Hvordan forberede barna til skolestart?

Da jeg skulle gå på min første skoledag i klasse 1C på Brandenga Skole i 1988 var jeg skeptisk. Veldig skeptisk.

Storesøsteren min Karoline hadde alt gått på skolen i to år og fortalt meg alt jeg trengte å vite:

1) Skole er KJEDELIG.

2) Du får MASSE lekser.

3) Læreren din er KJEMPESTRENG.

Dommedagsbrevet. Som 7-åring kunne jeg ikke reagert med mer angst om jeg var amerikaner i 1969 og ble innkalt til militærtjeneste.

Jeg husker jeg satt med piggene ute hele dagen, skulende og mistenksom. Uansett hvor bredt Frøken smilte eller hvor hyggelige de andre virket, var jeg fast bestemt på å ikke la meg lure så lett. Jeg hadde jo gjennomskuet hennes lumske hensikter. Jeg visste sannheten!

I dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år siden.

Jeg satte meg med vilje bakerst i klasserommet, lengst mulig bort fra læreren, og mens de andre barna var blide og spente så Susanne (7 år) pottesur og mistenksom ut hele dagen.

For det første har hun allerede gått på SFO i nesten to uker, og blitt kjent med både skolebygningen og flere av de nye klassekameratene. Jeg fikk tips av erfarne fjellfolk (dvs foreldre med eldre barn) om at det var lurt å gi de så mye tid på SFO som mulig før skolestart, så hun startet 1. august, og har heller hatt kortere dager og ekstra fridager innimellom.

Vi har øvd på et annet triks jeg lærte av min kloke barneskolelærervenninne Tonje, nemlig å følge beskjeder. Langt viktigere enn å lære seg å lese eller skrive er det nemlig at de nye skolebarna klarer å lytte når de får en beskjed, -og å gjennomføre den. Litt sånn: «Nå skal dere legge matboksene i sekken, hente skrivebøkene i hylla og begynne å fargelegge bokstave A.»

(Andre viktige ting: Klare å ta på og av ytteklærne sine selv, inkludert sko og utejakke. Og å si i fra at de må på do selv, tørke seg selv, flushe og vaske henda.)

Dette har vi gjort til en lek her hjemme. Jeg spør: Er du klar for en skolebeskjed? Også sier jeg flere ting hun skal gjøre etter hverandre. F.eks «Pusse tenna, ta av klærne og legge i skittentøykurven, ta på pysjamas og finne en bok du vil pappa skal lese».

Sammen med Karoline, før vi drar hjemmefra. Ser du skrekken lyse i øynene mine?

Bortsett fra det har vi bare snakket om at det er gøy å lære, og vi har ryddet skrivepulten hennes slik at det blir plass til lekselesning, -selv om det var mest en symbolsk handling for å forberede henne på at skole også er noe hun skal jobbe med hjemme. De fleste småskolebarna ender opp med å gjøre lekser på kjøkkenbordet eller hvor enn familien til en hver tid befinner seg likevel.

Bestemor og bestefar har høytidelig tatt henne med for å velge ransel selv, mens hun valgte penal og bokbind sammen med mormor.

Jeg har gitt henne en lekse i disse første dagene på SFO og skole, nemlig å forsøke å snakke med minst én person hun ikke kjenner fra før. Også har vi snakket om at alle er like usikre, og at alle blir glade for en ny venn.

 Jeg har også fortalt henne hvor gøy jeg synes det var med skole. Det viste seg nemlig at søsteren min hadde overdramatisert litt. Jeg elsket å lese og skrive. Elsker å lære nye ting. Leksene fikk meg til å føle meg som en stor jente, og innen de begynte å bli slitsomme hadde jeg forlengst etablert en rutine om å regne litt lenger enn jeg ble bedt om i matteboka i helgene, slik at leksene ble færre i hverdagen. Sist men ikke minst var Ellen Borgersen kanskje en streng Frøken, men hun var også varm og morsom.

Noen av mine erfaringer tar jeg likevel med til datteren min når vi går sammen inn i skolegården i dag. I Tyskland har vi nemlig noe som heter Schultüte. Det er et stort kremmerhus fylt av godteri som barna får første skoledag. Jeg husker jeg var såå stolt over å bære det tunge kremmerhuset slik jeg hadde sett søsteren min gjøre tre år i forveien, og mormor og Opa har forlengst sørget for å bestille en minst like stor til denne dagen fra Amazon.de

Om noen timer begynner alvoret. Ønsk oss lykke til!

