Poetisk fotoprosjekt om barnløshet

Når du ligger på barselhotellet på Ullevål sykehus kan du fra de brede vinduene som går nesten fra vegg til vegg se rett bort på Nordre Gravlund. Mens jeg lå der inntil den lille datteren min, som lå inntullet i et helseteppe og smattet på ermet av den litt for store, utvaskede sykehusbodyen, kunne jeg ikke la være å føle        på en dyp og rå takknemmelighet.

Verdt både blod, svette og tårer.

Verdt både blod, svette og tårer.

De siste par årene har jeg gått med en nesten permanent angst for å se blod når jeg har vært på do. Fordi det ville bety nok et svangerskap som ikke skulle bli.

Etterhvert var usikkerheten det som gnagde mest. Ville det gå bedre neste gang? Om en måned? Aldri?

For meg gjaldt det «bare» sekundær infertilitet. Vi strevde «bare» i et par år. I retrospekt er det lett å se på sorgen og angsten som en parentes. I alle fall når jeg sitter med fasiten ved siden av meg. Jeg kjenner venner som har slitt i årevis og som fortsatt ikke har fått barnet de så gjerne ønsker seg. Det er vanskelig å snakke høyt om.

Derfor synes jeg dette fotoprosjektet til Kerry Payne var så sterkt og flott. Gjennom ett år har hun dokumentert den bokstavelig talt blodige kampen hun selv -og samtidig også kvinner til alle tider- har kjempet for å få barn.  Såre, melankolske bilder som viser lengselen etter å bli mor, og sorgen når det hver måned kommer en tydelig beskjed om at det ikke ble noe av denne gangen heller.

Screenshot 2014-09-01 18.07.25

Den sterke, men poetiske og vakre serien heter «The Children (I Never Had)», og du kan sjekke ut mer av arbeidet til den New York baserte Payne her. 

Fortalte du venner om det da dere prøvde å få barn? Hvorfor tror du infertilitet er så vanskelig å snakke åpent om?

The Children (I Never Had) from Kerry Payne on Vimeo.

 

 

 

27
Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Seier'n er vår!!

HURRA!!

Nå er jeg så glad at jeg nesten måtte gråte en liten skvett (får skylde på svangerskapshormonene, her jeg vagger rundt i tredje trimester).

Om du ikke har fått med deg morgenens pressekonferanse, så har altså regjeringen snudd!! Seier’n er vår!!!!

Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Og med «vår» så mener jeg her alle som har engasjert seg i denne kampen: Hver bidige som tok seg bryet med å skrive epost til stortingspolitikerne og si ifra hva dere mente om å la fastlegen praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ber om deres hjelp, alle modige kvinner som har fortalt hvordan det oppleves å bli avvist av legen sin, alle som har delt oppfordringer om å engasjere seg på bloggen sin, Facebookveggen sin, på Twitter på Instagrammen sin, hver eneste en som har skrevet leserbrev til riks-og lokalaviser, som har argumentert på middagsselskaper, som har trukket ut i gatene for å protestere eller som har sendt høringssvar til regjeringen eller presset på på annet vis.

Sammen er vi sterke!

IMG_6737_1024

Aller mest glad blir jeg for å se at hjelper å si ifra. Jeg har alltid lært at du skal si ifra når du ser noe du synes er urettferdig, og for alle skriveriene om hvor giddalaus og uengasjert vår generasjon er så varmer det å se at også vi reiser oss når viktige rettigheter står på spill. Og at selv helt vanlige folk kan få politikerne til å lytte.

IMG_8398

Arbeiderpartiet, SV og Venstre har vært krystallklare i denne saken hele tida, samtidig er det på sin plass å gi honnør til Hareide for at han har vært villig til å se på nye løsninger når så mange –både vanlige folk og organisasjoner- har kommet med innspill, og ikke minst til helseministeren selv for at han ikke har latt det gå prestisje i saken, men vært modig nok til å snu i tide.

Så er jeg spent på hva slags nytt forslag Høie og Hareide nå vil legge fram. Dagrun Eriksen sier  «pasientrettighetene og en samvittighetsfrihet» skal ivaretas, samtidig som helseministeren sier at «- Det blir ikke innført noen reservasjonsrett», så hva konkret de legger i dette skal bli spennende å høre.

For vi skal vel ikke slippe dem av syne nå, eller hva? 

 

23
Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Seier’n er vår!!

HURRA!!

Nå er jeg så glad at jeg nesten måtte gråte en liten skvett (får skylde på svangerskapshormonene, her jeg vagger rundt i tredje trimester).

Om du ikke har fått med deg morgenens pressekonferanse, så har altså regjeringen snudd!! Seier’n er vår!!!!

Screenshot 2014-04-25 09.30.21

Og med «vår» så mener jeg her alle som har engasjert seg i denne kampen: Hver bidige som tok seg bryet med å skrive epost til stortingspolitikerne og si ifra hva dere mente om å la fastlegen praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ber om deres hjelp, alle modige kvinner som har fortalt hvordan det oppleves å bli avvist av legen sin, alle som har delt oppfordringer om å engasjere seg på bloggen sin, Facebookveggen sin, på Twitter på Instagrammen sin, hver eneste en som har skrevet leserbrev til riks-og lokalaviser, som har argumentert på middagsselskaper, som har trukket ut i gatene for å protestere eller som har sendt høringssvar til regjeringen eller presset på på annet vis.

Sammen er vi sterke!

IMG_6737_1024

Aller mest glad blir jeg for å se at hjelper å si ifra. Jeg har alltid lært at du skal si ifra når du ser noe du synes er urettferdig, og for alle skriveriene om hvor giddalaus og uengasjert vår generasjon er så varmer det å se at også vi reiser oss når viktige rettigheter står på spill. Og at selv helt vanlige folk kan få politikerne til å lytte.

IMG_8398

Arbeiderpartiet, SV og Venstre har vært krystallklare i denne saken hele tida, samtidig er det på sin plass å gi honnør til Hareide for at han har vært villig til å se på nye løsninger når så mange –både vanlige folk og organisasjoner- har kommet med innspill, og ikke minst til helseministeren selv for at han ikke har latt det gå prestisje i saken, men vært modig nok til å snu i tide.

Så er jeg spent på hva slags nytt forslag Høie og Hareide nå vil legge fram. Dagrun Eriksen sier  «pasientrettighetene og en samvittighetsfrihet» skal ivaretas, samtidig som helseministeren sier at «- Det blir ikke innført noen reservasjonsrett», så hva konkret de legger i dette skal bli spennende å høre.

For vi skal vel ikke slippe dem av syne nå, eller hva? 

 

23
reservasjonsrett

Send inn høringssvar til Regjeringen du også!

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til alle dere som ble med ut i gatene, rundt omkring i hele Norge i går! For en dag det ble!

Screenshot 2014-03-09 12.39.20

På forhånd var mange av med-debattantene jeg møtte på TV og radio skeptiske til om det virkelig kom til å bli noe stort oppmøte på årets 8. mars tog.

