Er det moralisme å være skeptisk til høyt forbruk?

Etter at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter eksploderte debatten på nett, radio og TV.

En Frp politiker sa til VG at «foreldre kun ønsker det beste for barna» og at «ingen barn tar skade av å gå med Chanel»

For meg handler problemstillingen om nettopp unødig dyre designerplagg, –som boblejakka til 6-åringer til den nette sum av 5000– ikke om det å kjøpe en Polarn O Pyret vinterdress. Det er ingen kritikk av mellomklassemerker som er litt dyrere enn f.eks H&M, men også mer vind- og vanntette (selv om pris ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitet her heller. I Foreldre&Barns store test av utedresser til barn kom KappAhl sin 800 kroners dress bedre ut enn Reimas parkdress til 500 kroner mer)

For meg blir spørsmålet: Selv om vi kan ha råd til høyt forbruk, er det derfor automatisk også riktig?

Psykolog Peder Kjøs uttalte til VG:

«Jeg forstår ikke hvorfor det skal være mindre legitimt å være opptatt av mote enn av fotball. Jeg syns det er billig å moralisere over andres forbruk som man selv ikke har råd til»

Da jeg møtte Peder til debatt i NRK Ukeslutt gjentok han at han mente det var moraliserende å kritisere luksusforbruk til barn. Voksne kan jo kjøpe seg en rådyr bil, så hvorfor skal det være mer problematisk å bruke uhorvelige pengesummer på mote til småbarna?

Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordivi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og derfor heller en den dørgende kjedelige mammaen som lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul. 

Bør alle foreldre ha lov til å shoppe som de vil? Selvsagt. Men det er også så fritt fram å mane til ettertanke rundt forbruket vårt, og minne om at vi som voksne generelt og foreldre spesielt har ansvar for andre enn oss selv.

Det er ikke alt vi har råd til det er like lurt å bruke penger på. Rikfolk i det gamle Romerriket hadde råd til spise til de spydde, -så de kunne fråtse litt mer. En viss fransk kongelig er sitert på at hun mente folket burde spise kake eller broiche om de var tomme for brød. En holdning det er lett å kalle hodeløs..

Det finnes plenty av historiske eksempler på at luksusforbruk ikke alltid er så lurt..

Men noe Kjøs sa i Ukeslutt, har han helt rett i: Det er flere enn de som kjøper barnejakker til 5000 kan bruke halvparten så mye og gi resten til veldedighet.

Derfor vil jeg anbefale alle å ta en titt på verdensgavene til organisasjoner som Røde Kors og Unicef, og se om ikke det kan være en idé for årets julegaver.

Hos Røde Kors kan du for eksempel:

Unicef har et enda større utvalg veldedige gaver:

Hos oss har vi tradisjon på at størsteparten av gaven fra oss foreldre er en verdensgave. De små får jo gjerne mer enn nok leker og klær fra besteforeldre, tanter, onkler, faddere og venner, så en rådyr gave fra oss i tillegg blir smør på flesk. Jeg prøver å finne alderstilpassede gaver, den første jula med datteren min fikk hun derfor «terapautisk melk til underernærte barn», mens det i år sannsynligvis blir skolebøker på eldstemann. På julaften pleier vi å lese opp hele Unicefkortet høyt og snakke litt om det som står.

«Foreldre må få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på»

 Det finnes også andre måter å hjelpe på. For eksempel kan det være ok å ta med barna på en ryddesjau på barnerommet deres noen ganger i året og gi bort (pent brukte) leker, bøker og varme klær til andre som trenger det. Jeg leste nylig at Frelsesarmeen  ikke lenger tar i mot pakker, bare penger, men i fjor laget jeg en liste over andre steder du kan ringe og høre om trenger gaver. Aktuelle steder er f.eks asylmottak eller krisesenter.

Hva tenker du om debatten rundt designerklær til småbarn? Og har du tips til flere steder som tar i mot pent brukte leker og klær i disse dager? Eller andre måter å lære barna at ikke alle er like heldige?

66

Her kan barna gi bort lekene sine

Hver jul er det samme utfordring. Tiltross for at vi forsøker å holde mengden leker og gaver til barna nede, ender 24. desember alltid med et nytt lekeberg som de neste dagene skal forsøkes stappes inn i allerede overfulle lekekasser.

