Hvordan snakke med barna om fremmede?

Denne uken hadde datteren min med seg en venninne hjem etter barnehagen. De hoppet på trampolina, spiste pannekaker med blåbærsyltetøy og kledde seg ut som ridderprinsesser. Pur idyll. Så kom de to kjolekledde, sverdsvingende tassende inn i stua.

Hverdagsidyll. Men hvor lenge var Adam i Paradis?

– Mamma, hvis en voksen prøver å ta oss og jeg går til en dame med barnevogn: Kan ikke dama bare putte oss oppi barnevogna og trille oss bort da?

– Eh. Hva er det dere snakker om?

– Hvis noen prøver å ta oss!

En liten forklaring: Venninnen gikk seg bort på fjellet i jula (ble funnet raskt av en skiløper altså), noe jentene fortsatt snakker ofte om. I barnehagen lærer de for tiden om grenser i samlingsstunden, grenser for kroppen og om at voksne kan være slemme. I tillegg har vi lest Heksene av Roald Dahl som nattabok, så verdens ondskap og farer er et populært tema.

Pene damer. Skumle hensikter.

Forrige gang hun spurte benyttet jeg meg av kunnskap jeg mistenker jeg hentet fra Dr. Phil og sa at hvis hun ble borte fra oss skulle hun stoppe den første og beste damen hun møtte.

Sjansen for at en creepy voksen går bort til et barn som står alene er mye større enn den marginale muligheten for at personen barnet selv velger å stoppe har onde hensikter. Særlig hvis det er en dame eller en familie med barn. Alt dette måtte jeg kjapt spole fram i hodet for å forstå dilemmaet med den lumske barnevognkidnappende dama.

Damer med barnevogn. Stort sett ikke så veldig skumle.

– De aller fleste voksne er snille ,jenta mi. Og mammaer og pappaer pleier ikke å være slemme mot andre barn.

– Men finnes det mammaer og pappaer som er slemme?

– Hm. Ja.

– Jeg vet hvordan vi kan se om de er slemme eller ikke, utbryter venninnen gledesstrålende og krøller ansiktet i en B-gjengaktig grimase:

-Da smiler de nemlig sånn slemt.

Datteren min henger seg ivrig på og myser morskt med øynene ala Sabeltann.

– Ja! Også ser de sinna ut!

Sånn omtrent ser slemminger ut i følge 4-åringen. (Fy søren som jeg fikk mentale arr av denne scenen i Heksene, forresten. Skumleste barnefilmen på hele 90-tallet. Barna får ikke se den før de er 15. Minst)

Jeg må le av de skumle småtrynene, men føler et ansvar for å rydde opp.

– Vi kan faktisk ikke se på folk om de er slemme. De kan se helt snille ut og smile og spørre om dere vil være med og se noen kattunger eller få godteri, og likevel være slemme.

– Har det skjedd at noen barn er blitt med slemme for å se kattunger?

Uhu. Hvordan klarte jeg å rote meg inn i en diskusjon om Baneheia med to barnehagejenter?

– Ja.

(Pause)

– Det har skjedd.

(Pause)

– Med to jenter som gikk på skolen. Guttene så helt snille ut. Men de var slemme mot jentene..

(Pause)

– Og jentene døde.

Ridderprinsessene svinger plastsverdene og smiler selvsikkert.

– HAH! Vi hadde ikke dødd! Vi hadde bare slått dem med sverdene våre og løpt fra dem!

Jenteforsvaret 2012.

Mor kjenner hun får litt vondt i magen. Flashbacks til detaljer om den saken jeg skulle ønske jeg aldri hadde lest.

– Guttene var store. De løp raskere.

Jentene rynker brynene. Ser alvorligere ut nå.

– Men hvorfor var de så slemme?

Ja, hvorfor i alle dager var de egentlig det??

Jeg trekker pusten.

– Noen ganger kan voksne bli syke i tankene sine. Vi har alle mange rare tanker, men vi har også en ryddemaskin som tar bort de tankene og sier ”ikke lov å slå” Men noen blir så syke i tankene at de skrur av ryddemaskinen. Så tror de det er greit å være slemme mot barn. Men det er det vel ikke?

Jentene i kor:

– Neeeeeiiii!

– Derfor sitter de guttene i fengsel nå og får aldri være slemme mot noen igjen. Og heldigvis er det veldig sjelden noen blir så syke i tankene sine.

Mor puster ut og sender en varm takk til Magne Raundalen, for forklaringen jeg leste for noen år siden på krisepsykologens nettsted.

Bak lås og slå der de hører hjemme.

– Derfor må dere bare aldri bli med noen dere ikke kjenner. Selv om de sier mamma har bedt dem kjøre deg hjem. Skrik og løp. Stopp en annen voksen. Løp inn i en butikk. Prøver de å løfte deg opp, legg deg på bakken og spark.

(Nok et tips jeg har plukket opp på et TV-program, det der. Logikken er at det er mye vanskeligere å løfte opp et motvillig barn som ligger enn et som står. Vage minner om at de også lærte barna å hyle: ”Stranger! Stranger! 911!” Men ett sted går grensa her på fredelige St.Hanshaugen)

Barna syntes dette var stor underholdning, og øvde seg på å løpe, ligge og sparke. Jeg romsterte desperat rundt i hodet etter en rasjonell avslutning.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=1wMHyrtr6UU]

– Det viktige er at dette ikke er noe dere trenger å være redde for. Jeg har levd i 30 år, og aldri møtt noen voksne som har prøvd å ta meg. Mormor har levd i 62 år og hun har heller aldri opplevd at noen har prøvd å ta henne.

