Ukas helgetips: Poesi gjør deg blid!

Trenger dere en liten pause fra kommersielt press og julestress? På søndag er Litteraturhuset åsted for Barnas poesidag. Her blir det konserter, performance, tegnefilm og diktkurs, men først og fremst poesi i alle kanaler – for nysgjerrige barn og voksne. Det hele er helt gratis!


På programmet står:

13.00 Hvordan brukte menneskene stemmen før vi fant ordene? Kanskje brukte vi de samme lydene som selen? Eller ulven? Eller apekatten? Avant-gardemusikerne Ruth Wilhelmine Meyer (vokal) og Isak Anderssens (cello) utforsker stemmens muligheter og ber oss bokstavelig talt stemme i – sammen med dem.

13.30 Hvor kommer vinden fra, og hvorfor er den usynlig? Hvem var det som kalte en sommerfugl for en sommerfugl den aller første gangen? Ole Robert Sunde leser fra sin nye bok «Hvorfor er vannet vått», en bildebokroman for barn og voksne

14.10 Tegnefilmen «Den magiske tiden», av animatøren Kine Aune, følger en kalv fra den kommer bort fra moren sin til den finner henne igjen ett år senere

14.20 Sondre Bjørgum leser fra rapboka «Fra Gris til krokodillefis» som handler om en ufyselig gris med en vannvittig appetitt

14.45 Hva skjer med en baker hvis ingen lenger vil ha kakene eller wienerbrødene hans? Kine Aune har laget animasjonsfilm inspirert av Inger Hagerups dikt “Det bor en gammel Baker”.

14.50 Dikt om et monster, en grisete matpakke, en tannbørste i en do. en klagende drage, et spøkelse og verdens største gorilla – selvfølgelig! Linde Hagerup leser sine beste rampevers og lærer bort hvordan du kan bli like flink til å dikte som henne. Med seg på scenen har hun Synne Lea som leser fra samlingen Nattevakt som ble nominert til Brageprisen i år.

15.30 Slampoeten Taro Vestøl Cooper, beat-boxeren Beatur og kontrabassisten Hans Wagner fremfører forestillingen 2 Ulver, basert på et eventyr om en liten gutt som går seg vill i junglen og blir konfrontert med den gode og onde siden av seg selv..

 

Middager du faktisk har tid til å lage! Det er jo lov å «jukse litt»?

Er du og handler julegaver på Sandvika Storsenter på fredag er det forøvrig kjempehyggelig om du stikker innom Nye Norli Sandvika. Fra 12 til 13 sitter jeg her og signerer Juksekokeboka og I Boks til alle som vil ha en fin julegave med en personlig hilsen i.

Håper vi sees!

PS: Har du ikke mulighet til å komme til Sandvika har jeg overtalt forlaget til å la meg selge noen signerte bøker til dere som følger meg for maks rabatt. Send meg en mail på susannekaluza@gmail.com innen fredag klokka 12 (da rekker vi å sende de ut før helga så de rekker fram til jul) så får du en hyggelig signert bok hjem i postkassa di for 265 kroner inkludert frakt!

0

De 9 beste gavene fra bokbutikken

Mine to favorittting å gi bort til jul er mat og bøker. Mat av åpenbare grunner (hvem blir ikke glad av en kurv med en digg ost, en bra balsamicoeddikk eller hjemmelaget konfekt, liksom?) og bøker fordi det er en ting det er vanskelig å få for mye av og det er lett å bytte.

For deg som fortsatt har noen julegaver igjen kommer derfor mine beste tips for julegaver fra bøkenes verden:

Kjøkenbenkrealisme. Dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Begynte å streke over ting jeg synes var bra underveis, og da ble fort hver eneste side seende slik ut:

I boka har forfatter Olaug Nilssen intervjuet en rekke foreldre med forskjellig ståsted om jobb og barn: hjemmeværende kvinner (og en mann!), deltidsarbeidende både frivillige og ufrivillige, sjefer og leger med lange arbeisdager. Det jeg liker er at Olaug sørger for at historiene ikke havner i skyttergravene.

Her forteller Samtiden sjef Cathrine Sandnes om hvordan hun sier nei til alle ekstra oppdrag av hensyn til barna sine, alle foredrag, alle medieforespørsler og innrømmer at det nok går utover markedsverdien hennes på arbeidsmarkedet.