«Dette er jo internett-generasjonen. Stor mobilisering i sosiale medier er ingen garanti for at folk faktisk dukker opp. Terskelen for å faktisk gjøre noe er langt høyere enn for å trykke «deltar» eller «liker» på en Facebookside»-var omkvedet.

Selv håpet jeg at toget skulle bli større enn de 1000 som gikk i fjor, og krysset fingrene for at alle de 3000 som hadde trykket «deltar» på Facebooksiden til toget faktisk ville møte opp. Men du vet hvordan det er med arrangementer på Facebook, det er alltid mange som ramler av når selve dagen kommer.

Derfor var det helt utrolig å gå mot Youngstorget rett før klokka 15 i går, og oppleve at det var nærmest umulig å komme fram, fordi det sto tjukt av folk allerede i sidegatene!

Screenshot 2014-03-08 20.01.45

Politiet anslo 10 000-15 000 oppmøtte til ekskludert sidegatene, og det var både unge og gamle, menn og kvinner og masse barnevogner og skoleelever. Samtidig melder Adresseavisa om rekordoppmøte i Trondheim, med rundt 3500 deltakere, BT skriver at den tidligere rekorden fra 70-tallet på 2200 mennesker ble doblet i Bergen, og det samme gjentok seg i byer som Tromsø, StavangerDrammenHamar og mange andre store og små plasser rundt omkring i Norge.

Men  så kom jeg hjem, skrudde på Dagsrevyen og kunne høre statsministeren vår fortelle at hun synes engasjementet var «spesielt» og at hun «ikke skjønte at dette var blitt en så stor sak».

Screenshot 2014-03-09 12.42.05

Neivel? Da får hun få det inn med teskje da…

I dag har jeg derfor sendt inn mitt svar til regjeringens forslag om å åpne for at fastleger skal få praktisere henvisningsnekt i møte med kvinner som ønsker abort. Høringen er åpen, noe som betyr at hver eneste en av oss har rett til å sende våre tanker om saken til regjeringa.

Alt vi trenger å gjøre er altså å sende en epost til postmottak@hod.dep.no , og skrive
f.eks «Høring – reservasjonsordning for fastleger» i emnefeltet.

Deretter er det bare å si sin hjertens mening! Alle høringsuttalelsene blir offentlige, så det er verdt å ha i bakhodet når man skriver. Dette er det jeg skrev, og det er bare å kopiere hele eller deler av brevet om du er enig:

«Høringsrunde angående reservasjonsordning for fastleger 

Viser til høringsbrev 21.01.2014 om reservasjonsordning for fastleger. I høringsbrevet åpnes det for at også de som ikke står oppført på høringslisten kan gi høringsuttalelse. Jeg takker for denne mulighetet, og gir med dette mitt syn på saken samtidig som jeg ber departementet om at det registreres som en egen høringsuttalelse.

Det er ikke mulig for myndighetene å innføre en reservasjonsordning for fastleger samtidig som det fremmes en garanti om at dette ikke medfører negative opplevelser for kvinner som ønsker abort. Med dette lovforslaget vil det alltid være en sjanse for at kvinner kan bli avvist på legekontoret, fordi pasienten av ulike årsaker (alder, norskferdigheter o.l) ikke er klar over at fastlegen reserverer seg, fordi hun får en reserverende legevikar eller fordi det rett og slett er fullt på listene til andre ikke-reserverende fastleger.

Fastleger har per i dag ikke lov til å praktisere henvisningsnekt. Muligheten til å reservere seg begrenser seg etter aborloven til å utføre eller assistere ved selve abortinngrepet. Jeg mener denne loven sikrer legers rett til samvittighetsfrihet. Reservasjonsadgangen omfatter i dag ikke muligheten til å reservere seg mot å ta imot, skrive journal, klargjøre, stelle eller pleie pasienten under oppholdet eller mot å henvise pasienten til abort. Det er nettopp fordi det er en vesentlig forskjell på det å bli pålagt å utføre et inngrep, og det å henvise en pasient man har ansvaret for til en behandling pasienten selv har besluttet å få utført.

De fleste leger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise til abort har derfor trolig valgt andre legeyrker for å unngå å gjøre lovbrudd. Ved å åpne for at fastleger nå kan få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort frykter jeg at flere leger med reservasjonsønske vil søke seg til nettopp fastlegeyrket.

Andre yrkesgrupper, som helsesøstre, farmasøyter eller politi kan da heller ikke reservere seg mot å gjennomføre lovvedtak de er uenige i, uten sanksjoner.

Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hensynet til pasienten og hennes rettigheter, må settes foran en fastleges eventuelle ønske om å reservere seg mot å utføre en lovpålagt oppgave. Heller enn å gi fastlegene mulighet til å nekte henvisning til abort, ber jeg Helse- og omsorgsdepartementet følge opp overfor de fastlegene som ikke vil gjøre jobben sin i henhold til norsk lov. Jeg mener myndighetene plikter å sikre at alle kvinner får rett til lik helsehjelp hos sin fastlege. 

Med vennlig hilsen
Susanne Kaluza»

Høringsfristen er 30. april.

For mer inspirasjon anbefaler jeg å lese f.eks Human Etisk Forbund sitt glimrende, prinsipielle og tydelige høringssvar her.  Eller Likestillingsombudets like tydelige høringssvar («Ombudet mener reservasjonsmulighet for fastleger vil medføre en svekket tilgang til denne førstelinjetjenesten for kvinner i en sårbar situasjon. Det vil med andre ord svekke kvinners rett til reproduktiv helse. Retten til reproduktiv helse er beskyttet i artikkel 12 i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.«her

Og når det gjelder legers møte med etiske spørsmål som dreier seg om liv og død anbefaler jeg alle å lese sykehjemslegen Pernille Nyhelens konkrete og gode blogginnlegg. Hennes hovedpoeng? Dette er selve kjernen av legejobben.

1619542_458504777583764_506636298_n
Håper du også vil bli med å forklare Erna og Siv og Dagrun hvorfor vi ikke synes det er noen god idé å la legens private moral få styre hva slags hjelp kvinner får når de henvender seg til fastlegen sin!

Og så er det selvsagt supert om du vil bli med å spre oppfordringen på Twitter, mail til venner og kjente, på din egen egen blogg (jeg kommer som vanlig til å dele link her inne om du sender meg innlegget ditt) eller ved å dele oppfordringen som statusoppdatering på Facebook. Dette er det jeg skrev:

«Statsministeren «skjønner ikke» hvorfor så mange er mot å gi fastleger mulighet for å praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ønsker abort. Da trenger hun vår hjelp!
I dag har jeg skrevet hva jeg mener om saken og sendt på mail til postmottak@hod.dep.no
Skriv «Høringssvar -reservasjonsrettsordningen» i emnefeltet, så MÅ politikerne lese!
Håper flere vil gjøre det samme! Og del gjerne oppfordringen på din egen Facebookside også!»

Sammen er vi sterke, -og vi gir oss jammen ikke nå!

