Hvordan snakke med barna om fremmede?

Denne uken hadde datteren min med seg en venninne hjem etter barnehagen. De hoppet på trampolina, spiste pannekaker med blåbærsyltetøy og kledde seg ut som ridderprinsesser. Pur idyll. Så kom de to kjolekledde, sverdsvingende tassende inn i stua.

Hverdagsidyll. Men hvor lenge var Adam i Paradis?

– Mamma, hvis en voksen prøver å ta oss og jeg går til en dame med barnevogn: Kan ikke dama bare putte oss oppi barnevogna og trille oss bort da?

– Eh. Hva er det dere snakker om?

– Hvis noen prøver å ta oss!

En liten forklaring: Venninnen gikk seg bort på fjellet i jula (ble funnet raskt av en skiløper altså), noe jentene fortsatt snakker ofte om. I barnehagen lærer de for tiden om grenser i samlingsstunden, grenser for kroppen og om at voksne kan være slemme. I tillegg har vi lest Heksene av Roald Dahl som nattabok, så verdens ondskap og farer er et populært tema.

Pene damer. Skumle hensikter.

Forrige gang hun spurte benyttet jeg meg av kunnskap jeg mistenker jeg hentet fra Dr. Phil og sa at hvis hun ble borte fra oss skulle hun stoppe den første og beste damen hun møtte.

Sjansen for at en creepy voksen går bort til et barn som står alene er mye større enn den marginale muligheten for at personen barnet selv velger å stoppe har onde hensikter. Særlig hvis det er en dame eller en familie med barn. Alt dette måtte jeg kjapt spole fram i hodet for å forstå dilemmaet med den lumske barnevognkidnappende dama.

Damer med barnevogn. Stort sett ikke så veldig skumle.

– De aller fleste voksne er snille ,jenta mi. Og mammaer og pappaer pleier ikke å være slemme mot andre barn.

– Men finnes det mammaer og pappaer som er slemme?

– Hm. Ja.

– Jeg vet hvordan vi kan se om de er slemme eller ikke, utbryter venninnen gledesstrålende og krøller ansiktet i en B-gjengaktig grimase:

-Da smiler de nemlig sånn slemt.

Datteren min henger seg ivrig på og myser morskt med øynene ala Sabeltann.

– Ja! Også ser de sinna ut!

Sånn omtrent ser slemminger ut i følge 4-åringen. (Fy søren som jeg fikk mentale arr av denne scenen i Heksene, forresten. Skumleste barnefilmen på hele 90-tallet. Barna får ikke se den før de er 15. Minst)

Jeg må le av de skumle småtrynene, men føler et ansvar for å rydde opp.

– Vi kan faktisk ikke se på folk om de er slemme. De kan se helt snille ut og smile og spørre om dere vil være med og se noen kattunger eller få godteri, og likevel være slemme.

– Har det skjedd at noen barn er blitt med slemme for å se kattunger?

Uhu. Hvordan klarte jeg å rote meg inn i en diskusjon om Baneheia med to barnehagejenter?

– Ja.

(Pause)

– Det har skjedd.

(Pause)

– Med to jenter som gikk på skolen. Guttene så helt snille ut. Men de var slemme mot jentene..

(Pause)

– Og jentene døde.

Ridderprinsessene svinger plastsverdene og smiler selvsikkert.

– HAH! Vi hadde ikke dødd! Vi hadde bare slått dem med sverdene våre og løpt fra dem!

Jenteforsvaret 2012.

Mor kjenner hun får litt vondt i magen. Flashbacks til detaljer om den saken jeg skulle ønske jeg aldri hadde lest.

– Guttene var store. De løp raskere.

Jentene rynker brynene. Ser alvorligere ut nå.

– Men hvorfor var de så slemme?

Ja, hvorfor i alle dager var de egentlig det??

Jeg trekker pusten.

– Noen ganger kan voksne bli syke i tankene sine. Vi har alle mange rare tanker, men vi har også en ryddemaskin som tar bort de tankene og sier ”ikke lov å slå” Men noen blir så syke i tankene at de skrur av ryddemaskinen. Så tror de det er greit å være slemme mot barn. Men det er det vel ikke?

Jentene i kor:

– Neeeeeiiii!

– Derfor sitter de guttene i fengsel nå og får aldri være slemme mot noen igjen. Og heldigvis er det veldig sjelden noen blir så syke i tankene sine.

Mor puster ut og sender en varm takk til Magne Raundalen, for forklaringen jeg leste for noen år siden på krisepsykologens nettsted.

Bak lås og slå der de hører hjemme.

– Derfor må dere bare aldri bli med noen dere ikke kjenner. Selv om de sier mamma har bedt dem kjøre deg hjem. Skrik og løp. Stopp en annen voksen. Løp inn i en butikk. Prøver de å løfte deg opp, legg deg på bakken og spark.

(Nok et tips jeg har plukket opp på et TV-program, det der. Logikken er at det er mye vanskeligere å løfte opp et motvillig barn som ligger enn et som står. Vage minner om at de også lærte barna å hyle: ”Stranger! Stranger! 911!” Men ett sted går grensa her på fredelige St.Hanshaugen)

Barna syntes dette var stor underholdning, og øvde seg på å løpe, ligge og sparke. Jeg romsterte desperat rundt i hodet etter en rasjonell avslutning.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=1wMHyrtr6UU]

– Det viktige er at dette ikke er noe dere trenger å være redde for. Jeg har levd i 30 år, og aldri møtt noen voksne som har prøvd å ta meg. Mormor har levd i 62 år og hun har heller aldri opplevd at noen har prøvd å ta henne.

Barna nikket og smilte og etter fem minutter gikk de over til å koke middag med riskorn, salt og vann på lekekomfyren.

Etterpå ble jeg sittende å tenke. Hva er det egentlig meningen vi skal si til barna våre i sånne situasjoner? Foreningen Voksne for Barn råder oss blant annet til å lære barna å ikke gå bort til fremmede biler selv om voksne roper på dem. 

Men hvor mye informasjon er for mye informasjon? Finnes det noen spørsmål der jeg heller bare burde juge? Hvordan lære dem naturlig skepsis uten at de tror alle voksne er skumle drapsmenn? Og hvilken alder er passe å starte denne diskusjonen i? Hvordan snakker du med barna dine om fremmede?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=HmiWycas5GU]
Ikke en gang Mamma Geit klarte å passe på barna sine hele tiden.

In English: How do you talk to your kids about the danger of strangers? I got mixed up in a discussion with my daughter and her friend about what a bad person looks like and ended up explaining to them (in very broad stroaks!) about an awful murder of two children in Baneheia in Norway 12 years ago. Auch! So what should you say to your kids when you want to teach them to stya safe, but at the same time don’t want them to worry needlessly? I ended up explaining that there are some grown ups that get a thoughr disease. We all have bad thoughts, but we also have a clean up machine that tells us ”No hitting!” or ”This is not allowed”. Some people become so sick in their thought that they turn of that machine. They become so sick in their thoughts they think it is OK to do bad things to others. The boys from the Baneheia murders are in prison where they can no longer harm anyonem and luckily it is very rare that grown ups become so sick in their thought. How do you teach your kids about strangers? Is it better to lie in some circumstances? I would love to hear your thought on this!

0