Hun trener ikke og nedprioriterer det sosiale livet for å få tid til å legge barna hver kveld. Og hun har bitt i det sure eplet og skaffet seg vaskehjelp. For som hun sier:

«Vi jobber fullt begge to, vi har ikke familie i nærheten. Historisk sett er det ingen familiestrukturer som har eksistert på denne måten. Til og med Aslaks farmor, som var hjemmeværende, hadde barnepike.»

Parallelt forteller Olaug sin egen historie, med et barn som utredes for Aspergers og hvordan hun slites mellom ønsket om å være mer tilstede for barna og en spennende stilling med mye reisevirksomhet i Kulturrådet.

Boka er et mottstykke til glansbildene det er så lett å få av andre kvinners liv når vi bare møter dem i solskinnsintervjuer på TV og glansede dameblader. I «Kjøkenbenkrealisme» blir det åpenbart at alle må ta tøffe valg, alle må prioritere vekk noe, ingen har den perfekte fasiten. Dette skal bli min faste gave til venninner når barna deres bikker ett år. En bok som får deg til å tenke!

Andre gode julebokidéer til venner med barn er:

Lag nye fargestifter av brukne, gamle. Ett av 52 kule tips hentet fra Familiesirkus.

Familiesirkus som gir 52 oppfinnsomme og lekne tips til gøye ting du kan finne på med barna. Jeg har skrevet om boka før på bloggen, så du kan lese mer om den her!

Har du en fingernem venn gir Mari Meliot enkle fremgangsmåter på å sy alt fra gravideklær du faktisk har lyst til å gå med (digger tulipanskjørtet og den vendbare capen) til barneklær, stellemattet og enkle leker i Sy til barna.

Og selvsagt er «I boks -den lille matpakkeboka», den perfekte julegave til alle mammaer og pappaer som har eller skal få barnehage eller skolebarn i 2013. Bare å stikke innom meg om du har lyst til å få den signert før jul!

Et annet tips er å gi bort en Kindle.  (ja, ja, alle forlagsfolk og bokhandlere, jeg vet dere kommer til å hate meg nå.)

Jeg ga det til mannen min til bursdagen hans i fjor, og det tok bare noen uker før jeg begynte å rappe den av han så ofte at jeg måtte få meg en selv også. Jeg, som har ansett papirbøker for å være blant mine beste venner siden jeg snek til meg Karolines «Da klokka klang» og lærte meg å lese selv ved hjelp av Fiffi og Foffo, var altså ikke vanskeligere å lede bort fra mine elskede døde trærs side straks en kjekkere frier viste meg eblekket sitt.

Fordelene er nemlig åpenbare: Bøkene koster en brøkdel av hva jeg må ut med for å kjøpe fysiske bøker på Amazon, jeg sparer plass i min altfor overfylte bokhylle, når jeg trenger en ny bok har jeg den i løpet av sekunder og på reise (som da vi nylig fløy 11 timer hjem fra Thailand) kan jeg pakke med meg ti bøker i håndbagasjen uten at det veier mer enn 170 gram.

Det spesielle eblekket gjør at det blir like avslappende for øynene å lese på skjermen som på et hvilket som helst papir. En annen ting jeg liker er at Kindlen gjør meg bedre i engelsk. Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan holder det å flytte pekeren foran så får jeg en fullstendig definisjon. Love it!

Da jeg kjøpte Kindle ble den levert på døra etter 3 dager, så med andre ord har du fortsatt en mulighet til å rekke det til jul. Så hvis kjæresten din eller foreldrene dine liker å lese bøker på engelsk er dette en strålende julegave. (For norske bøker, kokebøker og fotobøker kjører jeg fortsatt gode, gamle, fysiske papirvarianter.)

Til bestemor og bestefar er Ingar Sletten Kolloens verk om Dronningen en sikker vinner.

Det er også Aage Bochgreviks ekstremt vellskrevne og godt researchede bok om 22. juli, En norsk tragedie.  Den tar for seg informasjonen om Breiviks barndom og oppvekst som ble hemmeligstemplet i retten, og er med på å gi en forklaring på hvordan det kunne gå så galt med en tilsynelatende helt vanlig gutt fra Oslo Vest. For her skal du virkelig ikke skrape dypt under overflaten for å få fram skamfølelsen over hvordan vi som samfunn tillater at vi da som nå har et foreldrevern fremfor et barnevern som svikter barn som har det vondt.

Den stikk motsatte fortellingen om 22. juli får du i fotograf Andreas Gjestvangs nære og nydelige «En dag i historien». Jeg blir så glad av å se hvordan bøkene klarer å bringe meg ny kunnskap og innsikt om et tema jeg trodde jeg visste alt om og egentlig er litt lei av å lese om. «En dag i historien» nevner ikke Brevik med ett ord.

