Heftig debatt om hull i ørene på baby!

I går morges våknet jeg av at det plinget nye mail inn på macen min i ett kjør. Da jeg åpnet innboksen rant det innover  50 mail, med kommentarer og meldinger på blogg og Facebook om innlegget jeg hadde skrevet om foreldre som tar hull i ørene på babyer.  Og mer skulle det bli!

Noe av det fine med å blogge er dialogen det skaper med leserne. 16 000 hoder tenker defintivt bedre enn ett!

Jeg er derfor kjempeglad for å se hvordan deres kommentarer utdyper og nyanserer. Her er noen av innspillene som er kommet inn:

Inger-Lise sammenlikner det at babyer ikke skal føle smerte med folk som «mener dyr ikke føler smerte.» Lena spør: «Brukes samme legitimering for omskjæring av babyer?» Bente Christin har førstehånds erfaring med den gamle myten: «Min sønn ble operert i øret på Rikshospitalet i 1980, da var han 8 måneder . Han fikk ingen bedøvelse. Værste jeg har vært med på. synes jeg hører de skrikene enda.»

Bente påpeker utryggheten ved at babyer kan «dra ut øredobbene og putte dem i munnen.», mens Gunnar er  bekymret for at øredobbene skal rive opp øreflippen under lek: Barna leker, smyger seg gjennom trange åpninger, hopper og spretter, og kan fort skade seg stygt i ørene når dingeldangelet hekter seg fast. Jeg vet om jenter som har gått med konstante smerter fordi hullene har skadet nerver i ørene.

Joachim spør retorisk om vi synes det er greit å «tatovere barn?» mens Linda på den annen side spør: «Skal man vente med å vaksinere ungene til de kan snakke og da?»

Hanne synes ikke kirurgiske hull i kroppen bør tas hos frisøren og er bekymret for konsekvensene: «med alt man vet om eksponeringsallergi i dag, forundrer det meg at foreldre syns barna deres bør være i kontakt med smykker 24/7.»

Kristine har kjent dette på kroppen: «jeg har hatt så mye trøbbel med de hullene jeg har selv. X antall betennelser og fuglene vet hva mer.» Sofie har  samme erfaring: «E fikk hull i ørene da e va 3 år. Kan ikke bruke øredobber nå pga allergier. 

Per Arne påpeker at ørene «er et viktig akupunkturpunkt». Joanna har lest seg opp på soneterapi og refleksologi og sier: «Det kan umulig være gunstig å lage hull i området som så vidt jeg vet representerer magen og fordøyelsen? Min eldste sønn hadde en del magebesvær som liten, og refleksologen lærte meg å massere øreflippene og tåballputene hans ( føttene og ørene gjør samme nytten) for å lindre plagene.»

Stine sier øret ikke er fullt utviklet før barna er 12 år, og at profesjonelle piercere har en aldersgrense på 16 år: «Å ta hull i ører ved tidlig alder kan føre til misdannelser og unødvendig smerte. Dessuten hull som blir tatt hos frisører kan være skeive og føre til “fettklumper” siden de ikke bruker nål med hull.»

 

Yvonne forsvarer imidlertid sitt valg. » Jeg leste opp og ned og frem og tilbake da jeg tok hull i ørene på min datter. Og alt jeg kom frem til var hull i ørene eller ikke, det gjorde ingen forskjell om man var 1 eller 18 år. » Datteren hennes var 10 måneder da hun piercet ørene og hun «satt helt stille og leste i en bok og har ikke vært noe plaget siden.»

Marit sier: «Dette har vært gjort i mange kulturer til alle tider» mens Kenneth påpeker at «Her i Spania får fleste jenter, kun dager etter de er født, hull i ørene.»