Andre blogginnlegg:

Sensurert -Et høringssvar til dere i Regjeringen

 

 

41

Blir du med å lage tidenes 8. mars tog i år?

IMG_8389
Vår generasjon blir ofte beskyldt for å være late. Selvsentrerte. Uengasjerte.

IMG_8406

Og jeg innrømmer det gjerne. Det skal mye til før jeg trekker ut i gatene for å gå i tog. Men i år kjenner jeg at jeg har lyst. For hadde det ikke vært gøy om vi kunne fått til et skikkelig, godt gammeldags, heidundrandes 8. mars tog i år?

Vist politikere og kritikere at vår generasjon ikke er så uengasjerte og uinteresserte som de skal ha det til?

BegeKi5IcAAbP57

Reservasjonsrett aka henvisningsnekt er en slik kamp vi kanskje trodde vi var ferdig med på 70-tallet, men som vi tydeligvis nok en gang blir nødt til å si ifra til de som bestemmer hva vi mener om.

Derfor ble jeg så glad da jeg så at en av hovedparolene både i 8. marstoget i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i år er nettopp:

«Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!».

IMG_8392

Dette er en sak der jeg synes det er viktig at vi viser Regjeringen hva vanlige norske kvinner (og menn!) mener om hestehandelen deres.

IMG_8391

Jeg har derfor fått en AD-venninne til å lage en rekke fine bilder, som jeg håper du vil hjelpe til å spre på Facebook, Instagram, mail, hjemmeside eller bloggen om du har. Bildene er til fri bruk, så det er bare å dele -det du liker best, flere eller alle- av hjertens lyst!

#8mars og #minkropp!
IMG_8397


Jeg synes som dere vet slett ikke at abort er noen enkel sak, men at når du vil ha barn og hvor mange barn du vil ha er et valg hver enkelt kvinne og hver enkelt familie er best egnet til å ta selv, -uten at leger som frivillig har valgt å jobbe i det offentlige helsevesen skal få rett til å felle en moralsk dom over valget de tar. 

Mine tanker om å gi fastleger en henvisningsnekt kan du lese mer om her (Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok)  og her (Hvem rammer egentlig reservasjonsretten?)

IMG_8390

Jeg synes også trebarnsmoren og bloggeren Jonna hadde veldig gode poenger i sitt innlegg «Nei jeg er ikke ferdig -mine meninger om abort og reservasjonsrett»

Andre bra damer som gynekolog Heidi Thornhill «Hva er dette for et mas» og «Høies paradokser», Cecilie Asker «Den ensomme byrden», Ida Jackson «Slutt å dele bilder av gummibabyer folkens» og den kristne legen Therese Utgård «Jeg nekter, både som kristen og som lege, å ikke ta verden slik den egentlig er, innover meg» har også skrevet klokt og engasjert om saken.

Også måtte jeg le godt av bloggeren Doremus sin gjennomgang av «Reservasjonsrettstaten».

IMG_8404

Arrangementet er på Youngstorget lørdag 8. mars klokka 15 (andre fine paroler er blant annet «Likelønn NÅ», «Stopp vold mot kvinner» og «Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag!»)

På Youngstorget skal blant annet Kari Jaquesson snakke, og Lisa Arntzen fra Dixi ressurssenter mot voldtekt. Du kan lese mer om årets 8. mars tog her. 

IMG_8393

Noen av de andre bloggerne som har delt disse bildene,-og oppfordringen om å bli med i tog er blant annet:

På Tjukka -Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste
Jannorama -Bli med i toget
MadDam –Pekefingerrett, ikke reservasjonsrett
Moldvarp -Litt kvinnorama på ein torsdag
Fru Jacobsen -8. marstog: Vil du være med?
A Greener Heart – Bli med å gå i tog på kvinnedagen 8. mars

Legger du ut bilde på bloggen din, så send meg en link (eller skriv i kommentarfeltet) så oppdaterer jeg dette blogginnlegget med link rett til ditt innlegg. 

IMG_8405

Sammen er vi sterke! 

Blir du med å spre ordet? Og sees vi 8. mars?

IMG_8398

 

 

 

 

29

Den vennlige livmor

Mange av dere har skrevet til meg, fortalt om egne opplevelser med infertilitet og spontanaborter, og spurt om jeg vet hvorfor jeg endte opp med å miste tre ganger på rad. 

Som jeg har skrevet om før -noen ting som har med helsa å gjøre forblir et mysterium – og jeg har egentlig slått meg til ro med at jeg nok aldri vil få et klart svar på «hvorfor». Hvorfor ble jeg ført gravid kjapt med to sunne og friske barn, for så å bli gravid i rask rekkefølge tre ganger med graviditeter som aldri kom lenger enn første trimester?

Da jeg satt i en bokhandel og signerte Juksekokeboka en kveld kom en bloggleser innom. Vi kom i prat, og det viste seg at hun også hadde opplevd å miste gjentatte ganger. Men hun fortalte meg om en studie jeg syntes var så interessant og oppløftende at jeg gjerne ville dele den med dere.

I 50 prosent av alle tilfeller av habituell abort avdekkes ikke årsaken til at kvinnen mister. For mange som opplever å miste flere ganger -deriblant jeg – er følelsen av at det er noe «feil», at kroppen min ikke en gang klarer den mest grunnleggende oppgave: Å ta vare på barna mine – påtrengende.

Men kanskje er det ikke infertilitet, men rett og slett superfertilitet som er årsaken?

Screenshot 2014-02-18 08.46.13

 

Det antyder i alle fall en stor  nederlandsk-britisk studie utført ved Princess Anne Hospital iSouthampton og University Medical Center Utrecht, publisert i tidsskriftet Plos One, og omtalt av blant andre BBC. 

Forskerne tok prøver fra livmorene (dette måtte jeg faktisk slå opp. «Livmødrene» ble liksom for rart)  til kvinner med normal fruktbarhet og fra kvinner med gjentatte spontanaborter. Så ble embryo av «høy» og «lav» kvalitet plassert i en kanal mellom to striper av livmorceller. Cellene fra kvinner med normal fruktbarhet begynte å vokse og strekke seg mot embryoene av høy kvalitet, men ignorerte embryoene av lav kvalitet. Cellene fra kvinnene som hadde gjennomgått habituell abort diskriminerte imidlertid ikke. De vokste mot alle embryoene.

Professor Nick Macklon ved Princess Anne Hospital uttaler til BBC:

«Mange kvinner føler seg skyldige fordi kroppen deres avviser graviditetene deres. Men vår forskning avdekker at det slett ikke skyldes at de ikke kan bære fram barna, men fordi de kan hende er superfertile og lar embryo som ikke vanligvis ville overlevd en sjanse til å implantere seg. Når embryoene av lav kvalitet fester seg i livmoren kan de vokse lenge nok til å gi en positiv graviditetstest»

Men altså med en påfølgende spontanabort.

