12 gode grunner til å feire kvinnedagen

Hvorfor trenger vi fortsatt kvinnedagen?

Hvert år, i begynnelsen av av mars, like sikkert som det faste snøfallet som kommer akkurat i det sola begynner å varme og håpet om vår var tent, dukker den faste debatten opp i aviskronikker og kommentarfelt.

Har ikke kvinnedagen utspilt sin rolle?

For å være ærlig skulle jeg gjerne sett at det var unødvendig med en kvinnedag. Få ting hadde gledet meg mer enn at vi ikke hadde noen grunn til å ha en egen dag for å samles om likestillingskamp. Jeg skulle mer enn gjerne tatt med meg mann og barn og gått i tog under parolen «Seieren er vår» og så pakket sammen både fanen og hele kvinnedagen for godt.

Skjermbilde 2016-03-06 21.22.04

Men vi er dessverre ikke der ennå, hverken i Norge eller i resten av verden. I årets 8.mars-tog i Oslo handler parolene blant annet om å trygge retten til abort og prevensjon internasjonalt, noe som er ekstra presserende i et år der Zikaviruset rammer gravide i konservative Sør Amerika ekstra hardt. Bedre rettigheter for transpersoner, styrking av likestillingsloven og bedre vern av kvinner på flukt. Det er nok av saker å jobbe for i året som kommer. Selv har jeg spesielt sans for den viktige og konstruktive parolen: «Havarikommisjon etter alle partnerdrap».

Kvinnedagen gir media en knagg (les: unnskyldning) til å skrive om alle likestillingsutfordringer vi fortsatt står ovenfor. Det er positivt i seg selv. Diskusjoner om paroler, gir samtidig oss alle en mulighet for å oppsummere og prioritere hvilke likestillingssaker vi synes er viktigst nå.

For å skjønne hvorfor kvinnedagen er viktig, er det derfor greit å minne seg selv på hva fokusert jobbing mot kjønnsdiskriminering og urettferdighet kan føre til. Særlig i Norge er det lett å ta likestillingen for gitt. Men rettigheter kommer ikke rekende på en fjøl. Likestilling har blitt og må fortsatt kjempes for bit for bit, dag for dag.

Youngstorget

Her har jeg derfor samlet noen av de mange seirene kvinner og menn, som jobber for en mer likestilt og rettferdig verden har oppnådd de siste ti årene:

1. I fjor innførte Gambia og Nigeria en lov mot kvinnelig kjønnslemlestelse. Den skadelige praksisen er nå forbudt i 20 afrikanske land, og det ser ut til at også flere land, deriblant Somalia kan følge etter. Sahra Mohammed Ali Samatar, den somaliske ministeren for kvinnesaker uttalte på en konferanse i august:
«Tiden er moden for at vi skal utrydde denne dårlige skikken og beskytte rettighetene til jenter og kvinner i landet vårt.»
(Hørte jeg noen si at det er unødvendig med en kvinnesaksminister? Ikke?)

2. I mars 2014 vant aktivister i Malawi kampen for å forby barneekteskap (eller: formalisert barnevoldtekt, som strengt tatt er et mer dekkende ord) Før loven kom ble halvparten av alle jenter I Malawi gift før de fylte 18 år.

3. Fram til i fjor kunne kvinner i Zimbabwe bli arrestert for å gå ut på kvelden, fordi de da kunne mistenkes for å være “sexarbeidere”. Den forhatte loven ble fjernet 27. mai 2015 av landets høyesterett etter at en gruppe kvinner sammen gikk til sak. Før loven ble fjernet ble opptil 153 kvinner arrestert på en eneste natt, i følge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights. Ingen menn ble arrestert for liknende forhold.