Også voksne som selv ble piercet som babyer lar høre fra seg. Tina, Jeanette, Erika og Anneli er blant mange som mener de ikke «har tatt skade av det.» Anneli skriver «Jeg fikk selv hull i ørene da jeg var 6 mnd. Aldri hatt problemer med de hullene eller allergier. Ser jeg på bilder nå så synes jeg at jeg var fin. Det er ikke farligere å ta hull når man er 6 mnd enn 3 eller 9 år.»
Christin tipser om å smøre ørene med «Emblakrem en time før», mens Mary-Ann har et godt alternativ for de små: «Klistremerkeøredobber ruler.»
Mens Trond Erik skriver: «Kjør på! Intimpiercing, melketannbleking og permanent makeup-tatoveringer på babyer. La oss kjempe om å ha den kuleste babyen på Løkka!»

Hva tenker dere om innspillene? Burde det innføres en aldersgrense på piercing av barn? Hva burde den i så fall være på? Og er frisørsalonger rett sted for å bore hull i huden eller burde det kreves mer kompetanse?

 

 

29

Foreldreliv på film

Jeg gir foreldreliv på film mye av skylda for min generasjons urealistiske syn på det å ha barn før vi selv blir foreldre.

Barna mine kommer til å være så blide og høflige alltid, ikke sant?

Du vet hvordan det er:

I Hollywood merker du alltid at du er gravid fordi du spyr (ikke fordi du blir stuptrøtt og sovner klokka sju en vanlig lørdag) , du merker at fødselen starter ved at vannet går (og da kommer det som en liten foss) , babyer ligger stort sett og gurgler og smiler fornøyd og større barn er blide og sjarmerende mot fremmede voksenvenner av deg og legger seg til å sove glade og fornøyde bare du kysser de på kinnet ( i motsetning til etter at vi har jaktet de huset rundt med tannbørsten, tvunget på en bleie, lest ørten nattabøker og allikevel blir møtt av ramaskrik når lyset slås av. Så må du kanskje liggge heeeelt stille og fake at du sover selv, mens barnet insisterer på å holde en tyrannisk liten klo fast i et bisart sted sted på kroppen din -øreflippen? føflekken under armen?- for å være sikker på at du ikke lister deg ut når de omsider lokker øynene.)

Barn. Digger alltid at mamma får besøk av fremmede menn.

Er det rart jeg generelt er skeptisk til foreldrefilmer? Stressingen til Kirstie Alley og John Travolta under den barnefødselen i Se, han snakker» ga meg alene traumer nok til å ha lyst på keisersnitt tjue år senere.

På filmplakatene jeg gikk forbi da vi var i London i sommer så «Friends with Kids» ut som en typisk klisjé: Noen kule New York hipstere, ledet ann av selveste Jon Hamm aka Don Draper fra Mad Men– får barn, og de er alle like vakre og kule.

Men filmen viste seg å være en gledelig overraskelse. Dette er en romantisk komedie, så den er ingen Oscarkandidat, men den er enkel og god underholdning som i tillegg gir noe så sjeldent som en relativt realistisk versjon av foreldrelivet. Og det uten å falle i fella med å overdrive verken hvor slitsomt eller idyllisk tilværelsen med barn er.

Middag med venner før barna har sovna.

Her er vennepar som flytter fra de frekke byleilighetene sine og ut i forstedene for å ha råd til et ok sted å bo, middagsselskaper der knapt noen får sitte ned samtidig (babyer må bysses, større barn våkner) og folk som krangler om vanlige ting som rydding og hvem sin tur det er å skifte bleier.

Og samtidig er barn noe de alle ønsker seg.

Plotet dreier seg rundt en vennegjeng på seks, hvorav to par som får barn. De single og barnløse vennene ser med avsky på hvordan livet til de før så sexgale og impulsive vennene forandrer seg, og bestemmer seg for å hoppe over hele forholdsbiten og få en baby sammen, -som venner.

(Jennifer Westfeldt som både spiller den blonde hovedpersonen og har skrevet og regissert filmen er forøvrig dama til Jon Hamm i virkeligheten også.)

Livet går strøkent for paret som ikke er et par. Med kjærlighetsproblematikken ute av bilde fordeler de gladelig husarbeid og babypass når vennene kommer på besøk. (Og så føler New York-casten seg garantert kjempeprogressive som viser en -gisp- mann med Baby Bjørn.)

