5 morsomme spill fra fortiden

Det er ikke til å komme bortifra: Noen ganger er det fryktelig kjedelig å leke med barna. Misforstå meg ikke: Jeg mener ikke at jeg alltid må synes det er kjempemoro å krabbe rundt på gulvet og være skummel løve -de frydefulle hvina fra barna er underholdning nok- men noen ganger føles det som hjernen min skal krympe sammen og bli til en liten ert som triller ut av øret om jeg må rolleleke med de Barbie-dukkene i et eneste minutt til.

Løsningen på det er å forsøke å få barna med på leker som jeg faktisk synes er moro. Det er en fordel for dem og, for de små merker godt forskjellen på ekte entusiasme hos oss voksne, og påtatt: «Nei, nå har vi det moro her dere!».

Selv er jeg fan av brettspill, og ekstra glad i de jeg selv spilte som barn. Her er derfor min liste over spill både store og små vil ha glede av å finne under juletreet i år:

Dette spillet har evig appell. Du får en bunke kort, med sko, kropp, ansikt og hatt og skal sette sammen figurer. Men morsomst blir det egentlig om du ikke får til å sette sammen rett figur, men gir dama med solbriller jegermage og klovnebein. Topp å spille både alene og sammen med andre! De har spillet i de fleste lekebutikker, jeg fant det f.eks til 129 (med fri frakt) hos Toys R Us.
Tiltross for navnet ble kinasjakk ikke funnet opp i Kina, og har heller ikke noe med sjakk å gjøre. Dette over hundreårige spillet holder seg likevel populært. Kanskje fordi reglene er så enkle og målet så lett å forstå? Du skal i alle fall flytte brikkene dine over på motsatt side av brettet. Det kan du gjøre enten ved flytte ett og ett steg, eller (langt morsommere) hoppe over andre brikker. Denne fine reiseutgaven i tre koster 60 kroner hos BR. 

3. Differix.

– Åh, som jeg elsket dette -ser-du-forskjellen?-spillet da jeg var liten! Du får et brett med ni tilsynelatende helt like bilder og tilhørende kort, også skal du studere kortene nøye, nøye og legge dem oppå riktig bilde. Kanskje hatten til klovnen er litt lenger på det ene bildet og kortet? Sparker han kanskje ballen med motsatt ben? Mangler det en knapp på bildet i hjørnet, montro? Tilslutt legger du et gjennomsiktig løsningsark oppå, og får beskjed om du har klart å plassere alt riktig. Differix øver opp konsentrasjonsevnen og nøyaktigheten, og er også supert å spille alene.
Jeg fikk aldri fiskespillet som barn. Storesøsteren min hadde imidlertid ett, og det voktet hun over som om det skulle være laget av gull og diamanter. Som lillesøsteren som -nok ikke helt ubegrunnet ble beskylt for å ødelegge «alle de fineste lekene» hennes – fikk jeg bare aller nådigst spille dette ved sjeldne anledninger, og da bare så lenge hun kunne overvåke at jeg ikke surret sammen fiskestangsnorene. Men O for en lykke! Dette var dermed det første spillet jeg kjøpte til datteren min etter at hun var stor nok til å sitte selv, og jammen er det ikke like moro ennå! Denne fine varianten i tre fra Sprell (som sikkert er vanskeligere å ødelegge enn Karolines i papir) koster 239 kroner. 
Et supert spill for barnahagebarna! Dette klassiske Ravensburger-spillet øver opp gjenkjennelse av geometriske former og farger. Barna skal kaste én fargeterning og én form terning og forsøke å fylle sin side av brettet først. Kommer terningen på jokeren kan du velge henholdsvis form eller farge selv.
Koster 145 kroner hos Shopping4net.  
Hvilke brettspill likte du best som barn?  Og er de like populære hos dine barn fremdeles?
0

Shoppingfunn: 7 fine familieskilt

Jeg husker ennå følelsen den dagen min barndomsvenninne Nina og jeg signerte leieavtalen på en 3-roms, rett overfor Journalisthøyskolen på Bislett i Oslo. Tenk at jeg var blitt så voksen at jeg hadde mitt helt eget sted å bo!

Min ringeklokke!