4. I 2005 beordret FNs menneskerettighetskomite Peru til betale erstatning for å ha nektet en da 17-år gammel jente tilgang på abort på medisinsk indikasjon. Fosteret jenta bar på hadde en nevralrørsdefekter som ble ansett som ikke forenlig med liv. Sykehussjefen nektet 17-åringen abort og hun ble derfor tvunget til å bære fram fosteret som døde fire dager etter fødselen. Dette er første gang FN har holdt noe land ansvarlig for at de ikke sørger for trygge, lovlige aborter, og første gang komiteen har slått fast at abort faktisk er en menneskerettighet. Kvinnen fikk utbetalt erstatningen i januar i år.

5. For ti år siden kunne knappe to land skryte av å ha mer enn 40 prosent kvinneandel i sin lovgivende forsamling. Ved årsskiftet var tallet oppe i 14, deriblant Mexico, Ecuador, Sverige, Sør Afrika, Namibia, Spania, Island og Finland. Det er en økning på 30 prosent på ett år.  Norge har riktignok ikke nådd opp ennå, men vi nærmer oss, både i Stortinget og i lokalpolitikken. Etter valget i fjor høst økte kvinneandelen i kommunestyrene i 192 kommuner, og er nå oppe i historisk høye 39 prosent.

6. For vi trenger ikke se så langt for å se fremgang på likestillingsfronten. Før 2006 var pappapermisjonen 5 uker. I 2009 ble den økt til 10 uker, og i 2013 var den oppe i 14 uker, før Erna Solbergs regjering reduserte den til 10 uker igjen i juli 2014. (Det førte også i praksis til at norske menn fikk mindre permisjonstid sammen med barna sine.) Forskning viser forøvrig at familier der far tar ut pappaperm har jevnere fordeling av husarbeidet mellom kjønnene. Og interessant nok ikke bare mellom mor og far, men også mellom sønnene og døtrene.

7. Januar 2006 kom også loven om at børsnoterte selskaper skal ha minst 40 prosent av begge kjønn i styrene. Loven er ingen quick fix, som ordner alt (Hei Statoil! Hei Telenor! Hei sjefredaktørgruppen i landets største mediehus!), men har likevel ført til en dobling i antall kvinnelige toppledere.

8. I 2006 kom også loven som sørger for at Forsvaret ikke lenger får utelate ett kjønn når de innkaller til sesjon. Samme år fikk også garden sin første kvinnelige oberstløytnant.

9. Tiltross for alt pratet om Gros ”Kvinneregjering” var det først i 2007 vi faktisk hadde en regjering der kvinner, ikke menn var i flertall. Den første kvinnelige finansminister kom i 2005, men dagens regjering er den første der både statsministeren og finansministeren er kvinner.

10. I 2010 fikk vi (omsider) et styrket vern for gravide på jobben. Den nye loven gjorde det forbudt å spørre om graviditet og familieplanlegging i jobbintervjuer. Det sterke vernet gjelder også menns uttak av foreldrepermisjon.

11. I 2012 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i frontfagoppgjøret om å at fedre heretter skulle få to uker betalt permisjon ved fødsel. Fram til da hadde menn hatt rett på fri, men ubetalt.

12. Og for bare et par uker siden ble Toril Marie Øie utnevnt til Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius. (Så skal jeg la debatten om hvorvidt hun burde bli spurt om kjærlighetsbrevene sine ligge…)

Skjermbilde 2016-03-06 21.28.37
Det er også andre lysglimt. I februar åpnet Paven for at prevensjon kunne være en mulighet for å unngå de ødeleggende konsekvensene av zikavirus-epidemien.

Samme uke ble det også klart at Labour i Irland vil be om folkeavstemning for å lette forbudet mot abort.

Og kanskje har verdens fortsatt mektigste land fått sin aller første kvinnelige president når vi samles igjen neste år?

Vi er langt fra i mål, men vi har jommen grunn til å feire det vi har oppnådd likevel!

Gratulerer med kvinnedagen på tirsdag!

