Designspirer

Det er en utfordring å underholde to små inne når det høljer ned ute. Heldigvis har mor noen triks oppi ermet for nettopp slike endeløse dager.

Famiie vår sett gjennom øynene til datteren min. Og nei, lillebror er ikke transvestitt. Puppene er bare kragen på skjorta hans.

Bevæpnet med tekstiltusjer fra Panduro gikk vi løs på et knippe rimelige, hvite t-skjorter.

Lillebror satset på en abstrakt punk-look på sitt mesterverk.

Barna synes det er herlig å få lov til å gjøre noe så forbudt som å tusje på klærne. Ett triks for et fint resultat når barna er for små til å ha noen særlig -ehm- estetisk sans selv, er å begrense antall farger. Tre forskjellige tusjer er topp!

I tillegg til familien vår ville datteren min at et skulle henge et sommerfuglkjede ned fra halsen på t-skjorta.

For at det skulle bli et resultat de kunne være stolte av å gå med oppmuntret jeg barna underveis (datteren min var egentlig «ferdig!» etter å ha tegnet fire ansikter, men syntes det var så stas å spinne videre når jeg spurte hva slags klær vi hadde på oss, om vi var ute eller inne osv) Denne lagde vi sammen alle mann. Ble den ikke fin?

Prikkedøden!

Stylingen til lillebror tas på alvor.

Tidligere har barna også lagd t-skjorter i gave til besteforeldre, og de er like stolte hver gang de ser Opa ha på seg skjorta de har laget.
T-skjortene skal bare tørke natta over så er de klare til bruk. En topp måte å slå i hjel litt tid en kjedelig dag!

Hva har dere fylt disse regnværsdagene med?

0

London baby!

Vi reiser til London på fredag! Juhu! Mamma og pappa har vært så snille å tilby seg å bo i leiligheten for å holde et øye med oppussingen, så nå skal jeg snart ta en etterlengtet pause fra sprukne rør, antikvariske el-anlegg og råtne gulv for drøye to uker med matlaging i England. Jeg skal nemlig gå på kokkekurs, mens mann og barn utforsker den britiske hovedstad. Gleder meg!

Kjøkkent vårt. Blir det ikke fint?

Den eneste streken i regningen er at det skal være et slags sportsarrangement i London denne sommeren (hrmf), slik at det var skikkelig vanskelig å finne et fornuftig sted å bo som ikke kostet hele reisebudsjettet. Med litt hjelp har jeg imidletid ordnet en leilighet retning Richmond, og som den tudor-fanen jeg er passer det strålende. For ikke å snakke om at det er fantastisk for barna å kunne løpe rundt i en bugnende grønn park og speide etter dronningens rådyr.

Har vært i London mange ganger, men aldri med barn, så merker trenger å reorientere meg. Ut med Mahiki og Chinawhite, Hakassan og Nobu. Inn med ..tja. Hva da?

Agnete og meg på jobb i London for en Magasinet-reportasje om Pia Haraldsen i 2004.

Det er her jeg trenger din hjelp. Har du vært i London med barn før? Hva er dine beste tips? Hva var vellykket og hva burde vi styre unna?

I tillegg til åpenbare klassikere som å sjekke ut dyrene i London Zoo, ta en tur med London Eye og tilbringe noen timer (dager?) i den gigantiske leketøysbutikken Hamleys (med bursdagsgavepitstop på Build-a-bear) er dette min 5 på topp foreløpige plan:

Princess Diana Memorial Playground:  Ingenting er så deilig som en stor åpen park der barna kan springe rundt. Særlig viktig er slike pustehull på en storbyferie. For å ære prinsesse Diana, som bodde rett rundt hjørnet, har en krok av vakre Kensington Gardens blitt omskapt til et fantastisk lekeområde for barn. Inspirert av fortellingen om det evige barnet Peter Pan har lekeplassen blant annet et stort sjøreøverskip, en sansesti, lekeskulpturer og indianertelt.

Splitte mine bramseil! Pirater i London!

Natural History Museum: Ett ord: Dinosaruer!

Kew Gardens: Londons svar på botanisk hage er nydelig bare å slappe av i, men har også masse moro å sjekke ut for aktive barn. Treehouse tower har store husker, wirehusker, klatrenett og sklier. Vi tenkte å komme oss opp 18 meter høye Xstrata Treetop Walkway for en nydelig utsikt over parken. Kjempebillene i Stag Beetle Loggery er verdt en titt, pluss pirajaene i Princess of Wales Conservatory. Regner det har Kew ofså et stort innendør lekeområde der barn kan krype, krabbe og skli.