Enda sterkere var følelsen da min kjære og jeg tre år senere gikk over terskelen til den knøttlille 2-romsen vi hadde vunnet budrunden på. Vår vask! Vårt kjøleskap! Vår balkong å ha 17. mai frokost på!

Når barna kom ble tilknytningen til hjemmet enda sterkere. Både fordi man -la oss være ærlige her -tilbringer ørtenhundre flere timer hjemme etter at man har fått baby, men også fordi barna etterhvert la sin elsk på hver krik og krok av barndomshjemmet sitt. Kurven der nattabøkene vi leser om dagen ligger. Hagen med huska og lekehuset. Balkongen til Turid og Trond i tredje, der det en dag kom flyvende is ned til oss da de lekte i hagen. Klesskapet der storesøster og lillebror fremdeles akkurat får klemt seg inn når de skal spise Safari-kjeksen de tror jeg ikke har sett at de har rappa fra godteskapet.

Kanskje er det ikke så rart jeg synes det er på tide å inkassere 20 000 voksenpoeng og finne et ordentlig familieskilt å ha på døra vår?
Her er de 7 fineste jeg fant på Etsy:

Dalloway Place lager et familietre der du kan velge farger, navn, dato og antall voksne fugler og småfugler selv. Koster 200 kr inkludert shipping til Norge.

Grafisk navneskilt fra RAWkonversations i California koster 63 kroner. Du får tilsendt bildet som en grafikk-fil på e-post, slik at du kan printe den ut selv. Dermed er dette også en gullidé for de gangene du er sent ute med gave til folk.

King Soleil broderer nydelige, nostalgiske familieskilt som koster 375 kr inkludert shipping til Norge.

Stilisert familieskilt i vinyl fra dumbdogdesigns koster 310 kroner inkludert shipping.  I tillegg til riktig etternavn og ønskede farger kan du her legge til så mange menn/kvinner, barn og kjæledyr dere er i familien. Skriver du omtrentelig høyde vil de lage familien så alle er omtrent proposjonalt riktig størrelse i forhold til hverandre. Nyfødte vil være representert ved en barnevogn.

Romantisk champagneskilt fra SincerlyMePrints i Minnesota koster 190 kroner inkludert shipping. Her velger du farge, navn og dato selv. En bryllupsgave til venner, kanskje?

Pikselert, brodert familiebilde fra weelittlestitches i Canada koster 335 kroner inkludert shipping. Send bilde av familien din, så broderer hun en gjeng som likner. Prisen inkluderer en valgfri tekstlinje der du kan skrive familienavn.

Mens dette monogramskiltet fra RKGracePrints koster i underkant av 200 kroner inkludert shipping.

Silhouettskilt fra CustombyBernoli i Tyrkia koster 177 kroner. Etter at du har sendt designeren bilder av familien din, navn, alder, kjønn og fargevalg sender hun deg et forslag, og godkjenner du får du en høyoppløslig versjon av bildet på e-post slik at du kan printe det ut selv.

Hvilken var din favoritt? 

0

Jula jeg glemte det aller viktigste

Cecilie Melli kjole? Check. Julepynta hus? Check. Kalkun og nøttestek i ovnen? Check. Gaver pakka inn? Check, check og check. Men hadde jeg tenkt på det viktigste? Absolutt ikke.

Det var julaften kvelden. Huset luktet edelgran, røkelse og risgrøt. Vi hadde sett 3 nøtter til Askepott. Vi hadde lagd snømann i hagen og akt på Idioten. Datteren min hadde funnet mandelen i grøten og gitt marsipangrisen til mamma. Vi hadde gått rundt juletreet og sunget alle de tre sangene 3-åringen hadde lært seg i barnehagen, og nå var gavene pakket opp. Bak datteren min lå en haug med nye bøker, Memospill, Pippidrakt og Lego. Likevel var hun ikke fornøyd. Underleppen bevret litt.

Juleglede og idyll. Men hvor lenge var Adam i paradis?

– Hva er det? spurte jeg. – Har du ikke hatt en fin julaften? Se så mange fine gaver du har fått!

Jeg tenke kanskje hun var misfornøyd med fangsten. Taklet ikke den lille to-åringen at pakketsunaminen tok slutt?

