Kronikk om husmødre i Bergens Tidende

Hvilke bakemødre? Og hvorfor er det så lett å latterliggjøre klassiske «kvinnehobbyer» mens menn får ha fluefiskinga si i fred?

I dag har jeg en kronikk på trykk i Bergens Tidende. Den handler om nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen og intervjuet i VG der det kommer fram at hun er «skeptisk til trenden med hjemmeværende mødre som vier tiden sin til bakst og interiør i stedet for å være i arbeidslivet.»

Jeg synes dette utsagnet vitner om en total nedvurdering av kvinner, og de underliggende årsaker til at enkelte står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid.

Jeg synes også utsagnet bærer med seg et ekko av den samme, gamle nedvurderingen av klassiske «kvinnelige sysler». Om en mann skulle trappe ned litt på jobben for å fokusere på syklinga eller Marcialonga ville han blitt sett på som en alfamann. Om en kvinne skulle vurdert å trappe ned for å fokusere på bakinga si ville det vært et ramaskrik om gammeldagse kjønnsroller.

Når det er sagt stiller jeg også spørsmålstegn ved om antall hjemmeværende kvinner i Norge i dag kvalifiserer til å kalles en trend, og om bakedilla og oppussing overhodet har noe med saken å gjøre. Hva tror du?

Og så påpeker jeg at nye tall fra SSB slår fast at småbarnsmødre faktisk jobber mer enn sine medsøstre uten barn.

Kronikken min står på trykk i dagens utgave av Bergens Tidende, men jeg skal legge ut link her så snart den kommer på nett. UPDATE: Og HER er hele kronikken 🙂

Hva synes du om Kristiansens advarsler til norsk «bakemødre»? Tror du baketrender og interiørdiller gjør at flere kvinner vender ryggen til arbeidslivet? Og hva synes du burde gjøres med andelen kvinner som jobber deltid?

0

Kathrine Sørland -Supermamma?

Hva skal til for å være en «supermamma»? Innebærer det at man må bake cupcakes til dugnaden og ha prikkfritt hus kombinert med spennende jobb og kort barnehagedag? Hva er fasiten på en god mor i dag? Finnes den? Dette er spørsmål jeg tror alle som har barn har spurt seg en eller annen gang.

Vil jeg være som min egen mamma? Eller mormor? Hva vil jeg gjøre likt? Hva vil jeg gjøre annerledes? Hva ser jeg andre foreldre få til som jeg ikke gjør selv? Hvilke områder er jeg sterk på og hva gir meg dårlig samvittighet?

Dette er også utgangspunktet for Kathrine Sørlands nye dokumentar «Supermamma».

Kathrine sier hun lurer på om hun er altfor slapp som mor for sønnen Leon. Foto: Supermamma

I introen sier Kathrine:

«Jeg sliter med å være den mammaen jeg vil være.» mens TV-kameraet sveiper over sønnen hennes Leon (4) som begynner å gråte over fiskemiddagen sin og istedet går bort til fryseren og henter seg en is.

«Er jeg en dårlig mor?» spør Kathrine og beskriver hvordan hun dras mellom ønsket om å ha fokus på karrieren som programleder og modell og å tilbringe mer tid med sønnen. Når hun først er sammen med sønnen blir det «mye gaver og kos» innrømmer hun og forteller at hun drømte om å være en «kul mor» da hun ventet barn.  «Selvfølgelig vil jeg være den perfekte mammaen. Men hva er perfekt?»

Dermed drar hun ut og møter foreldre som har valgt helt forskjellige innfallsvinkler i samlivet med barna. Dentinista Hanne Kaland som er hjemmeværende med tre barn, baker alt brødet selv og ikke har reist bort for å ha egentid med mannen på over 9 år.

«Når jeg skal ha hyggetid med Leon merker jeg at det er veldig lett å ta telefonen min og sitte i nærheten av Leon mens jeg svarer på mail» innrømmer Kathrine i programmet.