Passe søt og underholdende DVD-underholdning på en sofadate en vinterkveld! Har du lyst på en annen bra foreldrefilm anbefaler jeg den strålende og kloke naturdokumentaren Babies, som jeg har skrevet mer om her.

Har du reagert på hvordan foreldre og barn fremstilles i en film på? Var dine forventninger til foreldrerollen på noe som helst vis preget av det du hadde sett på film og TV? På hvilken måte? Og har du sett noen bra filmer for eller med barn som du kan anbefale?

4

Give away: Farsdagsgaven i boks

Hvem er det som lager niste hjemme hos dere? Med farsdagen comming up neste helg kjører jeg i gang en give away flere har etterspurt. Jeg har fortsatt et par eksemplarer igjen av matpakkeboka mi «I Boks» fra vennebunken jeg fikk fra forlaget, og nå gir jeg én av dem til dere!

Boka kjenner dere fra før, den er full av bilder og idéer til en mer fargerik og fristende matpakke. Jeg har prøvd å klemme så mange ideer som overhodet mulig inn i hvert bilde, gravd fram statistikk over hva norske barn faktisk spiser i matpakka (12 prosent spiser grønnsaker, 2 prosent spiser middagsrester) med kjønnsforskjeller og regionale variasjoner, gir tips til mat det er kjekt å ha i kjøkkenskapet, kjøleskapet eller fryseren, knuser matpakkemyter og deler enkle triks for dager der nistesmøringa må gå ekstra fort.

Bare damer som vil lage digge matpakker sier du?

Olav fra den populære matbloggen Hobbykokken har skrevet en grundig anmeldelse av boka og beskriver «en kjempefin bok som er spekket med tips og gode ernæringsråd».

Hvis noen fortsatt tror menn ikke synes det er gøy å leke med maten bør de sjekke ut Olavs «I Boks»-inspirerte matpakker som han postet på  Twitter etter å ha lest boka eller nistene til pappaer som Vegard, Kjartan, Pål eller Trond på Facebooksiden til bloggen.

Er det far som mekker matpakker hjemme hos dere er boka med andre ord full av ny, morsom inspirasjon, mens ser han sjelden en nisteboks er den et strålende hint!

Pølsefest!

Jeg forenkler reglene litt denne gang:

  • Du får ett lodd for å fortelle hvorfor akkurat mannen din, faren din, broren din eller kompisen din fortjener denne farsdagsgaven.
  • Du får enda ett lodd for hvert blogginspirerte nistebilde du sender meg på susannekaluza(at)gmail.com. Jeg legger som dere vet jevnlig ut inspirasjonsbilder på Facebooksiden min, sånn at vi kan få idéer fra hverandre!

For å gjøre trekningen lettere er det topp om du prøver å nummere loddene når du skriver i kommentarfeltet. Er du førstemann skriver du “jeg tar lodd 1 og 2″, nestemann skriver “jeg tar lodd nummer 3″ osv. Selv om det blir litt krøll pga flere som poster samtidig gjør det jobben myyyye enklere når jeg skal finne fram til rett vinner etter. :-)

Jeg trekker den heldige vinneren på onsdag sånn at boka har en god sjans til å nå fram tidsnok til farsdagen søndag 11. november.

Lykke til!

Rester igjen etter tacomiddagen? I matboksen med dem!

 

0

Fine ord å ta med seg inn i helgen

Først: Jeg har jeg trukket ukens vinnere!

Ble det ikke deg denne gang, er det ingen grunn til å deppe.  Du kan fortsatt vinne DVD-boksen med tre Asterix-filmer.  Denne konkurransen varer helt til torsdag!

Til sist noen fine ord som er lett å glemme når to-åringen ligger i bro og hyler fordi du tok på feil joggesko først:

Ønsker dere alle en nydelig helg!

0

Bare damer diller med maten

Det er selvfølgelig mye man kunne sagt om slike kjønnssterotype holdninger, men jeg lar mailen jeg har fått fra Lars snakke for seg:

«Hei!

