortelling om å være et annerledes barn. 10 år gamle August Pullmann er som alle andre barn: Han krangler med foreldrene sine, digger Star Wars og elsker dataspill. Men han er født med et derformert ansikt, som bare beskrives som så frastøtende at de færreste klarer å se på ham uten å vemmes. Etter en rekke operasjoner siden fødselen skal Auggie nå begynne på en vanlig skole.

Boka skildrer hans første skoleår ved å veksle mellom hans eget synspunkt, søsterens, kompisens, morens osv. Resultatet er blitt en hjertevarm og hjerteskjærende fortelling om vennskap, mobbing, annerledeshet og oppvekst.

Wonder lå på førsteplass på bestselgerlista til New York Times i sommer. Vellfortjent!

The Cucoo’s Calling – At jeg elsker Harry Potter er ingen hemmelighet. Selvsagt måtte jeg kjøpe meg denne kritikerroste krimboka når det ble avslørt at debutforfatternavnet «Robert Galbraith» var et pseudonym for ingen ringere enn dronningen selv: J. K Rowling. 

Her har Rowling fjernet seg langt fra en verden av barnetrollmenn, gomper og magi. Hovedpersonen er den krigsskadde privatdetektiven Comoran Strike, som blir ansatt for å undersøke det antatte selvmordet til en supermodell. Boka er som en klassisk detektivroman, med brodd mot paparazzier og vår tids hysteriske kjendiskultur. J.K Rowling er en glitrende forteller, så boka har et godt driv og og får deg hele tiden til å ville lese videre for å kunne gjette hva som egentlig har skjedd.

En perfekt høstkrim, med andre ord!

100 åringen som klatret ut av vinduet og forsvant -Makan til hjertevarm historie skal du lete lenge etter! Svenske Jonas Jonasson har skrevet en fabelaktig, fantasifull fortelling om den hundre år gamle Allan Karlsson som ikke lenger gidder å være på gamlehjem. Han klatrer derfor ut av vinduet og rømmer.

På veien støter han borti all slags byoriginaler og overraskende situasjoner, og jeg ble flere steder sittende og humre for meg selv mens jeg leste. Innimellom rulles Allans egen livshistorie opp, og den involverer alt fra borgerkrigen i Spania (Der han blir kompis med Franco) til Stalin (som han ikke blir fullt så på nett med, og dermed sender ham på straffarbeid til Sibir), oppfinnelsen av atombomben og revolusjonen i Kina og mye mye mer.

Hvis du likte Forrest Gump kommer du til å elske denne!

Har du lest noen gode bøker i det siste?

0

Lag ditt eget enkle, barnespill

En rødmalt liten stue i de svenske skoger.

Har høstferien startet for dere ennå? Har har vi tilbragt helgen på hytta som noen venner av oss har i Sverige.

Min neste fototapet?

Dagene ble tilbrakt med å lete etter elg-spor i skogen, spise godis, se på naboens kuer og spille spill. Venninnen min lagde like gjerne et spill til barna (jepp, hun er pedagog) som jeg synes var så kult at jeg klør i fingrene etter å dele det med dere. Utfordringen for de minste barna er jo nettoppp lære seg å vente på tur, og å øve på det er topp.

Det enkle er ofte det beste: Barna digget bananchips-spillet!

Alt du trenger er:

  • Ark (Vi brukte pappen fra en vinkartong)
  • Tusj (eller kulepenn eller blyant)
  • Noe snacks (vi brukte bananchips, men du kan like gjerne bruke rosiner, druer, små kjeks eller hva enn dere har for hånden som barna liker)

Jammen godt restene av den vinkartongen kunne brukes til noe nyttig!

Slik gjør du:

Klipp ut kort av arket og skriv forskjellige tall (fra 1-6 funker fint for små barn) på arket med både symbolet og riktig antall prikker. Ha flest av kortene med lave tall.

Når dere har en pen bunke kort legger du dem i en bunke på bordet, og heller bananchipsen på en tallerken ved siden av. Nå skal barna trekke et kort, lege kortet på bordet, si eller telle seg fram til hvilket tall det er og så telle seg fram til samme antall bananchips og legge oppå kortet. Når de har gjort det kan de spise bananchipsen og legge kortet ved siden av seg. Mens alt dette foregår må det andre barnet vente på tur.

