Jenter må lene seg mer frem

Med Julie Lødrup, Kristin Clemet og Heidi Nordby Lunde på Jentekonferansen, -om kvinner, gründerliv og ledelse.

For en stund siden deltok jeg i panelet på en spennende debatt om kvinners valgmuligheter som gründere, sammen Kristin Clemet, Heidi Nordby Lunde og  Julie Lødrup i Manifest Analyse. Der tipset jeg blant annet tilhørerne -som var unge engasjerte politikerspirer- om boka «Lean In» av Sheryl Sandberg. Har du hørt om henne?

Sheryl Sandberg er Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook og den første kvinnen med styreplass gigantselskapet. I 2012 kåret Time Magazine henne til en av verdens mest mektige personer. Sheryl er 43 år og mor til to barn. Nå har hun altså skrevet den bestselgende boka «Lean In» som handler om hva som hindrer flere kvinner fra å få en lederjobb.

For det er ingen tvil om at det er få kvinner som Sheryl. 96 prosent av amerikas 500 største selskaper, rangert av bladet Fortune, er ledet av menn. 83 prosent av styremedlemmene er menn. Dette til tross for at kvinner har vært i flertall blant universitetsstudentene de siste tre ti årene. Noe stopper altså opp. I Norge er 21 prosent av professorer kvinner. 

Kan det være at kvinner velger å ha en lavere jobb? For 10 år siden hadde New York Times en stor artikkel kalt «The Opt Out-Revolution» som handlet om hvordan kvinner med god utdannelse valgte å bli hjemmeværende. Bakgrunnen var at bare 38 prosent av de kvinnelige avgangselevene ved Harvard var i full jobb ti og tjue år etterpå. Var det en trend at kvinner «opted out» av karrieren? I dag gjør forfatteren av artikkelen retrett:

«I retrospekt ser jeg at jeg tok feil når jeg skrev «The Opt Out Revolution» Jeg blandet sammen det å bli trukket mot hjemmet, mot det å bli skjøvet ut av arbeidslivet», skriver hun på Huffington Post.

«Den perfekte mor er fortsatt en som er tilstedeværende for barna sine. Mens den perfekte arbeider er en som er tilstedeværende på jobben.»

Sheryl er mamma til to barn og argumenterer i boka også for at menn må «lene seg mer inn» i familierollen.

Essensen? Alle valg tas i en kontekst. Vi kvinner føler vi står fritt til å «velge» den løsingen som er best for oss og familien vår. Men vi er begrenset til av velge mellom de reelle alternativene foran oss. Bare en spennende og givende jobb som lar seg kombinere med å ha et liv utenom har en sjanse når de store valgene for familien skal tas.

Og det er her Sheryl Sandberg mener at kvinner må være mer aktive selv. Vi må «lene oss mer fram». I boka si argumenterer hun for at det kvinner selv kan gjøre -her og nå- er å fjerne alle de mentale sperrene som hindrer oss fra å ta et nytt og spennende skritt fremover på jobben. Hun skriver at kvinner sjelden tar ett valg om å nedprioritere jobben. Det er heller alle de små valgene som tas underveis:

En jurist velger kanskje en jobb i staten fremfor i et fremadstormende selskap fordi hun tenker det der vil bli vanskelig å kombinere jobb og familieliv.  En lærer sier kanskje nei til å ta på seg ansvar for et nytt pedagogisk utviklingsprosjekt på skolen. En selger dropper kanskje å søke på den ledige lederjobben fordi hun ikke er helt sikker på om hun er kvalifisert.

Mange har kritisert Sheryl for at hennes råd har lite relevans for andre kvinner fordi hun selv er så rik og vellykket som Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook. Gloria Steinem påpeker at det bare er for en kvinne det å ha lykkes med noe gjøre deg mindre relevant for å gi andre råd om samme tema..

Sheryl har allerede fått kritikk for at hun tilsynelatende lemper ansvaret for kvinners fravær i lederjobber over på dem selv, og ber oss oppføre oss mer som menn.

Sandberg sier dette ikke er poenget hennes, og får støtte av feministdronning Gloria Steinem.

» Alle grupper av mennesker som har blitt fortalt at de er tiltenkt en begrenset rolle internaliserer den rollen. Vi må både slåss mot de strukturelle begrensningene og mot dem i hodet vårt», sier Steinem til nyhetsmagasinet Time.