Uansett om det er dette som er årsaken til mine tre spontanaborter eller ei, må jeg si jeg liker tanken. Det er ikke det at jeg har en inkompetent og fiendtlig livmor, det er rett og slett det at livmoren min er så hyggelig og inkluderende at den lar alle babyfrø få en sjanse. Kom igjen, sier den! Her diskriminerer vi ingen! Alle skal med! 

alleskalmed

Min sosialdemokratiske livmor.

Studien støttes av tidligere studier som har vist at kvinner med gjentatte spontanaborter har kortere opphold mellom graviditetene sine sammenliknet med kvinner med normal fertilitet, og at tiden de er fruktbare hver måned varer lenger.  Av 560 kvinner med habituell abort i denne tidligere studien viste 40 prosent seg å være «superfertile» definert som at de brukte tre måneder eller kortere tid på å bli gravid.

Det viktige med studiene er at de gir håp. Håp om en ny graviditet. Håp om en frisk og fin baby til slutt.

Har du opplevd å miste flere ganger? Fikk du noengang noe svar på hvorfor det skjedde? Og følte du at du hadde behov for svar? 

Håp om en frisk og fin baby til slutt..

Håp om en frisk og fin baby til slutt..

16

Noen ganger har jeg lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier «svangerskap er ingen sykdom».

Se for deg at du er mann. Du kaster opp flere ganger om dagen. Går du på jobb? Hører du noen si «oppkast er ingen sykdom»?

Se for deg at du er mann. Du har så vondt i ryggen at du må gå med krykker. Går du på en jobb der du må stå hele dagen? Eller en der du må sitte i en kontorstol? Hører du noen si «å ha så sterke smerter når du beveger deg at du må gå med krykker er ingen sykdom?

Gravid i uke 33 med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Gravid med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Eller hører du på legen som sier arbeidet bør trappes ned slik at tida i en avgrenset periode heller kan veksles mellom  bassengtrening eller annen lett aktivitet som styrker musklene og lemper på smerten og restitusjon, -noe som kan gjøre at tilstanden faktisk går over og ikke blir en kronisk sykdom du må slite med i årevis?

Se for deg at du er mann. Du blør neseblod hver dag i tre måneder/du har så sterk migrene at du ser ordene svømme foran øynene dine på dataskjermen/du er så trøtt at du kollapser i seng hver dag du kommer hjem fra jobb og må sove fra 17-7 for å ha krefter nok til neste arbeidsdag.

Er det noen som mistenkeliggjør deg om legen din da vurderer formen din dithen at du i en avgrenset periode bør fokusere mindre på jobb og mer på helsa? Selvsagt ikke.

Som kvinne har jeg hatt alle disse plagene når jeg har gått gravid med mine to -snart tre- barn. Samtlige seks svangerskap har vært forskjellig, -jeg har heldigvis ikke hatt alle plagene samtidig – og jeg kunne på ingen måte dratt noen slutninger av hvordan det «er» for kvinner flest å være gravid, basert på ett av dem.

Screenshot 2014-02-04 09.08.45

Hver bidige graviditet er det likevel noen som drar opp «gravide sykemelder seg for lett»-debatten, noe som er med på å mistenkliggjøre samtlige gravide som ikke makter å stå i 100 prosents jobb i samtlige tre trimestre. I dag er VG som har spadd opp et debattinnlegg fra en direktør og en arbeidsgiverforeningssjef som har satt sinnene i kok i Danmark med utsagn som

«Før bet man i seg kvalmen eller gikk på jobb med verkende bekken»

I min forrige graviditet var det Kristin Clemet som atter dro «da jeg var ung var det iiiingen sykemeldte gravide»-kortet med uttalelse som: 

» Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig.»

Det burde være unødig å understreke at vi har langt flere fullt sysselsatte kvinner i dag, og at politikere med skrivebordsjobber i liberale miljøer kanskje heller ikke så hele virkeligheten for de tusenvis av sykepleiere/butikkansatte der ute, som ikke bare kan ta seg en dag hjemmekontor.

(Forøvrig økte heller ikke andelen sykemeldte gravide mer enn andelen sykemeldte generelt da Clemet kom med uttalelelsene sine, men det er jo mye mer gøy og tabloid å fremstille gravide som spesielt late)

Screenshot 2014-02-04 09.44.43
Selv satt jeg med krykkene ved siden av meg og følte hvordan hun nok en gang ga meg klump i magen, for å levere neste ukes 40 prosent sykemelding til sjefen på jobben jeg elsket og veldig veldig mye heller ville være på enn å tilbringe formiddagen på Vestkantbadet sammen med ti, femten andre damer med sterke bekkensmerter. Det mest deprimerende av alt? Samtlige unntatt tre var ikke gravide lenger en gang, men slet med kroniske smerter seks måneder, ett år, tre år etter fødsel.

bilde

Jeg heter Susanne. Og jeg har vært sykemeldt i graviditeten.

La meg først få understreke hovedproblemet med setningen: Det er aldri gravide som «sykemelder seg», det er legen som etter en medisinsk vurdering skriver ut en sykemelding fordi de etter en helhetsvurdering mener det er det beste for helsa for mor og barn.

Jeg har de siste månedene flere ganger ligget i fosterstilling i sofaen med en bøtte ved siden av meg og hatt lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier «svangerskap er ingen sykdom». Jeg tviler ikke på at det finnes kvinner som har enkle svangerskap. Hurra! Fantastisk for dem! Men utsagn av den typen er bare med på å skape et inntrykk av at det er noe svaklig med de av oss som får så mye plager at legen vurderer en sykemelding, hel eller delvis, som nødvendig for å ivarta helsa til mor og den spirende liv. Et inntrykk av at det er de sterke som klarer full jobb og graviditet, mens det er de late som «sykemelder seg». Svangerskap er i seg selv naturligvis ikke noe helseproblem, men endel av symptomene det ofte fører med seg -som kvalme/smerter/migrene/trangen til å sove 14 timer om dagen- er.

De første tre månedene av denne graviditeten var jeg kvalm 24 timer i døgnet. Noen dager, -som dagen jeg dro på Aschehoug for å presentere Mammarådet for markedsavdelingen sammen med de andre av vårens forfattere – var jeg så kvalm at jeg hadde synsforstyrrelser fra jeg våknet og til klokka var 16. Jeg dro likevel på Aschehoug og holdt innlegget mitt. Så sendte redaktøren meg hjem i en drosje, fordi ansiktsfargen min var like levende som et A4-ark. Etter et kveldsmøte på NRK måtte jeg sitte med hodet mellom beina i en halvtime. Kroppen min taklet rett og slett veldig dårlig å måtte være våken til klokka 23, når jeg vanligvis pleide å legge meg rundt barne TV.

salt

Førstetrimesterfrokost.


I VG artikkelen kommer det fram at det i den høye andelen sykemeldte gravide ikke er skilt mellom 100 prosents sykemeldte og de som er sykemeldt f.eks 20 prosent. Er det virkelig så rart at det å bære rundt på noe som føles som kanonkule gjør at endel kvinner må trappe ned arbeidstida noen prosent? Det er heller ikke til å komme bort fra at det er lettere å kombinere full jobb og graviditet når du ikke har barn fra før og kan gå hjem og trene eller legge deg på sofaen etter endt arbeidsdag fremfor å vagge videre til skole og barnehage, kle på og vaske, bysse og leke, trøste og bære.

