Lisa + 1: Innsidetips fra illustratør og mor Lisa Aisato

Da jeg ble gravid var jeg den eneste i vennekretsen med barn. Løsningen ble å begrave meg i bøker. Det er likevel lite som slår andre foreldres praktiske erfaringer. I tida fremover vil jeg derfor snakke med folk jeg liker, beundrer eller er nysgjerrig på om deres beste refleksjoner og råd fra livet med barn.

Fantastiske Lisa Aisato (30) åpner intervjuserien. Hun er en av de aller flinkeste illustratørene i vår generasjon, og illustrerer blant annet Jesper Juuls spalte i Magasinet.

I tillegg har Lisa laget nydelige barnebøker som «Odd er et egg» og «Svalene under isen», og nylig sluppet fortelling nummer fem i serien om trollet Tambar sammen med barnebokbauta Tor Åge Bringsværd.

Lisa bor på Kråkerøy i Østfold og er mor til Aurora (1 år of 4 måneder)

1. På hvilken måte endret arbeidshverdagen din seg etter at du fikk barn?

– Jeg har alltid likt godt å jobbe kveld, men det viste seg vanskelig etter at Aurora kom til verden. Etter leggetid er voksentiden hellig og forøvrig er jeg ganske sliten så tanken med kreativitet og pågangsmot er da ofte helt tom. Ingen av oss klarer alt.

2. Hvilke ting har du prioritert ned for å få hverdagen til å gå rundt?

– Det er ille å si det, men det blir fort rydding og eget utseende. Jeg jobber hjemme og går hver dag i joggebukse med håret til alle kanter. Klesvasken hoper seg opp og jeg snubler stadig i Auroras leker på kjøkkengulvet. Jeg har vel også prioritert ned å følge med på serier på tv og gå på kino og se de siste filmene, noe jeg er veldig glad i. Jeg har faktisk ikke kommet meg på kino siden jeg var gravid i 6. mnd, altså snart to år (oi, det var lenger enn jeg trodde).

3. Hvordan vil bestevenninnen din beskrive deg som mor?

– Jeg håper hun vil si trygg, tålmodig, leken og vimsete.


4. Hvilke ting sverget du på at du aldri skulle gjøre før du fikk barn?

– Jeg skulle aldri si «pip-pip» og «mø-mø» Men hver gang jeg sier «fulg» sier hun «pip-pip». Og da tar jeg meg selv i å si «ja, det er en pip-pip…nei fugl, fugl!» Ellers hadde jeg mange tanker om hvordan jeg skulle takle nettene, men er man trøtt og sliten nok fyker alle idealer til himmels.

  5. Hvem er ditt foreldreforbilde?

– Det må nok bli mamma som var så god, sterk og tøff og ærlig, og som fylte barndommen min med tusenvis av gode minner. Hun prioriterte musikk, teater, turer i fjellet og massevis av god litteratur. En sånn mamma vil jeg også gjerne være.

6. Hva synes du selv du er flink til som mamma?

– Jeg syns jeg er veldig tålmodig. Jeg blir egentlig sjeldent ordentlig irritert eller sint. Og så er jeg flink til å la Aurora søle og kline og lære seg ting på egenhånd. Som f.eks. å spise selv.

7. Hva gjør du for å hente energi til deg selv?

– Setter på en episode av «This American life» og tegner noe jeg har lyst til. Ikke noe jeg må. Ellers å krype inn armkroken til mannen min med et glass portvin og litt mørk sjokolade foran gullrekka en fredag, det er topp.

8. Hva er dine tre beste tips for et god liv med barn?

– Jeg er fremdeles er i startgropa, men jeg tror trygghet, tålmodighet og ærlighet er tre gode stikkord.

Hva er deres beste tips for et god liv med barn? Jeg blir alltid glad for å høre fra dere i kommentarfeltet!