Hvordan var din første skoledag? Og har du noen råd til skolestartere (eller foreldrene deres)?

 

Karoline før første skoledag. PS: Dette er også det endelige bildebevis for at hennes schultüte var mye større enn min.

0

Og plutselig var det skolestart..

Var ikke dette sånn omtrent i forigårs??

Om jeg lukker øynene husker jeg det som i går hvordan jeg svevde en halv meter over bakken da jeg gikk hjem fra legen etter å ha fått bekreftet at jo da, De to positive graviditetstestene jeg hadde tatt hjemme stemte: Jeg var gravid. Jeg husker følelsen av å se bulen på magen flytte på seg fordi det lille mennesket som lå inni snudde seg eller sparket. Og jeg husker det dypblåblikket fra ei nyfødt lita jente som ligger på brystet mitt og blunker forvirret. Fortsatt varm fra min kroppsvarme.

Så lukker jeg opp øynene. Jenta som står foran meg har det samme fine blå, blikket, men nå har hun høy og slank. Det lange håret har hun gredd selv og danser i en hestehale når hun suser av gårde foran meg på sparkesykkelen sin. På ryggen henger en skolesekk.

Hvordan gikk tida så fort??

Aller første skoleoppgave, tatt med hjem.

August betyr barnehagestart og for oss i år også skolestart. Mens bursdager rett nok markerer at ett år er gått, føler jeg den praktiske forandringen er størst om høsten. Det er da det minste barnet som fram til nå bare har vært hjemme med mamma og pappa plutselig skal ut i verden på egen hånd og begynne i barnehage. Det er lillebroren som skal på storbarnsavdeling eller (gulp): skolestart.

Enten det er snakk om deltidsarbeid eller pappapermisjon blir det i slike stunder ekstra tydelig for meg hvor viktig det er at vi prioriterer tid med barna våre, for barndommen suser av gårde mye raskere enn vi kan forestille oss når vi vagger rundt med stor mage og synes dagene frem til termin snegler seg uendelig sakte av sted.

Den tidligere palliative pleieren Bonnie Ware jobbet i mange år tett på mennesker som visste de skulle dø. Hun snakket med dem om hva de angret mest på i livet, -og gjett hva? Ingen av dem satt på dødsleiet og angret på at de hadde jobbet for lite og sett barna for mye..

«De savnet å få med seg mer av barnas oppvekst, og tida med partneren», sier Bonnie til britiske The Guardian.

Jeg har nå fulgt datteren min på SFO for første gang. Stolt og spent, men en splitter ny, lilla skolesekk hun har fått av bestemor og bestefar på ryggen. 6 år har sust forbi i en fei. Jeg kan ikke hjelpe for å lure på hvor fort de neste seks vil gå?

Har noen av dere barn som skal begynne i barnehage eller på ny avdeling nå? Hva tenker du om det? Gleder du deg? Gruer du deg? Og får du som meg også bittelitt klump i halsen?

0

Hvordan lære barn å lese?

På solsenga  ferien vår til Tenerife for noen måneder siden knakk datteren min lesekoden. Både i månedene før og etter har jeg derfor støvsuget markedet etter enkle, gode bøker for lesestartere.

Morsomme, enkle fortellinger som gradvis introduserer barna for nye bokstaver og ord.

En av mine favoritter er Go Bokens nye serie «Lær å lese» laget for å øke leseinteressen hos barnehagebarna. Disse bøkene har enkle, men morsomme fortellinger. De første bøkene i serien bruker bare 10 bokstaver, pluss noen ord som gjentar seg mange ganger. («F.eks «og», «vi», etc) som barna kan «gå på jakt etter. I de neste bøkene introduseres 8 nye bokstaver og flere nye høyfrekvente ord («den», «på», «for») etc. Foran i hver bok står det lesetips for de voksne.

Vår favorittbok så langt heter «Rar mat» og er en tøysete fortelling om barn som raider kjøkkenet og lager sine egne, fantasifulle retter.

Det vanskelige med bøker for barn som vil lære å lese er at de må være så korte og ha veldig enkle setninger -som en babybok-, men samtidig være fengende nok til at eldre barn synes det er gøy å lese dem. Det synes jeg denne serien klarer fint.