Her er det ungdommene og deres senvirkninger som er skildret med knappe setninger og fantastiske portretter, 43 på rekke og rad. Det som slår meg når jeg leser den er hvor utrolig unge barna på Utøya faktisk var, og hvordan de slett ikke kan bestemme seg for at de er «lei av å høre om Utøya nå». Dette er unge som er nødt til å leve med konsekvensene av Breiviks grusomhet i mange år fremover, og det er det bra for oss alle å bli minnet på.

En god og viktig bok!

Et siste voksenboktips er biografien til Hilary Mantel om Thomas Cromwell. 

Heller ikke her trodde jeg det var mulig å skrive en fortelling om Henrik den åttende og konene hans som kunne gi meg ny informasjon, men jeg slukte første og andre bok i serien da vi var på ferie (Mantel jobber med tredje boka nå. Gleder meg!!). Ulvetid er spennende, fengende og lærerrik på en gang. Perfekt for en litt historieinteressert onkel eller tante!

Følg med på bloggen i morgen: Da kommer jeg med tips for de de beste bokgavene til barna!

Har du lest noen gode bøker i år? Kommer du til å gi bort noen bøker i gave? Hva er dine tips for årets harde pakker?

Om mitt samarbeid med Tanum se her.

0

Boktipset: Har du kresne barn?

«Vi skaper kresne barn ved å gi dem variert mat» -argumentasjonen, minner meg litt om «vi skaper utrygge barn ved å gi dem trygghet»-maset.

(Du vet: aldri ta babyen opp i foreldresenga, la dem gråte uten trøst om de våkner på natta, ikke kose barna for mye osv)

Dette har fått meg til å tenke på en bok som virkelig har formet synet mitt på hva nistemat kan være. Jeg leste den som barn, mens jeg satt i klasserommet på Brandenga skole, tygde kneipskivene mine med fårepølse, og drømte om å spise like fristende lunsj som grevlingen Frida og vennene hennes.

Noen flere som husker denne boka?

«Brød med syltetøy», sa Frida er opprinnelig engelsk, men oversatt til norsk av barneboknestor Tor Åge Bringsvær og gitt ut på Gyldendal i 1986.

Boka handler om grevlingen Frida, som bare vil spise brød med syltetøy. Moren lager deilig frokost med bløtkokt egg og middag med panert kalv, aspargesbønner og bakt potet, men alt Frida vil spise er brød med syltetøy. Sender foreldrene med noe annet i nista bytter hun bare bort med kompisen Albert.

Ah. Albert. Det er her mine tidlige nistefantasier dukket opp. Albert har nemlig med den nydeligste lunsjen noen kan tenke seg:

«Hva har du i dag? » sa Frida.

«Rugbrød med ost, agurk og tomat» sa Albert. «Noen små sylteagurker ved siden av.» «Og et hardkokt egg og et lite saltkar av papp. Og en termos full av melk. Og en klase druer og en mandarin. Og en kopp eggekrem og en teskje å spise den med.Hva er det du har for noe?

Frida åpnet matboksen sin.

«Brød og syltetøy», sa hun. «Og melk.»

«Flaks», sa Albert. «Det er jo akkurat det du liker. Da trenger du ikke bytte.»

Og det er her jeg som voksen kan trekke lærdom av mamma- og pappa grevling. I stedenfor å bli sure og mase når Frida nekter å spise middagen de har laget, begynner de istedet å gi henne brød med syltetøy til hvert bidige måltid.

Lillesøster Gloria får nydelige porsjerte egg til frokost. Frida får brød med syltetøy.

I matboksen får hun brød med syltetøy.

Og til middag, når de andre koser seg med spaghetti med kjøttboller får hun… Brød med syltetøy.

Boka gir et godt utgangspunkt for å prate med barna hva slags mat de liker og ikke liker, hva slags mat vi selv liker og hvorfor det er viktig å spise variert og prøve nye smaker.

Hjemme hos oss er barna skikkelig kresne i perioder. Datteren min er for eksempel inne i en fase nå der hun nekter å spise alt fra epler og pærer til banan (hvem er det som ikke liker bananer? Alle barn elsker jo banan. Argh!) og appelsin. Smoothie går fint, men absolutt ingen vanlig frukt.