I tillegg møter Kathrine en familie som lever i pakt med naturen på en gård og sier de oppdrar barna på «vikingvis». Det betyr visst fokus på selvstendighet, men uten leggetid og rutiner for lekser, pluss brenning av leker på bål (!) når barna ikke har oppført seg. Hun møter Viktoria som spiller fiolin 1,5 timer hver kveld, en alenemor til tre alvorlig syke barn pluss en trebarnsmor som jobber mellom 12 og 15 timer hver dag og har over 100 reisedager utenlands i året. («For at jeg skal være den beste utgaven av meg selv må jeg også leve ut drømmen min.»)

Journalisten i meg klør etter å få vite mer om familiene og stille mer kritiske oppfølgingsspørsmål. Det blir relativt korte snutter på hver familie og lite muligheter for å pirke i idyllen.

Burde hun sette mer grenser? Lære Leon å spille piano? Være mer hjemme? Kathrine Sørland leter etter svar i et nytt program som går på TLC i kveld.

Samtidig er familiene hun møter fascinerende, og Kathrine søt, åpen og befriende lite selvhøytidelig der hun åpner opp om egne utfordringer som mor. Vi får blant annet være med henne på veiledningssamtale hos en pedagog som holder kurs for foreldre der Kathrine sier:

«Ok. Så gir jeg han noe godt hver gang han spiser den fisken da. Det driter jeg i så lenge han spiser fisk.»

«Supermamma» går altså på TLC i kveld klokka 21. og er blitt en personlig, men underholdende dokumentar om ulike måter å være en (god?) mor på.

Hva synes du er kjennetegnene på en «supermamma» Hva slags mamma ønsker du å være selv? Og hvordan synes du selv du matcher opp mot idealbildet? Og hva synes du om «Supermamma»-prosjektet til Kathrine Sørland?

 

0

Jenter må lene seg mer frem

Med Julie Lødrup, Kristin Clemet og Heidi Nordby Lunde på Jentekonferansen, -om kvinner, gründerliv og ledelse.

For en stund siden deltok jeg i panelet på en spennende debatt om kvinners valgmuligheter som gründere, sammen Kristin Clemet, Heidi Nordby Lunde og  Julie Lødrup i Manifest Analyse. Der tipset jeg blant annet tilhørerne -som var unge engasjerte politikerspirer- om boka «Lean In» av Sheryl Sandberg. Har du hørt om henne?

Sheryl Sandberg er Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook og den første kvinnen med styreplass gigantselskapet. I 2012 kåret Time Magazine henne til en av verdens mest mektige personer. Sheryl er 43 år og mor til to barn. Nå har hun altså skrevet den bestselgende boka «Lean In» som handler om hva som hindrer flere kvinner fra å få en lederjobb.

For det er ingen tvil om at det er få kvinner som Sheryl. 96 prosent av amerikas 500 største selskaper, rangert av bladet Fortune, er ledet av menn. 83 prosent av styremedlemmene er menn. Dette til tross for at kvinner har vært i flertall blant universitetsstudentene de siste tre ti årene. Noe stopper altså opp. I Norge er 21 prosent av professorer kvinner. 

Kan det være at kvinner velger å ha en lavere jobb? For 10 år siden hadde New York Times en stor artikkel kalt «The Opt Out-Revolution» som handlet om hvordan kvinner med god utdannelse valgte å bli hjemmeværende. Bakgrunnen var at bare 38 prosent av de kvinnelige avgangselevene ved Harvard var i full jobb ti og tjue år etterpå. Var det en trend at kvinner «opted out» av karrieren? I dag gjør forfatteren av artikkelen retrett:

«I retrospekt ser jeg at jeg tok feil når jeg skrev «The Opt Out Revolution» Jeg blandet sammen det å bli trukket mot hjemmet, mot det å bli skjøvet ut av arbeidslivet», skriver hun på Huffington Post.

«Den perfekte mor er fortsatt en som er tilstedeværende for barna sine. Mens den perfekte arbeider er en som er tilstedeværende på jobben.»

Sheryl er mamma til to barn og argumenterer i boka også for at menn må «lene seg mer inn» i familierollen.