Hvilke saker synes du er de viktigste på kvinnedagen i år? Og hvilken seier er du mest takknemmelig for?

1

Kryss kvinner inn!

Jeg husker så godt følelsen av å være med mamma inn i gymsalen på Strømsø ungdomsskole for å stemme. Tau, tjukkaser og høylytte rop var ryddet til side for stemmeavlukker, stille hvisking og riksløven tronende i midten.

Det morsomste var å få bli med mamma inn bak gardinen. Inne i avlukket krysset hun i vei på listene, kummulerte opp lærere hun kjente, kvinner og unge og flyttet over folk fra andre lister «Finn Kristian er sånn en fin fyr!» helt til hun følte seg tilfreds med at hun stemte på de hun hadde lyst til at skulle representere henne i kommunestyret eller på Stortinget.

(Av pappa fikk jeg aldri lov til å bli med inn i stemmeavlukket:
«Det er hemmelig valg i Norge», sa han, men så er han vokst opp med to autoritære diktaturer, så jeg kan ikke si jeg klandrer han for det.)

#kvinnerinn

Mamma har lært meg alt jeg kan. Fra å spise skogsbæryoghurt med skje til å kumulere ved valg.

Siden jeg var gammel nok til å stemme for første gang selv, ved kommunevalget i Drammen i 1999, har jeg stemt på en håndfull ulike partier, men jeg har tatt med meg tradisjonen til mamma med ivrig kryssing. Jeg har krysset inn alle med jentenavn, jeg har krysset inn folk på min egen alder, folk med tokulturell bakgrunn og andre jeg tror trenger å ha en stemme om demokratiet skal funke. Det har gjort at det å stemme ved valg føles mer personlig og ikke minst: gøy.

kryss kvinner inn valg #kvinnerinn

Den skal tidlig krøkes! Tradisjonen til mamma med å ta med meg barna når jeg stemmer, og med å krysse flittig på listene har jeg tatt med meg videre. Her er datteren min tre uker gammel, og med på kommunevalget i 2007.

For noen uker siden leste jeg en artikkel skrevet av seniorforsker Torild Skard som handlet om den begredelige kjønnsfordelingen blant de som bestemmer. 6 av 10 av de som står på sikker plass på listene til årets valg er menn. 80 prosent av norske ordførere er menn.

Jeg begynte å sjekke opp dette, og utviklingen har praktisk talt stått på stedet hvil. Kvinneandelen på listene har økt med én prosent siden 2007, og både i 2007 og 2011 endte valget med under 40 prosent kvinner i kommunestyrene.

Så er det slik at vi alle kan krysse på listene for å gi ekstrastemmer til de kandidatene vi mener bør inn, men de færreste benytter seg desverre av denne muligheten.
Flesteparten av de som bruker muligheten vi har til å krysse inn sine favoritter er nemlig politisk engasjerte menn og de ender i sum opp med å krysse inn enda flere menn.

Innsikt og kunnskap er noe begge kjønn har.

Innsikt og kunnskap er noe begge kjønn har.

Med andre ord: Hvis du ikke gir ekstra kryss på stemmeseddelen din gir du makta til de som faktisk gjør det.

Artikkelen jeg leste avsluttet med at utviklingen går så sakte at noen nesten burde laget en kampanje for å krysse flere kvinner inn ved årets valg.

Så da tenkte jeg:

Skal vi ikke bare gjøre det da?

Nå har jeg derfor i ledige stunder innimellom amming og barnehageinnkjøring og jobb sittet og lest meg opp og ringt rundt og laget en liten kampanje som rett og slett og slett heter #kvinnerinn

Alt du trenger å gjøre er å sette et kryss ved sidene av kvinnene som står oppført på stemmeseddelen din. Verre er det ikke!

Sett en kryss ved siden av kvinnene på lista du stemmer på til valget, og bidra til å utjevne den skjeve kjønnsfordelingen blant de som bestemmer!