Se på meg! Storbyferie på barnas premisser.

London Aquarium: Tusenvis av fisk, over 500 arter og mer enn 40 haier er bare noe av det du kan oppleve i de tre etasjene som utgjør akvariet i London. Haiene er nok det mine barn er mest opptatt av. Vi skal derfor sjekke ut haistien, der barna kan sjekke om de er modige nok til å gå over glass med haier svømmende under og så skal vi se på når haiene blir matet.  I tillegg huser akvariet en pingvinfamilie og har en haug med interaktive elementer som sansebasseng.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=LfNMS1aT_NM]

Battersea Park Childrens Zoo: I denne familiedrevne parken står kontakt med dyrene sentralt. Her blir det stas å hilse på alt fra gårdsdyr som shetlandsponnier og kjempekaniner til et utall forskjellige apekatter, ekorn, flamingoer og påfugler.

Hoho! Reiseklar!

Hva er dine beste tips for en Londontur? Har du vært der med barna noen gang? Hva var de mest fornøyd med?

0

Kjære lille melkebart

Dere som har fulgt med her en stund vet at jeg er svak for Hverdag av Louis Jacoby. Når de synger den på sommeravslutninga i barnehagen står jeg alltid med klump i halsen og føler meg littebitt dust som faktisk kjemper med tårene. Men den er jo så fin!

Til morgenen i dag (en morgen som blant annet involverte en «diskusjon» med sønnen min om hvorfor han ikke kunne ha på seg t-skjorta han sov i til barnehagen) hørte jeg på flere av låtene til Jacoby på Spotify. Da kom jeg over denne lille visa som ga meg lyst til å løpe til barnhagen og hente de små igjen bare for å få et kyss,- med melkebart:
[spotify id=»spotify:track:30LSOVcLQutb3C8Etkz7Ke» width=»300″ height=»380″ /]

Kjære lille melkebart
på røde eplekinn
Tre somre har du blitt
og en liten virvelvind

Kjære lille melkebart
og vesle snurpetrut
Du har syltetøy i fjeset ditt
og gensern har blitt klut

Du har fått plass i barnepark
og hentes klokka tolv
Mamma jobber halv dag
for sitt lille melketroll
I lomma har du småstein
I buksa har du sand
I håret har du tyggis
og i støvla har du vann

Når du ser
at mamma kommer
Må du løpe i en fart
For mamma skal få klemmer og et kyss
– med melkebart

og kjære lille melkebart
på røde eplekinn
Tre somre har du blitt
og en liten virvelvind

Kjære lille melkebart
og vesle snurpetrut
Du har syltetøy i fjeset ditt
og gensern har blitt klut

Og du sitter i ei sandkasse med bøtte og med spann
mamma ser at tida renner stille ut i sand
og ringeklokka når du og du strekker deg på tå
støvsugern blir slått av og mamma kommer nå
og noen har vært slemme
og livet er så hardt
du får knekkebrød og melkekrus og trøst
og melkebart

og kjære lille melkebart
på røde eplekinn
Tre somre har du blitt
og en liten virvelvind

Kjære lille melkebart
og vesle snurpetrut
Du har syltetøy i fjeset ditt
og gensern har blitt klut

Ønsker dere en nydelig dag!

Mamma ser at tida renner stille ut i sand.

In English: A lovely little song by Louis Jacoby about the joys of toddlers.

0

Bloggpris til flinke folk

Lammelåret som driver den sosialt engasjerte og sjeldent vellskrevne bloggen Lammelårtanker har gitt meg en bloggpris. Hurra!

Hun skriver

«Susanne Kaluza er opptatt av mange av de samme temaene rundt barnas oppvekstvilkår som jeg er.  I tillegg har hun humor, kan ta bilder og har estetisk sans som hun gir uttrykk for på en inspirerende måte. Dessuten er hun særlig opptatt av matpakker, av alle ting!  Dette er en kvalitetsblogg som jeg anbefaler sterkt.»

Glad!

Hurra! Mamma har fått bloggaward! Ballonger til alle!