Min sønn har akkurat begynt i 3. klasse og synes Angry Birds er noe av det morsomste i verden.
For en stund sid en lovte jeg ham en angry birds-frokost. Som helgepappa følte jeg for å vente til rett tid.  I helgen skulle vi på dåp+bursdag i Ålesund, det førte til mye kjøring og sen hjemkomst, så jeg skulle levere sønnen min på skolen mandag morgen.

Noen dager før jeg hentet sønnen min på skolen fikk jeg høre at en ernæringsekspert advarte mot fancy matpakker. Jeg skulle gjerne gjort opprør mot uttalelsen, i og med at jeg liker å klatre opp om jeg ser en barrikade i nærheten.

Noen som sa pappaer ikke smører matpakker her?

Vanligvis leverer jeg sønnen min til mor søndag kveld, men på grunn av dåpen skulle jeg som sagt levere på skolen mandag. Derfor så jeg en mulighet til både barrikadeklatring og oppfyllelse av noe jeg har lovet samtidig!

Fredag handlet jeg inn det jeg trengte for å lage en angry birds-matpakke. Jeg bruker Google flittig for å finne inspirerende bilder, og har alltid et mål om å «slå internett» når jeg skal lage mat. Det går nesten aldri, men føler jeg at jeg klarte det det.

Inspirasjonen.

Sprettert: Gulrot, tannpirker
Rød angry bird: Grovbrød, smør, hvitost, spansk salami, cheddar, sushi nori (sånn man pakker sushi-greier inn i. Det lager du detaljene med) Lek deg fram!

Hvit angry bird: Halvparten av et hardkokt egg,  cheddar (litt tannpirker e.l for feste), hvitost (øyne), nori.
Slem gris: Kiwi og nori.

Work in progress!

Fremgangsmåte:

  1. Sønnen min har en dyp matpakke kjøpt i Legoland. Jeg la en masse cherrytomater i bunn samt en del «trekubber» av gulrot. Oppå dette la jeg en slem gris som hadde tatt alle de små rødsinnafuglene (tomatene) til fange. Viktig å fylle opp så grisen ikke ruller av.
  2. Jeg la ett lag med plastikk over kiwigrisen og tomatene (men det er bare å bruke egen boks eller andre ting som bakepapir e.l)
  3. Jeg la den røde sinte fuglen i bunn med spretterten over. På siden fikk jeg plass til den hvite sinnafuglen. Tilpass som det passer.
  4. Jeg skrev lapp: «Glad i deg, ha en fin dag, og pass opp for tannpirkere i maten!» «

Jeg bøyer meg i støvet! Tror aldri jeg hadde hatt tålmodighet (eller tid nok) til å sette i gang med et sånt prosjekt, men utrolig morsomt å lese om en som åpenbart har kost seg på kjøkkenet. Og gitt skolegutten sin tidenes overraskelse i samme slengen.

Siden han først var i gang bakte Lars like godt Angry Birds kake til bursdagen i Ålesund også. Fremgangsmåten fant han på internett.

Hva synes du om nista til Lars? Og er kjøkkenet kvinnedomene hjemme hos dere?

0

Bare damer diller med maten

Det er mye man kunne sagt om så kjønnssterotype holdninger, men jeg lar mailen jeg har fått fra Lars snakke for seg:

«Hei!

Min sønn har akkurat begynt i 3. klasse og synes Angry Birds er noe av det morsomste i verden.
For en stund sid en lovte jeg ham en angry birds-frokost. Som helgepappa følte jeg for å vente til rett tid.  I helgen skulle vi på dåp+bursdag i Ålesund, det førte til mye kjøring og sen hjemkomst, så jeg skulle levere sønnen min på skolen mandag morgen.

Noen dager før jeg hentet sønnen min på skolen fikk jeg høre at en ernæringsekspert advarte mot fancy matpakker. Jeg skulle gjerne gjort opprør mot uttalelsen, i og med at jeg liker å klatre opp om jeg ser en barrikade i nærheten.

Noen som sa pappaer ikke smører matpakker her?