En annen serie vi har hatt mye glede av er Løveungen, det første trinnet i Cappelen Damms bøker for barn som skal lære og lese som passer for barn fra ca 4-7 år (neste trinn er «Min første Leseløve» ). Løveungen-bøkene har bare én setning på hver side, kun store bokstaver, og det er mange bøker å velge mellom, så det er lett å finne noe som matcher interessen til barnet. 

De to foreløpige favorittene hjemme hos oss.

Den boka som har blitt mest populær hjemme hos oss heter «Hopp Morfar», som er en tøysete historie om en morfar som skal følge Liv på balletten. Men han har jo tatt med feil drakt! Man kan da ikke danse ballett i dinosaurdrakt, -eller?

Barna mine ler så de rister når Liv hopper på drakta «Stygge dumme drakt!» og morfar følger opp med å ta med seg stilongsen hennes på hodet.

Det er selvsagt ikke bare bøker som funker når det gjelder å gjøre barna interessert i lesing. Neste uke kommer et innlegg om lese-appene som har funket best for oss 🙂

Ellers har Go Boken laget en bok med lesetips som sympatisk nok kan lastes ned gratis her. Her er tre av de gode tipsene herfra:

  1. La barnet peke på hvor du skal begynne: Det er ikke selvsagt å vite at vi begynner å lese fra venstre mot høyre. For å lære leseretningen kan du la barnet peke på hvor dere skal starte.
  2. Bruk fingeren og pek under ordene etter hvert som du leser dem: 4–6 år gamle barn er ofte ikke bevisste på hva et ord er. Å peke hjelper dem å skille ut enkeltord.
  3. Be barnet finne et bestemt ord i teksten: Unngå å peke på et ord og si: «Hva er det for et ord?»  I stedet kan du si: «Kan du finne ordet sol?»

Øver du lesing med barna? Har du noen tips til hvordan man kan øke leseinteressen hos de små? Hvilke bøker har vært slagere hjemme hos dere?  

0

Lek og lær på nettet

Til høsten begynner datteren min på skolen, og det er allerede blitt et hyppig tema her hjemme. Hun vil vite ALT. Hvor skal hun være? Hvem kommer hun til å gå sammen med? Kommer hun og bestevennen til å havne i samme klasse?  Hvem blir læreren hennes? Skal jeg levere henne på skolen først eller lillebror i barnehagen først? Kommer hun til å gå i A, B eller C? Og hva skal de egentlig gjøre på skolen dagen lang?

Det jeg hadde lært om skolen fra storesøsteren min var at det var KJEMPEKJEDELIG og at vi fikk TONNEVIS MED LEKSER. Jeg var derfor en streng skeptiker første skoledag.

Som barn av en lærer, -og med en fortid som lærervikar -vet jeg at det viktigste ikke er å lære barna å skrive eller lese før skolestart. Det synes jeg det er langt mer essensielt at de kan:

  1. Sitte stille og ta i mot beskjeder.
  2. Skjønne hva slags klær de burde ha på seg ute.
  3. Kle på seg selv.
  4. Si ifra at de må på do.
  5. Gå på do selv.

Det er langt mer matnyttig å øve sosiale ferdigheter for å gjøre barna skoleklare enn å nipugge på alfabetet for å gi poden et «forsprang».

Like fullt synes datteren min det moro å snakke om og forberede seg på den nye epoken som ligger foran henne. Klassesammensetning og lærernavn og slikt kan jeg ikke hjelpe henne med ennå (bortsett fra litt vellbegrunnet gjetting basert på hvem som bor nærmest oss) , men HVA de gjør på skolen kan vi snakke om.

En venninne som jobber som barneskolelærer tipset meg om Gyldendals nettside Sirkus Salaby, og den er kjapt blitt en favoritt for førskolejenta mi. Det er et online læreverkøy som mange barneskoler har lisens på, men som også har morsomme gratisdeler som er åpne for alle.

Salaby er delt inn etter klassetrinn, og hele førskoleområdet er gratis og åpent. Her er det videre delt inn i fag barna møter på skolen. Spillene oppdateres stadig og er laget av pedagoger, fagfolk og ulike kunstnere.

Norskspillet øver bruk av preposisjoner.

Mattespillet lar barna leke med geometriske former.

Det er alltid flere spill i hvert fag, og nivået ligger ikke høyere enn at enkelte av disse også kan være morro for 3 og 4-åringer.

Nå kan jo ikke datteren min gjøre noe uten at lillebror «også vil!»  For ham blir skolespillene fortsatt litt for avansert. Han koser seg derfor med ABC-spillene til Go’ Boken i mens. (Aslak har tross alt forsikret meg om at dataspill for småbarn er greit, right?)