Prisen skal jeg gi videre til 3 blogger  jeg synes fortjener mer oppmerksomhet. Det er ikke lett å plukke ut bare tre i flokken av flinke folk, men bestemte meg for å fokusere på matbloggere, så here goes:

1) Csangolicius – Monica lager oppfinnsom, nydelig mat og illustrerer det hele med fantastiske, fargesterke steg-for-steg bilder. I tillegg skriver hun godt, så Csangolicious er en fryd bådet for øyet, hjernen og magen.  Sjekk for eksempel innlegget om den sprø og søte spinatsalaten med peanøtter. Yum!

Monica Csangos salat. Hvis du kan se på den uten på bli sulten har du ikke en nerve ending igjen i hele munnhulen.

2) Mat Food Comida – Silje som driver Mat Food Comida har en forkjærlighet for asiatisk mat (særlig thailandsk og malaysisk), og jeg elsker å titte innom den rene, fine bloggen hennes for inspirasjon til friske salater, digge eller varmende curryer. Disse thai-burgerne er et godt eksempel på kreativiteten du kan forvente her.

Lei burgere mac’ern style? Prøv Siljes yummy thaiburgere med papayasalat!

3) Ekstremt Bra Utrolig Fint – Hanne startet bloggen Ekstremt Bra Utrolig Fint sammen med venninnen sin, som nå er flyttet til den andre siden av jordkloden. Bloggen er imidlertid fortsatt en minst like vakker inspirasjonsblogg.

Det jeg liker best er imidlertid «Kjøttfri mandag» innleggene med gode oppskrifter uten kjøtt. Mannen min er vegetarianer, så vi spiser mye retter uten kjøtt her hjemme og det er alltid digg med ny inspirasjon til gode, kjappe middager.

Denne pastaen med søtpoteter, spinat og feta er en favoritt her hjemme. (Jeg droppet bare spinaten i barnas porsjon og serverte pasta, søtpoteter og feta hver for seg. Har nemlig sånne geniale tallerker som gjør at hver mat har sin plass.)

Ekstremt bra og utrolig fin pasta.

Hvilke matblogger liker du?

In English: I got a blog award from Lammelårtanker, and am passing it on to three food bloggers I think deserve more attention: Csangolicious, Mat Food Comida and Ekstremt Bra Utrolig Fint.

0

Kvinner som nedprioriterer morsrollen

I dag sender CNN det store intervjuet med Telenorsjef Kristin Skogen Lund, der hun snakker om hvordan det oppleves å være kvinne i en toppjobb. Gleder meg!

Kristin Skogen Lund er selv mor til fire barn -to par tvillinger. Bare det er grunn til å bøye seg i støvet, spør du meg. Dobbelt opp med nyfødte babyer, amming, sykdomsrunder og barnehageinnkjøring -to ganger? Jeg synes virkelig det har vært slitsomt nok å ta meg av ett hjelpesløst lite menneske av gangen.

Når hun i tillegg er president i NHO og konserndirektør i Telenor er det ikke rart jeg får lyst til å ta en titt inne i hodet hennes og finne ut hvordan i alle dager hun klarer det.

Firebarnsmor og toppsjef, men ingen superkvinne ifølge henne selv. Ja jøss!

I intervjuklippet hyller hun morsrollen.

«Hvis jeg ikke var sjef for firmaet ville noen andre være det, men ingen andre kan være mor til mine barn. Derfor er det den viktigste rollen jeg har.»

Bra dame!

Men Kristin understreker at hun ikke er en superkvinne, og sier det fortsatt er vanskelig å være hardtarbeidende mor i Norge:

«Det er ikke sosialt akseptert for kvinner å ikke gå aktivt inn i morsrollen, slik det vil være for en mann å ikke gå aktivt inn i farsrollen.»

Har hun rett i dette? Jeg frykter det. Selv om dagens pappaer utvilsomt tar langt større ansvar enn våre egne fedre, og det bare er et mindretall som synes det er teit å dytte barnevogn, rynker vi vell fortsatt litt på nesa av kvinner som begynner å jobbe igjen få uker -for ikke å si dager- etter en fødsel?

Da den franske justisministeren Rachida Dati begynte å jobbe igjen fem dager etter at hun fødte datteren sin ble det et bråk uten like. Hun ble beskyldt for å være en sviker mot sine medsøstre. Hvilken mann som går tilbake i jobb fem dager etter fødsel opplever det samme?