Vanligvis leverer jeg sønnen min til mor søndag kveld, men på grunn av dåpen skulle jeg som sagt levere på skolen mandag. Derfor så jeg en mulighet til både barrikadeklatring og oppfyllelse av noe jeg har lovet samtidig!

Fredag handlet jeg inn det jeg trengte for å lage en angry birds-matpakke. Jeg bruker Google flittig for å finne inspirerende bilder, og har alltid et mål om å «slå internett» når jeg skal lage mat. Det går nesten aldri, men føler jeg at jeg klarte det det.

Inspirasjonen.

Sprettert: Gulrot, tannpirker
Rød angry bird: Grovbrød, smør, hvitost, spansk salami, cheddar, sushi nori (sånn man pakker sushi-greier inn i. Det lager du detaljene med) Lek deg fram!

Hvit angry bird: Halvparten av et hardkokt egg,  cheddar (litt tannpirker e.l for feste), hvitost (øyne), nori.
Slem gris: Kiwi og nori.

Work in progress!

Fremgangsmåte:

  1. Sønnen min har en dyp matpakke kjøpt i Legoland. Jeg la en masse cherrytomater i bunn samt en del «trekubber» av gulrot. Oppå dette la jeg en slem gris som hadde tatt alle de små rødsinnafuglene (tomatene) til fange. Viktig å fylle opp så grisen ikke ruller av.
  2. Jeg la ett lag med plastikk over kiwigrisen og tomatene (men det er bare å bruke egen boks eller andre ting som bakepapir e.l)
  3. Jeg la den røde sinte fuglen i bunn med spretterten over. På siden fikk jeg plass til den hvite sinnafuglen. Tilpass som det passer.
  4. Jeg skrev lapp: «Glad i deg, ha en fin dag, og pass opp for tannpirkere i maten!» «

Jeg bøyer meg i støvet! Tror aldri jeg hadde hatt tålmodighet (eller tid nok) til å sette i gang med et sånt prosjekt, men utrolig morsomt å lese om en som åpenbart har kost seg på kjøkkenet. Og gitt skolegutten sin tidenes overraskelse i samme slengen.

Siden han først var i gang bakte Lars like godt Angry Birds kake til bursdagen i Ålesund også. Fremgangsmåten fant han på internett.

Hva synes du om nista til Lars? Og er kjøkkenet kvinnedomene hjemme hos dere?

0

Sus og stæsj på God Morgen Norge

Du trenger ikke noe spesialutstyr for å lage matpakkene i boka mi.

Har du en kniv å skjære grønnsaker med, en ostehøvel (for eksempel til å lage agurk-og gulrotbølgene i pitabrødnista fra dette innlegget) og kanskje noen pepperkakeformer som støver ned i en skuff -eventuelt noen plastelinautstikkere som barna ikke merker at du tjuvlåner – kan du enkelt variere nistepakkene i det uendelige.

Men hvis du først synes det er gøy å lage matpakker, og har lyst til å vite litt om hva som finnes av stæsj der ute (japanere elsker matbokser og går helt bananas på all mulig slags stæsj) kommer en liten oversikt her.

Dette er tingene jeg snakker om på God Morgen Norge, og er ment for å komme alle «hvor kjøpte du den?» spørsmålene i forkjøpet:

Eggformer:  Koster mellom 20 og 30 kroner, og finnes i en uttall forskjellige varianter: Thomastoget, stjerner, bamser, biler eller hjerteformet som på bokcoveret mitt. Jeg har kjøpt eggformene jeg bruker på CasaBento.com som shipper raskt og billig til Norge. Mer om hvordan du bruker formene har jeg skrevet om i dette innlegget.

Tannpirkere: En enkel måte å piffe opp nista på. Mat på pinne er gøy! Stikk kjøttboller eller kyllingrester på pinne, prøv cherrytomater og oliven eller fest ekstra grønt på toppen av brødskiva.

Gjenbrukbare tannpirkere koster rundt 20-30 kroner for en pakke på ti. Søker du på food picks på Ebay får du nærmere 900 treff. CasaBento har tannpirkere dekorert med alt fra små grønnsaker til blomsterblader.