Det er det hele! Barna syntes det var kjempestas, fordi de både fikk vist hva de kan i forhold til tall OG fikk godteri (som de kalte bananchipsen) i tillegg. Jeg var imponert over stor effekt et så lettlaget lite spill hadde på de små, og hvor flinke de ble til å vente på sin tur.

Senere lagde Mariann også et liknende spill, bare med bokstaver på kortene og bokstavkjeks, så variasjonsmulighetene er mange!

Har du tips til enkle leker det går ann å gjøre med barna inne på hytta eller en regnværsdag?

Vi lekte detektiver i skogen. Har elgen vært her, montro?

0

Ukas helgetips: Besøk Oslos nyeste park, lag minidrivhus eller potetpuff

Torsdag åpnet omsider den nye folkeparken på Ekeberg, etter årevis med tautrekking, planlegging og høylytt debatt. Knut Olav Åmås i Aftenposten kaller parken «fantastisk» og beskriver den som «et Vigelandsanlegg for vår tid».

Til helgen kan altså alle komme og besøke Oslos nyeste attraksjon, og siden yr spår deilig høstvær er dette en perfekt tur også for de små.

Morsomme skulpturer som den hengende «The Couple» er gøy å se på for små og store.

En god helgeutflukt er for eksempel å starte dagen med ponniridning på bondegården på Ekeberg. Hvis dere drar oppover på søndag er det også mulig å ri med hest og kjerre mellom klokka 12 og 14.  Når magen så smått begynner å rumle kan dere tusle gjennom skogen ned til Ekebergparken og Ekebergrestauranten. Her får barna små poser med fargeleggingsark og puslespill mens dere venter på maten, og nyter den fantastiske utsikten over Oslofjorden og byen. Etterpå kan små føtter få løpe rundt og utforske den nye parken og skulpturene i fri utfoldelse.

Ekebergparkens barneklubb heter Hakkespettene, og ligger mellom de to trevillaene i Kongsveien. Utenfor huset ligger en sandkasse for «arkeologiske utgravinger».

Underholdning for barna mens de venter på pizzaen sin, på Ekebergrestauranten.

Lørdag er det også familiedag på Nobels fredssenter med lekebyttebutikk, besøk av levende høner, en mulighet til å lære hva som skjer med det vi kaster og mye mer.

I Fotoutstillingen «Hva spiser verden» på Nobels Fredssenter, viser forskjellige familier fram matforbruket for én uke. Foto: Peter Wenzel / Fredssenteret.

Den påfølgende uken – høstferien – blir det også mye spennende aktiviteter for de små. Blant annet:

  • Lag ditt eget minidrivhus -Og ta det med hjem
  • Matpyramiden -Fest matvarene der du synes de skal være
  • Skrotbyen -Bygg en by med skrot du finner
  • Prøv deg som fugleskremsel -Og ta et bilde av deg selv
  • Alle spiser brød -Gjett hvor forskjellige typer brød kommer fra i verden

I Bhutan bruker familien Familien Namgay 29,11 kr. per uke på mat. Foto: Peter Menzel / Fredssenteret.

Med det er ikke alt! Helga og høstferien byr på mer moro for alle som skal være i Osloområdet! Fra søndag til søndag arrangerer nemlig Norsk Folkemuseum potetferie for alle besøkende. Her kan man bli med på en trøndersk 50-tallsgård for å ta opp poteter, lage potettrykk, gå potetsti (en natursti basert på poteter) og steke «potetpuff» (en slags stekt potetmos.

Ønsker dere alle en riktig strålende helg!  Skal du noe hyggelig i helgen?

0

Ukas helgetips: Bare å fryde seg

Jajajaja, jeg vet at Mathallen har snikåpnet. Men der kommer det realistisk til å være tjåka fullt i helgen. Siden yr.no for en gangs skyld melder sol frister det å finne på noe utendørs.

Dette er siste helga Tusenfryd er oppe i 2012, noe som betyr lavsesong og at prisene derfor ikke er fullt så utopisk dyre som de pleier. Vår helg står derfor i karusellene og sukkerspinnets navn.