Det er da jeg må trekke pusten dypt og kanalisere mammagrevling. For gjør det egentlig så mye om hun ikke spiser frukt i en periode?

I et intervju med klikk.no gir Rut Anne Thomassen og Janne Kvammen, kliniske ernæringsfysiologer ved Barneklinikken på Ullevål, Oslo Universitetssykehus, følgende råd:

«Øv på andre smaker, litt og litt. Vær tålmodig.  De fleste barn vil i perioder være mer eller mindre kresne.  Forsøk å overse uten å lage dramatikk. Fortsett å servere maten som før, dette går som regel over av seg selv.»

Mens i en artikkel i Aftenposten gir forsker Elisabeth Lind Melbye -som har skrevet doktorgrad om foreldres påvirkning av barna matvaner- disse tipsene:

  • Snakk om maten og om hva den smaker.
  • Snakk om hvorfor sunn mat er bra for kroppen.
  • Gjør måltidet til et høydepunkt i hverdagen.
  • Tilby barna frukt eller grønnsaker til hvert måltid.
  • Ikke bruk mat som belønning, straff eller trøst.
  • Ha sunn mat tilgjengelig for barna.

Hvordan det går med mine grevlingvenner til slutt? Vel her er nista Frida dekker opp på pulten sin på siste side:

«Jeg har en termosflaske med tomatsuppe», sa hun. «Og jeg har hummersalat på tynne skiver av loff. Jeg har selleri, gulrøtter, sort oliven og jeg har et lite saltkar med salt til selleristengene. Og jeg har to plommer, og en liten kurv med kirsebær. Og jeg har en vaniljepudding med sjokoladesaus og en teskje å spise med.»

«Det kaller jeg en skikkelig lunsj», sa Albert.

Fridaboka er en favorittnattabok hjemme hos meg, og anbefales på det varmeste. Den finnes ikke lenger i butikkene, men kan lånes på biblioteket.

Jeg blir forresten kjempeglad for alle som sender meg bilder av nistepakkene sine. Blir du litt ekstra fornøyd med matpakka du har laget en dag så send meg gjerne et bilde på susannekaluza(at)gmail.com så deler jeg på bloggens Facebookside. Her ligger det masse god inspirasjon fra andre lesere allerede!

Har barna dine vært kresne i perioder? Hvordan har du taklet det?

0

Appestreker

Når mamma og pappa en sjelden gang skulle ut på fest da Karoline og jeg var små, var rutinen fast: Nabojenta Fatma passe oss og, vi fikk tusle bort på Rundtom video, leie movie box og plukke ut hver vår tegnefilm. Selv var jeg alltid svak for Supermus (kanskje fordi han bodde på en osteplanet? Mmmmm… Cheeezzzz….), mens Karro ville leie Super Ted.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Abrw6ye9xCk]

I dag er tegnefilmer hverdagskost, og den virkelige barnevakta har vi i lomma. Ble flyet forsinket? Kjeder barna seg i den eviglange køen på postkontoret? Eller er det bare en slapp søndag etter et utdrikningslag og en sen vennebursdag kvelden før? Det er da datteren min fisker iPhonen opp av lomma og ser på meg med bedende øyne:

Pliiiz, pliiiz kan få spille et spill på telefonen din, mamma?

Men det må ikke være Angry Birds, lag din egen kake (eller som en veldig kul 3.klassing jeg ble kjent med i går koste seg med mens mor spiste sushi og fikk skravlet med litt venninner på bursdagsfesten: kvisepoppespill. Urgh! Hvem i alle dager er det egentlig som finner på slikt??) Det siste året har det også kommet flere norske barnebøker som apps.

Da jeg var barn jenta mi da fantes det ingen Apps. Da måtte vi lage morroa vår sjølv. Med steiner vi fant i veikanten. Eller Donkey Kong.

I utgangspunktet var jeg skeptisk: Hvor lat går det ann å bli liksom? Skal jeg ikke en gang gidde å lese for barna mine? Men etter å ha brukt Karsten og Petra og Tambar appene (tegnet av flinke Lisa Aisato som jeg intervjuet for bloggen i våres) i et drøyt år, ser jeg at det funker mer som en forlengelse av lydbøker.

Jeg har så lett for å aktivisere barna i hytt og gevær, så jeg ser de synes det er digg å bare få være litt stille for seg selv i blant. Også er det fin leseøving å høre fortellinger og kunne se på tekst samtidig som noen av appene tilbyr.