Har du noen tips for å forerede barna på skolestart? Hvilke ferdigheter synes du det er viktigst at barna kan når de begynner i 1. klasse? Og vet du om noen morsomme eller lærerrike gratis spill på nett?

0

Mine 7 beste nistetips

Klar for 12 år med matpakke?

I dag begynner hundretusenvis av barn på skolen igjen, og i den forbindelse tenkte jeg å dele noen av mine beste tips for en kjapp, sunn og appetittelig matpakke. For mens vi voksne kan meske oss i salatbaren, velge varmrett i kantina eller spise lunsj på en hyggelig café, er barna stuck med den maten vi sender i matboksen deres dag ut og dag inn.

Skal jeg spise brød med brunost eller brød med brunost i dag tro?

Det beste hadde selvfølgelig vært om alle barn, både i barnahage og på skolen- kunne få servert et varmt, næringsrikt og fristende måltid hver dag. I England har Jamie Olivers kampanje for bedre skolemat ført til at sykefraværet hos barna falt med 11 prosent, mens karakterene i matte og engelsk steg. 

I påvente av en slik utopi er nistematen i Norge fortsatt foreldrenes ansvar.

Ingen hjelp fra Jamie -eller politikerne- for oss. We’re on our own!

Da synes jeg det er hyggelig om nista kan være et måltid barna gleder seg til. Her kommer derfor

Mine 7 tips for mer matglede i matboksen:

1. Velg farger: Det er blitt sagt til det kjedsommelige at vi spiser med øynene først, men den klisjeen stemmer ennå. Jo mer farger maten har, jo sunnere er den, så send med mat i alle regnbuens farger: Varier mellom grønne kiwier og sukkererter, røde epler og tomater, gul eggerøre og mango og blå druer og blåbær. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mye fin inspirasjon på sine hjemmeisder.

Du trenger ikke kjøpe masse dyre ingredienser. Agurk er godt som gull.

2. Bruk middagsrester: Du vet de fire kjøttbollene kjøttbollene som ikke er nok til en hel middag i morgen, den halve kyllingfileten ingen spiste, snuppen med Tortillaomelett som ligger igjen i forma  eller maiskolben som ble til overs etter grillingen i hagen? Sleng det i matboksen! Det er ikke store biten restemat som skal til for å pimpe opp en ellers ordinær matpakke. Du utnytter råvarene bedre, sparer penger og gjør matpakka mer spennende i samme slengen. Kinderegg!

3. Gjør den grønnere: 88 prosent av norske barn spiser ikke grønnsaker i nista. Det er lett å gjøre noe med. En skive melon er fint. En skive melon og litt agurk er finfint.

Pølsefest!

4. Gi 2 alternativer: Sønnen min på 2 er for liten til å lage niste selv, men datteren min på 5 synes det er stas med alt hun får gjøre selv. Når vi står på kjøkkenet og smører niste pleier jeg å gi henne to alternativer. Istedenfor å si: «Vil du ha med grønnsaker i dag?» spør jeg: «Vil du ha med oliven eller paprika i matboksen?».

Virru ha en sukkerert?

5. Stikk det ut: Lag akkurat den samme nista som du pleier. Stikk ut brødskiva med en pepperkakeform eller fiskepuddingen i stjerner.  En enkel og billig, men morsom overraskelse i hverdagen! Bekymret for sløsing av mat? Slik unngår du at restene går til spille. 

6. Bytt brød: Det er ikke mye som skal til for å skape variasjon i matpakka. Bytt ut den vante brødskiva med bagels, rundstykker, knekkebrød, polarbrød, baguetter, foccacia eller pastasalat.

Pitabrød er ekstra gull siden det var en liten evighet vakumpakket i kjøkkenskapet, og blir friskt og fint etter kjapp omgang i brødristeren.

7. Velg en god matboks: Du kan selvfølgelig bruke en vanlig ettroms matboks. Selv er jeg glad i Laptop Lunchbox, som rommer akkurat passe mat til en lang barnehage og skoledag (som Andreas Viestad nylig påpekte tilbringer norske barn langt flere timer på skole og barnehage hver dag enn generasjonene før, og er derfor avhengig av mer næring i matboksen.)  er flat nok til at maten ikke blir ristet rundt og samtidig gjør at jeg slipper å styre med ørten løse bokser.