In English:  1. How has becoming a parent changed your work life? I have always loved to work evenings, but after Aurora was born having some «adult time» is important, and anyway my creativity is zapped by the end of the day.  2. None of us can do it all. What do you focus less on? I almost feel bad saying this but there is less time to tidy and focus on my own looks.  Also, I ahven’t been to the cinema in almost two years! 3. How would your best freind describe you as a parent? I hope she’d say stable, patient, playful and fun. What stuff did you swear you would never do before becomming a parent? I was never ever goint to use words like «moo moo» or «tweet tweet», but everytime I say «bird» she answers «tweet tweet», and I find myself saying «yes, that’s a «tweet tweet..NO, bird!». I also hade some great ideas about how to handle nighttime, but when I am tired enough those ideals are gone. 5. Who is your parenting role model? My mom. She was good, strong, tough and honest and filled my chilhood with memories of music, theaters, hikes in the mountains and lots of good literature. I’d love to be a mom like that. 6. What are your strong sides as a mom? I am very patient, and let Aurora mess around with food and stuff to learn by doing. 7. What do you do to recharge? Watch  «This American life»and draw something I want to, not something I have to. Or snuggle in front of the TV with my hubby, some dark chocolate and a glass of port.  8. What are your three best advice for a life with kids? Stability, patience and honesty.

0

Jungelfeber

På barnerommet har vi denne praktiske, men dølle Hemnes kommoden fra Ikea. En limpistol og en runde i leketøysskuffen til ungene senere ser den sånn ut:

12 Schleich dyr måtte bøte med livet, men det var det jaggu verdt.

Ikke var det spesielt vanskelig heller. Dette er en perfekt overkommelig interiør-fix for en lat påskedag.

  1. Jeg borret hull i dyrene.
  2. Tok bort de opprinnelige knottene og tredde skrua gjennom hullet.
  3. Limte fast dyret til skrua med limpistol.

Ok, da. Når jeg skriver «jeg» mener jeg pappa. Men jeg så på altså!

Ikke akkurat tellekanter, men jeg har hvertfall et slags system i barneklærne..

Det samme konseptet ville funket med Brio-tog, Little People figurer eller andre kompakte småleker barna har liggende.

Har du gjort noe lurt på barnerommet? Jeg blir kjempeglad for alle tips som kan løses i en fei!

Topp påskeprosjekt for deg,- eller pappaen din.

PS: Fikk du ikke med deg Magasinet i helgen kan du nå lese reportasjen jeg og fotograf Agnete Brun lagde om Nico Widerberg og bråket rundt minnesmerkene etter 22. juli på Dagbladet.no.

In English: An easy and fun way to personalize a chest of drawers from Ikea is simply to change the knobs. I (OK, my dad. I watched) drilled holes in 12 play animals, insertet a screw in the drawer and gluegunned the animal to the screw. This would also work with playtrains, small dolls and other compact playthings. Love it!

0

Alle ombord!

Lørdag var vi i familiebursdag, og bursdagskaken var så fin at jeg bare måtte dele den med dere!

Togkake hoved

Digger den svarte marsipanen!

Bursdagsgutten elsker tog og biler, så etter ta pølsene var ryddet bort kom dette toget tøffende. Den fantastiske vertinninen Hanne er en dessertmester, og lokomotivet var en hjemmelaget marsipankake  (den kule svarte konditorfargen kjøper du her) fulgt av en vogn nøttekake med is og frukt…

Sjokoladekaka var min favoritt. Tror jeg spiste sju stykker. Litt kvalm etterpå bare.

….så sjokoladekake (bakt med kefir! så saftig!) og bløtkake med blåbær…….

Ooohhh! Påskemarsipan!

……ny sjokoladekakevogn lastet med påskeegg og til slutt en nøttekake med frukt. Er det rart jeg ble imponert??

Det går alltid et tog.

Hvis du (som meg) ikke er så flink til å bake (jeg føler meg som en domestic godess hvis jeg rører sammen en Toro Langpanne) er dette genialt, da du kan be venner og familie bidra med å bake en kake hver. Trikset er at alle baker kakene sine i brødformer for at det skal se ut som en vogn.

Lokomotivet er bare to kaker, hvorav den bakerste er delt i to og lagt dobbelt. Hver kake står på et fat kledd i sølvfolie.

Med lakrislisse skinner, bursdagslys til pipe og Oreo kjeks til hjul skaper du enkelt joviale jernbanevibber.

Tut og kjør!

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=QzHIn5S-RbY]

Sønnen min fyller snart to, og jeg pønsker på morsomme bursdagsideer selv. Hva er dine beste bursdagstriks? Har du noe bra tips til kakepynt eller mat som gjør at jeg slipper de evinnelige pølsene?