Selv om jeg har balansenerver som en 3-åring i bakovervendt bilsete digger jeg Tusenfryd. Jeg har dog utviklet noen enkle overlevelsesknep for en vellykket dag:

  1. Ta med mat hjemmefra. Beklager, men med mindre du kan spise pølser (til en ublu sum) en hel dag er maten på Tusenfryd dyr og dårlig. Sist vi var på Tusenfryd hadde min venn Knut tenkt fremover og stekt en superdigg tortillaomelett han hadde med i en boks, pluss chorizo i en annen boks og tomatsalat i en siste. Et herremåltid for små og store! Andre enkle matpakketips er suppa fra i går på termos, pastasalat med kylling eller fruktsalat og vaniljekesam.Knaskerøtter, sukkererter eller andre grønnsaker som barna liker er også topp å ha i sekken, siden utvalget frukt og grønt på Tusenfryd får en norsk kolonialbutikk anno 1973 til å se like bugnende ut som den forannevnte Mathallen
  2. Ta med bøtte og spade. Har du, som meg, et barn under 3 år kan det lett bli litt mye inntrykk i en fornøyelsespark. Heldigvis har Tusenfryd også helt vanlige lekeplasser med sklie, husker og sandkasse for de minste. Får minsten en bøtte og en spade (mens storesøster kjører karuseller han er for liten til) er han en happy camper mens du kan slappe av på en benk i sola. Blir livet bedre?
  3. Kle dere godt. Selv om det er sol, er det kaldt å være ute en hel dag, særlig i karuseller i full fart. Husk vindtett jakke, stillongs og ekstra ullgensere under vogna.

Blir vi noen gang eldre enn 3 år inni oss?

Bildene mine for dagen kan du følge med på om du legger meg til på Instagram Der heter jeg (ikke overraskende) susannekaluza

Hva er deres planer for helgen?

[jamiesocial]

0

Ferie bare for rikfolk?

På forsida av Aftenpostens Aftenavis i dag sier 15 av 18 rektorer at de synes for mange foreldre søker om fri utenom de fastsatte skoleferien.

Forsida på avisa fremstiller det som at «175 årlige fridager ikke er nok for mange foreldre». Jeg tror ikke det er det dette handler om. Problemet er heller at det for endel kan være vanskelig å legge ferien sin akkurat likt som alle andre. Når 614 000 barn med familie skal konkurrere om de samme hotellrommene, feriehusene og flybillettene skyter prisene naturlig nok i været. For en familie med mange par kan det være over 20 000 kroner som skiller en ferietur i skoleferiene fra samme tur i lavsesong.

Da blir det for lett å sitte på sin egen, fete middelklassehest og kritisere andre for å ikke ta ferie i årets dyreste uker.

Rektorene etterlyser et strengere regelverk, og ved Furuset skole har driftsstyret bestemt at en elev ikke skal ha mer enn 20 fridager utenom ordinær skoletid i løpet av samtlige 7 år barnet går der.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til NRK at synes rektorene bør praktisere fritaksreglene strengt, og at hun selv vurderer å stramme inn reglene.

Men hvem hjelper dette?

Skal ferie være forbeholdt de som har råd til å reise når det er som dyrest?

En NOVA rapport viser at norske familier med lavinntekt oftere unnlater å gjøre ting sammen som koster penger, og i langt mindre grad reiser på ferie.  Når gapet mellom fattig og rik øker, og antall norske barn som lever fattigdom har økt fra 4 til 8 prosent fra 1997 til 2010 sier det seg selv at det i disse dager for mange barn er sårt å se venner dra på fine ferieturer til utlandet, mens de selv knapt får tatt en busstur til Strømstad.

Vi gjør det ikke noe lettere for disse barna ved å insistere på at alle må ta ut ferien sin når opplevelsene koster som mest.

Naturligvis er det er viktig å lære barn respekt for skolen, men dette kan også læres av å møte opp til riktig tid, følge opp lekselesningen og gå på foreldremøter.  Det må videre være en selvfølge at foreldre som tar med barna på ferie sørger opp at de små lærer det de skal. Følges ikke denne plikten opp, bør det gi økt grunn til avslag ved en senere søknad.

Samtidig er det ikke slik at det bare er boklig lærdom som er viktig i livet. Barna kan lære mye av å reise, om språk og kultur, men også livsnødvendigheter som svømmeferdigheter. Vi skal heller ikke kimse av hvor viktig det kan være å bare få litt kvalitetstid sammen med familien i en stadig mer gjennominstitusjonalisert barndom.

30 000 kroner eller 10 000 kroner for den samme ferien? For mange familier med to og tre barn er «valget» enkelt.

Til Aftenposten klager rektorene over at ferieturer utenom de fastsatte ferieukene gjør lærerens jobb vanskeligere. Men hvor mye vanskeligere kan det egentlig være å undervise 29 elever i stedenfor 30?