Barna nikket og smilte og etter fem minutter gikk de over til å koke middag med riskorn, salt og vann på lekekomfyren.

Etterpå ble jeg sittende å tenke. Hva er det egentlig meningen vi skal si til barna våre i sånne situasjoner? Foreningen Voksne for Barn råder oss blant annet til å lære barna å ikke gå bort til fremmede biler selv om voksne roper på dem. 

Men hvor mye informasjon er for mye informasjon? Finnes det noen spørsmål der jeg heller bare burde juge? Hvordan lære dem naturlig skepsis uten at de tror alle voksne er skumle drapsmenn? Og hvilken alder er passe å starte denne diskusjonen i? Hvordan snakker du med barna dine om fremmede?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=HmiWycas5GU]
Ikke en gang Mamma Geit klarte å passe på barna sine hele tiden.

In English: How do you talk to your kids about the danger of strangers? I got mixed up in a discussion with my daughter and her friend about what a bad person looks like and ended up explaining to them (in very broad stroaks!) about an awful murder of two children in Baneheia in Norway 12 years ago. Auch! So what should you say to your kids when you want to teach them to stya safe, but at the same time don’t want them to worry needlessly? I ended up explaining that there are some grown ups that get a thoughr disease. We all have bad thoughts, but we also have a clean up machine that tells us ”No hitting!” or ”This is not allowed”. Some people become so sick in their thought that they turn of that machine. They become so sick in their thoughts they think it is OK to do bad things to others. The boys from the Baneheia murders are in prison where they can no longer harm anyonem and luckily it is very rare that grown ups become so sick in their thought. How do you teach your kids about strangers? Is it better to lie in some circumstances? I would love to hear your thought on this!

No Comments
  • Monica Jensen

    24/03/2012 at 12:21 Svar

    sv:
    Haha, ja – det er virkelig en overgang. Man setter desto mer pris på de små øyeblikkene der man kanskje får 2 min alene i dusjen, eller rekker å gå på do før de finner ut at du har gått ut av stua 😉

    Alenetid er veldig viktig, og det er sant som du sier – en glad mamma er en god mamma 🙂

    • susannekaluza

      24/03/2012 at 20:52 Svar

      Ikke sant? Jeg synes noe av det fineste med å bli mor er at det gjør meg mer takknemmelig over små hverdagsting jeg før tok for gitt, som å drikke glovarm te (de dagene du ikke har et barn på fanget), -eller dusje i fred 😉 Håper du har en nydelig helg! Mange klemmer fra Susanne

  • MammaLi

    25/03/2012 at 12:32 Svar

    Hehe.. Jentenes løsning hørtes ut som min når jeg var liten. Mamma hadde denne «folk kan være farlige»-samtalen med meg når jeg var rundt 3, det eneste jeg hang meg opp i av hele greia var at jeg da kunne få lov til å sparke og bite og slå en hver som prøvde å gjøre noe mot min vilje. Med det resultatet at jeg vandret rundt i flere år og bare venta på å bli kidnappa eller noe sånt slik at jeg kunne banke de opp. 😉

    Jeg syns forresten du håndterte situasjonen og forklaringene veldig bra da. *notere bak øret til senere bruk*

    • susannekaluza

      25/03/2012 at 19:25 Svar

      Takk! Var litt svett etterpå, jeg skal innrømme det 🙂
      Måtte le da jeg leste kommentaren din. Tror det var den logikk som slo inn her hjemme og, når jentene spant rundt og øvde seg på å hyle og sparke.

      • MammaLi

        26/03/2012 at 08:29 Svar

        Hehe. Så lenge lærdommen sitter og de reagerer riktig hvis det skulle skje noe så er det jo bedre med tøffe jenter enn redde jenter. 😉

  • Linn

    31/03/2012 at 15:23 Svar

    Dette må jeg kommentere rett og slett fordi jeg synes forklaringen du kom med var så bra. Jeg jobber med barn som har ulike utfordringer enten pga av sykdom, kriminalitet, omsorgsvikt og lignende. Noe av det mest utfordrende er å snakke åpent og ærlig om vanskelige temaer med barn og jeg vet at mange voksne kvier seg for slike samtaler. Min er erfaring er at det beste er å være ærlig, men tilpasse innholdet ift alder og modenhet samt være tydelig og konkret. Akkurat som du var i denne situasjonen.

    • susannekaluza

      01/04/2012 at 14:30 Svar

      Hei Linn, tusen takk for utrolig hyggelig tilbakemelding. Tror mange lurer på hva som er «rett» å si i en slik situasjon, og det er lett å ty til nødløgn, men jeg tenker som deg at vi kommer langt med en forkortet versjonen av sannheten.

  • […] har en viktig funksjon som et forum for å dele kunnskap og erfaringer om både de positive og de negative sidene ved livet med […]

  • buycialisonline24shop.com

    21/01/2013 at 12:15 Svar

    Hello! I know this is somewhat off topic but I was wondering which blog platform are you using for this site? I’m getting fed up of WordPress because I’ve had issues with hackers and I’m looking at alternatives for another platform. I would be awesome if you could point me in the direction of a good platform.

Post a Comment