In English: Saturday we celebrated the birthday of my childrens cousin. He loves trains and cars, and I just had to show you this fantastic birthday cake. My friend is amazing at baking cakes, but this is a great way to make an impressive birthday cake even for us who aren’t that good at baking. You can easliy ask friends or family to bring their own favourite cake, just make sure everyone bakes their cake in a bread mould. The locomotive is simply two cakes: one of them cut in half and put on top of the other. With licorice laces for tracks and Oreo cookies for wheels it is easy to get the right railway-feel. Full steam ahead!

0

Mer gøy med kritt

Håper dere har hatt en nydelig helg i solskinnet! Vi var på familiebursdag i går, og jeg satt ute i den varme hagen hele dagen og kledd i sommerkjole uten armer. I mars! Bursdagkaken var forresten supersøt. Skal legge over bildene i kveld, og ble den noen fine tror jeg jammen jeg skal dele den med dere i morgen.

Helt konge!

I dag fikk jeg mail fra en leser som også har nytt hetebølgen de siste dagene, og har moret seg sammen med døtrene sine og en venninne med å lage krittegninger på den tørre asfalten inspirert av dette blogginnlegget mitt. Ble de ikke fine?

Regine skriver: «Jentene storkoste seg med å tegne selv. Kronene er for store, men spiller ingen trille når alt er tegnet av to ivrige 7 åringer!»

Lykken er å være 7 år og ha en bestevenninne å dele dagene med.

In English: One of my readers sent me these lovely pictures inspired by my previous blogpost. So cute!

0

Hvordan snakke med barna om fremmede?

Denne uken hadde datteren min med seg en venninne hjem etter barnehagen. De hoppet på trampolina, spiste pannekaker med blåbærsyltetøy og kledde seg ut som ridderprinsesser. Pur idyll. Så kom de to kjolekledde, sverdsvingende tassende inn i stua.

Hverdagsidyll. Men hvor lenge var Adam i Paradis?

– Mamma, hvis en voksen prøver å ta oss og jeg går til en dame med barnevogn: Kan ikke dama bare putte oss oppi barnevogna og trille oss bort da?

– Eh. Hva er det dere snakker om?

– Hvis noen prøver å ta oss!

En liten forklaring: Venninnen gikk seg bort på fjellet i jula (ble funnet raskt av en skiløper altså), noe jentene fortsatt snakker ofte om. I barnehagen lærer de for tiden om grenser i samlingsstunden, grenser for kroppen og om at voksne kan være slemme. I tillegg har vi lest Heksene av Roald Dahl som nattabok, så verdens ondskap og farer er et populært tema.

Pene damer. Skumle hensikter.

Forrige gang hun spurte benyttet jeg meg av kunnskap jeg mistenker jeg hentet fra Dr. Phil og sa at hvis hun ble borte fra oss skulle hun stoppe den første og beste damen hun møtte.

Sjansen for at en creepy voksen går bort til et barn som står alene er mye større enn den marginale muligheten for at personen barnet selv velger å stoppe har onde hensikter. Særlig hvis det er en dame eller en familie med barn. Alt dette måtte jeg kjapt spole fram i hodet for å forstå dilemmaet med den lumske barnevognkidnappende dama.

Damer med barnevogn. Stort sett ikke så veldig skumle.

– De aller fleste voksne er snille ,jenta mi. Og mammaer og pappaer pleier ikke å være slemme mot andre barn.

– Men finnes det mammaer og pappaer som er slemme?

– Hm. Ja.

– Jeg vet hvordan vi kan se om de er slemme eller ikke, utbryter venninnen gledesstrålende og krøller ansiktet i en B-gjengaktig grimase:

-Da smiler de nemlig sånn slemt.

Datteren min henger seg ivrig på og myser morskt med øynene ala Sabeltann.

– Ja! Også ser de sinna ut!

Sånn omtrent ser slemminger ut i følge 4-åringen. (Fy søren som jeg fikk mentale arr av denne scenen i Heksene, forresten. Skumleste barnefilmen på hele 90-tallet. Barna får ikke se den før de er 15. Minst)

Jeg må le av de skumle småtrynene, men føler et ansvar for å rydde opp.

– Vi kan faktisk ikke se på folk om de er slemme. De kan se helt snille ut og smile og spørre om dere vil være med og se noen kattunger eller få godteri, og likevel være slemme.