Et eksempel Sheryl kommer tilbake til i boka: Jenter som tar ansvar blir fort kalt «sjefete», men hvor ofte hører du det bli brukt negativt om en gutt? Oppdrar vi jentebarna våre til å legge mer bånd på seg selv?

I 2003 gjorde Colombia Business School et eksperiment. De ba studentene vurdere et forretningscase ved navn Heidi Rozen, som gjorde suksess i finansmiljøet ved å bruke sin utadvendte personlighet og utstrakte personlige og profesjonelle kontaktnett, som inkluderte noen av de mektigste topplederne på feltet. Hva synes du om Heidi? Og hva ville du synes om navnet ble byttet ut med Howard?

I eksperimentet fikk halvparten av studentene Heidis historie, resten Howards. De vurderte begge som like kompetente, men Heidi ble sett på som selvsentrert og «ikke en type menneske du har lyst til å jobbe for eller med.»

Sheryl har laget en nettside der hun blant annet deler inspirerende historier fra kvinner, alt fra frisører til toppledere. Hun sier målet er at vi ikke vil ha «kvinnelige ledere» i fremtiden. Bare ledere.

Hvordan ville du vurdert «Heidi» og «Howard»? Tror du kvinner har større mentale sperrer enn menn mot å ta en jobb med større ansvar? Hva tror du kan gjøres for å lokke flere kvinner til å si ja til flere utfordringer på jobben? Og synes du det er et mål i det hele tatt?

PS: Under ser du en tale Sheryl holdt for avgangselever ved Barnard College i 2011. Klippet er sett over 140 000 ganger så langt. Det er litt langt (19 minutter), men veldig underholdende og inspirerende. Anbefales!

0

Det dør en mamma hvert minutt

I dag er det kvinnedagen, så hvis du er en dame som leser meg nå: HURRA for deg!

Som kvinne i Norge i dag er livet mitt ganske fint: Kjæresten min står opp med de små hver morgen (selv i de periodene minstemann har insistert på at 5.00 er «morgen». Grøss.) og han tok permisjon i fire måneder mens jeg dro tilbake på jobb. Han følger i barnehagen, rydder og tar oppvasken her hjemme med større selvfølgelighet enn meg (elsker å lage mat, hater å rydde opp etterpå)

Smart. Pen. Står opp om morgenen så jeg slipper å lide meg gjennom Peppa gris for trehundrede gang.

Likestillingen vi har oppnådd i Norge i dag er ikke noe vi kan ta for gitt. Da pappa kom til Norge i 1969 (etter mange år i Sveits der kvinner først fikk stemmerett to år etterpå. Ja du leste riktig, i 1971!), trakk han ned rullgardina da han skulle vaske opp så ikke naboene skulle se ham.

Fine mamma. Sto på krava. Lærte pappa å vaske opp. Kledde søsteren min og meg som B-boys.

Vi har selvfølgelig et stykke igjen fortsatt, med alt fra reell barnehagedekning til likelønn og vold mot kvinner, men vi har det likevel så bra at det er lett å glemme at å være kvinne i 2012 fortsatt er livsfarlig i størsteparten av verden.

Hvert eneste minutt dør en kvinne i fødsel eller barsel. Kvinner i Afghanistan er 200 ganger mer utsatt for å dø mens de føder enn de er for å bli drept av en bombe eller ei kule. Når en mor dør under fødsel, dør barnet hennes sannsynligvis før fylte fem år.  Mer om det i mammadamens fine blogginnlegg eller på Girl Effect.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=WIvmE4_KMNw]

Du kan hjelpe ved å bli Care-venn. Fattige kvinner bruker 90 % av inntekten sin til mat, klær, helse og utdanning for seg og barna. I løpet av ett år som Care-venn hjelper du 12 kvinner til å bli med i en spare– og lånegruppe og gir dem dermed mulighet til å skape et bedre liv for seg og familien.

Så gi kvinnedagen innhold med å hjelpe en kvinne, enten du gjør det gjennom Care, en annen hjelpeorganisasjon, din lokale frivillighetssentral, eller du bare er ekstra grei mot en kollega, en venninne som trenger det eller enkelt og greit: Mammaen din.

Hipp hurra for 8. mars, og til alle jenter der ute: Gratulerer med dagen for du er super!

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ohgmbdEwkF4]

In English: Today is the International Women’s Day. Find out what you can do to help a girl and save the world on Care or Girleffect.

0