Essensen? Alle valg tas i en kontekst. Vi kvinner føler vi står fritt til å «velge» den løsingen som er best for oss og familien vår. Men vi er begrenset til av velge mellom de reelle alternativene foran oss. Bare en spennende og givende jobb som lar seg kombinere med å ha et liv utenom har en sjanse når de store valgene for familien skal tas.

Og det er her Sheryl Sandberg mener at kvinner må være mer aktive selv. Vi må «lene oss mer fram». I boka si argumenterer hun for at det kvinner selv kan gjøre -her og nå- er å fjerne alle de mentale sperrene som hindrer oss fra å ta et nytt og spennende skritt fremover på jobben. Hun skriver at kvinner sjelden tar ett valg om å nedprioritere jobben. Det er heller alle de små valgene som tas underveis:

En jurist velger kanskje en jobb i staten fremfor i et fremadstormende selskap fordi hun tenker det der vil bli vanskelig å kombinere jobb og familieliv.  En lærer sier kanskje nei til å ta på seg ansvar for et nytt pedagogisk utviklingsprosjekt på skolen. En selger dropper kanskje å søke på den ledige lederjobben fordi hun ikke er helt sikker på om hun er kvalifisert.

Mange har kritisert Sheryl for at hennes råd har lite relevans for andre kvinner fordi hun selv er så rik og vellykket som Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook. Gloria Steinem påpeker at det bare er for en kvinne det å ha lykkes med noe gjøre deg mindre relevant for å gi andre råd om samme tema..

Sheryl har allerede fått kritikk for at hun tilsynelatende lemper ansvaret for kvinners fravær i lederjobber over på dem selv, og ber oss oppføre oss mer som menn.

Sandberg sier dette ikke er poenget hennes, og får støtte av feministdronning Gloria Steinem.

» Alle grupper av mennesker som har blitt fortalt at de er tiltenkt en begrenset rolle internaliserer den rollen. Vi må både slåss mot de strukturelle begrensningene og mot dem i hodet vårt», sier Steinem til nyhetsmagasinet Time.

Et eksempel Sheryl kommer tilbake til i boka: Jenter som tar ansvar blir fort kalt «sjefete», men hvor ofte hører du det bli brukt negativt om en gutt? Oppdrar vi jentebarna våre til å legge mer bånd på seg selv?

I 2003 gjorde Colombia Business School et eksperiment. De ba studentene vurdere et forretningscase ved navn Heidi Rozen, som gjorde suksess i finansmiljøet ved å bruke sin utadvendte personlighet og utstrakte personlige og profesjonelle kontaktnett, som inkluderte noen av de mektigste topplederne på feltet. Hva synes du om Heidi? Og hva ville du synes om navnet ble byttet ut med Howard?

I eksperimentet fikk halvparten av studentene Heidis historie, resten Howards. De vurderte begge som like kompetente, men Heidi ble sett på som selvsentrert og «ikke en type menneske du har lyst til å jobbe for eller med.»

Sheryl har laget en nettside der hun blant annet deler inspirerende historier fra kvinner, alt fra frisører til toppledere. Hun sier målet er at vi ikke vil ha «kvinnelige ledere» i fremtiden. Bare ledere.

Hvordan ville du vurdert «Heidi» og «Howard»? Tror du kvinner har større mentale sperrer enn menn mot å ta en jobb med større ansvar? Hva tror du kan gjøres for å lokke flere kvinner til å si ja til flere utfordringer på jobben? Og synes du det er et mål i det hele tatt?

PS: Under ser du en tale Sheryl holdt for avgangselever ved Barnard College i 2011. Klippet er sett over 140 000 ganger så langt. Det er litt langt (19 minutter), men veldig underholdende og inspirerende. Anbefales!

0

Å være prinsesse er ingen jobb

Den amerikanske folkehelten av en høyestrettsdommer, Sonia Sotomayor, besøkte nylig barne TV-programmet Sesame Street
Her pratet amerikas første spanskættede høyesterettsdommer (og tredje kvinnelige) med barnetvfiguren Abby Cadabby og tok kverken på noen hundretusen små prinsessedrømmer i samme slengen.

