Er det moralisme å være skeptisk til høyt forbruk?

Etter at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter eksploderte debatten på nett, radio og TV.

En Frp politiker sa til VG at «foreldre kun ønsker det beste for barna» og at «ingen barn tar skade av å gå med Chanel»

For meg handler problemstillingen om nettopp unødig dyre designerplagg, –som boblejakka til 6-åringer til den nette sum av 5000– ikke om det å kjøpe en Polarn O Pyret vinterdress. Det er ingen kritikk av mellomklassemerker som er litt dyrere enn f.eks H&M, men også mer vind- og vanntette (selv om pris ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitet her heller. I Foreldre&Barns store test av utedresser til barn kom KappAhl sin 800 kroners dress bedre ut enn Reimas parkdress til 500 kroner mer)

For meg blir spørsmålet: Selv om vi kan ha råd til høyt forbruk, er det derfor automatisk også riktig?

Psykolog Peder Kjøs uttalte til VG:

«Jeg forstår ikke hvorfor det skal være mindre legitimt å være opptatt av mote enn av fotball. Jeg syns det er billig å moralisere over andres forbruk som man selv ikke har råd til»

Da jeg møtte Peder til debatt i NRK Ukeslutt gjentok han at han mente det var moraliserende å kritisere luksusforbruk til barn. Voksne kan jo kjøpe seg en rådyr bil, så hvorfor skal det være mer problematisk å bruke uhorvelige pengesummer på mote til småbarna?

Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordivi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og derfor heller en den dørgende kjedelige mammaen som lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul. 

Bør alle foreldre ha lov til å shoppe som de vil? Selvsagt. Men det er også så fritt fram å mane til ettertanke rundt forbruket vårt, og minne om at vi som voksne generelt og foreldre spesielt har ansvar for andre enn oss selv.

Det er ikke alt vi har råd til det er like lurt å bruke penger på. Rikfolk i det gamle Romerriket hadde råd til spise til de spydde, -så de kunne fråtse litt mer. En viss fransk kongelig er sitert på at hun mente folket burde spise kake eller broiche om de var tomme for brød. En holdning det er lett å kalle hodeløs..

Det finnes plenty av historiske eksempler på at luksusforbruk ikke alltid er så lurt..

Men noe Kjøs sa i Ukeslutt, har han helt rett i: Det er flere enn de som kjøper barnejakker til 5000 kan bruke halvparten så mye og gi resten til veldedighet.

Derfor vil jeg anbefale alle å ta en titt på verdensgavene til organisasjoner som Røde Kors og Unicef, og se om ikke det kan være en idé for årets julegaver.

Hos Røde Kors kan du for eksempel:

Unicef har et enda større utvalg veldedige gaver:

Hos oss har vi tradisjon på at størsteparten av gaven fra oss foreldre er en verdensgave. De små får jo gjerne mer enn nok leker og klær fra besteforeldre, tanter, onkler, faddere og venner, så en rådyr gave fra oss i tillegg blir smør på flesk. Jeg prøver å finne alderstilpassede gaver, den første jula med datteren min fikk hun derfor «terapautisk melk til underernærte barn», mens det i år sannsynligvis blir skolebøker på eldstemann. På julaften pleier vi å lese opp hele Unicefkortet høyt og snakke litt om det som står.

«Foreldre må få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på»

 Det finnes også andre måter å hjelpe på. For eksempel kan det være ok å ta med barna på en ryddesjau på barnerommet deres noen ganger i året og gi bort (pent brukte) leker, bøker og varme klær til andre som trenger det. Jeg leste nylig at Frelsesarmeen  ikke lenger tar i mot pakker, bare penger, men i fjor laget jeg en liste over andre steder du kan ringe og høre om trenger gaver. Aktuelle steder er f.eks asylmottak eller krisesenter.

Hva tenker du om debatten rundt designerklær til småbarn? Og har du tips til flere steder som tar i mot pent brukte leker og klær i disse dager? Eller andre måter å lære barna at ikke alle er like heldige?

66

Vannmelon-oppskrift på Godt.no

I disse herlige solfylte sommerdagene har barna og jeg sikkert spist en vannmelon om dagen. Denne søte, saftige frukten er fantastisk når det er så varmt som de siste ukene har vært.

Godt.no har nå laget en sak om de sju beste vannmelon oppskriftene, -og her har de blant annet plukket ut en av mine sommerfavoritter fra bloggen. De skriver:

«Foreldreblogger og kokebokforfatter Susanne Kaluza er en stor favoritt her på Godt. Hennes knasende vannmelonsalat er en innertier, perfekt som en mettende lunsj eller middagssalat.»

 

I tillegg til Halloumisalaten min med vannmelon og mynte, som vi senest spiste i helgen likte jeg godt Mammadamens idé til en enkel fetaost og vannmelon-snacks og ikke minst vannmelongeleen til A Beautiful Mess som jeg har lyst til å prøve ut en enklere variant av. Tenker jeg først tester en klassisk rød pulvergelé fylt i et uthult vannmelon og delt i skiver. Tipper det blir en slager neste gang vi har små gjester i hagen!

Alle de sju utvalgte, sommerlige vannmelon-oppskriftene finner du her.

Har du en god oppskrift med vannmelon? Hva spiser du i varmen?

0

Slik lager du digge pizzahorn

Forrige uke lovet jeg dere oppskriften min på pizzahorn. Jeg liker å lage horn når jeg allikevel lager en gjærbakst, så jeg kan likegjerne bruke en grov rundstykke deig som en fin pizzadeig. Da lager jeg bare litt mer deig i utgangspunktet, og lager ut hornene mens pizzaen steker.

Lages som en pizza.