Sett et kryss ved siden av kvinnene når du stemmer så bidrar du til å utjevne den skjeve kjønnsfordelingen blant de som bestemmer.

Flere ulike folk bringer flere ulike perspektiver med seg når viktig politikk skal bestemmes. Da teller hver stemme!

For å spre budskapet har flinkeste Jenny Jordahl sa ja til å lage illustrasjoner med slagord for kampanjen. Alle bildene finner du her og de er det fritt fram å dele på blogg, Instagram, Snapchat og Facebook!

Så derfor lurer jeg på: Har du lyst til å bli med og bidra?

#kvinnerinn, kryss kvinner inn, jenny jordahl

Ved årets valg kan du bidra til en jevnere kjønnsfordeling i politikken.

Slik kan du hjelpe:

  • Spre ordet ved å dele de fine bildene til Jenny på Facebook/Instagram/Snapchat eller send dem på mail til venner og kjente.
  • Har du en blogg kan du skrive et innlegg om #kvinnerinn. Send meg linken på susannekaluza(at)gmail.com så legger jeg link til innlegget ditt her!

Kvinner Inn – Grønne jenter 

«Det e ittno som kjæm ta sæ sjøl»

Sneglefart -MadDam

«Fortsett utviklinga for kvinner i same tempo (eit prosentpoeng kvart fjerde år), vil kvinner og menn vere likt representert i 2047.»

#kvinnerinn -Hjartesmil

«Ein kan ikkje vera det ein ikkje kan sjå.»

Kvinnemakt -En trussel mot menn? -Lammelårtanker

«Likestilling handler ikke om rosa bodyer, det handler mest av alt om hvilke valg vi tar i et større perspektiv – det handler om hvem vi krysser inn!»

Kryss kvinner inn – Donna Dahlen

«Kommunestyrene i landet vårt tar avgjørelser om alt fra sykehjem til barnehageplasser og kollektivtrafikk. Dette er saker som vedrører alle i samfunnet, kvinner som menn, og derfor bør de som leder kommunene våre speile befolkningen bedre.»

Kvinner Inn – Oslojenta

«Jeg er evig takknemmelig for alle de 845 som valgte å sette et kryss foran akkurat mitt navn på valgdagen.»

Kryss kvinner inn ved årets valg – Livet blant Dyrene

«Det er ikke dumt at menn er politikere (jeg liker jo mange av dem) Det som er dumt er når én gruppe har større makt enn det deres andel i befolkningen burde tilsi.»

Kryss kvinner inn -Jentevakta

«Et godt, demokratisk samfunn kan kun skapes ved at alle blir representert og at alle er med.»

#kvinnerinn -Champagne, food and love

«Om du uansett ikke vet mye om enkeltrepresentantene som står på lista du får i stemmelokalet, så kan du la deg hjelpe av statistikk: mer varierte styrer og grupper tar bedre beslutninger og fungerer bedre.»

#kvinnerinn -JannOrama

«Det er kombinasjonen av kvinner og menn som gjør oss sterke.»

#kvinnerinn -Stine Friis

«Vi trenger unge, gamle, fattig og rik, innvandrere og innfødte. Og vi trenger både menn og kvinner»

Fire nye år med gutteklubb .- Helga Eggebø

«7 av 10 i partias nominasjonskomitar er menn, og mesteparten er over 50 år.»

KUNs valgekstra 2015 – Lindis Sloan

Be a part of the solution

#kvinnerinn -Pia Skevik

«I dag dro mine to søstre og jeg til byen og forhåndstemte! Jeg krysset i vei som om det var bondesjakk.»

#kvinnerinn, kryss kvinner inn, jenny jordahl

Flere ulike stemmer gir flere ulike perspektiver når viktige avgjørelser skal tas.