– Har det skjedd at noen barn er blitt med slemme for å se kattunger?

Uhu. Hvordan klarte jeg å rote meg inn i en diskusjon om Baneheia med to barnehagejenter?

– Ja.

(Pause)

– Det har skjedd.

(Pause)

– Med to jenter som gikk på skolen. Guttene så helt snille ut. Men de var slemme mot jentene..

(Pause)

– Og jentene døde.

Ridderprinsessene svinger plastsverdene og smiler selvsikkert.

– HAH! Vi hadde ikke dødd! Vi hadde bare slått dem med sverdene våre og løpt fra dem!

Jenteforsvaret 2012.

Mor kjenner hun får litt vondt i magen. Flashbacks til detaljer om den saken jeg skulle ønske jeg aldri hadde lest.

– Guttene var store. De løp raskere.

Jentene rynker brynene. Ser alvorligere ut nå.

– Men hvorfor var de så slemme?

Ja, hvorfor i alle dager var de egentlig det??

Jeg trekker pusten.

– Noen ganger kan voksne bli syke i tankene sine. Vi har alle mange rare tanker, men vi har også en ryddemaskin som tar bort de tankene og sier ”ikke lov å slå” Men noen blir så syke i tankene at de skrur av ryddemaskinen. Så tror de det er greit å være slemme mot barn. Men det er det vel ikke?

Jentene i kor:

– Neeeeeiiii!

– Derfor sitter de guttene i fengsel nå og får aldri være slemme mot noen igjen. Og heldigvis er det veldig sjelden noen blir så syke i tankene sine.

Mor puster ut og sender en varm takk til Magne Raundalen, for forklaringen jeg leste for noen år siden på krisepsykologens nettsted.

Bak lås og slå der de hører hjemme.

– Derfor må dere bare aldri bli med noen dere ikke kjenner. Selv om de sier mamma har bedt dem kjøre deg hjem. Skrik og løp. Stopp en annen voksen. Løp inn i en butikk. Prøver de å løfte deg opp, legg deg på bakken og spark.

(Nok et tips jeg har plukket opp på et TV-program, det der. Logikken er at det er mye vanskeligere å løfte opp et motvillig barn som ligger enn et som står. Vage minner om at de også lærte barna å hyle: ”Stranger! Stranger! 911!” Men ett sted går grensa her på fredelige St.Hanshaugen)

Barna syntes dette var stor underholdning, og øvde seg på å løpe, ligge og sparke. Jeg romsterte desperat rundt i hodet etter en rasjonell avslutning.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=1wMHyrtr6UU]

– Det viktige er at dette ikke er noe dere trenger å være redde for. Jeg har levd i 30 år, og aldri møtt noen voksne som har prøvd å ta meg. Mormor har levd i 62 år og hun har heller aldri opplevd at noen har prøvd å ta henne.

Barna nikket og smilte og etter fem minutter gikk de over til å koke middag med riskorn, salt og vann på lekekomfyren.

Etterpå ble jeg sittende å tenke. Hva er det egentlig meningen vi skal si til barna våre i sånne situasjoner? Foreningen Voksne for Barn råder oss blant annet til å lære barna å ikke gå bort til fremmede biler selv om voksne roper på dem. 

Men hvor mye informasjon er for mye informasjon? Finnes det noen spørsmål der jeg heller bare burde juge? Hvordan lære dem naturlig skepsis uten at de tror alle voksne er skumle drapsmenn? Og hvilken alder er passe å starte denne diskusjonen i? Hvordan snakker du med barna dine om fremmede?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=HmiWycas5GU]
Ikke en gang Mamma Geit klarte å passe på barna sine hele tiden.

In English: How do you talk to your kids about the danger of strangers? I got mixed up in a discussion with my daughter and her friend about what a bad person looks like and ended up explaining to them (in very broad stroaks!) about an awful murder of two children in Baneheia in Norway 12 years ago. Auch! So what should you say to your kids when you want to teach them to stya safe, but at the same time don’t want them to worry needlessly? I ended up explaining that there are some grown ups that get a thoughr disease. We all have bad thoughts, but we also have a clean up machine that tells us ”No hitting!” or ”This is not allowed”. Some people become so sick in their thought that they turn of that machine. They become so sick in their thoughts they think it is OK to do bad things to others. The boys from the Baneheia murders are in prison where they can no longer harm anyonem and luckily it is very rare that grown ups become so sick in their thought. How do you teach your kids about strangers? Is it better to lie in some circumstances? I would love to hear your thought on this!