Datteren min svarte ikke, bare ristet på hodet og pirket på en riskremflekk på den røde julekjolen sin.

– Er du lei deg for noe?

Hun nikket.

– Hva er det for noe? Du kan si det til mamma, vet du?
Var det de dumme Disneyprinsessene jeg hadde nektet å kjøpe?Det bråkete plastpianoet jeg hadde gått rolig forbi i lekebutikken?

– Det var ingen gaver fra meg! Alle dere andre fikk gi bort gaver, men ikke jeg!

Å, søren.

-Men det sto jo, «Fra jentene dine» på høytalerne til pappa, prøvde jeg meg på. De var jo fra meg og deg sammen!

– Men de var ikke fra meg. Ikke fra bare meg. Det er uuuurettferiiiidg!

Hva hjelper det at pappa blir glad for trøffelsalt når du ikke har fått være med å plukke ut gaven selv?

Gulp. Jeg trøstet som best jeg kunne, men kunne ikke vri meg unna at hun hadde et poeng. Barnehagekunsen var gått til bestemor og bestefar som feiret jul med svogeren min i år, og ellers hadde jeg tatt meg av gaver til både pappa, lillebror, Mormor, Opa og Tante. Kjøpt noe de ønsket seg, pakket inn og skrevet fra alle oss på kortet.

Men barn har like stort behov for å gi som alle oss andre. Kanskje større. De higer etter å være til nytte, være en del av fellesskapet, bidra til å gjøre familien glad. Istedet har vi voksne lett for å fikse alt for dem og glemme at det å gjøre selv er hele vitsen. Etter denne jula har jeg alltid passet på at det ligger egne gaver under juletreet som barna har vært med å plukke ut og pakke inn selv. Det trenger ikke være store greiene:

Smelta sjokolade. Kakepynt. Pinne. Finfine julegaver fra barna!

Poenget er at barna opplever at det er de som gir, og ikke bare får og får. For uansett hvor gammel du er, er det jo det å gjøre andre glade som er det fineste med jula, er det ikke?

Har du gått på en smell når du skulle feire jul med barna før? Hvordan løste du det?

 

0

Barnas 9 beste bokgaver

I går ga jeg dere en liste over de 9 beste bokgavene for voksne, og i dag er det barnas tur. I anledning Thorbjørn Egners 100 års jubileum er det mye fokus på gamle, norske klassikerne. Både i bokbutikker og på teaterne (Nationaltheateret setter opp Folk og Røvere i Kardemommeby nå, mens Riksteateret turnerer med Hakkebakkeskogen)

Vi er store Egnerfans selv (sommerens høydepunkt var overnatting inne i Kardemomme By!), men det er uttvilsomt kommet ut mange norske barnebøker siden Egners tid som også fortjener oppmerksomhet. Og barna fortjener kanskje også noen bøker, som er laget med deres generasjon i tankene? Det fine med å gi bort nyere, norske bøker til jul er at mens de fleste barn har bunker med Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner lenge før ettårsdagen, kan flere av disse være uoppdagede perler.

Her kommer derfor en liste over 9 norske barnebøker som defintitivt fortjener en plass under juletreet:

1. Odd er et egg – Faste lesere av bloggen vet hvor stor fan jeg er av arbeidene til Lisa Aisato, som i mine øyne er landets flinkeste illustratør. Boka hennes «Odd er et egg» er en nydelig og varm bok om det å føle seg annerledes. Odd har nemlig et hode laget av egg og kan ikke være med de andre barna ut å sykle eller leke. Historien ender heldigvis godt, og er både gripende og morsom. Passer for barn fra 3-8 år, og er et supert utgangspunkt for å snakke med barna om hvordan det er å føle seg utenfor.

2. Gabba Gabba Hey handler om voksne som setter egne behov før barnas fordi de vil være unge og kule. Faren til Knut elsker nemlig tivoli så mye at han ikke riktig får med seg at Knut egentlig er livredd for berg og dalbaner.  Vil han tørre å si ifra? Gry Morsund står for de fantastiske, fagresprakende og elleville illustrasjonene i boka. En super barnebok for barn fra 4 til 8 år.