En annen fin -og litt rimeligere- boks er Easy Lunchboxes. Denne finner du blant annet på Amazon. Dyr shipping gjør imidlertid at det lønner seg mest å gå flere sammen.

Laptop Lunchbox. Og et av maaaange coverforsøk Agnete og jeg lagde til matpakkeboka vår.

Nå er det ingen som orker å gi maks i matpakkesmøringa hver dag, men når finner deg selv stående for tjuende dag på rad og smøre den samme brødskiva med salami, kan det være fint å ha noen verktøy i bakhånd å ty til.

Hva er dine tips for en god matpakke?

0

Merket for livet

..eller i hvertfall for utgangen av barnehageåret.

August betyr barnehage- og skolestart og med det følger krav om å merke bunkevis med tøy. Hver bidige lille lue, hals, t-skjorte, stillongs og sokk skal ha sin egen navnelapp hvis du ikke ønsker strenge blikk fra pedagoger med liten lyst til å bruke masse verdifull arbeidstid på å lete opp riktige sokker og jakke til akkurat ditt barn.

Now it’s you and me.

Selv har jeg brukt lappene fra Navnelapper.no De har både klistremerkelapper og påstrykbare lapper til en grei pris. Det eneste problemet er at det er så kjeeeeedelig å stå og stryke de på. For ikke å snakke om hvor vanskelig det er å komme til med styrkejernet nedi knøttsmå sokker og votter.

Løsningen er enkel: Bruk rettetang!

Haha! Ikke noe klumpete strykejern på meg!

Den er mye mindre enn strykejernet, og enda bedre: du trenger ikke noe strykebrett, så du kan sitte i sofaen og merke klær mens du ser en episode Mad Men eller snakker på telefonen med mammaen din.

#winning!

Fiks og ferdig merket i en fei!

En annen løsning, som min fine venninne Mariann tipset meg om, er å bruke disse navnelappene, som limes på tøyet istedefor å strykes. Jeg har ikke testet de selv, så vet ikke hvordan de gjør seg sammenliknet med strykemerker etter høstens tjuende 60 graders vask, men venninnen min har hvertfall vært strålende fornøyd.

Merker du alle klærne til barna dine?  (Jeg må ærlig innrømme jeg kunne vært flinkere, og særlig utover i året. Kremt..) Og synes du det funker best med strykemerker, klistremerker, symerker eller en god gammeldags sprittusj?

0

De beste skole- og barnehagesekkene

Før barna mine skulle begynne i barnehagen kjemmet jeg gjennom det som var av tester på sekker. Det er jo en jungel av barbapapdekorerte, prinsesserosa, sjørøverbefengte småbarnssekker der ute, så hvordan finne ut hvilken som er best?

Meiser, som jeg husker var veeeldig viktig da mamma tok med søsteren min og meg for å kjøpe sekk er hvertfall helt ut. Det er de brune og rosa skinnsekkene vi hadde også. Nå er det myke, lette tursekker som gjelder.

Dagens har kanskje sekker som er diggere å bære, men de går glipp av å skrive hilsner med kulepenn skinnsekkene til hverandre. Veldig populært på Brandenga det der.

Kort oppsummer ligger de «artige» (og billige. argh) sekkene dårlig ann, mens det jevnt over er skikkelige tursekker fra Helsport eller Bergans som stikker av med seiren.

Til mine barn falt jeg ned på Helsport Elg, som har blitt kåret til best i test av Foreldre og Barn både i 2008 og 2010.  Den kommer i to størrelser, 20 liter og 15 liter. Den største er best som skolesekk, mens vi valgte den minste. Begge størrelser har gode bæreegenskaper, tilpasset småbarns rygg og skuldre (noe som er viktig siden barna bærer sekkene sine på tur selb fra de er rundt 3-4 år), et lokk som gjør det vanskeligere for vann å trekke inn, flere lommer og ser i tillegg ut til å ha fått en estetisk oppgradering i det siste.

Datteren min har rød, mens det ser ut som om årets sekker kommer i farger som lilla, svart og blå. Våre har vært i daglig bruk i fire år, og er supre i bruk ennå.

Bergans pleier å være den andre store vinneren i disse testene. Bergans Nordkapp jr kapret tittelen «beste barnehagesekk» i 2010, mens Bergans XO ble kåret til beste skolesekk på Klikk i 2009.

Hvilken sekk har du valgt? Og er du fornøyd eller misfornøyd? Hva synes du kjennetegner en god sekk?

0