0

Ukas helgetips: Bad-a-bing!

Sol! Blomster! Utelunsj på takterrassen med de fineste Magasinet-kollegaene! De siste dagene har jeg gått rundt i en jevn rus i pur glede over varmen og våren som plutselig er over oss. Utålmodig som jeg er får jeg trang til å gjøre alle slags sommerting: Drikke utepils i solskinnet (jeg liker egentlig ikke øl, men utepils må jeg ha i april/mai okke som), sykle til Bygdøy og ikke minst: bade. Isbading i Oslofjorden frister lite, og klaustrofobiske badeland er heller ikke gull når dagslyset endelig varer mer enn en time midt på dagen.

Vår på St.Hanshaugen!

Heldigvis finnes det en fantastisk svømmehall, bare en halvtimes kjøring fra Oslo. Badet er nytt og fresht (åpnet i 2008) og fordi alle veggene er av glass er det som å svømme i rent solskinn.

Forrige helg tok vi turen til fineste Drammensbadet, og det var like digg som alltid. Myyye flottere enn vår gamle favoritt Risenga i Asker, og bare ti minutter lenger å kjøre. Her har de et varmt og grunt babybasseng med fontener i midten, et vanlig basseng, et ekstra varmt basseng (topp når du har babyer som gjør at du selv i bunn og grunn bare står stille i vannet og dermed hakker tenner etter ti minutter i et vanlig temperert basseng), et bølgebasseng med klatrevegg (ok dette kunne godt vært litt varmere), en medstrøms bane, flere boblebad, stupetårn, to vannsklier og til slutt et voksenbasseng som jeg kun har fått sendt lengselsfulle blikk etter fordi jeg alltid er der med de små på slep.

Is it a bord? is it a plane?

De selger både badetøy, badeleker og badebleier i resepsjonen, og inngang koster 120 for voksne, 75 for barn over to år og 45 for babyer.

Er du opptatt av å spise sunt anbefaler jeg at du tar med noe hjemmefra (det er sympatisk nok tillatt å ta med medbrakt og spise i cafeen), siden kiosken kjører klassisk karbo/sukkerbonanza: baguetter, pølse, is, toast av loff og klassikeren: pommes frites med grillkrydder.

Søsteren min er en ivrig dykker, og hadde med undervannskamera da hun var med sist. Barna mine tør å få hodet under vann, men de er laaangt fra tøffe nok til å bli der. Heldigvis har datteren min en venninne i Drammen som er den rene havfruen, og når hun er med strekker begge mine seg lenger også. Gøy!

Buskerudjenter er tøffere enn toget.

Vil du holde deg i byen er det også et superfint teater på Barnas Kulturhelg på Sagene Samfunnshus (mer om Samfunnshuset og fine ting i nærheten i dette blogginnlegget) på lørdag. Forestillingen heter Bompene, og er et ordløst teater for babyer og barn opptil førskolealder.

Vi var på akkurat den forestillingen når sønnen min var 1 år, og var veldig usikre på om han ville få noe særlig ut av det, men siden storesøster hadde lyst til å gå slepte vi han med. Sånn er det å være minst.. Storesøster likte teateret godt hun, men hvem satt på første rad og skoggerlo seg gjennom hele forestillingen? Lillebror!

Skuespillerne brukte ikke ord når de snakket, bare tulleord som «Bompibomp».  Tonefall og kroppspråk forklarte alt. Tenk på det som en teatervariant av Teletubbies eller Drømmehagen (selv om handlingen heldigvis ikke er like repetetiv og flat). Historien minner om Den Lille Larven Aldri Mett, og handler om å vokse. Enkelt, men fint og en topp lørdagsunderholdning med de minste.

Bompene spilles i tre show som varer i 20 minutter hver: klokken 13, 14 og ett klokken 15. Billettene koster 50 kroner og salget starter klokka 12.

Hva skal du gjøre i helgen? Jeg blir kjempeglad for flere tips!

"Jeg er våren kom så skal du se. Varme sol og lys jeg bringer med. Blomster trær og blabla allting gror. Håp og glede blabla til vår jord." Jeg husker kanskje ikke teksten lenger, men budskapet er det samme som da jeg lærte den i musikktimene på Brandenga barneskole: Jippi! Det er vår!