3. Bukkene Bruse på Badeland er en annen favoritt illustrert av flinke Gry Morsund. Bildene er overflødighetshorn av detaljer og morsomme bihstorier, som barna mine elsker å gå på oppdagelsesjakt i. Fortellingen tar for seg den klassiske historien om det slemme trollet og de tre bukkene, bortsett fra at de i denne fortellingen stopper innom et badeland på vei til seters (de har glemt skiftetøy, men får låne noe Borat-liknende greier i gjennglemtkurven). Men så følger det skumle trollet etter..  Mine barn elsker å rope «Hasta la vista, baby!» når trollet suser ut av vannsklia. Denne boka har litt mer tekst, og passer for barn fra 4-9 år.

4. Når alle sover Kjenner du noen barn som synes det er gøy å ødelegge? Tråkke ned på sandslott og rase legotårn? Da vil de nok kjenne seg igjen i fortellingen om Boba. Hver natt, når alle i byen sover, kommer nemlig Boba og ødelegger alt. Etterpå kommer Lille Fetir Lutemann og bygger alt opp igjen før folk våkner. Det er bare to som vet hva som skjer: Bakeren og datteren hans Murielle. Boka handler om vennskap og lojalitet, og er passe absurd («Lille» Fetir Lutemann er f.eks 28 meter høy) og orginal. Passer for barn fra 5-9 år.

5. Ville Wilma: Vilma bor sammen med pappaen sin, har briller og snekkerbukser og når hun er redd for noe vrikker hun på rompa, snurrer rundt, og sier: ”Jeg er fantastico”. Andrea Bræin Hovig har plassert Vilma tydelig i vår tid. Her er en lege som er utbrent og en pappa som skal gifte seg på nytt og drar på bryllupsreise til Syden. Historien tar for seg de vanskelige følelsene knyttet til å få en ny bonusmor (selv om du egentlig synes hun er ganske snill) og bli storesøster. Historiene om Vilma er velskrevne, morsomme og er perfekte nattabøker for barn som liker litt lengre historier. Passer fra 5-10 år.

6.  Nilsen og stellebordet Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at dette er 2-åringens absolutte favorittbok. Serien om Nilsen er morsomme og realistiske med en tydelig 2010-talls profil. Mamma bestikker Nilsen med fjernkontroll og mobiltelefon på stellebordet, men unnslipper ikke bæsjekrisa likevel. Gjenkjennelig og gøy, med naivistiske tegninger. Dette er en del av en større serie om Nilsen og storesøster Dina, og alle bøkene holder høy kvalitet. Jeg har skrevet mer om dem her.  Passer for barn fra 0 til 6 år

7. Se og Si ordboka mi. Kari Grossmann har tegnet barnebøker i over tjue år. Bøkene hennes om Lillesøster er vellkjent, det er også den nyere serien om Malvin. Men visste du at Kari er dama som lagde de klassiske Kristin og Håkon-maskottene til Lillehammer OL? Vi er mange som stolte gikk med pins av på Helly Tech jakkene våre på tidlig 90-tall.

Da datteren min ble født fikk jeg Se og Si ordboka i gave av en venninne, og det ble en slager fra dag 1. Når barna mine ennå var babyer var det fint å bruke de eksepsjonelt detaljrike og fargesterketegningene for å fange oppmerksomheten deres og prate om det vi så. Ettersom de ble større syntes de det var gøy å gå på jakt i bøkene, enten jeg ba de finne elgen (som gjemmer seg på hver side) eller badeanda eller en dame med barnevogn. Tegningene til Kari Grossmann er aktuelle, men tidløse og er en super måte å utvide barnas gryende ordforråd på. Flott gave til barn fra 0-4 år.

8. Johannes Jensen– Hos oss elsker vi alle de tre bøkene om denne stor-tannede krokodillen: «Johannes Jensen føler seg annerledes» handler om nettopp det å være litt utenfor (Johannes forsøker blant annet å teipe opp halen sin, noe som er både upraktisk og vondt), «Johannes Jensen og kjærligheten» handler om å forelske seg, mens i «Johannes Jensen opplever et mirakel» venter han og Frida barn. Bøkene er tydelig plassert på Majorstua i Oslo, noe jeg selvfølgelig er fan av, men aller mest er jeg fan fordi historiene er lettleste, morsomme og fengende. Passer for barn fra 2-8 år.