Nå er formen bedre og jeg er i hundre prosents jobb. Og det er her jeg mener de danske debattantene har et poeng.  For fremfor å mistenkliggjøre kvinnene som følger legens råd, er det langt mer fruktbart å se på hvordan arbeidsgiverne møter gravide kvinner.

Andre dagen min i ny jobb lå en brosjyre og ventet på meg på jobben: 

«Kjære deg som er gravid i Egmont Hjemmet Mortensen». Deretter fulgte en gratulasjon over graviditeten, og en  invitasjon til tre trekantsamtaler i løpet av svangerskapet der min nærmeste leder, en jordmor og jeg skulle snakke sammen med tema: «Hva kan vi som bedrift gjøre for å tilrettelegge for deg i arbeidsdagen». Er det hormonelt å si at jeg ble rørt?

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

For det er ofte ikke så mye som skal til. Da jeg jobbet som nyhetsjournalist og i første trimester gjespet meg gjennom kveldsvakter som minimum varte til midnatt, og gjerne til to og ett på natta ga sjefen min (som tilfeldigvis hadde gravid kone samtidig og dermed var over gjennomsnittet oppdatert på gravides ve og vel!) med lov til å slippe turnus til formen bedret seg. Andre ganger har det hjulpet med hjemmekontordager, kortere arbeidsdager eller mulighet for fysioterapi i arbeidstida.

«Hva skal til for at du greier å jobbe?» er et langt bedre utgangspunkt for å senke sykefraværet hos gravide enn å slenge ut at «svangerskap er ingen sykdom».

For det er slett ikke alle som har like stor forståelse for at det faktisk krever litt å vokse fram et helt menneske inni magen, -og at arbeidsgiver har mye å tjene på å være litt fleksible og tilrettelegge slik arbeidsmiljøloven faktisk pålegger dem. Jeg har i mine tidligere graviditeter både blitt møtt med stor velvilje på arbeidsplassen når jeg i perioder har trengt alt fra 0 til 20 til 100 prosents sykemelding, og med kommentarer av typen:

«Journalister som ikke klarer å stå i full jobb når de er gravide får pokker heller søke permisjon fra stillingen sin og ta seg jobb i resepsjonen»

Svangerskap er ikke -og bør ikke være- noen konkurranse om hvem som er tøff nok til å jobbe 100 prosent og gå Birken når de er 8 måneder på vei. Hvordan kroppen reagerer på graviditet -eller annen sykdom for den saks skyld– dreier seg 10 prosent om et godt utgangspunkt og 90 prosent om flaks.

Screenshot 2014-02-04 10.21.21

Om jeg kommer til å klare å stå i jobb 100 prosent fram til termin denne gang? Jeg vet ikke. Jeg håper det.

Når jeg kommer hjem fra jobb på kvelden er jeg for sliten til å trene, slik de danske direktørene mener jeg må gjøre, men jeg går med flate sko, tar museskritt når jeg går og forsøker å unngå å sitte med bena i kors slik at bekkensmertene ikke skal bli verre.  Foreløpig har jeg både en jobb og en sjef som gjør det mulig å kombinere en tøff graviditet med en spennende jobb. Men den dagen legen min sier jeg må trappe ned for å bevare helsa mi eller helsa til barnet i magen min, kommer jeg til å gjøre det. Forhåpentligvis uten at uttalelser som dem i dagens VG skal gi meg dårlig samvittighet.

Har du vært sykemeldt i svangerskapet? Hvordan synes du arbeidsplassen din taklet graviditeten? Og er du enig med de danske sjefene i at flere gravide nå bør «bite i seg kvalmen» og «verkende bekken» og komme seg på jobb?

124

Noen ganger har jeg lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier "svangerskap er ingen sykdom".

Se for deg at du er mann. Du kaster opp flere ganger om dagen. Går du på jobb? Hører du noen si «oppkast er ingen sykdom»?

Se for deg at du er mann. Du har så vondt i ryggen at du må gå med krykker. Går du på en jobb der du må stå hele dagen? Eller en der du må sitte i en kontorstol? Hører du noen si «å ha så sterke smerter når du beveger deg at du må gå med krykker er ingen sykdom?

Gravid i uke 33 med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Gravid med lillebror. Seriøst, er det noen som synes det er rart at å slepe rundt på en sånn mage gjør det mindre sannsynlig at du klarer å jobbe 100 prosent?

Eller hører du på legen som sier arbeidet bør trappes ned slik at tida i en avgrenset periode heller kan veksles mellom  bassengtrening eller annen lett aktivitet som styrker musklene og lemper på smerten og restitusjon, -noe som kan gjøre at tilstanden faktisk går over og ikke blir en kronisk sykdom du må slite med i årevis?

Se for deg at du er mann. Du blør neseblod hver dag i tre måneder/du har så sterk migrene at du ser ordene svømme foran øynene dine på dataskjermen/du er så trøtt at du kollapser i seng hver dag du kommer hjem fra jobb og må sove fra 17-7 for å ha krefter nok til neste arbeidsdag.

Er det noen som mistenkeliggjør deg om legen din da vurderer formen din dithen at du i en avgrenset periode bør fokusere mindre på jobb og mer på helsa? Selvsagt ikke.

Som kvinne har jeg hatt alle disse plagene når jeg har gått gravid med mine to -snart tre- barn. Samtlige seks svangerskap har vært forskjellig, -jeg har heldigvis ikke hatt alle plagene samtidig – og jeg kunne på ingen måte dratt noen slutninger av hvordan det «er» for kvinner flest å være gravid, basert på ett av dem.

Screenshot 2014-02-04 09.08.45

Hver bidige graviditet er det likevel noen som drar opp «gravide sykemelder seg for lett»-debatten, noe som er med på å mistenkliggjøre samtlige gravide som ikke makter å stå i 100 prosents jobb i samtlige tre trimestre. I dag er VG som har spadd opp et debattinnlegg fra en direktør og en arbeidsgiverforeningssjef som har satt sinnene i kok i Danmark med utsagn som

«Før bet man i seg kvalmen eller gikk på jobb med verkende bekken»

I min forrige graviditet var det Kristin Clemet som atter dro «da jeg var ung var det iiiingen sykemeldte gravide»-kortet med uttalelse som: 

» Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig.»

Det burde være unødig å understreke at vi har langt flere fullt sysselsatte kvinner i dag, og at politikere med skrivebordsjobber i liberale miljøer kanskje heller ikke så hele virkeligheten for de tusenvis av sykepleiere/butikkansatte der ute, som ikke bare kan ta seg en dag hjemmekontor.