In English: All of a sudden spring is here, and I am perpetually wanting to do things like drink a cold beer in the sun, bike to the beach or go swimming. Since the Oslofjord is still icy cold, the beautiful Drammensbadet, just a 30 minutes drive from Oslo is the perfect day trip this weekend. They have 4 childrens pools, several slides and hot tubs and since it is built almost entirely out of glass it feels like swimming in pure sunshine. If you’d rather stay in the city, there is a wordless theater for babies and preschoolers at Sagene Samfunnshus called «Bompene». The show runs three times: at 13.00, 14.00 and 15.00. My son saw it when he had just turned one, and laughed his way through the entire show. Loved it! What are your plans for the weekend?

0

Verdens beste lesere

Hurra! Jeg har fans!

Jippi!

Bloggosfæren er jammen et fint sted å være. I går fikk jeg denne tegningen fra en av leserne mine, MammaLi, som står bak den morsomme og skrå bloggen Muligt. Etter at jeg fulgte bloggen hennes satte hun seg ned og laget en egen tegning av meg. Stas!

Flying Culinary CircSUS!

Hun skriver: «De oransje tingene rundt er forresten tranfisker.  Noe som gikk rett ned med et stort NAM etter kveldsgrøten. Hihi. Så tusen takk for at du blogget om akkurat det tipset akkurat i går.» Tranfiskinnlegget hun snakker om finner du her.

Som om ikke det var nok har en annen leser, Christina, som blogger om alle de fine hobbyprosjektene sine på «Livet i ville vesten» heklet en uglelue til datteren sin inspirert av dette blogginnlegget mitt.

Christina og jeg har faktisk gått på samme barneskole i Drammen. Jeg stiller meg sterkt tvilende til om hun hadde samme håndarbeidslærer som meg.

Christina skriver: «Jeg er blitt fast leser av bloggen, i min morgenrutine er det slik: sjekk epost, les aviser, les Susanne sin blogg.» Jei! Mer av sånt!

Laget en fin niste? Lekt med kritt og kamera? Funnet på noe annet lurt? Send meg gjerne en mail på susannekaluza(at)gmail.com om du har blitt inspirert av noe jeg har skrevet. Jeg blir superglad for alle tilbakemeldinger!

In English: I’ve got fans! The blogger behind Muligt sent me this drawing she made of me. And Christina, who blogs about her lovely crafts project at «Livet i ville vesten» made this cute owl hat after reading my blog post about my sons Etsy hats. I adore it! Do send me a mail on susannekaluza(at)gmail.com if you are inspired by anything you find on my blog. I would love to hear about it!

 

0

Boktipset: Fortryllende lesning

Lei? Hva mener du, mamma? Det er da nyttig livskunnskap å kunne sitere Den Lille Larven Aldri Mett? I søvne? Baklengs?

Det er en kjennsgjerning at barn liker repetisjoner. Det er også en kjennsgjerning at vi voksne ikke er like glad i repetisjoner.Men når jeg allikevel må lese den samme pekeboka igjen og igjen og igjen. OG IGJEN. Kan jeg i det minste sørge for at det er en bok jeg ikke blir fullstendig gal av å lære meg utenatt. (Tassen, jeg snakker til deg. Klisjefylte kjøter.)

Som denne. Trylleteppet av Mari Grobler. Dette er en nydelig bok om den afrikanske jenta Laluma som får et teppe å leke med av mammaen sin. Boka har mange av de samme kvalitetene som evig populære «Lille Larven Aldri Mett»: Den inkorporerer farger, tall og ukedager sømløst inn i historien.

Og, ja, så klart spiller det politiske korrekte inn også. Jeg skal ærlig innrømme det føles bra å vise barna bøker med andre heltinner enn bare Blendahvite. I tillegg er moralen upåklagelig: Ett teppe er alt du trenger for å ha det gøy om du bruker fantasien.

Denne boka har jeg flere ganger gitt bort i bursdaggaver til andre små barn. Samtidig har ikke «alle» hørt om den så jeg har ennå ikke opplevd at mottakeren har den fra før.