9. Pannekake Frida Serien til Mari Sager oppdaget vi på en av våre månedlige turer på bibiloteket, og de ble fort ble femåringens favoritt. Denne fortellingen er jeg ekstra glad i. Den handler om Frida som skal være med pappa og spise pannekaker på en hytte i skogen, og hun gleder seg maks. Kanskje kan hun spise 20 pannekaker? Eller 40? På veien opp finnes det ingen snillere enn pappa. Men så må de vente så lenge på pannekakene at Frida spiser seg mett på ertesuppe og da blir hun rasende. Pappa er den dummeste i verden.

Det fine med denne boka er at både barn og voksne har noe å lære. Jeg blir nemlig veldig inspirert av hvordan pappaen til Frida takler situasjonen. Han lager ikke noe nummer ut av alle de dumme tingene Frida sier, men har forståelse for at hun trenger å rase fra seg i fred. Og det tror jeg jommen funker bedre enn å kjefte i virkeligheten også.  Jeg digger også Monster Frida der Frida skal være med pappa på jobben, og aaaalle skal si hvor mye hun likner på faren sin. Bøkene om Frida er topp for barn fra 5-10 år.

Hvilke bøker er favoritter hjemme hos deg om dagen? Har du tips til flere norske barnebøker jeg burde sjekke ut?

[subscribe2]
Om mitt samarbeid med Tanum.no se her.

0

De 9 beste gavene fra bokbutikken

Mine to favorittting å gi bort til jul er mat og bøker. Mat av åpenbare grunner (hvem blir ikke glad av en kurv med en digg ost, en bra balsamicoeddikk eller hjemmelaget konfekt, liksom?) og bøker fordi det er en ting det er vanskelig å få for mye av og det er lett å bytte.

For deg som fortsatt har noen julegaver igjen kommer derfor mine beste tips for julegaver fra bøkenes verden:

Kjøkenbenkrealisme. Dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Begynte å streke over ting jeg synes var bra underveis, og da ble fort hver eneste side seende slik ut:

I boka har forfatter Olaug Nilssen intervjuet en rekke foreldre med forskjellig ståsted om jobb og barn: hjemmeværende kvinner (og en mann!), deltidsarbeidende både frivillige og ufrivillige, sjefer og leger med lange arbeisdager. Det jeg liker er at Olaug sørger for at historiene ikke havner i skyttergravene.

Her forteller Samtiden sjef Cathrine Sandnes om hvordan hun sier nei til alle ekstra oppdrag av hensyn til barna sine, alle foredrag, alle medieforespørsler og innrømmer at det nok går utover markedsverdien hennes på arbeidsmarkedet.

Hun trener ikke og nedprioriterer det sosiale livet for å få tid til å legge barna hver kveld. Og hun har bitt i det sure eplet og skaffet seg vaskehjelp. For som hun sier:

«Vi jobber fullt begge to, vi har ikke familie i nærheten. Historisk sett er det ingen familiestrukturer som har eksistert på denne måten. Til og med Aslaks farmor, som var hjemmeværende, hadde barnepike.»

Parallelt forteller Olaug sin egen historie, med et barn som utredes for Aspergers og hvordan hun slites mellom ønsket om å være mer tilstede for barna og en spennende stilling med mye reisevirksomhet i Kulturrådet.

Boka er et mottstykke til glansbildene det er så lett å få av andre kvinners liv når vi bare møter dem i solskinnsintervjuer på TV og glansede dameblader. I «Kjøkenbenkrealisme» blir det åpenbart at alle må ta tøffe valg, alle må prioritere vekk noe, ingen har den perfekte fasiten. Dette skal bli min faste gave til venninner når barna deres bikker ett år. En bok som får deg til å tenke!

Andre gode julebokidéer til venner med barn er:

Lag nye fargestifter av brukne, gamle. Ett av 52 kule tips hentet fra Familiesirkus.

Familiesirkus som gir 52 oppfinnsomme og lekne tips til gøye ting du kan finne på med barna. Jeg har skrevet om boka før på bloggen, så du kan lese mer om den her!