(Forøvrig økte heller ikke andelen sykemeldte gravide mer enn andelen sykemeldte generelt da Clemet kom med uttalelelsene sine, men det er jo mye mer gøy og tabloid å fremstille gravide som spesielt late)

Screenshot 2014-02-04 09.44.43
Selv satt jeg med krykkene ved siden av meg og følte hvordan hun nok en gang ga meg klump i magen, for å levere neste ukes 40 prosent sykemelding til sjefen på jobben jeg elsket og veldig veldig mye heller ville være på enn å tilbringe formiddagen på Vestkantbadet sammen med ti, femten andre damer med sterke bekkensmerter. Det mest deprimerende av alt? Samtlige unntatt tre var ikke gravide lenger en gang, men slet med kroniske smerter seks måneder, ett år, tre år etter fødsel.

bilde

Jeg heter Susanne. Og jeg har vært sykemeldt i graviditeten.

La meg først få understreke hovedproblemet med setningen: Det er aldri gravide som «sykemelder seg», det er legen som etter en medisinsk vurdering skriver ut en sykemelding fordi de etter en helhetsvurdering mener det er det beste for helsa for mor og barn.

Jeg har de siste månedene flere ganger ligget i fosterstilling i sofaen med en bøtte ved siden av meg og hatt lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier «svangerskap er ingen sykdom». Jeg tviler ikke på at det finnes kvinner som har enkle svangerskap. Hurra! Fantastisk for dem! Men utsagn av den typen er bare med på å skape et inntrykk av at det er noe svaklig med de av oss som får så mye plager at legen vurderer en sykemelding, hel eller delvis, som nødvendig for å ivarta helsa til mor og den spirende liv. Et inntrykk av at det er de sterke som klarer full jobb og graviditet, mens det er de late som «sykemelder seg». Svangerskap er i seg selv naturligvis ikke noe helseproblem, men endel av symptomene det ofte fører med seg -som kvalme/smerter/migrene/trangen til å sove 14 timer om dagen- er.

De første tre månedene av denne graviditeten var jeg kvalm 24 timer i døgnet. Noen dager, -som dagen jeg dro på Aschehoug for å presentere Mammarådet for markedsavdelingen sammen med de andre av vårens forfattere – var jeg så kvalm at jeg hadde synsforstyrrelser fra jeg våknet og til klokka var 16. Jeg dro likevel på Aschehoug og holdt innlegget mitt. Så sendte redaktøren meg hjem i en drosje, fordi ansiktsfargen min var like levende som et A4-ark. Etter et kveldsmøte på NRK måtte jeg sitte med hodet mellom beina i en halvtime. Kroppen min taklet rett og slett veldig dårlig å måtte være våken til klokka 23, når jeg vanligvis pleide å legge meg rundt barne TV.

salt

Førstetrimesterfrokost.


I VG artikkelen kommer det fram at det i den høye andelen sykemeldte gravide ikke er skilt mellom 100 prosents sykemeldte og de som er sykemeldt f.eks 20 prosent. Er det virkelig så rart at det å bære rundt på noe som føles som kanonkule gjør at endel kvinner må trappe ned arbeidstida noen prosent? Det er heller ikke til å komme bort fra at det er lettere å kombinere full jobb og graviditet når du ikke har barn fra før og kan gå hjem og trene eller legge deg på sofaen etter endt arbeidsdag fremfor å vagge videre til skole og barnehage, kle på og vaske, bysse og leke, trøste og bære.

Nå er formen bedre og jeg er i hundre prosents jobb. Og det er her jeg mener de danske debattantene har et poeng.  For fremfor å mistenkliggjøre kvinnene som følger legens råd, er det langt mer fruktbart å se på hvordan arbeidsgiverne møter gravide kvinner.

Andre dagen min i ny jobb lå en brosjyre og ventet på meg på jobben: 

«Kjære deg som er gravid i Egmont Hjemmet Mortensen». Deretter fulgte en gratulasjon over graviditeten, og en  invitasjon til tre trekantsamtaler i løpet av svangerskapet der min nærmeste leder, en jordmor og jeg skulle snakke sammen med tema: «Hva kan vi som bedrift gjøre for å tilrettelegge for deg i arbeidsdagen». Er det hormonelt å si at jeg ble rørt?

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

Gravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvfølge.

For det er ofte ikke så mye som skal til. Da jeg jobbet som nyhetsjournalist og i første trimester gjespet meg gjennom kveldsvakter som minimum varte til midnatt, og gjerne til to og ett på natta ga sjefen min (som tilfeldigvis hadde gravid kone samtidig og dermed var over gjennomsnittet oppdatert på gravides ve og vel!) med lov til å slippe turnus til formen bedret seg. Andre ganger har det hjulpet med hjemmekontordager, kortere arbeidsdager eller mulighet for fysioterapi i arbeidstida.

«Hva skal til for at du greier å jobbe?» er et langt bedre utgangspunkt for å senke sykefraværet hos gravide enn å slenge ut at «svangerskap er ingen sykdom».

For det er slett ikke alle som har like stor forståelse for at det faktisk krever litt å vokse fram et helt menneske inni magen, -og at arbeidsgiver har mye å tjene på å være litt fleksible og tilrettelegge slik arbeidsmiljøloven faktisk pålegger dem. Jeg har i mine tidligere graviditeter både blitt møtt med stor velvilje på arbeidsplassen når jeg i perioder har trengt alt fra 0 til 20 til 100 prosents sykemelding, og med kommentarer av typen:

«Journalister som ikke klarer å stå i full jobb når de er gravide får pokker heller søke permisjon fra stillingen sin og ta seg jobb i resepsjonen»

Svangerskap er ikke -og bør ikke være- noen konkurranse om hvem som er tøff nok til å jobbe 100 prosent og gå Birken når de er 8 måneder på vei. Hvordan kroppen reagerer på graviditet -eller annen sykdom for den saks skyld– dreier seg 10 prosent om et godt utgangspunkt og 90 prosent om flaks.

Screenshot 2014-02-04 10.21.21

Om jeg kommer til å klare å stå i jobb 100 prosent fram til termin denne gang? Jeg vet ikke. Jeg håper det.

Når jeg kommer hjem fra jobb på kvelden er jeg for sliten til å trene, slik de danske direktørene mener jeg må gjøre, men jeg går med flate sko, tar museskritt når jeg går og forsøker å unngå å sitte med bena i kors slik at bekkensmertene ikke skal bli verre.  Foreløpig har jeg både en jobb og en sjef som gjør det mulig å kombinere en tøff graviditet med en spennende jobb. Men den dagen legen min sier jeg må trappe ned for å bevare helsa mi eller helsa til barnet i magen min, kommer jeg til å gjøre det. Forhåpentligvis uten at uttalelser som dem i dagens VG skal gi meg dårlig samvittighet.

Har du vært sykemeldt i svangerskapet? Hvordan synes du arbeidsplassen din taklet graviditeten? Og er du enig med de danske sjefene i at flere gravide nå bør «bite i seg kvalmen» og «verkende bekken» og komme seg på jobb?

0

Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok

De siste ukene har spørsmålet om fastleger skal få lov til å nekte å henvise kvinner som ønsker det til selvbestemt abort blusset opp igjen. I går møtte jeg KrFs helsepolitiske talsmann Olaug Bollestad til debatt på Radio Norge, og dagen før forklarte jeg til VG hva jeg tenker om helseministerens nye forslag for henvisningsnektende fastleger.