Rachida Dati fikk lite applaus for å gå tilbake til jobb fem dager etter keisersnittet.

Og hva med mødre som lar barna bo mesteparten av tida hos far etter et samlivsbrudd? Hvis vi skal være helt ærlige med oss selv, ville vi møtt dem på samme måte som en far som ser barna sånn annen hver helg? Eller ville vi innerst inne tenkt at hun var en dårlig mor som ga opp barna sine på den måten?

CNN har også intervjuet brudekjoledesigner Monique Lhuillier om hvordan hun kombinerer jobb med familieliv så det ser ut som et inspirerende og interessant program. Les mer om prosjektet Leading Women her.

Hva synes du? Har Kristin Skogen Lund rett i? Hva tenker du om kvinner som går tilbake i jobb kort tid etter fødsel? Eller som lar barna bo permanent hos pappa?

In English: In an interviw on CNN mother of four and Telenor VP Kristin Skogen Lund talks about how it is not as acceptable for a woman not be an active parent as for a man. Former french minister of justice Rachida Dati certainly felt that when she returned to work five days after giving birth to her daughter. What do you think about woman returning to work so soon? And how about moms letting the kids live with their dad after a divorce?

0

Gråter du foran barna?

Første gang jeg så pappa gråte var 13. oktober 1984. Jeg var 3 år, og fant han stående i kjelleren med tårer trillende nedover kinnet. Mormor var død, og pappa ville ikke skremme søsteren min og meg ved å vise oss at han gråt. Jeg husker ennå hvor overraskende det var å se at pappa faktisk hadde tårer. At den store, sterke pappaen min faktisk kunne bli lei seg. Det var også siste gang jeg så pappaen min gråte.

Mormor bodde i andre etasje i huset vårt, og pappa og hun digget hverandre. Han var den første mannen hun hadde levd med som ikke slo. Hun var moren han mistet.

Da vi vokste opp var det en slags uskreven regel at de voksne ikke skulle bry barna med følelser og problemer.

Nå er jeg ikke fullt så sikker.

Barna mine har sett meg gråte mange ganger. Og de har sett pappaen sin gråte, som når fine tante Mia døde brått.

Jeg. Aldri vært redd for å vise følelser.

Hvis jeg har det røft på jobben, savner noen jeg er glad i eller leser nok en hjerteskjærende avisartikkel om alle menneskene som er blitt borte på grunn av det monomane monsteret som står i retten nå tror jeg barna merker det uansett. De siste ukene har jeg blitt helt satt ut av å følge rettssaken. Særlig nå som ofrenes rolle kommer tydligere fram, og det blir klarere for oss alle hvor mange mennesker 69 personer faktisk er.

Barna merker det. De merker at mamma er litt mer utålmodig enn hun pleier når de skal pusse tennene (Se, det er Shrek på tannbørsten! Shrek! Skal Shrek pusse tennene dine? Ikke? Argh.) litt mer distrahert når hun bygger lego, litt mindre tilstede når de forteller om dagen sin.

Og da er det vel bedre å forklare barna hvorfor? Ikke være redd for å vise sinne om jeg er sint, sorg om jeg er trist eller lykke når jeg er skikkelig glad. Så ser de hvordan sånne følelser ser ut, og viktigere: at de går over igjen. Jeg mener ikke at vi skal inkludere barna i voksenverdenens problemer, men hvordan skal barna våre lære å vise følelser hvis de ikke ser oss uttrykke dem?

Gråter du så barna ser det? Og er det forskjell på deg og kjæresten din her? Eller på deg og foreldregenerasjonen?

In English: The first time I saw my dad cry was in the basement of our house on October 13th, 1984. My grandmother had just died, and he didn’t want to scare me by showing us how sad he was. I can still vividly recall the surprise at finding out my dad actually had tears, and could cry like the rest of us. That was also the last time I saw him cry. My kids on the other hand have seen both their dad and me cry on several occasions. If something is bothering me, I think my kids will pick up on it anyway. Mom might be a bit more distracted while building tha lego castle, a bit less patient with the toothbrush battles, and then I figure it has to be better telling them that mommy is sad and why. I don’t mean that we should include our kids in grown up toubles, but how will they evert learn to show emotions if they don’t see us expressing them? Do you cry in fornt of the kids? And do you think there is a generational thing at play here? Or a gender difference?