Jeg har selv jobbet som lærer, og vil ikke påstå for små klassestørrelser er skolens mest overhengende problem.

Dagens regelverk legges det opp til skjønn, og det tror jeg er helt rett. Det er stor forskjell på å ta en 3. klassing ut av skolen for en ukes kos med storfamilien og å ta en 14-åring ut i 2 uker, rett før mattetentamen. Her må rett og slett skole og foreldre prate sammen, og komme til enighet om hva som er best i hvert enkelt tilfelle. Og til syvende og sist er det faktisk foreldre som har ansvar for sine barn.

Ikke alle familier er like, og det finnes ikke én mal som passer for alle. Dialog, ikke forbud må være rettesnoren.

Hva synes du? Burde vi stramme inn på reglene for fritak fra undervisning? Og kunne du selv vurdert å ta barna med på ferie i november eller januar?

0

Høstaktiviteter med barna

Sommeren i år er nå definitivt over (selv om den etter min mening aldri kom. Hva skjedde egentlig med at vi liksom har fire årstider i dette landet?) Men det fine med at det er surt og kaldt ute er at vi med god samvittighet kan kose oss inne. Tenne i peisen, drikke kakao, og finne på på noe hyggelig med barna.

Sjekk for eksempel disse fine, enkle, ideene til formingsprosjekter som selv de mest fingernemme blant oss (les: jeg) kan få til å dra i gang:

Trestammen kan du tegne opp selv på forhånd med svart penn, eller printe rett ut fra nett. Så er det bare å finne frem malingen og la barna stemple i vei med fingrene sine.

Har dere vært ute og samlet inn blader er det gøy å forsøke å sette dem sammen til dyr. Her er litt inspirasjon fra den nydelige,  russiske (dog oversatte) nettsiden Koko Kids:

mindre barn kan bruke bladene og male over dem som bloggeren Our Day Our Journey:

du trenger ikke gå ut døra en gang. Har du mye knapper til overs (mormoren min pleide å ha en hel bærepose full) kan dette lett bli et fint kunstprosjekt for barna:

Har du noen tips til høstprosjekter med de små?

0

Digg for deg

I gode gamle dager, sånn på begynnelsen av 2000-tallet en gang, jobbet jeg litt som frilanseskribent for gratisavisa Natt&Dag. En av redaktørene der pleide å si at han ikke likte naturbaserte rusmidler som pot, men foretrakk ecstasy fordi:

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg.»

Disclaimer: Jeg har aldri prøvd noe som helst slags narkotika -ikke en gang i den videste Clintonske definisjon– og har aldri tenkt å gjøre det heller.

(Kanskje med mindre jeg får vite at jeg har 2 uker igjen å leve. Da er det godt mulig jeg tilbringer mine siste dager sammen med noen tunge tunge rusmidler. På den annen side sa den palliative sykepleieren jeg fulgte på jobb for Magasinet at det folk flest vanligvis ønsker når de faktisk får vite at de har kort forventet levetid er flere hverdager. Og kanskje en siste tur på hytta. Nuvel.)

Skygge over babybassenget. Noen har tenkt.

Jeg tenkte på dette sitatet der jeg satt i solsenga mi på Sunwing Resort Alcudia og drakk et glss ferskpresset appelsinjuice, mens ett barn plasket lykkelig under soppdusjen i det grunne barnebassenget, og den andre fikk ansiktsmaling av en entusiastisk svenske inne i Miniland rett bak.

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg»

Ministørrelse på kakene på barnebufeeten.

Det er selvfølgelig ikke noe problem å reise på tur med familien og fikse alt selv. Da vi var i London i sommer bestilte vi fly og leide leilighet uavhengig av noen turoperatør. Og ferien var topp, den. Særlig hvis vi ser bortifra de tre, fire timene vi brukte på å komme oss den korte strekningen fra flyplassen til leiligheten. På undergrunnen. I rushen. Med to kofferter, fire håndbagasjer, to barn og en barnevogn..

For det er den tanken som slår meg oftest når jeg reiser på chartertur med familien: Her er det tydelig at noen har tenkt, over de siste tretti årene eller så: Hvordan kan jeg gjøre denne ferieopplevelsen for slitne småbarnsfamilier enda bedre.

Vask i barnehøyde på toalettene.