Kort oppsummert synes jeg det er fint at også Bent Høie ser vanviddet i at fastleger skal få lov til å nekte kvinnelige pasienter et av de tryggeste, hormonfrie prevensjonsmidlene som finnes. Før valget var Bent Høie også klar og tydelig på hvor han sto i spørsmålet om henvisning til abort:

 «Lovgiverne, Stortinget, har bestemt er at det er kvinnen — i blant: jenta — som selv har den fulle rett til å avgjøre om hun ønsker å avbryte et svangerskap slik eller ikke. Ikke fordi at lovgiverne mener at barnet er uten verdi før 12. uke, eller at dette er uproblematisk. Men fordi av alle alternativer, er det etter flertallets syn best at kvinnen selv til slutt avveier dette verdivalget.

Da er det en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker dette, å gi henvisningen videre i helsetjenesten. Fastlegen er første møte kvinnen har med helsevesenet. Hun skal da få medisinsk veiledning, ikke bli møtt med en enkelt leges egne moralske oppfatninger. «

Nå vil Høie altså åpne for å la noen fastleger få reservere seg. Men i forsøket på å tekkes KrF uten å støte fra seg absolutt alle som stemte på ham, tar han en klar og tydelig regel og bytter den ut med et komplisert byråkrati, som slett ikke gagner pasientene.

Fram til nå har vi hatt én regel som har vært den samme for alle: Leger som jobber på sykehus kan reservere seg mot å utføre abortinngrep eller assistere ved et slikt inngrep, men de har ikke mulighet til å reservere seg mot å hjelpe pasienten før og etter inngrepet, skrive journal osv. Fastleger har ikke lov til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort eller gi prevensjon. Punktum. For de som trenger å få det inn med teskje sendte Helsedepartementet ut et rundskriv i 2011, der de presiserer: 

«Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Listeansvaret omfatter også ”henvisning til andre helsetjenester etter behov. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Videre er det i fastlegeforskriften § 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. «

Den nye regelen blir en langt større jungel å orientere seg i. Hør bare her:

  • Fremover blir det opp til hver enkelt kommune å bestemme om fastlegene skal få reservere seg. Som vi fryktet da vi dro i gang kampanjen #minkropp i høst blir det altså slik at hjelpen du kan forvente å få fra fastlegen din blir avhengig av hvor du bor i landet. Med tanke på Aftenpostens avsløringer de siste dagene, om hvordan enkelte småkommuner har valgt å se gjennom fingrene med fastleger som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort, er det ikke særlig betryggende. IPå enkelte plasser er det til og med kommuneoverlegen selv som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort

  • Legene som reserverer seg skal opplyse pasientene om det, f.eks på MinFastlege. Men dette er å skyve ansvaret over på pasientene. For er det rimelig å forvente at 16-åringer eller 19-åringer for den saks skyld på forhånd setter seg inn i hva slags moralske kvaler fastlegen deres har eller ikke har? Det er da ingen av oss som planlegger å bli uønsket gravid? Et annet problem dukker opp for innvandrerkvinner og andre som er dårlige i norsk. Skal ikke alle, uavhengig av nasjonalitet, språkferdigheter og leseferdigheter kunne forvente å få samme hjelp hos fastlegen sin? 
  • Høie påpeker at jentene ikke «trenger» å møte fastlegen sin, men kan dra rett til sykehuset. Det funker sikkert bra for noen, men jo vanskeligere helsespørsmål vi grubler på, jo mer relevant er det å ha en grundig prat med en fastlege du kjenner og stoler på. Jentene som blir avvist av legen, skal så få en time hos en annen lege senest dagen etter. For oss som bor i Oslo eller andre store byer er kanskje ikke det noe stort problem, men på små steder kan det bety betydelig reisevei å komme til neste legekontor (og igjen blir det opp til hver kommune å avgjøre hvor lang reisevei som er «betydelig ulempe» for den gravide pasienten.) For ungjenter blir det dermed lett snakk om to dagers fravær fra skole fremfor én. I tillegg er det et vesentlig poeng at det vanligvis tar to uker å få en legetime, og den ikke-reserverende fastlegens akutt-timer da må brukes fordi den reserverende fastlegen ikke selv vil gi pasienten sin den hjelpen hun trenger.

Aftenposten melder i dag at lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet, Venstre, SV pluss noen fra Senterpartiet og sannsynligvis også regjeringspartiet Høyre selv (flertallet her er jo egentlig mot reservasjonsretten , og lokalpolitikerne er ikke bunnet av regjeringspartienes avtale med Krf) nå vil jobbe aktivt for å få sine kommunestyrer til å si nei til å åpne for henvisningsnekt hos fastleger. Høie bekrefter til Aftenposten at det blir opp til hver enkelt kommune om de skal si ja eller nei til reservasjon, noe som altså vil gjøre at det fremover også blir viktig å sjekke hva  akkurat kommunen din (eller kommunen du vurderer å flytte til) mener om aborthenvisninger. Var det noen som sa «mindre byråkrati»?

Synes du Bent Høies forslag høres lurt ut?

0

I løvens hule

Den siste uka har vært intens. Tirsdag møtte jeg en reserverende lege og en Krf-politiker til debatt hos Ole Torp på NRK, torsdag møtte jeg sjefen sjølv -partileder i KrF Knut Arild Hareide til TV-debatt i første innslag av Aftenpostens nye web TV satsning «Agenda».

Jeg skal ærlig innrømme jeg var skikkelig nervøs før debatten. Hariede er jo en medietrent partileder med et helt partiapparat i ryggen, og kom da også til debatten sammen med infofolk fra KrF. Jeg er en engasjert mamma med en blogg og en Twitterkonto.

Men vi holdt en god tone. Hareide fortalte at han ofte leste bloggen min, -og til og med hadde sitert fra den i en tale han holdt for noen måneder siden. Knut Arilds kronargument i denne saken var at dette dreide seg om samvittighetsfrihet. Han lurte på om det ikke var viktig for meg å verne om? Og det synes jeg jo virkelig det er.

Det er et viktig prinsipp at en stat ikke skal kunne tvinge borgerne til å handle mot sin samvittighet. Og det er nettopp tvangen som er essensen her. For det hender staten tvinger oss til ting. Da jeg var barn hadde vi for eksempel et fag som het kristendom. De som av samvittighetsgrunner ikke ville ha et fag som vektla én religion så sterkt, fordi de enten var med i en annen religion eller var meldt ut av statskirken, kunne få fritak. Da hadde de et fag som het «Livssyn» i stedenfor. (Muligheten for «Livssyn» falt forøvrig vekk når kristendomsfaget byttet navn til «Kristendom, Religion og Livssyn», så det skal jammen bli interessant å se hvor viktig samvittighetsfrihet er for KrF nå som 55 prosent av faget atter skal dreie seg om nettopp kristendommen..)