Husk imidlertid på at dette er forbruksvare. Sjansen for å få med søte små tannpirkere hjem fra barnehage og skole er minimal. Jeg har kjøpt sånne selv et par gang, men datteren min syntes de var så fine at hun delte de ut i øst og vest, så de varte ikke lenge selv om de er gjenbruksbare.

Vil jeg sette noe mat på pinne nå (for eksempel en ostebit og en drue) bruker jeg ordinære tannpirkere fra Jordan, fruktspyd eller sånne coctailpinner du får i en helt vanlig matbutikk.

Muffinsformer i silikon

Kjekt for å dele opp matboksen i mindre avdelinger. Muffinsformer er gjenbrukbare (og nesten evigvarende. jeg har hatt mine i 5 år og de er så gode som nye), billige, kan vaskes i maskin og  når du ikke bruker dem i matboksen kan du bake rundstykker, minipaier eller (åpenbart) muffins i dem.

Den norske spesialbutikken for bakevarer Cacas.no har et stort utvalg. Du kan også søke på silicon muffin mold på Ebay

Matbokser med flere rom: Nyttig om du er lei av mat som tumler rundt i matboksen. Her finnes mange varianter:

Laptop Lunchbox minner meg på å sende frukt og grønt i nista hver dag.

  • Laptop Lunchbox som jeg bruker mye får du kjøpt på Høstbarn.no eller på Rafens.Denne kan du også få en liten veske med kjøleelement å ha rundt boksen. Eller du kan bare legge vannflaska i fryseren dagen før og pakke sammen i sekken, så holder maten seg kjølig. Holder i lange baner for meg.

Pepperkakeformer: En gang i blant kan det være morsomt å overraske barna med brødskiver i stjerneform. Andre dager bruker jeg streite brødskiver, rundstykker, bagels, polarbrød, grove muffins, pizzasnurrer, pastasalat eller knekkebrød.

Jeg leker meg også med å stikke ut alt fra vannmelon til fiskekaker.

Det holder likevel mer enn nok å ha et par store former og et par små. De du har liggende etter julebaksten funker finfint.

Er du på utkikk etter nye pepperkakeformer har

  • den svenske nettbutikken Formina et gigantisk utvalg (gitarer, elger, fugler, traktorer og alt du kan og ikke kan tenke deg) Formene deres koster ca 15-20 kroner.
  • Norske Cacas har også masse å velge mellom som bokstavutstikkere og batmanutstikkere.
  • Sandwich utstikkere spesiallaget for brødskiver (så det blir minst mulig avskjær) finnes blant annet på Amazon i alt fra puslespillbrikker til dinosaurer, hjerter og tog. Du kan lese mer om disse i dette innlegget.
  • Mikke Mus og andre småutstikkere med ansikt (topp til mango, fiskepudding, boksskinke og annen myk og billig mat) finner du hos CasaBento.

Håper det kunne være til hjelp!

Men husk: Det eneste du egentlig trenger for å lage en sunn og fin matpakke til barna dine er masse grønnsaker og matglede.

Når alt kommer til alt handler vel egentlig all matlaging dypest sett om å vise omtanke for andre?

0

De beste bøkene om barnehagestart

Nå har jeg akkurat forlatt en gråtende gutt i barnehagen. Au i hjertet.

Selv om lillebror digger å leke med de andre barna, er kjempeglad i de voksne på avdelingen sin og har snakket om dem nesten hver dag i ferien, er det røft å gå fra å være sammen med mamma, pappa og storesøster hver dag til å være borte fra hverandre store deler av dagen.

Særlig for de små.

Rasjonelt vet jeg at han har det bedre i barnehagen enn å være med meg på møter eller sitte i oppussingsstøvet hjemme mens jeg diskuterer med rørlegger eller reiser i skytteltrafikk mellom Flisekompaniet og Maxbo, og jeg gjør alt jeg kan for å gi ham korte dager, men likevel.. Det gjør vondt å gå når barnet ditt gråter og roper på deg.