Du ser det i de små tingene som gjør livet akkurat hakket lettere: Den korte busstransferen fra flyplass til hotell (sukk..), skyggen over barnebassenget, muligheten til å bestille vask og oppvask av leiligheten hver dag (utrolig hvor mye sand to små klarer å drasse med seg inn..), barnebufeeten med forskjellig slags grønnsaker, frukt og fisk og lekeplassen som ligger rett ved siden av restauranten så vi voksne får en sjans til å spise opp maten, at det er gress og sand istedenfor såpeglatte, stekvarme fliser rundt bassengområdet eller at vi kan sjekke inn bagasjen på hotellet og slipper å drasse rundt på kofferter, barn og paraplytriller på flyplassen.

Inngjerdet lite hageområde for barna foran leiligheten vår.

Med fem år med charterreiser med barn i kofferten, ser jeg til min tilfredsstillelse at ting er i kontinuerlige forbedring. I år var den irriterende lange ventetida i hotellresepsjonen når alle er slitne etter bil og fly og buss eliminert. Nå fikk vi nøklene til hotellrommet og sjekket inn allerede på bussen så vi kunne låse oss rett inn ved ankomst.

Som min gamle venn i Natt&Dag ville sagt: Noen har tenkt.

Hvilke detaljer setter du pris på når du reiser på pakketur? Og hva synes du burde blitt bedre?

0

Mallorcamorgen

Jeg blir kanskje litt trøtt når lillebror våkner klokka 6.15 i ferien, men uten ham hadde jeg ikke fått sett soloppgangen over Alcudiabukten med bare en myk toåring som selskap.

En av fordelene ved å være opptatt av sunn mat til vanlig er at det blir så lett å skille mellom hverdag og fest. På hotellet vi bor på  her på Alcudia har vi et Mini Marked som er åpent hver dag og selger mat som grønnsaker, grovt brød, havregrøt, soyamelk, babymat, gresk salat, frisk frukt,- og herlige, myke, klissete, sukkerdekte smultringer. Feriefrokost!
Hva slags mat skaper feriestemning for deg?

#mallorcamorgen

0

Solskinn og PalmeSus

Ah! I dag pakker jeg med meg bikini og sommerkjoler, lar matpakkedebatt være matpakkedebatt og reiser til Alcudia på en høyst etterlengtet, fremskyndet høstferie. (eller la oss være ærlige: en veldig sen sommerferie!)

Etter leilighetskjøp, leilighetssalg, bokskriving, oppussing, opprettelse av eget firma, blogging, intervjuer og bokturnering skal det bli veldig deilig med en pustepause nå!

Ah. Ferie! Skal jommen ikke gidde å barbere beina en gang.

Mål for ferien:

  1. Svømme en time hver dag for meg selv.
  2. Legge igjen iPhonen på hotellrommet
  3. Lese en hel roman eller to. Ikke blader. Ikke faglitteratur. Bare deilige bøker uten annen nytteverdi enn at jeg kan forsvinne inn i dem og glede meg til hver side. Har ikke lest Spis Elsk Lev ennå, men liker tittelen så denne ligger godt ann.

    En dame som vier 4 måneder av livet for å spise pasta og is i Italia? Count me in!

  4. Spise is hver dag.
  5. Aldri svare: «Nei mamma skal bare ligge her og sole seg litt nå» når to små bedende lurer på om jeg vil bade for niende gang i dag. (mulig dette kræsjer litt med punkt 3. Men det er jo lov å være optimist eller hva?)
  6. Spise oliven, chorizo, salte mandler og drikke spansk rødvin i kveldssola på balkongen med kjæresten min.

    Fiesta!

  7. Dra på jentetur bare med datteren min inn til nærmeste by, dingle med føttene på en tapasbar og gi den som krever minst mest oppmerksomhet for en gangs skyld.
  8. Innse at verden ikke går under om jeg ikke svarer på mail samme dag (eller samme time)
  9. Snike meg unna lenge nok til å få en time på spa med massasje av noen slitne skuldre eller nakke.
  10. La et nybadet, frossent barn varme seg oppå min solvarme mage og kjenne hvor heldig jeg er.

En liten knert å bøllekose med.

Med mindre det høljregner hver dag (og det får vi inderlig ikke håpe!) kan det derfor ta litt lenger tid før jeg svarer på kommentarer de neste par ukene. Vær tålmodige med meg:-)

Har du vært på Mallorca eller Alcudia før? Har du noen tips til ting som er fint å gjøre eller se sammen med to små? Eller gode restauranter som bør sjekkes ut?

0