Vi har også lang tradisjon for allmenn verneplikt i dette landet. Det betyr at staten har «tvunget» gutter på 18 år til å bruke ett år av livet sitt i militæret. Fordi samvittihetsfrihet  er et viktig prinsipp kunne pasifister så lenge verneplikten faktisk var almenn, få fritak fra å være i militæret og heller bruke året på siviltjeneste. Dermed hadde for eksempel barnehagen min i oppveksten alltid noen langhårede 18-åringer som heller lekte med oss barna i et år enn å lære seg å skyte. Et viktig prinsipp, som sagt.

Men tvang er altså nøkkelen. For det er ingen som tvinger medisinstudenter til å søke seg til en fastlegejobb. Vet de at de har så store moralske kvaler med abort at de ikke vil klare å skrive en henvisning, kan de velge å drive som privatpraktiserende almennlege utenfor den offentlige fastlegeordningen. De kan jobbe som barneleger, geriatriske leger eller på akutten.

Samtidig har KrF alltid vært åpne på at de har programfestet et vedtak på at de vil avskaffe selvbestemt abort. Det er en ærlig sak. Høyre gikk imidlertid slett ikke til valg på dette. De sa til velgerne at de var mot å gi fastleger reservasjonsrett, så Hareide har i alle fall sitt på det tørre.

Fredag hadde jeg ærlig talt tenkt til å ta meg en fridag og gå en tur med mannen min i solskinnet ute på Bygdøy, men da jeg spiste frokost og leste Aftenposten i senga fikk jeg en telefon fra Audun Lysbakken. Jeg ble for å si det mildt veldig overrasket (ingen politikere har noensinne ringt meg før, hvis ikke jeg har ringt dem først og bedt om et intervju), men han fortalte at SV ville legge fram et representantforslag noen timer senere for å bevare abortloven, og ikke gi fastleger utvidet reservasjonrett hverken i lov eller forskrift. Dette måtte jeg jo få med meg!

Det ble Stortingsdate istedenfor Bygdøydate for mannen min og meg. Og da Karin Andersen fra SV gikk på talerstolen og la fram det første representantforslaget i denne Stortingssesjonens historie om nettopp saken vi har jobbet sånn for de siste ukene kunne jeg ikke dy meg for å glise oppe fra publikumsgalleriet.

Flere av Stortingsrepresentantene til KrF har nemlig gjort et nummer ut av at henvisningsnekt-saken ikke vil komme til avstemning blant representantene, siden de planla å løse dette som en forskriftsendring, utenom de folkevalgte organer.

Nå kommer saken i det minste opp i Stortinget, med full høringsrunde slik at alle berørte parter blir hørt. Det er en viktig del-seier! I en høringsrunde vil for eksempel Pasientforeningen, Legeforeningen eller Norsk Gynekologisk forening som har vært krystallklare og prinsipielle i sin kamp for å bevare reservasjonsretten slik den er i dag:

«Vi oppfatter det som en klar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå henne dersom hun søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet. Bortfall av henvisningsplikt eller adgang til reservasjon uthuler pasientens lovfestede rettigheter og er med på å signalisere overfor pasienten at legen hever seg moralsk over dem.»

Andre innspill på relevante organisasjoner som bør få si sitt mottas med takk! Nesten hele forslaget er forøvrig underholdende nok, klippet direkte ut fra Høyres glitrende argumentasjon mot reservasjonsretten. Du kan lese hele forslaget her. 

Flere av stortingsrepresentantene tittet da også opp på publikumsgalleriet, smilte eller ga tommel opp da forslaget ble lagt frem, så vi er slett ikke alene i denne kampen!

Etterpå pratet jeg med politikerne i Vandrehallen om hva som skjer videre i saken. Jeg passet på å takke Trine Skei Grande for ryggraden hennes da hun sa nei til samarbeidspartnerne KrF, Høyre og FrP i denne saken. 

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre kom bort og gratulerte oss og presiserte hvor viktig det er at vi som samfunn er tydelige på at pasientens behov veier tyngst i slike saker, selv om vi har forståelse for legenes dilemma. Jens Stoltenberg slo av en prat og sa han hadde lest både blogg og kronikker og takket for innsatsen for å sette denne saken på dagsordenen.

Men jeg snakket også med folk som ikke nødvendigvis støtter vårt syn, både i Høyre og KrF. Til og med Knut Arild kom bort og smilte og takket for sist.

Veien videre blir spennende. Det kan ta uker eller måneder før saken kommer opp til votering, men jeg skal i alle fall følge på tett. Det blir også veldig spennende å se om Høyre velger å la representantene sine stemme etter egen overbevisning i det de selv kaller et «viktig moralsk spørsmål» eller om de ser ironien i å tvinge dem til å stemme slik partiet har bestemt.

En ting ser i allle fall ut til å være klart: Mens Høyre tidligere har sagt at reservasjonsretten også skal gjelde blant annet assistert befrukning og «p-piller som kan ha aborterende effekt» sa KrF-politikeren på Aktuelt -og dette har flere KrF politikere bekreftet på mail etterpå også- at reservasjonsretten nå bare vil dreie seg om abortspørsmålet. To små seire verdt å feire bare der!

For å oppklare: Dette er altså ikke en kamp FOR abort i seg selv, men for at alle kvinners som trenger det skal kunne få enkelt tilgjengelig, lovlig og selvbestemt abort. En stor undersøkelse utført av WHO og publisert i det anerkjente medisiske tiddskriftet The Lancet viser da også at land der abort er illegalt har omtrent like høy abortrate som land der abort er selvbestemt.

Lege og abortmotstander Marianne Mjaaland, som forøvrig er for abortloven argumenterer også godt og nyansert for hvorfor abort må få bli kvinnens valg. Hun sier:

«Jeg kan ikke ta det valget for andre, når du jobber i helsevesenet, skal du ikke stille deg selv i sentrum.»

KrFs forslag om reservasjonsrett fjerner selvsagt ikke kvinners rett til selvbestemt abort. Men den uthuler den. En utvidet reservasjonsrett stikker kjepper i hjulene for norske kvinner som ønsker å benytte seg av sin lovfestede rett til svangerskapsavbrudd før uke 12.

Senest i helgen publiserte Aftenposten to nye historier der kvinner forteller om hvordan de opplevde å bli avist hos fastlegen. Deres historier smerter å lese. 

I stemmerettsåret kan jeg ikke hjelpe for å undres: Ville vi akspetert at politikerne uthulte retten vår til almenn stemmerett også? Bare sånn bittelitt? Stemmerett er jo heller ikke «bare» en kvinnesak, men også en sak om religiøse dogmer, makt og politikk.  Skal konservative menn ved valgurnene få lovfestet rett til å be oss gå til et annet stemmelokale fordi de har prinsipielle problemer med kvinner som taler i forsamlinger? De fjerner jo ikke stemmeretten vår for det: Vi får jo fortsatt stemt?

Noen ganger blir jeg oppgitt over at vi i det hele tatt må argumentere for dette i Norge i 2013.

En lov er en lov, og den skal være lik for alle!

0