Har du en fingernem venn gir Mari Meliot enkle fremgangsmåter på å sy alt fra gravideklær du faktisk har lyst til å gå med (digger tulipanskjørtet og den vendbare capen) til barneklær, stellemattet og enkle leker i Sy til barna.

Og selvsagt er «I boks -den lille matpakkeboka», den perfekte julegave til alle mammaer og pappaer som har eller skal få barnehage eller skolebarn i 2013. Bare å stikke innom meg om du har lyst til å få den signert før jul!

Et annet tips er å gi bort en Kindle.  (ja, ja, alle forlagsfolk og bokhandlere, jeg vet dere kommer til å hate meg nå.)

Jeg ga det til mannen min til bursdagen hans i fjor, og det tok bare noen uker før jeg begynte å rappe den av han så ofte at jeg måtte få meg en selv også. Jeg, som har ansett papirbøker for å være blant mine beste venner siden jeg snek til meg Karolines «Da klokka klang» og lærte meg å lese selv ved hjelp av Fiffi og Foffo, var altså ikke vanskeligere å lede bort fra mine elskede døde trærs side straks en kjekkere frier viste meg eblekket sitt.

Fordelene er nemlig åpenbare: Bøkene koster en brøkdel av hva jeg må ut med for å kjøpe fysiske bøker på Amazon, jeg sparer plass i min altfor overfylte bokhylle, når jeg trenger en ny bok har jeg den i løpet av sekunder og på reise (som da vi nylig fløy 11 timer hjem fra Thailand) kan jeg pakke med meg ti bøker i håndbagasjen uten at det veier mer enn 170 gram.

Det spesielle eblekket gjør at det blir like avslappende for øynene å lese på skjermen som på et hvilket som helst papir. En annen ting jeg liker er at Kindlen gjør meg bedre i engelsk. Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan holder det å flytte pekeren foran så får jeg en fullstendig definisjon. Love it!

Da jeg kjøpte Kindle ble den levert på døra etter 3 dager, så med andre ord har du fortsatt en mulighet til å rekke det til jul. Så hvis kjæresten din eller foreldrene dine liker å lese bøker på engelsk er dette en strålende julegave. (For norske bøker, kokebøker og fotobøker kjører jeg fortsatt gode, gamle, fysiske papirvarianter.)

Til bestemor og bestefar er Ingar Sletten Kolloens verk om Dronningen en sikker vinner.

Det er også Aage Bochgreviks ekstremt vellskrevne og godt researchede bok om 22. juli, En norsk tragedie.  Den tar for seg informasjonen om Breiviks barndom og oppvekst som ble hemmeligstemplet i retten, og er med på å gi en forklaring på hvordan det kunne gå så galt med en tilsynelatende helt vanlig gutt fra Oslo Vest. For her skal du virkelig ikke skrape dypt under overflaten for å få fram skamfølelsen over hvordan vi som samfunn tillater at vi da som nå har et foreldrevern fremfor et barnevern som svikter barn som har det vondt.

Den stikk motsatte fortellingen om 22. juli får du i fotograf Andreas Gjestvangs nære og nydelige «En dag i historien». Jeg blir så glad av å se hvordan bøkene klarer å bringe meg ny kunnskap og innsikt om et tema jeg trodde jeg visste alt om og egentlig er litt lei av å lese om. «En dag i historien» nevner ikke Brevik med ett ord.

Her er det ungdommene og deres senvirkninger som er skildret med knappe setninger og fantastiske portretter, 43 på rekke og rad. Det som slår meg når jeg leser den er hvor utrolig unge barna på Utøya faktisk var, og hvordan de slett ikke kan bestemme seg for at de er «lei av å høre om Utøya nå». Dette er unge som er nødt til å leve med konsekvensene av Breiviks grusomhet i mange år fremover, og det er det bra for oss alle å bli minnet på.

En god og viktig bok!

Et siste voksenboktips er biografien til Hilary Mantel om Thomas Cromwell. 

Heller ikke her trodde jeg det var mulig å skrive en fortelling om Henrik den åttende og konene hans som kunne gi meg ny informasjon, men jeg slukte første og andre bok i serien da vi var på ferie (Mantel jobber med tredje boka nå. Gleder meg!!). Ulvetid er spennende, fengende og lærerrik på en gang. Perfekt for en litt historieinteressert onkel eller tante!