  • Du kan også gjøre noe helt annet som ikke jeg har tenkt på: Skrive et leserinnlegg om hvorfor folk bør krysse inn mer mangfold og sende til lokalavisa eller printe ut bildene til Jenny og dele ut på gata eller noe annet du har lyst til. Hundre hoder tenker bedre enn ett!

I tillegg vil Kvinneguiden, der jeg er redaktør, kjøre ett intervju om dagen i måneden fram til valget med en dame som IKKE står øverst på valglistene, for å hjelpe til å vise frem hvor mange flotte, kloke, engasjerte damer som brenner for å gjøre en innsats for lokalsamfunnet sitt.

Også har jeg snakket med Sanitetskvinneforeningen som gjerne vil bli med på laget, og som har sagt de skal hjelpe til med å spre informasjonen til sine medlemmer.

Jeg håper du også har lyst til å bidra <3 Er du med?

#kvinnerinn, jenny jordahl, kryss kvinner inn

Sammen er vi sterke!

kvinnerinn_stemme

12
IMG_85021

Ukas helgetips: Ut i gatene!

I det siste har jeg vært med i en del intervjuer som handler om kvinnedagen. Og uten unntak spør journalistene om jeg vil oppfordre alle kvinner til å gå i tog på lørdag. Men nei, jeg vil ikke det.

IMG_8571

8. mars er for meg en dag som handler om å jobbe for et samfunn der både gutter og jenter har like rettigheter, muligheter og plikter. Et samfunn der sønnen min og datteren min kan ta de samme valgene, uten å bli ledd av, og tjene det samme om de tar like lang utdannelse og får seg en jobb med like mye ansvar.

IMG_8502

Det handler om at pappaer som vil være mer sammen med barna sine skal få mulighet til det uten å møte vantro blikk hos arbeidsgiver eller bli diskriminert lønnsmessig.  Det handler om at ingen far skal måtte slåss for å få mer enn 10 uker pappapermisjon om han ønsker mer tid med babyen sin. Det handler om respekt for at også menn kan slite i tida etter fødsel, og at menn som jobber i barnehager møtes med like mye respekt som en kvinne ville fått for at dette er en «ordentlig jobb».

Det handler om at sønnen min skal få gå med rosa Dora-genser i barnehagen eller danse jazzballett om han skulle få lyst til det uten at voksne kommer med «morsomme» kommentarer. Det handler om frihet fra vold, for kvinner og menn, uansett hva de har på seg, hvor de går eller seksuell legning.

IMG_8569
Det handler om at jeg vil at både sønnen og datteren min skal vokse opp i et samfunn der de blir vurdert etter hvem de er og ikke hva de har mellom beina.
he-can-do-it1

Jeg vil derfor oppfordre til å ta med seg kjærester, pappaer, kompiser og barn av begge kjønn og bli med i 8. mars toget. I Oslo er det altså på Youngstorget fra klokka 15, men det går tog både i Drammen, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kirkenes og Stord m.fl , -og Aftenposten melder om rekordoppslutning!

Mens vi venter er denne låta fra Promoe og Gatas Parlament strålende oppladning.

Hva betyr 8. mars for deg? Og hvilke saker synes du er viktigst i år?

PS: I dagens Morgenbladet snakker jeg mer om 8. mars, og slår samtidig et slag for bra matpakker, blomstrete kjoler, blogosfæren. Hele intervjuet kan du lese her 🙂

 

8

Folk er forskjellige

«Sliter vi litt med selvtilliten, vi mødre som ikke har matdekor som hobby? Mødre flest er voksne kvinner, og vi bør da klare å gå forbi en bokhandel uten å få dårlig samvittighet for at brødskivene vi sendte med barna så ut som brødskiver. Oppstyret rundt matpakken er vanskelig å forstå.»

Skriver Frøy Gudbrandsen. Og nei, hun er ingen dame som har sluttet i jobben for å bake cupcakes (finnes det i det hele tatt en eneste norsk kvinne som har gjort det? I så fall ville det vært en veldig god sak!) Frøy er akkurat ferdig med en doktorgradsavhandling om skandinavisk innvandringspolitikk og fast kommentator for Bergens Tidende. Hun er også mor til to.