«En karriere er en jobb du lærer deg, forbereder deg til og planlegger å gjøre en veldig lang tid»

Når Abby svarte at hun drømte om å bli prinsesse når hun blir stor ga høyesterettsdommeren hennes en dose av livets harde sannhet:

«Det er gøy å leke prinsesse. Men det er defintivt ingen karrierevei.»

Sotomayor ramset så opp jobber jenter som Abby kunne utdanne seg til: lærer, advokat, ingeniør eller lege for eksempel.

Jeg måtte trekke på smilebåndet av dette, for da datteren min var i sin tyngste sukkerrusa prinsesseperiode (Den er heldigvis over nå. Uheldigvis ble Disneyprinsessene bare byttet ut med et annet usunt forbilde: Barbie. ) holdt jeg også noen monologer for henne om virkelighetens prinsesser.

I følge høyesterettsdommer Sotomayor er det ikke bare eyelineren hennes som ikke er noe å trakte etter.

«Hvis en prinsesse som Ingrid Alexandra har lyst til å bli baker eller lege eller journalist eller jobbe i blomsterbutikk så kan hun ikke det fordi tippoldefaren hennes sa ja til å bli konge av Norge. Og hvis hun ikke liker å snakke foran masse folk hun ikke kjenner eller er redd for å fly, så hjelper ikke det, for hun må gjøre det likevel. Og prinsesse Kate blir tatt bilde av overalt hvor hun går, selv når hun er trist eller syk»

(kunne lagt til «eller naken», men følte det var å strekke strikken litt for langt for et barnehagebarn.)

Nå vil datteren min bli journalist i stedenfor. Så får vi se om det er noe sunnere yrkesvalg 😀

Er jeg for streng? Lar du barna ha de urealistiske drømmene sine i fred eller foretrekker du å forklare hvordan verden egentlig henger sammen? Hva synes du om svaret til Sotomayor?

[subscribe2]

0

Derfor sliter fedre mest med tidsklemma

Aftenposten forteller i dag om en ny undersøkelse som viser at menn sliter mer en kvinner med å kombinere jobb og familieliv. 3000 norske kvinner og menn ble spurt om balansen mellom karriere og hjem.

50,3 prosent av mennene, mot 44,5 prosent av kvinnene svarer at de «noen ganger» eller «ofte» synes krav på jobben går utover familielivet.

Dette er ingen overraskelse.

Vi har de siste 40 årene kommet langt i å utvide romsligheten i kvinnerollen. Den samme romsligheten har ikke kommet gutta til gode.

For mens det i det brede lag av folket  i dag er akseptert at kvinner som får barn velger å jobbe litt mindre i en periode, gjelder på ingen måte den samme romsligheten for menn. Mens 4 av 10 kvinner jobber deltid, gjør bare 1 av 10 menn som gjør det samme.

Jeg skjønner dem godt. For det er fortsatt en forventning om at en «ordentlig mann» skal gi 120 prosent på jobben og 100 prosent hjemme. Mange kjenner ikke til at de i følge arbeidsmiljøloven faktisk har rett på å jobbe redusert når de har barn under 10 år, og de har få andre menn å sammenlikne seg med.

Ære være Carl Henrik Janson, som har vært hjemmepappa eller jobbet redusert i ti år. Det passer ikke alle, men norske menn trenger defintivt flere rollemodeller som ham!

Når far sitter på medarbeidersamtale, tar opp ønske om deltid og blir møtt med:

«Hæ? Hvorfor trenger du å jobbe 80 prosent?»

«Det er jo mange andre menn med barn her i bedriften. De klarer alle å jobbe 100 prosent, hvorfor skal dette være annerledes for deg?»

«Deltid? Er ungen din sjuk?»

eller min personlige favoritt:

«Har du ikke en kone?

sier det mye om holdningene våre til menn og yrkesliv.

(Alle eksemplene er reelle svar ytret av ellers oppegående sjefer i norske bedrifter.)

