I løvens hule

Den siste uka har vært intens. Tirsdag møtte jeg en reserverende lege og en Krf-politiker til debatt hos Ole Torp på NRK, torsdag møtte jeg sjefen sjølv -partileder i KrF Knut Arild Hareide til TV-debatt i første innslag av Aftenpostens nye web TV satsning «Agenda».

Jeg skal ærlig innrømme jeg var skikkelig nervøs før debatten. Hariede er jo en medietrent partileder med et helt partiapparat i ryggen, og kom da også til debatten sammen med infofolk fra KrF. Jeg er en engasjert mamma med en blogg og en Twitterkonto.

Men vi holdt en god tone. Hareide fortalte at han ofte leste bloggen min, -og til og med hadde sitert fra den i en tale han holdt for noen måneder siden. Knut Arilds kronargument i denne saken var at dette dreide seg om samvittighetsfrihet. Han lurte på om det ikke var viktig for meg å verne om? Og det synes jeg jo virkelig det er.

Det er et viktig prinsipp at en stat ikke skal kunne tvinge borgerne til å handle mot sin samvittighet. Og det er nettopp tvangen som er essensen her. For det hender staten tvinger oss til ting. Da jeg var barn hadde vi for eksempel et fag som het kristendom. De som av samvittighetsgrunner ikke ville ha et fag som vektla én religion så sterkt, fordi de enten var med i en annen religion eller var meldt ut av statskirken, kunne få fritak. Da hadde de et fag som het «Livssyn» i stedenfor. (Muligheten for «Livssyn» falt forøvrig vekk når kristendomsfaget byttet navn til «Kristendom, Religion og Livssyn», så det skal jammen bli interessant å se hvor viktig samvittighetsfrihet er for KrF nå som 55 prosent av faget atter skal dreie seg om nettopp kristendommen..)

Vi har også lang tradisjon for allmenn verneplikt i dette landet. Det betyr at staten har «tvunget» gutter på 18 år til å bruke ett år av livet sitt i militæret. Fordi samvittihetsfrihet  er et viktig prinsipp kunne pasifister så lenge verneplikten faktisk var almenn, få fritak fra å være i militæret og heller bruke året på siviltjeneste. Dermed hadde for eksempel barnehagen min i oppveksten alltid noen langhårede 18-åringer som heller lekte med oss barna i et år enn å lære seg å skyte. Et viktig prinsipp, som sagt.

Men tvang er altså nøkkelen. For det er ingen som tvinger medisinstudenter til å søke seg til en fastlegejobb. Vet de at de har så store moralske kvaler med abort at de ikke vil klare å skrive en henvisning, kan de velge å drive som privatpraktiserende almennlege utenfor den offentlige fastlegeordningen. De kan jobbe som barneleger, geriatriske leger eller på akutten.

Samtidig har KrF alltid vært åpne på at de har programfestet et vedtak på at de vil avskaffe selvbestemt abort. Det er en ærlig sak. Høyre gikk imidlertid slett ikke til valg på dette. De sa til velgerne at de var mot å gi fastleger reservasjonsrett, så Hareide har i alle fall sitt på det tørre.

Fredag hadde jeg ærlig talt tenkt til å ta meg en fridag og gå en tur med mannen min i solskinnet ute på Bygdøy, men da jeg spiste frokost og leste Aftenposten i senga fikk jeg en telefon fra Audun Lysbakken. Jeg ble for å si det mildt veldig overrasket (ingen politikere har noensinne ringt meg før, hvis ikke jeg har ringt dem først og bedt om et intervju), men han fortalte at SV ville legge fram et representantforslag noen timer senere for å bevare abortloven, og ikke gi fastleger utvidet reservasjonrett hverken i lov eller forskrift. Dette måtte jeg jo få med meg!

Det ble Stortingsdate istedenfor Bygdøydate for mannen min og meg. Og da Karin Andersen fra SV gikk på talerstolen og la fram det første representantforslaget i denne Stortingssesjonens historie om nettopp saken vi har jobbet sånn for de siste ukene kunne jeg ikke dy meg for å glise oppe fra publikumsgalleriet.

Flere av Stortingsrepresentantene til KrF har nemlig gjort et nummer ut av at henvisningsnekt-saken ikke vil komme til avstemning blant representantene, siden de planla å løse dette som en forskriftsendring, utenom de folkevalgte organer.