Frøys hovedpoeng er at folk må få prioritere fritiden sin selv. Den kan brukes på trening, fluefiske, scrapbooking, TV-titting, oppussing, matlaging, frimerkesamling, øldrikking, vasking av gulvet, fotballkamper, surfing på nettet eller mye mer. Vi er alle interessert i forskjellige ting.

Selv liker jeg ting som å skrive, lese, fotografere, svømme og lage mat til folk jeg er glad i. Da blir det mindre tid til ting jeg synes er kjedelig (eller bare er skikkelig dårlig på) som trening, rydding, vasking, skogsturer eller (grøss) baking.

Vil du vite mer om hvordan vi bruker tida vår her i Norge, finner du den store tidsbruksundersøkelsen her. Mye artig lesning!

Og hele kommentaren til Frøy, som altså sto på trykk i Bergens Tidende, kan finner du her.

Hva synes du om kommentaren til Frøy? Og hva tror du grunnen er til at sysler som tradisjonelt har vært forbeholdt kvinner lettere blir latterliggjort en sysler fortrukket av mange menn?

0

Ringe barnevernet eller applaudere? Foreldre som holder barnets kjønn skjult

Selebukser, blått og lego i primærfarger. Oppvekst anno 1981.

«Så fin kjole du har!» «For et søt lita jente!» «Å, det var litt av en plugg!» «For en stor og sterk gutt!» Har du tenkt over hvordan du snakker til barn avhengig av om de er gutter eller jenter?

Dreamteam Veslemøy Aga , Kristiane Larssen og Sigurd Fandango har i fredagens D2 møtt foreldre som lar barna  vokse opp «kjønnsnøytralt». De har vært hjemme hos engelske Sasha (5) som foreldrene ikke ville avsløre kjønnet på for omverdenen når han/hun ble født. Tanken bak er at barnet først og fremst er et barn, ikke en gutt eller en jente. Sasha leker derfor lykkelig rundt med blomstrete genser til oransje bukse og når mammaen omtaler barnet sitt bruker hun navn, ikke han eller hun.

Disse er ikke så unike som du skulle tro. I Canada vokser babyen Storm opp uten at omverdenen får vite om han/hun er gutt eller jente. De eneste som vet er foreldrene, de to søsknene, en familievenn og jordmødrene som tok h*n i mot.

Storebror Jazz (ja, det er han med flettene) er en av få som vet om lille-ehm-søsken Storm er gutt eller jente. "Hvis du vil lære et menneske å kjenne spør du ikke hva de har mellom beina", sier faren David.

Nærmere oss oppdrar svenske Linus Lindell fra Malmø barna Sascha og Nikki kjønnsnøytralt, og omtaler dem ikke som han eller hun, men «HEN». Når folk spør hva slags kjønn barna er svarer han: «Hvorfor er det så viktig å vite?»

Jeg blir både fratstøtt og tiltrukket når jeg leser slike historier. For eksperimenterer de ikke med barna sine? Samtidig kjenner jeg at jeg synes kjønnsskillene mellom barna våre vokser meg over hodet. Når jeg var på apoteket og skulle kjøpe barneplaster spurte dama bak skranken:

– Er det til jente eller gutt?

– Hvorfor i alle dager trenger du å vite det? Er ikke blod bare blod?

– Jo, men du skjønner, vi har piratplaster til guttene og prinsesser til jentene, nemlig.

De får meg til å lure på hvem som egentlig er ekstreme? Er det foreldrene til Sasha, Storm, Nikki og Sascha (finnes det ikke noen flere kjønnsnøytrale navn å velge mellom forresten?) eller er det Lego som mener jentebarna våre i 2012 trenger pastellfargede skjønnhetssalonger for å leke med byggeklosser?