Når få menn velger å jobbe deltid blir annerledesheten til de som velger det større. Dermed øker sjansen for diskriminering, for å bli tilsidesatt ved forfremmelser, for en dårligere lønnskurve eller bare å få en sjef som skuler misbilligende på deg over møtebordet. Fristende?

At menn triller barnevogn er heldigvis ikke noe nytt. Men at arbeidsgiverne skal gi dem fri for å gjøre det sitter fortsatt langt inne hos mange.

Løsningen er enkel:

Da jeg som 24-åring ventet barn satte jeg meg på kontoret til Dagbladets personalsjef for å gå gjennom permisjonssøknaden vi skulle sende til NAV. Jeg jobbet på det tidspunktet på nyhetsavdelingen, med turnus og høyt tempo, og var i utgangspunktet redd for hvordan det skulle påvirke stillingen min å være borte et helt år. Så sier personalsjefen:

– Har du tenkt på å jobbe redusert når du kommer tilbake da, Susanne?

– Næh, kan man det?

– Ja, det har du faktisk krav på i følge arbeidsmiljøloven så lenge du har barn under 10 år. Jeg gjorde det selv i noen år når barna var små og det er gull verd.

– Men blir ikke sjefene sure om jeg jobber mindre?

– Neida, det er det allerede så mange, både kvinner og menn, her på huset som benytter seg av så det er det ingen som stusser på. 10 prosent eller 20 prosent redusert i et par år har jo ikke så mye å si i det lange løp.

– Jøss, det ante jeg ikke.

– Det er ikke noe du trenger å tenke på nå, det holder å legge inn en søknad et par måneder før du eventuelt ønsker å starte med redusert tid. Så vet du hvertfall at du har muligheten til det, og at det er noe ledelsen her på huset er positive til.

Fødebaggen pakket og klar for avreise til sykehuset. Jeg visste ikke om jeg kom til å ønske å jobbe redusert etter at jeg fikk barn, men å vite at bedriften ikke ville se skjevt på meg om jeg valgte det var gull verdt.

Tenk hvis alle vordende fedre kunne bli møtt på samme måte!

Jeg sier ikke at deltid er rett for alle.  Endel har ikke råd til å tjene 10 prosent mindre, endel ønsker ikke å jobbe redusert og endel (for eksempel kirurger) trenger å jobbe mye for å holde seg faglig skarp.

Det finnes selvfølgelig også bedrifter og stillinger der det faktisk ikke er mulig med deltid, men det tar da også loven høyde for.

Mitt poeng er at vi har mye å tjene på å bli bevisste på holdningene vordende fedre og mødre møtes med. Istedenfor å kaste penger etter småbarnsfedre for å få dem til å jobbe mindre (noe som for all del hadde vært hyggelig, men samtidig fryktelig dyrt for samfunnet) ville det vært enklere og rimeligere å kreve at alle bedrifter opplyser ansatte som har fått barn om retten de faktisk har til å jobbe redusert.

«Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen» Vintage Finn Kalvik, speaker of truth!

Det ville vært et tydelig signal til landets fedre om at det faktisk er helt ok å prioritere barna i noen år, -dersom de ønsker det.

Hvorfor tror du dagens menn er mer tidsklemte enn damene? Stemmer det hjemme hos deg? Ligger ansvaret først og fremst hos de enkelte par, hos arbeidsgiverne eller hos politikerne? Og hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

[subscribe2]

0

Intervju med meg på Hegnar Kvinner

Jeg må si interessen for mitt lille jobb-bytte har vært mye større enn jeg hadde forventet. I går ringte en hyggelig journalist meg fra Hegnar Kvinner mens jeg sto og lagde middag, og resultatet ble et laaangt intervju som er publisert på deres nettsider nå.

Næmmen! Er du her også a Kaluza?

Her svarer jeg på alt fra:

  • Hvordan er arbeidsdagene til en som skal starte for seg selv?
  • Hvordan tror jeg kollegaene og vennene mine ville beskrevet meg?
  • Hva har vært avgjørende når jeg har valgt min karrierevei?
  • Hva er min livsfilosfi?
  • Hva vil jeg savne ved Dagbladet?
  • Hvordan kombinerer jeg jobb, fritid og familieliv?