(Vet ikke hvor mange ganger vi har fått»Gjett hvor glad jeg er i deg«. Slike klassikere funker best som barselgave, når jeg vet du at jeg er først ute. Da kommer den som strålende variasjon fra alle Nøstebarnbodyene i størrelse 50.)

Aldersmessig passer «Trylleteppet» for barn fra 2 år og fram til skolestart. Illustrasjonene er så fargesterke og fine at det er lett å fortelle historien bare ved å snakke og se på bildene. Som alle gode barnebøker slutter også Trylleteppet med at Laluma legger seg til å sove, noe som gjør den perfekt som nattabok.

Hvilken bok liker du å lese for barna? Og har dere de samme favorittene eller har du noen bøker du helst vil gjemme bort før kvelden kommer? Jeg blir kjempeglad for alle tips i kommentarfeltet!

In English: This is a childrens book I really adore. It is called Lulamas Magic Blanket and is available in English. The story incorporates numbers, colors and weekdays in a fun way. I also have to admit that the political correctness of giving my children books with heroines from different cultures is appealing. Like all good books for children, it ends with Laluma sleeping, making it the perfect bedtime story. I have given this book as birthday presents to several of my childrens friends. Hope you like it too!

Do you have any books you love? Please share in the comment section. I am always looking for more great stories to read!

0

Ikke akkurat for mye Møllers tran

Norske unger tilbringer omtrent 10 måneder av året pakket inn parkdresser. Det er ikke rart helsesøster nagger om at vi MÅ gi de tran fra de er 4 uker gamle, for å få D-vitamin inn i de soltørste kroppene deres. Men hvordan få i barna tran?

Sommer! I nøyaktig 8 dager av året..

Jeg har stått i trankrigen i fire og et halvt år nå, de siste to årene kjempende på to fronter. Jeg har prøvd det meste, og en strategi som funker den ene dagen er helt uaktuell en uke senere. Med årene har jeg like fullt opparbeidet meg et godt arsenal av triks. Og nå kan jeg endelig erklære at seieren er min!

Now it's you and me..

La meg rekapitulere: Da datteren min var baby brukte vi det gode, gamle sprøytetrikset. Engangssprøyter kjøper du billig på apoteket, så sprøyter du den illeluktende væsken inn i munnviken så den (forhåpentligvis) renner ned i halsen og de ikke rekker å spytte tranen rett på den nye Marni for H&M toppen din.

Dette funket fint en stund. Deretter måtte alle bamsene, babydukkene og plastikkdyrene «få» før henne, så måtte vi late som vi drakk selv (yuck!) før vi for tre år siden fant frem shotsglassene som hadde stått bakerst i kjøkkenskapet som et vagt minne om en fjern, festelig fortid.  Her lå løsningen. Siden har hun hver kveld fått sjenket ett shotsglass med Biola, et med tran etterpå og så superfort ett shot bringebærjuice til slutt. Hun er fornøyd. Vi er fornøyd. (Mye mulig jeg kommer til å angre på den shot-treningen når hun begynner å mase om språkreise til Malta sånn i 2023, men det får gå.)

Charlott, en tidligere Dagbladet-kollega har laget en slags videreførsel av engangssprøytene som hun kaller EasyTran. Jeg har ikke prøvd den selv, men som sagt: kjekt å ha forskjellige triks om det låser seg helt. Og de virker enklere i bruk enn sprøytene jeg har tydd til, særlig siden du får hele sprøyta ned i tranflaska og slipper å styre med å helle tranen over på noe annet først.

Sprøyte 2.0. Charlott gikk så lei av transøl at hun sa opp jobben og lagde sitt eget produkt for å få i sønnen Herman tran.

Da lillebror ble født oppdaget vi et annet produkt som skulle revolusjonere trankonsumet i familien vår (for ikke å snakke om antall bodyer som måtte i søpla fordi lukten av gammel fisk klistrer seg fast tiltross for kokvask)

I hylla på Ica fant jeg gelefisk laget av tran.

Fiskene ser ut  som godteri og smaker frukt, men inneholder samme sunne fiske Omega3 som vanlig tran. Hvordan er det mulig? Jo du skjønner, gelefiskene er inspirert av en teknologi utviklet av forskere på  NTNU (det må nesten være noen tranleie småbarnsforeldre i den gjengen??) som har funnet en måte å kapsle inn smaksmolekyler på, slik at f.eks tran ikke lenger smaker noe i det hele tatt.