Den største studien som er gjort på barn og fargepreferanser fant at hos 120 spebarn under 2 år fantes det ingen kjønnsforskjeller på fargevalg. Samtlige foretrakk rødlige toner fremfor blålige og runde former fremfor firkantede. (Er jeg den eneste som tenker at ungene er programmert til å like pupper?)

Leketøyskjeden Hamley lagde egen rosa etasje for jenter og blå etasjer for gutter. Etter massive protester endret de og kategoriserte etasjene etter leketøystype istedenfor.

Da jeg gikk gravid med datteren min kjøpte jeg grønn barnevogn, la vekk alle rosa klær vi fikk i barselgaver (sorry!) og omtalte henne konsekvent som tøff, modig eller sterk for at hun skulle få en motvekt til alle «så vakker lita prinsesse» kommentarene hun (som alle andre) får fra hun er nyfødt. Men da hun ble 2 år og byttet til storbarnsavdeling i barnehagen kom hun likevel hjem og krevde Disneyprinsesser og rosa. Da måtte jeg ta et valg: Skulle jeg sette egne tanker om hva som er pent og riktig foran hennes egne ønsker? Skulle jeg tvinge henne til å være annerledes på grunn av mine holdninger?

Så stolt! Første trilletur som mamma. Og lykkelig uvitende om at det bare er 2 år til den første prinsessekjolen slipper over dørstokken.

Jeg ville ikke ville hun skulle endre som gutten i strikkagenseren i About A Boy.

Psykisk sjuk mor, bollesveis og hjemmestrikkede gensere. Ingen gullkombinasjon for 12 år gamle Marcus det der.

Derfor var datteren min lykkelig i Snehvitkjole på karnevalet i februar, hun har prinsessetelt fra Disney i hagen og så mange glitrende Hello Kitty ballerinaskjørt at rommet hennes kan forveksles med garderoben til Den norske opera og ballett. Men jeg kan ikke dy meg for å sende med henne et plastsverd, slik at hun i det minste blir «ridderprinsesse» når hun kler seg ut. Og vi kjører Pippi Langstrømpe på tung rotasjon.

Alle feministers favoritt: Tøffe, sterke Pippi.

Når jeg leser artikler om foreldre som lar barna vokse opp kjønnsnøytralt spør jeg meg selv: Trer disse foreldrene en annerledeshet over hodene på barna sine for å bekrefte sine egne forestillinger om likestilling? Gjør de barna kjønnsforvirret? Eller var det meg som var feig?

I D2 anbefaler likestillingskonsulent Kristina Henkel oss å bruke «barn» fremfor gutter eller jenter, og la jentekarakterene bli gutter og guttekarakterene jenter når du leser slik at barna møter forbilder som ikke bare er stereotype.

Hva synes du? Er det greit å la barna vokse opp uten å fortelle venner og familie hva slags kjønn de er? Er det uproblematisk å kjøpe lekesminke og høye heler til småjenter og Supermann drakt og verktøykasse til guttene? Hva ville du gjort om sønnen din ville gå i barnehagen i rosablomstrete genser,- eller neglelakk? Jeg gleder meg til å høre hva dere tenker om dette!

Blir ikke så mye klatring i trær på denne gjengen.

In English: The Norwegian newspaper Dagens Næringsliv wrote an article on Friday about genderless children. In England, Sashas parents refused to tell friends the child’s gender after birth. In Canada a baby called Storm is growing up the same way. I am intrigued and repulsed at the same time. I do think the gender divides have grown too wide, with Lego making a pastel coloured beauty parlor to market their building blocks to our daughters, and Hamley dividing girls and boys toys in pink and blue coloured floors. What do you think? Is it OK to let children grow up without telling the surroundings whether they are  a boy or a girl or will just cause gender confusion? I would love to hear your thoughts on this!

0