Jeg måtte tenke meg om litt om noen steder, for jeg går jo ikke å funderer på hva livsfilosofien min er hver dag, men jeg svarte som best jeg kunne og synes resultatet ble fint. Heldigvis ble ikke Svein Tore Marthinsen bedt om å kommentere denne gangen og. Han fortjener noen Kaluza-frie dager nå, hehe.

Nå vet du hva min livsfilosofi er. Hva er din?

0

Intervju med Dagens Næringsliv

Onsdag var som sagt en hektisk dag. En av telefonene jeg fikk i etterkant var fra en journalist i Dagens Næringsliv som ville intervjue meg om å slutte i Dagbladet og velge blogg som levevei.

Fikk klemt inn et møte med fotografen Kristine, mens jeg satt på forlaget og la (forhåpentligvis) siste hånd på boka.

I tillegg til meg er også statsviter og ekspert på sosiale medier Svein Tore Marthinsen, blogger Ulrikke Lund, ansvarlig for sosiale medier i mediebyåret Mediacom og bloggansvarlig i Nettavisen Ingrid Kvam intervjuet, mens bloggforfatter Thomas Moen er sitert på at «det er kamp om de beste bloggerne».

Hele artikkelen står på trykk i dagens avis med tittelen: «»Flere velger blogglivet»

Næmmen, Kaluza! Står du der og henger?

Leser du flere blogger nå enn for ett år siden? Hvilke liker du best? Og hvordan synes du den norske bloggosfæren har endret seg?

0

Om å sveve

Gift med jobben?

Da har jeg tatt fart og hoppet! Etter ti og et halvt år har jeg sagt opp jobben min i Dagbladet. Hurra! Og hjelp!

Nå har jeg lyst til å lage landets beste foreldreblogg! Idet minste lage bloggen enda bedre, mer relevant og mer inspirerende for enda flere.

Kanskje er det galskap å si opp en fast jobb når jeg har to små barn og huslån, men noen ganger må man bare lukke øynene og ta sats eller hva? Det har vært så gøy å lage denne bloggen og bli kjent med alle dere fine leserne der ute, og jeg har så mange ideer til ting jeg vil skrive om som jeg ikke rekker når bloggen skal driftes ved siden av full jobb og etter at barna er i seng.

Så når jeg til høsten har skrevet ferdig mine siste saker for Magasinet får jeg endelig tid til å gjøre susannekaluza.com så bra som jeg bare vil. Jeg har allerede masse ideer til ting jeg vil gjøre bedre, debatter jeg vil dra i gang, nye konsepter jeg vil teste ut og dilemmaer jeg vil høre deres mening om. Ved siden av skal jeg blant annet lage bøker, og har allerede flere prosjekter på gang. Mer om det senere!

Som en god kollega sa: Det føles skummelt å ta sats, men deilig å sveve.

Så hva skulle du gjerne lese mer om? Hvilke innlegg liker du best og hva savner du? Hva synes du jeg burde fokusere på når jeg til høsten skal gjøre denne bloggen til det beste den kan bli?

I can fly!

0

Om deltid i Dagbladet

«Å rakke ned på mødre som jobber deltid er populært tidsfordriv. Rett heller blikket mot fedrene som ikke gjør det.»

Hvis du kjøper Dagbladet for i dag så husk å lese «Deltidsdumminger?» på side 2. Har fyret meg opp over all kritikken mot deltidsarbeidende foreldre, og skrevet en kommentar. Vet ikke om den blir lagt ut på nett, men i så fall kommer jeg med link!

UPDATE: Da er kommentaren på nett. Spent på å høre hva du synes!

Gjør foreldre som jobber deltid et «dumt» valg? Gleder meg til å høre fra dere!

In English: I’ve written a comment in Dagbladet today in defense of parents who work part time. Hate it? Love it? I’d love to hear what you think!

0