Følg med på bloggen i morgen: Da kommer jeg med tips for de de beste bokgavene til barna!

Har du lest noen gode bøker i år? Kommer du til å gi bort noen bøker i gave? Hva er dine tips for årets harde pakker?

Om mitt samarbeid med Tanum se her.

0

Her kan barna gi bort lekene sine

Hver jul er det samme utfordring. Tiltross for at vi forsøker å holde mengden leker og gaver til barna nede, ender 24. desember alltid med et nytt lekeberg som de neste dagene skal forsøkes stappes inn i allerede overfulle lekekasser.

En ting er den rent praktiske utfordringen. Langt viktigere er den kvalme bismaken det gir meg i munnen å se barna dynges ned av leker når de har så mye fra før. For handler ikke jula egentlig om å gi?

Jeg forsøker å holde igjen på lekeinnkjøp, men bøker er jeg svak for. Spørsmålet er likevel: Hvor mange bøker trenger egentlig to barn, og hvor mange kan de gi bort?

Da datteren min var to år begynte jeg en tradisjon vi bare har blitt mer og mer glad i. En dag før jul går vi gjennom lekene, kosebamsene, klærne og bøkene til barna og sorterer ut ting de kan klare seg uten. Det funker sånn:

  • «Nå kan dere legge de bamsene dere liker aller best i denne haugen.» (De som blir til overs sorterer vi etter hvor ihjelkoste de er og de fineste går i «gis bort»-bunken.)
  • «Nå kan du velge ut de 3 dukkene du vil beholde selv og 3 dukker du vil gi til barn som ikke har noen.»
  • «Du har 5 lekehus. Hvor mange kan du klare deg uten?»
  • «Hvilken penkjole tror du en annen liten jente hadde blitt glad for å pakke opp på julaften?»

Det som overrasker meg mest år etter år er hvor rause barna faktisk er når vi gir dem mulighet til det, og hvor mang fine leker de faktisk synes er greit å gi bort.(Mens jeg tar meg i å nappe ut egne kosebamser fra haugen. «Vil du gi bort MUS?? Er du gal?! Og Andungen Kvakk Kvakk?! Den er min!»)

Mus (foran til venstre) overlever et hvert forsøk på å bli adoptert bort.

Resultatet er alltid noen store søplesekker med fine leker, klær og bøker.

Da vi begynte var jeg usikker på hvor mange steder som faktisk tar i mot brukte leker lenger, men noen timers research har vist meg at det er flere muligheter for barn som vil gi bort tingene sine. Det kan variere litt fra sted til sted og institusjon til institusjon, så det beste er å ringe selv og sjekke om de ønsker

  • Asylmottak (De har leker, men barna knytter seg gjerne til én bamse eller leke når de er der og så er det nitrist når de må dra fra den når de blir sendt videre, så de asylmottakene jeg har snakket med sier de ofte har manko på leker og varme vinterklær.)
  • Krisesenter (av samme grunn)
  • Barnehagen (vi har gitt bort ordentlige ting som gulvpuslespill, legosett og bøker til barnehagen. Varierer hva de trenger og hva de har lov til å ta i mot, så sjekk først)
  • Legekontoret (til venteværelset)
  • Barnehjem / barnevernsmottak (samme grunn som asylmottakene, men sjekk først)
  • Fattighuset (pakk inn lekene og merk med alder/kjønn)
  • Transittmottak (samme som asylmottakene)

I tillegg går det ann å forsøke steder som Fattighuset, Blå Kors etc, men de har jeg ikke ringt selv.

Og siden jeg vet at tanter, onkler, besteforeldre, kusiner, venner og gudforeldre kommer til å gi barna mer enn nok av leker og gøye pakker passer jeg på at det ligger en Unicef gave til hver under treet.

Det fine er at du kan gi gaver som betyr noe for den alderen barna er i der og da. Når mine var babyer ga vi melk til underernærte barn, når de ble litt større ga vi bestemor (det skjønner jo selv en ettåring at er helt uunværlig!) og i år som veslejenta akkurat er blitt skrevet inn på skolen (tenk at tiden flyr så fort!) blir det nok en skolerelatert presang i hennes navn og kanskje noen fotballer fra lillebror.