(Nå jobber forskerne med å bruke samme teknologi til å utvikle smaksløst godteri av vanlige barnemedisiner. Hvor gull hadde ikke det vært??)

Disse geléfiskene er proppfulle av tran, men inneholder (slik det ville vært naturlig å tro) ingen kunstige fargestoffer eller søtstoffer.

På pakken står ingen aldersanbefaling. Det ville jeg sjekke ut, og svaret er enkelt: For å selge matvarer rettet mot barn under 3 år kreves spesiell tillatelse fra Mattilsynet. På samme måte er vanlige matvarer som kaviar og leverpostei heller ikke klassifisert som «spebarnsmat», og det er heller ikke noe i disse fiskene som ikke også finnes i vanlige, norske matvarer.


Woho! Lørdagsgodt!

Her hjemme er de hvertfall en hit. Siden de er myke som seigmenn og skal tygges (i motsetning til kapsler som må svelges hele) digger minstemann dem, og tiden med transtinkende klær er endelig historie. Han er overbevist om at det er godteri, så den eneste transutringen vi hører nå er at han ikke kan få fler enn to om dagen.

Hva gjør du for å få i barna tran? Flere lure tips og triks mottas med takk!

In English: To avoid vitamin D deficiency in countries with little sunlight (like Norway where it is warm and sunny about 8 days a year) it is important to give fish oil or vitamin D extract to children from 4 weeks on. That’s a tough one. We have tried feeding it with syringes (without the needles of course!) and shot glasses. But now I’ve discovered a product called jellyfish with fishoil. They (believe it or not!) taste great and has no sugar or artificial colouring. Our son loves it, and the only crying about fish oil we hear these days is because he can’t have more than two a day!

0

Kritt-tiden

Hvordan ta bra bilder av barn? Barn kan være takknemmelige fotoobjekter fordi de er så umiddelbare i følelsene sine, men alle som har forsøkt å få hele familien til å smile på et julekortbilde vet at det ikke er bare-bare å få de minste med på notene når speilrefleksen dukker viser sitt lumske ansikt. Trikset er å spille på lag med de små, og tøyse fotograferingen til en lek.

De siste ukene har vi hatt nydelige vårdager her i Oslo. Jeg kjenner jeg blir helt glad inni meg av å se at snøen nesten er helt smeltet, påskeliljene er dukket opp langs veien til barnehagen og cheroxene parkeres i skapet til fordel for lette småsko. Jeg har derfor drømt meg bort i nydelige utendørsbilder på den visuelle oppslagstavla Pinterest (mer om den her) de siste dagene, og kom over disse herlige bildene jeg gjerne ville dele med dere.

Ideen er like enkel som den er genial: Hvorfor ikke benytte asfalten som snart er tørr til å ha en morsom fotoshoot med barna ute? Finn et sted i skyggen, så ikke sollyset er så skarpt, og skru av blitzen. Overskyet er også topp. Da vi var i Stavern her om dagen og besøkte niesene mine, lekte vis oss med dette.

Super William!

Vi fant ut det var lurt å sørge for å ha en stol eller noe annet å stå på når vi skulle ta bildene. Også får du best med hele motivet om du ikke lager krittegningen alt for stor. Det ble mye skratt og gøy, mens vi knipset, tegnet og tullet.

Up, up and away!

t

Da jeg gikk inn for å spise kanelsnurrer fortsatte de største ungene å tegne og ta bilder med iPhonene sine. De lagde alt fra englevinger med glorie til djevel med horn og rare hatter. Så finn frem kritt og slipp fantasien løs: Tegn hatter, regnbuer, byer, skyer, familiemedlemmer eller skriv søte ord, og knips i vei! Våren er her!

In English: With spring here, I have been surfing around Pinterest looking for inspiration for some fun family photos. The solution was easy: chalk! Together with my nieces and family friends I played around with coloured chalk and the camera the other day. It was such an easy and fun way to get creative shots of the kids. We found a place in the shadow and turned off the flash on my camera. Soon we figured out we needed a chair or something high to stand on, and that it was best to keep the drawings small so we were able to capture our artwork in one shot. Then we played around drawing balloons, hats, rainbows, wings and halos. When I went inside the older kids continued drawing and snapping shots of each other with their iPhones.  We loved the results, how about you?

0