Da datteren min skulle begynne i barnehagen for første gang var hun 14 måneder og det føltes naturstridig å sende henne fra meg når hun bare så vidt hadde begynt å gå. Men permisjonen var brukt opp, så det var ingen vei utenom.

Derfor ville jeg gjøre overgangen lettest mulig for henne, og vendte meg mot en venn som alltid har hjulpet meg gjennom vanskelige tider før: Biblioteket.

Her pløyde vi oss gjennom det som var å lese av barnebøker om barnehagestart. Favorittene leste vi så ofte at jeg kjøpte dem for å ha dem tilgjengelig i bokhylla hjemme.

De blir nok nattabok denne uka her merker jeg.

Barnehageboka Mi av Kari Grossmann (kvinnen bak «Lillesøster»-serien og den populære myldreboka «Se og Si») følger du ett år i en barnehage, lek ute og inne, melkesøl på buksa, misting av sko i sandkassa, turdag til skogen, oppkast, Luciafeiring, karneval, plaster på kneet og sommerfest med pølser. Som vanlig i Grossmanns bøker er tegningene fullpakket med detaljer, noe som gjør dem perfekte å lete rundt i for små lesere. De gjør det også lett å bytte på å lese teksten i boka (det gjør jeg for datteren min) eller bare snakke om det som skjer på bildene (det gjør jeg oftest med minstemann).

Dette er en realistisk og fin bok, der du både ser en gutt som gråter når mammaen hans går og får trøst på fanget til en av de voksne (litt kjent den situasjonen der, ja) og den samme gutten som gjemmer seg fordi han ikke vil hjem fra barnehagen senere når mammaen kommer og henter (også kjent!)

En annen bok vi har lest mye er egentlig to bøker, men de funker best sammen, synes jeg: Klassikerne «Emma i barnehagen» og «Emmas første dag i barnehagen.»

Bortsett fra at barna har tannbørste i barnehagen og en dame som lager mat til dem, er disse fortsatt virkelighetsnære for dagens barn. Emma vil ikke begynne i dumme barnehagen, men heldigvis møter hun en jente og har dte gøy med å hoppe i puterommet med henne. I neste bok er hun vell innkjørt i barnehagen og leker, maler, kler seg ut, drar på tur, krangler, blir lest for og blir hentet. Bøkene har mindre tekst enn Grossmann sin og det funker derfor fint å lese hele historien, selv for en ettåring med maur i rumpa.

Og på tiden det har tatt meg å skrive dette har jeg heldigvis fått en SMS som er enkel, men ubeskrivelig fin:

«Han har sluttet å gråte og koser seg på fanget med bok.»

Deilig. (Men blir nok tidlig henting hele uka likevel tenker jeg!)

Hvordan har dine barn taklet møtet med barnehagen? Og har du noen triks å dele for å gjøre denne overgangen litt mykere for de små?

0

Bingo bingo bingo

Det er ikke bare på fly barna kjeder seg. Da jeg var liten kjørte vi på bilferie til Sveits, kun bevæpnet med:

  • Donald-pocketer (som førte til at søsteren min og jeg kastet opp over hele baksetet)
  • En lydbokkassett om Askepott som gikk på repeat (og førte til at pappa den dag i dag begynner å skjelve og svette om han hører: «kurre kurre ko, det er blod i din sko, det er blod i din sko, kurre kurre ko»)
  • Og bilbingo (dette var slageren: Plager ingen, får barn -som meg- med elendige dårlig balansenerver i øret til å se ut av vinduet og gir underholdning i timesvis)

Ikke trenger det koste noe heller. Her har du tre forskjellige bingovarianter du kan printe ut gratis.


I denne varianten skal du bare følge med på fargede biler:

Mens her finner du en svensk variant, med flere brett å velge mellom:

God tur!

Har du noen minner fra bilferier som barn? Og hva underholder du barna med på endeløse bilturer?