En annen hyggelig ting som barnehagen pleier å ta med barna på er Frelsesarméens juletre på Universitetsplassen. Her blir barna oppfordret til å ta med seg en fin leke de har hjemme, pakke den inn og skrive alder og kjønn utenpå og legge under treet selv. En veldig fin utflukt i førjulstida!

Selv om det er lett å kritisere veldedighet som noe man gjør for å lette egen samvittighet synes jeg det er bedre å la barna gjøre noe enn å gjøre ingenting. Og jeg synes det er fint å lære dem at alle kan hjelpe på sin måte. 

Har du noen idéer til måter vi kan gjøre jula litt mindre kommersiell på for de små? Vet du om andre steder som blir glade for leker eller pent brukt tøy? Eller egne tips for å lære barna viktigheten av å hjelpe andre?

0

So ro: De 6 kuleste barnesengene

Da vi fortalte datteren min at vi skulle flytte var hun ikke spesielt positiv. Hun likte rommet sitt og huset sitt og var fornøyd med det hun hadde. Det hjalp lite at vi strengt tatt ikke en gang flyttet ut av huset, bare over gangen til naboens ett rom større leilighet. For å gjøre flyttingen til noe hun også ville se frem til tø jeg til samme nyttige oppdragelsesstrategi som foreldre har brukt i årevis: Bestikkelser.

Jeg lovte henne nytt stort rom og køyeseng som bestevenninnen hennes har.

Da gjensto det bare å finne den kuleste barnesenga som var å få tak i, uten at det kostet meg skjorta.Fordi vi allerede har en sånn IKEA Hemnes seng som kan dras ut til dobbeltseng stående på barnerommet ville jeg ikke ha en tradisjonell køyeseng, men en høy seng som utnyttet plassen under på en fin måte.

Min første innskytelse var å få en snekker til å bygge senga, men da jeg fikk rimeligste pristilbud på 15 000 slo jeg raskt fra meg det. Timesvis med graving og leting senere presenterer jeg her lista over de 6 kuleste sengene jeg fant. Datteren min fikk titte på alle og velge selv.  Kan du gjette hva vinneren ble?

1. kandidat: Kombiseng Theodor utnytter plassen under senga maksimalt med skrivebord, bokhyller og klesskap på siden. Den har de på A-møbler og koster 3995.

 


2. kandidat: Køyeseng Sandra fra samme sted var så søt at den kom med på lista trass i at den er en tradisjonell køyeseng. Den har masse forskjellige sengehester og tilbehør som oppbevaringslommer og lekeforheng å velge mellom og koster nå 4635.

3. kandidat: Min favoritt! Halvhøy barneseng fra Kids Paradise.  Selvsagt er den praktisk med gjestemadrass/hemmelig lekehule under, men grunnen til at jeg likte denne er åpenbar: sklia. Urettferdig at det ikke finnes i voksenstørrelse. Her ble jeg imidlertid stemt ned av datteren min som heller ville ha en seng med skrivebord under («Jeg blir jo skolejente snart, mamma». De unge voksne altså..) Denne koster 4345.

4. kandidat: Jeg måtte jo sjekke ut IKEA. De har en etasjeseng i kjent, enkel svensk stil, til en brøkdel av hva de andre sengene koster. KURA kan vendes opp ned og dermed gjøres om fra høy til lav seng og koster 1450 kroner.

 

5. kandidat: Etasjeseng Jumbo fra Kids Paradise med kul sittegruppe under, som kan gjøres til ekstra sengeplass ved å legge ned bordplaten. Lurt! Jeg liker også at den er så enkel og kjønnsnøytral i stilen, siden barna mine skal dele rom. Koster 5229 kroner.

6. kandidat: Leken, rosa etasjeseng fra Multiimport. Den har sengehest med kikkehull, skrivebord, bokhyller, skuffeseksjon og ekstra oppbevaring i trappetrinnene opp til overkøya. Koster 4200 kroner

 

Hva slags seng sover barna dine i? Og hvilken av disse er din favoritt?

 

0