Sist jeg begynte å gråte foran barna. Da vi så på blomstene foran Tinghuset og storesøster spurte hvorfor det var navnelapper på så mange av rosene.

0

Om deltid i Dagbladet

«Å rakke ned på mødre som jobber deltid er populært tidsfordriv. Rett heller blikket mot fedrene som ikke gjør det.»

Hvis du kjøper Dagbladet for i dag så husk å lese «Deltidsdumminger?» på side 2. Har fyret meg opp over all kritikken mot deltidsarbeidende foreldre, og skrevet en kommentar. Vet ikke om den blir lagt ut på nett, men i så fall kommer jeg med link!

UPDATE: Da er kommentaren på nett. Spent på å høre hva du synes!

Gjør foreldre som jobber deltid et «dumt» valg? Gleder meg til å høre fra dere!

In English: I’ve written a comment in Dagbladet today in defense of parents who work part time. Hate it? Love it? I’d love to hear what you think!

0

Bokstaver av sugerør

Sjekk forresten disse kule sugerørsbokastavene jeg fant hos flinke Karin og datteren Freja i Pysselbolaget. Elsker at det ser overkommelig ut selv for en med G i forming og at jeg kan bruke rester jeg uansett har liggende rundt etter forrige barnebursdag.

Karin har printet ut en stor bokstav, tegnet av på matpapir og overført omrisset til et stykke farget ark. Deretter klippet hun og Freja opp sugerør i passende lengder og limte oppå.

Vips! Superkul veggkunst til barnerommet!

Billigere enn en Munch hvertfall.

Sugerørene er av samme type som jeg brukte her, om du vil ha tak i samme.  Jeg tenker også at dette går ann å gjøre med flere ting enn sugerør. Hva med små legoklosser, fargestifter eller perler?

Har du laget noe fint med barna i det siste?

In English: I adore these paper straw monograms I found at Pysselbolaget. Karin and her daughter Freja printed out letters, transfered them to a large sheet of coloured paper, cut straws to the right lenghts and glued it onto the paper. So cool for the nursery! I think it would be great to try this with other stuff than just straws: How about small lego bricks, crayons or beads? Have you made any crafts you liked with the children lately?

0

Fin film! Babyliv fra hele verden

Endelig kommer Bayar seg litt ut.

Husker du den supersjarmerende naturfilmen Keiserpingvinenes mars som folk gikk mann av huse for å se på kino?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=1vupEpNjCuY]

Se for deg en sånn type film, bare om babyer. (Digger forøvrig hvordan mammaen til namibiske Ponijao i traileren er helt laidback og lar barna løse konfliktene sine selv.)

Filmen Babies the movie er laget ved at et fransk filmteam fulgte fire babyer, på hver sin kant av verden gjennom ett år. Her er ingen fortellerstemme, veldig lite dialog, bare fin filming og en hel masse gurgling.

Den mongolske babyen Bayar ligger stort sett for seg selv hele filmen (er jeg den eneste som blir litt svett når de viser foreldrene som kjører hjem over steppene fra sykestua med den nyfødte,- med mor bakpå motorsykkelen uten hjelm, med babyen i armene?

Hattie fra San Fransisco har masse plastikkleker og går på babyyoga og foreldrene hennes er søte, men styrer masse rundt henne.

Hattie har oppdaget mobiltelefonen.

Ikke så forskjellig fra japanske Mari egentlig, som vokser opp i Tokyo.

Verden ligger boksatvelig talt for Maris føtter.

Eller fra min egen opplevelse av å bli mor for første gang, skal jeg være ærlig. Og det er noe av det fine med filmen. På den ene siden er det kult å se de kulturelle forskjellene: En baby ligger reimet sammen alene, med eneste underholdning i en hane som tusler forbi. En annen barberer hodet sitt selv med en kniv (jeg må undertrykke lysten til å hoppe inn i skjermen og rive den fra henne). Det fineste er likevel å se alle likhetene til barna. En må kanskje dra i en dyrehage for å få nærkontakt med dyr, mens en annen holder på å bli trampet ned av en kuflokk, men alle får de raserianfall for småting i blant, elsker å bli sunget for og oser av stolthet når de tar sine første skritt.

Diggere enn plastarmbånd, det der.

Min favoritt er namibiske Ponijao som er omringet av folk og dyr hele tiden og avslappet stikker hånda inn i munnen på en svær hund. Digger klippet av henne som holder på å sovne:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=XO2uZTJo9Yc]

og som danser:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=xNV6sv_SAc4]
Ser ut som et godt liv!