0

Tenk koffert

En av de fine, forventningsskapende minnene jeg har fra egne sommerferier er å få lov til å pakke min egen koffert. Jeg begynte alltid å planlegge hvilke leker jeg skulle ha med mange dager i forveien, og når jeg lærte å skrive lagde jeg utførlige lister over alt fra klær, til hårstrikker og Donaldblader som måtte med. Ritualet gjorde liksom den kjedelige ventetiden litt kortere.

Hmm.. Jeg lurer på om jeg får utnyttet volumet best om jeg ruller fremfor å brette?

Samtidig har jeg vært skeptisk til å kjøpe egen koffert til barna. Fram til nå har vi bare pakket deres ting i en av våre håndbagasjer. Min erfaring er at de små som regel blir slitne og ikke orker å gå selv på slutten av en lang reise, og det frister lite å måtte bære med meg både en stor unge og baggasjen deres,

Desverre fører deres berg av bleier, bøker, våtservietter, skiftetøy, rosinpakker, tegnesaker, klistremerkehefter, smoothieposer og schleichdyr til at det blir marginal plass igjen i veska mi til egne ting. Selv om jeg er mamma må jeg innrømme at det er digg å ha med meg et nytt blad, en evian spray, kanskje et par ekstra varme sokker, en bok og noe bra snacks ala gulrøtter eller mørk sjokolade når jeg først skal sitte timesvis på et fly. Det eneste som er verre enn barn med lavt blodsukker er Susanne med lavt blodsukker.

Har derfor siklet på disse koffertene fra Trunki, og nå som skattepengene er kommet inn lell (woho!) ble det en marihøne på storesøster og en tiger til lillebror. Digger dem!

Sånn rent bortsett fra at de ser superfine ut og at det er praktisk å ha en koffert lett nok til at barna klarer å bære den selv var den avgjørende årsaken til at jeg falt pladask den geniale funksjonen som gjør det mulig å trekke barna med seg. Hver Trunki har nemlig en bøy ned på midten som gjør den perfekt for små, slitne rumper samt to utstikkende horn til å holde seg fast i. Den lange remmen kan den voksne bare trekke etter seg.

Etterpå kan snora enkelt hektes opp dobbelt, for å forvandle kofferten til en skulderveske for de voksne. Noen har tenkt!

Jeg var derfor spent på hvordan det ville være å ha med oss disse til London. Ville det bli pes å dra med oss to «ekstra» kofferter? Allerede på veien fra parkeringshuset til flyplassen viste de seg å være gull verdt. Det er laaangt å gå for små føtter og ungene koste seg gløgg med å suse avgårde på de nye dyrene sine istedenfor. Følte meg smått genial da jeg hektet begge koffertene på bagasjetralla og jeg kunne strene avgårde i eget tempo mens ungene hang på bak.

London calling!

Hvis jeg skulle hatt noe å utsette på kofferten måtte det være at det hadde vært kult om barna hadde klart å lukke opp kofferten selv. Det får nemlig ikke mine til. Fordelen med det er selvfølgelig at kofferten er skikkelig lukket uansett hvor mye den deiser rundt.

Trunkien kommer i masse kule varianter som bie (superfin!), dinosaur og brannbil.

Koffertene er perfekt håndbagasje størrelse. I tillegg til haugen med ting nevnt over pleier jeg å snike noen små overraskelser her. Disse pakker jeg inn i maaaaasse lag papir (avispapir er finfin), og porsjonerer utover når barna begynner å bli sutrete. Jo mer papir jeg har hatt rundt, jo mer tid bruker barna på å pakke den opp og jo lenger kan mor lese Vanity Fair i fred. Woho!

Legger ikke mye penger i det, kanskje en rull billige klistremerker fra Nille,  et par nye sangkort eller sånne små plastikk lekedyr fra Schleich. Passer alltid på å pakke et par, superinnpakkede smågaver i den innsjekkede bagasjen også, så er vi home free på hjemreisen og.

Har du noen triks for stressfri reise med barn? Hva slags ting  må alltid med i håndbagasjen hos dere?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=swBcKUNr30Q]

0