Nå kommer saken i det minste opp i Stortinget, med full høringsrunde slik at alle berørte parter blir hørt. Det er en viktig del-seier! I en høringsrunde vil for eksempel Pasientforeningen, Legeforeningen eller Norsk Gynekologisk forening som har vært krystallklare og prinsipielle i sin kamp for å bevare reservasjonsretten slik den er i dag:

«Vi oppfatter det som en klar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå henne dersom hun søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet. Bortfall av henvisningsplikt eller adgang til reservasjon uthuler pasientens lovfestede rettigheter og er med på å signalisere overfor pasienten at legen hever seg moralsk over dem.»

Andre innspill på relevante organisasjoner som bør få si sitt mottas med takk! Nesten hele forslaget er forøvrig underholdende nok, klippet direkte ut fra Høyres glitrende argumentasjon mot reservasjonsretten. Du kan lese hele forslaget her. 

Flere av stortingsrepresentantene tittet da også opp på publikumsgalleriet, smilte eller ga tommel opp da forslaget ble lagt frem, så vi er slett ikke alene i denne kampen!

Etterpå pratet jeg med politikerne i Vandrehallen om hva som skjer videre i saken. Jeg passet på å takke Trine Skei Grande for ryggraden hennes da hun sa nei til samarbeidspartnerne KrF, Høyre og FrP i denne saken. 

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre kom bort og gratulerte oss og presiserte hvor viktig det er at vi som samfunn er tydelige på at pasientens behov veier tyngst i slike saker, selv om vi har forståelse for legenes dilemma. Jens Stoltenberg slo av en prat og sa han hadde lest både blogg og kronikker og takket for innsatsen for å sette denne saken på dagsordenen.

Men jeg snakket også med folk som ikke nødvendigvis støtter vårt syn, både i Høyre og KrF. Til og med Knut Arild kom bort og smilte og takket for sist.

Veien videre blir spennende. Det kan ta uker eller måneder før saken kommer opp til votering, men jeg skal i alle fall følge på tett. Det blir også veldig spennende å se om Høyre velger å la representantene sine stemme etter egen overbevisning i det de selv kaller et «viktig moralsk spørsmål» eller om de ser ironien i å tvinge dem til å stemme slik partiet har bestemt.

En ting ser i allle fall ut til å være klart: Mens Høyre tidligere har sagt at reservasjonsretten også skal gjelde blant annet assistert befrukning og «p-piller som kan ha aborterende effekt» sa KrF-politikeren på Aktuelt -og dette har flere KrF politikere bekreftet på mail etterpå også- at reservasjonsretten nå bare vil dreie seg om abortspørsmålet. To små seire verdt å feire bare der!

For å oppklare: Dette er altså ikke en kamp FOR abort i seg selv, men for at alle kvinners som trenger det skal kunne få enkelt tilgjengelig, lovlig og selvbestemt abort. En stor undersøkelse utført av WHO og publisert i det anerkjente medisiske tiddskriftet The Lancet viser da også at land der abort er illegalt har omtrent like høy abortrate som land der abort er selvbestemt.

Lege og abortmotstander Marianne Mjaaland, som forøvrig er for abortloven argumenterer også godt og nyansert for hvorfor abort må få bli kvinnens valg. Hun sier:

«Jeg kan ikke ta det valget for andre, når du jobber i helsevesenet, skal du ikke stille deg selv i sentrum.»

KrFs forslag om reservasjonsrett fjerner selvsagt ikke kvinners rett til selvbestemt abort. Men den uthuler den. En utvidet reservasjonsrett stikker kjepper i hjulene for norske kvinner som ønsker å benytte seg av sin lovfestede rett til svangerskapsavbrudd før uke 12.

Senest i helgen publiserte Aftenposten to nye historier der kvinner forteller om hvordan de opplevde å bli avist hos fastlegen. Deres historier smerter å lese. 

I stemmerettsåret kan jeg ikke hjelpe for å undres: Ville vi akspetert at politikerne uthulte retten vår til almenn stemmerett også? Bare sånn bittelitt? Stemmerett er jo heller ikke «bare» en kvinnesak, men også en sak om religiøse dogmer, makt og politikk.  Skal konservative menn ved valgurnene få lovfestet rett til å be oss gå til et annet stemmelokale fordi de har prinsipielle problemer med kvinner som taler i forsamlinger? De fjerner jo ikke stemmeretten vår for det: Vi får jo fortsatt stemt?

Noen ganger blir jeg oppgitt over at vi i det hele tatt må argumentere for dette i Norge i 2013.

En lov er en lov, og den skal være lik for alle!