En ting er den rent praktiske utfordringen. Langt viktigere er den kvalme bismaken det gir meg i munnen å se barna dynges ned av leker når de har så mye fra før. For handler ikke jula egentlig om å gi?

Jeg forsøker å holde igjen på lekeinnkjøp, men bøker er jeg svak for. Spørsmålet er likevel: Hvor mange bøker trenger egentlig to barn, og hvor mange kan de gi bort?

Da datteren min var to år begynte jeg en tradisjon vi bare har blitt mer og mer glad i. En dag før jul går vi gjennom lekene, kosebamsene, klærne og bøkene til barna og sorterer ut ting de kan klare seg uten. Det funker sånn:

  • «Nå kan dere legge de bamsene dere liker aller best i denne haugen.» (De som blir til overs sorterer vi etter hvor ihjelkoste de er og de fineste går i «gis bort»-bunken.)
  • «Nå kan du velge ut de 3 dukkene du vil beholde selv og 3 dukker du vil gi til barn som ikke har noen.»
  • «Du har 5 lekehus. Hvor mange kan du klare deg uten?»
  • «Hvilken penkjole tror du en annen liten jente hadde blitt glad for å pakke opp på julaften?»

Det som overrasker meg mest år etter år er hvor rause barna faktisk er når vi gir dem mulighet til det, og hvor mang fine leker de faktisk synes er greit å gi bort.(Mens jeg tar meg i å nappe ut egne kosebamser fra haugen. «Vil du gi bort MUS?? Er du gal?! Og Andungen Kvakk Kvakk?! Den er min!»)

Mus (foran til venstre) overlever et hvert forsøk på å bli adoptert bort.

Resultatet er alltid noen store søplesekker med fine leker, klær og bøker.

Da vi begynte var jeg usikker på hvor mange steder som faktisk tar i mot brukte leker lenger, men noen timers research har vist meg at det er flere muligheter for barn som vil gi bort tingene sine. Det kan variere litt fra sted til sted og institusjon til institusjon, så det beste er å ringe selv og sjekke om de ønsker

  • Asylmottak (De har leker, men barna knytter seg gjerne til én bamse eller leke når de er der og så er det nitrist når de må dra fra den når de blir sendt videre, så de asylmottakene jeg har snakket med sier de ofte har manko på leker og varme vinterklær.)
  • Krisesenter (av samme grunn)
  • Barnehagen (vi har gitt bort ordentlige ting som gulvpuslespill, legosett og bøker til barnehagen. Varierer hva de trenger og hva de har lov til å ta i mot, så sjekk først)
  • Legekontoret (til venteværelset)
  • Barnehjem / barnevernsmottak (samme grunn som asylmottakene, men sjekk først)
  • Fattighuset (pakk inn lekene og merk med alder/kjønn)
  • Transittmottak (samme som asylmottakene)

I tillegg går det ann å forsøke steder som Fattighuset, Blå Kors etc, men de har jeg ikke ringt selv.

Og siden jeg vet at tanter, onkler, besteforeldre, kusiner, venner og gudforeldre kommer til å gi barna mer enn nok av leker og gøye pakker passer jeg på at det ligger en Unicef gave til hver under treet.

Det fine er at du kan gi gaver som betyr noe for den alderen barna er i der og da. Når mine var babyer ga vi melk til underernærte barn, når de ble litt større ga vi bestemor (det skjønner jo selv en ettåring at er helt uunværlig!) og i år som veslejenta akkurat er blitt skrevet inn på skolen (tenk at tiden flyr så fort!) blir det nok en skolerelatert presang i hennes navn og kanskje noen fotballer fra lillebror.

En annen hyggelig ting som barnehagen pleier å ta med barna på er Frelsesarméens juletre på Universitetsplassen. Her blir barna oppfordret til å ta med seg en fin leke de har hjemme, pakke den inn og skrive alder og kjønn utenpå og legge under treet selv. En veldig fin utflukt i førjulstida!

Selv om det er lett å kritisere veldedighet som noe man gjør for å lette egen samvittighet synes jeg det er bedre å la barna gjøre noe enn å gjøre ingenting. Og jeg synes det er fint å lære dem at alle kan hjelpe på sin måte. 

Har du noen idéer til måter vi kan gjøre jula litt mindre kommersiell på for de små? Vet du om andre steder som blir glade for leker eller pent brukt tøy? Eller egne tips for å lære barna viktigheten av å hjelpe andre?

0