Det er dyrt å lage apper og fortsatt er tilbudet begrenset til en håndfull titler. Derfor ble jeg glad når jeg oppdaget at det denne måneden er kommet to nye norske barnebokapper, perfekt timet til sommerferiens kjedelige bilturer og endeløse regnværstimer på hytta. Forrige uke slapp Cappelen Damm klassikeren Karius og Baktus, med den orginale fine, innspillingen fra hundreåringen sjølv: Thorbjørn Egner.

Moralen generasjoner av norske barn har tatt med seg er krystallklar: Dropp tannpussen om du vil la søte Karius og Baktus leve.

Denne appen har ikke tekst, men jeg liker at den blar av seg selv, slik at små fingre ikke trenger å fikle (og dermed falle ut av hele Appen ørten ganger og skrike så jeg tror rutene skal knuse noe som er vanlig kost når minstemann skal bla seg gjennom dyrelydene på Gårdsdyr)

Lillebror har kost seg gløgg med å synge og danse (ok da, trampe) med til: «Hei hurra hurra hurra», mens storesøster har sittet krøllet sammen i sofaen på rommet sitt en halvtime nå og hørt på den andre nye appen vår: Ruffen. Den ble sluppet av Gyldendal på torsdag, og er første bok i den nå førti år gamle Tor Åge Bringsværdserien om den snille sjøromen som ikke kan svømme.

Elsker hvordan Bringsvær sniker inn absurd humor og dyrevern inn i fortellingene, og for barna er det lett å identifisere seg med en liten sjøorm som blir ertet fordi han ikke klarer det samme som vennene. Ruffen-appen koster 35 kroner, mens de andre fire bøkene i serien (som kan kjøpes hver for seg inne i Appen) koster 49 kroner. Karius og Baktus ligger også på 49 kroner. Med andre ord: godt over hundrelappen rimeligere enn vanlige lydbøker.

Har du prøvd lydbok apper? Hva synes du kjennetegner en god app? Hvilke liker dine barn best? Og er det egentlig uproblematisk å overlate lesestunden med barna til en telefon eller et lesebrett?

Vi to har det jammen bra. Barna blir lest for og mor kan ligge ved siden av på sofaen og late seg i fem minutter.

In English: This month two new Norwegian childrens books have been launched in the App Store. Now the kids can listen to the classic story about Karius and Baktus on mom or dads iPhone or iPad. The seamonster Ruffen who can’t swim is another beloved Norwegian childrens book, and this week the whole series of five have been made available on App Store. First I have to admit I as sceptical about Book Apps: Outsourcing reading for my kids to my phone? How lazy is it possible to get? But I can see my kids love getting some alone time and just spacing out with a book app after a day packed with activities. What are your favourite Book Apps for kids? And is it ok to let our kids learn that books are something they liste to on an iPhone?

0

Giveaway: Diktsamling om foreldrelivet

Til alle dere som leser bloggen min for første gang etter at ett av innleggene mine ble plukket ut av Lesernes VG: Velkommen skal dere være! Mer om meg finner dere her.

Alle dere som har lest meg en stund allerede husker sikkert at jeg er veldig glad i diktene til juristen Cathrine Grøndahl, som jeg synes skriver upretensiøst og presist om foreldrerollen og livet med småbarn. Nå har jeg fått ett eksemplar av boka hennes: «Jeg satte mitt håp til verden» som jeg gjerne vil gi til en av dere!

Du får en ny bok asså. Ikke min slitte, utleste.

Alle får 3 sjanser til å vinne.

1) Du får ett lodd for å like den splitter nye Facebooksiden jeg har laget for bloggen

2) Du får ett lodd for å legge ut en anbefaling av bloggen min eller et innlegg du liker på Facebooksiden din.

3) Du får enda et lodd for å anbefale bloggen eller et innlegg på et nettforum du bruker ala BarniMagen, Kvinneguiden eller Diskusjon.no. Eller på bloggen din om du har det.

4) Du får ett siste lodd for å bli følger av bloggen min!

Et fint lite dikt til slutt om noe jeg vil tro er en gjenkjennelig situasjon for flere:

Den heldige vinner blir trukket på lørdag. Lykke til!

In English: You can now win Cathrine Grøndahls lovely poems. You each get 4 shots at winning:

1) One for liking my new Facebookpage for the blog.

2) One for recommending my blog or one of my posts on your Facebookpage.

3) One for recommending my blog or one of my posts on a web based discussion forum or on your own blog.  

4) One last chance is for following my blog!