På den måten har jeg nesten alltid noen horn liggende i fryseren.

Skal jeg bare lage horn sammen med barna bruker jeg denne oppskriften

  • 250 g smør
  • 6 dl melk
  • 50 g gjær
  • 5 ss sukker
  • 1 ss salt
  •  750 g hvetemel
  • 250 g sammalt mel
  • egg til å pensle med til slutt, og gjerne sesamfrø eller valmuefrø å strø på toppen.

Legg på ønsket fyll. Her har jeg brukt tomatsaus, pepperoni, reven ost og oregano, men sprøstekt bacon, creme fraische og parmesan er også nam! Barna er også glade i pølsehorn med pølsebiter, ketsjup og sennep.

Slik gjør du:

  1. Bland det våte med det tørre og hev til dobbel størrelse på et lunt sted (det tar en 30-45 minutter avhengig av hvor varmt det er i rommet)
  2. Del deigen i tre og kjevle til runde «pizza» bunner. Skjær ut åtte trekanter (som en kake).
  3. Legg på fyll. For mine supergode pizzahorn bruker jeg tomatsaus, reven ost, oregano og pepperoni. Et annet godt fyll er creme fraische, reven ost, timian og skinke. Rull sammen fra den bredeste enden og inn mot spissen. Etterhev til dobbel størrelse og stek i ovnen i 10-13 minutter på 220 grader. Avkjøl på rist.

Spis mens de er varme eller sleng i fryseren. Topp tur og nistemat!

Rull sammen. Hev, stek og nyt.

VGs nye matsatsning Godt.no har intervjuet meg om disse pizzahornene og andre tips jeg har i ermet for å bruke opp restemat. Hele deres artikkel leser du her.

 

Har du bakt horn før? Hva pleier du å fylle dem med? Og har du noen andre tips til å bruke opp restemat?

 

 

0

Slik unngår du tungmetaller i barnematen

VG har i dag en artikkel der de advarer mot tungmetaller som arsen i barnematen. En rekke typer barnemat inneholder nemlig så mye tungmetaller at det svenske Livsmedelverket nå advarer helsepersonell og foreldre. Arsen er grunnstoffet som blant annet brukes til å produsere arsenikk, og regnes som giftig også i seg selv. Det er jo en lite hyggelig overskrift for småbarnsforeldre, og selve artikkelen er heller ikke noe lystig lesning. Det som provoserer meg er imidlertid den defansive tonen til barnematprodusentene.

Semper, som eier Småfolk sier til VG at de ikke vil merke babymaten som inneholder arsen før de eventuelt får et påbud om det. Nestlé påpeker at de holder seg innenfor europeiske grenseverdier, men unnlater å nevne at det ikke finnes noen grenseverdi for nettopp arsen i maten.

Hvem ga babyen arsen? Jo, det var barnematprodusenten, det.

Dette er for dårlig. Fra vi ligger på sykehuset med de nyfødte barna i armene blir vordende foreldre utsatt for reklame fra de samme produsentene som forteller oss hvor utrolig bra maten de lager er for barna våre.  Hvordan skal vi stole på dem?

Når vi vet at babymaten inneholder en gift som kan påvirke utviklingen av nervesystemet og immunforsvaret hos småbarna, er det forkastelig at barnematprodusentene ikke informerer foreldre om hva de kan gjøre for å unngå at dette skjer.

Små barn er mest utsatt fordi de får i seg mer gift per kilo kroppsvekt. I artikkelen i VG står det fint lite om hva foreldre kan gjøre for å unngå å dytte i småbarna for store mengder av disse tungemetallene.

Jeg sjekket ut hele rapporten som ligger på hjemmesiden til svenske Livsmädelverket, og her fant jeg noen praktiske råd:

  • All babygrøt laget av ris inneholder arsen. Barn som ofte spiser risprodukter kan på sikt få i seg nok gift til at det er helsefarlig. Livsmedelsverket sier det ikke er grunn for å avstå helt fra risgrøt, men ber foreldre huske å variere med grøt laget av f.eks mais, havre eller hirse. 
  • Risdrikker inneholder arsen.  Livsmedelsverket ber nå foreldre om å ikke gi risdrikker til barn under seks år. For barn med melkeallergi anbefaler de soyamelk eller havremelk istedet.

For de aller fleste vil jo ikke dette være noe å bekymre seg for. En god og generell regel er å variere maten barna spiser mest mulig, både type mat, men også merke.  Jeg mener likevel det burde være et minstekrav at Nestlé, Småfolk og Hipp merker de aktuelle produktene sine med rådene fra Livsmedelsverket. På den måten vil alle foreldre dra nytte av informasjonen. Honning er allerede merket med at den ikke skal gis til barn under ett år.  Det burde ikke være umulig for barnematprodusentene å få til det samme.

Troverdigheten til disse produsentene er på forhånd tynnslitt etter at de for tre år siden fortsatte å selge middagsglass med giftstoffet BPA i lokket til norske barn lenge etter at de hadde trukket disse tilbake fra det danske markedet. Produsentene endret først til giftfrie lokk etter mediestormen som fulgte da NRK avslørte praksisen.

«SMåFOLK Kveldsgrøt med ris og pasta er utviklet i samarbeide med barneleger. « heter det i dag på Småfolk sine hjemmesider. Produsentene bruker tunge skyts til når de skal få foreldre til å føle seg trygge på at nettopp deres barnemat er best. Burde de ikke da også sørge for at maten deres ikke gjør barn syke?

Hva synes du om praksisen? Stoler du på barnematprodusentene? Og gjør slike avsløringer noe med tilliten du har til dem? Hva synes du produsentene burde gjøre etter de svenske avsløringene?

0