Jeg kjøpte DVDen fra engelske Amazon men om du har amerikansk iTunes kan du også laste den ned der. Skikkelig film å bli glad av!

Hva er din favorittfilm om familie eller barn?

Søsken er topp uansett hvor du bor.

In English: Did you love the nature movie March of the Penguines? Then your going to adore the extra ordinarily charming «Babies the movie» that follows four babies from different corners of the world their first year of life. Monoglian Bayar spends most of the movie by himself (am I the only one who got a bit stressed out when his parents drow home with their newborn on the back of a motorcycle?) Hatie from San Fransisco has lots of plastic toys, attends baby yoga and her parents seem loving, but fuss a lot with her. Not too different from Japanese Mari. Or from my own experience as a first time parent to be frank. My favourite is Namibian Ponijao, surrounded by animals and his laid back kin. I love the clip where he puts his hand into the mouth of a huge dog, and the one where he is falling a sleep. And the one where he is dancing. A good life! I bought my DVD from Amazon, but you can also get it off iTunes. What is your favourite movie about family or kids?

Poijao og den kule mammaen hennes kommer fra Himba stammen i Namibia. Får litt lyst til å flytte dit egentlig.

0

Ukas niste: Love food hate waste

Storesøsters nisteboks er pakket med speltkjeks, salami og osteterninger på spyd, jordbær og aspargestopper jeg sparte fra middag. Yum!

Pappa var 9 år da krigen sluttet, og husker særlig flukten fra Berlin og da russerne kom. Det var ikke stas å være barn i Tyskland i de årene. Så hvis søsteren min eller jeg da vi var små forsøkte å legge igjen noe kjøtt på tallerkenen eller kaste brødskiver fikk vi høre det:

«I nittenfemogførr ville vi aldri kastet god mat. Da måtte vi stupe uti elva og dra opp poser med sukker, vifte bort fluene og spise»

eller

«I nittenfemogførr var vi glade hvis vi fant et gammelt brød. Da kunne vi skjære bort mugget og spise resten.»

Fine pappaen min som har lært meg nesten alt jeg kan. Minus å henge opp bildene mine på veggen selv.

Selvfølgelig reagerte jeg, som barn flest, med et stort gjesp og et «Men jeg liiiiker ikke koteletter! Og dette er IKKE nittenfemogførr.»

Noe må likevel ha sunket inn, for da en leser (Sunbee, som driver denne fine bloggen om loppis og gjenbruk) nylig spurte meg hva jeg gjorde med brødskiverestene som blir kuttet vekk av pepperkakeformene følte jeg meg skyldig.

Har ikke pappa fått fin genser? Årets bursdaggave fra meg til ham!

For jeg skal være så ærlig å innrømme det hender restene går i søpla. Men som en god Kaluza, forsøker jeg å la være:

  • Er jeg sulten spiser jeg restene selv.
  • Er det en liten form smører jeg kun pålegg der forma vil være. De tørre brødrestene tørker jeg i ovnen og lager brødsmuler av. Digg oppå en ovnsbakt pasta eller i kjøttkaker.
  • Skal vi mate ender til helgen sparer jeg opp restene i en pose så barna har noe å gi fuglene.

Eller så bruker jeg disse geniale sandwich formene jeg fant på Amazon:

I give you all of my..bread.

De er akkurat på størrelse med en brødskive slik at avskjæret blir minimalt.

To skiver Sabeltannbrød..

Og vips!

De finnes også i en masse andre varianter som dinosaurer:

Dinosaurtogetfans take notes.

eller delfiner:

Flipper!

Dagens niste er den ene halvparten av hjertebrødskiven med leverpostei. En speltkjeks, tre salamiskiver på pinne. Jordbær. Og litt babymais jeg tok til side da jeg woket i går:

To ganger i uka har barnehagen «smøredag» så da trenger barna bare ha med én niste hver. Dermed trenger jeg ikke tenke på å pakke matboksen like full.

For mer om hvordan du kan bruke restemat sjekk ut denne fine nettsiden, og for dere som lurer på hvor jeg har kjøpt de fine nisteboksene mine får du vite alt om det her.

Hva gjør du for å unngå å kaste mat? Har du noen lure restetriks?

 

0