The winner will be announced om Saturday. I wish you all the best of luck!

0

Bokanbefaling: Realistisk babyliv

Som foreldre stående foran fargesprakende hyller i bokbutikken er det lett å kjøpe bøker jeg selv husker fra barndommen:

Kardemommeby, Emil i Lønneberget, Hakkebakeskogen, Thomas og Emma.

Samtidig er det viktig at barna også får bøker som speiler tida de selv vokser opp i. Derfor blir jeg alltid glad når jeg kommer over gode og nye norske barnebøker.

2012s svar på Thomas og Emma.

Min absolutte favoritt om dagen er bøkene om babyen Nilsen og søsteren hans Dina av tobarnsmor Bodil Vidnes Kopperud fra Nittedal. Jeg tror jeg har lest Nilsen og Ne 3000 ganger siden vi oppdaget denne geniale serien på biblioteket før jul.

Hva liker Nilsen aller best? Fjernkontroller og mobiltelefoner så klart.

Fortsatt skoggerler lillebror like høyt av forslagsmaratonen til mammaen og pappaen som forsøker å finne ut hva Nilsen vil ha når han roper etter NE! «Vil du ha smokken? Klær pysjen? Er du for varm? For kald?» Høy gjenkjennelsesfaktor for liten og stor.

Den klassiske finger'n inn i munnen for å sjekke etter nye tenner. Nesten like irriterende som sleiking på fingeren for å vaske vekk skitt fra ansiktet.

Så langt er det kommer seks bøker i serien, og de er lette å relatere til eget liv. Her er babyen på stellebordet som får gnage på mammas mobiltelefon (gjett hvordan det går), en lillebror som ikke får være med å perle og votter som generelt sees på som djevelens håndverk.

En milepæl foreldrebøkene ikke forteller deg om: Når babyen ikke lenger synes sinksalvetuben er adekvat stellebordsunderholdning.

I motsetning til 70-talls klassikerne om Thomas og Emma, som kan bli i overkant pedagogiske, er denne serien full av overraskende vendinger og humor.

Hva en "bæsjekrise, grad fire" er? Ikke spør..

Illustrasjonene av rutinerte Anette V. Heiberg er rene og fargesterke, og jeg liker bildene gjerne også forteller en egen historie du kan følge med på.

Bøkene tar toppen fem minutter å lese, så de passer perfekt som en lesestund for de helt små. På grunn av humoren og småsøskentematikken er de også en slager for de eldre barna. Storesøster på snart fem elsker å være med å rope NE! ettersom Nilsen blir stadig mer frustrert over de ignorante foreldrene sine.

Hvilke bøker leser du for barna om dagen?

Nilsen elsker å rydde!

In English: I think it is impornat that the kids growing up today get to read something other than just the classics like Thorbjørn Egner and Astrid Lindgren. Thats why I adore this new, brilliant, Norwegian childrens series about baby Nilsen and his sister Dina by mom-of-two Bodil Vidnes Kopperud. The series is highly relateable with Nilsen getting his moms cellphone to chew on whilst chaning his diaper or absolutely dispising his mittens. There are currently six books in this humorous series, and they each take no more than five minutes to read, with clean and colorful illustrations making them perfect for kids from 0-6 years. What books are you currently reading?

0

Apropos gutte-jenteklær debatten..

Etter at jeg fredag la ut et blogginnlegg om Foreldre som holder barnets kjønn skjult har debatten rast, både her inne og på Facebook, om kjønnsroller generelt og hvordan vi oppdrar gutte- og jentebarn spesielt . Lørdag var innlegget på andreplass på mest lest lista til WordPress. Fantastisk å se at så mange lar seg engasjere!

Synes ett av hovedpoengene er hvordan mye av det vi i dag definerer som «maskulint» og «feminint» er tillært.
Det fikk meg til å tenke på barndomsbildene jeg har sett av den erkemaskuline (og strengt tatt ganske hotte!) forfatteren Ernest Hemingway. Gøy å se hvor mye kjønnskodene har endret seg i den vestlige verden på 100 år, eller hva?

Det ble en mann av han her og.

Dog ble han depressiv og skjøt seg. Vanskelig å si om blondekjolen hadde skylda.

In English: Since my post Friday about genderless children, there has been a lot of debate here and on Facebook about genderroles in general and specifically how we raise our sons and daughters. That made me think about how much of what we define as «masculine» and «feminine» has changed over the years. Just look at this childhood picture of (the very masculine indeed) Ernest Hemingway!

0